Østre Hauger (Kongsvinger gnr. 132/69) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 3. jul. 2025 kl. 07:42

2025-07-03T07:42:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Østre Hauger\|bilde=Hauger 1.jpg\|bildetekst=Småbruket Østre Hauger. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|førstnevnt=1700-tallet\|utskilt=1957\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=132/69\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Østre Hauger\|bilde=Hauger 1.jpg\|bildetekst=Småbruket Østre Hauger. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|førstnevnt=1700-tallet\|utskilt=1957\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=132/69\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}
	'''[[Østre Hauger (Kongsvinger gnr. 132/69)\|Østre Hauger]]''' er et småbruk (gnr. 132/69) i [[Kongsvinger kommune]]. Stedet var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]], og plassen tilhørte i sin tid [[Brøderud skole]]krets. Stedet ligger nordvest for Glåmberget og vel 2 km sørvest for Lystadtjennet. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet.		'''[[Østre Hauger (Kongsvinger gnr. 132/69)\|Østre Hauger]]''' er et småbruk (gnr. 132/69) i [[Kongsvinger kommune]]. Stedet var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden [[Lystad (Kongsvinger gnr. 132)\|Lystad]] på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]], og plassen tilhørte i sin tid [[Brøderud skole]]krets. Stedet ligger nordvest for Glåmberget og vel 2,0 km sørvest for Lystadtjennet. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet.

	I nesten ~~100~~ år har det vært tre Hauger-plasser og tre husmannsfamilier. To av plassene omtales under Vestre Hauger, mens den østre omtales her. Plassene ligger nordvest for Glåmberget og vel 2 km sørøst for Lystadtjennet og hovedgarden. Plassene omtales tidlig på 1700-tallet og med kjent bosetning fra 1770-tallet og er avmerket på kart fra 1790.		I nesten hundre år har det vært tre Hauger-plasser og tre husmannsfamilier. To av plassene omtales under Vestre Hauger, mens den østre omtales her. Plassene ligger nordvest for Glåmberget og vel 2,0 km sørøst for Lystadtjennet og hovedgarden. Plassene omtales tidlig på 1700-tallet og med kjent bosetning fra 1770-tallet og er avmerket på kart fra 1790.

	Ole Villumsen, født ca. 1725, skal være en rydningsmann her på Hauger. Han var først gift med Marthe Gulbrandsdatter, født ca. 1730, og skal ha bodd på Hauger da de fikk datteren Sigrid i 1763. Senere fikk de flere barn. Marthe døde her i 1791 og Ole giftet seg samme år med Kari Halvorsdatter fra Helgeneset, og de fikk en sønn i 1792 og Berthe i 1794. Ole døde 1796, men enka ble på plassen etter nytt giftemål.		Ole Villumsen, født ca. 1725, skal være en rydningsmann her på Hauger. Han var først gift med Marthe Gulbrandsdatter, født ca. 1730, og skal ha bodd på Hauger da de fikk datteren Sigrid i 1763. Senere fikk de flere barn. Marthe døde her i 1791 og Ole giftet seg samme år med Kari Halvorsdatter fra Helgeneset, og de fikk en sønn i 1792 og Berthe i 1794. Ole døde 1796, men enka ble på plassen etter nytt giftemål.
Linje 8:		Linje 8:
	Nils Jonsen er ført opp som husmann med jord under Lystad ved tellingen 1801. Han er 50 år og gift med Kari Halvorsdatter som er 42 år og i sitt andre ekteskap. De har datteren Berthe på 6 år, en tjenestepike, og gamle Arne Syversen fra Vestre Hauger og har almisse. Enkemann Nils var enkemann fra Bjørnstad da han giftet seg med enke Kari og kom hit i 1796. Nils døde allerede i 1801, og i de kommende årene er det ulike brukere av plassen.		Nils Jonsen er ført opp som husmann med jord under Lystad ved tellingen 1801. Han er 50 år og gift med Kari Halvorsdatter som er 42 år og i sitt andre ekteskap. De har datteren Berthe på 6 år, en tjenestepike, og gamle Arne Syversen fra Vestre Hauger og har almisse. Enkemann Nils var enkemann fra Bjørnstad da han giftet seg med enke Kari og kom hit i 1796. Nils døde allerede i 1801, og i de kommende årene er det ulike brukere av plassen.

	Hans Hansen og Anne Halvorsdatter, født 1796 fra Grobøl, etablerte seg her på 1820-tallet, og i 1828 får de sønnen Martin, i 1832 datteren Eli og i 1836 sønnen Anders. Det ser ikke ut som de er gift i Brandval. De hadde nok også en datter Andrine, født 1822 da de kom, for hun melder flytting i 1846. En bror, Halvor og kona Anne Olsdatter er innerster her nor de får Ole i 1846, og han blir på plassen. Det er Martin som etter hvert overtar plassen.		Hans Hansen og Anne Halvorsdatter, født 1796 fra [[Grobøl (Kongsvinger gnr. 124)\|Grobøl]], etablerte seg her på 1820-tallet, og i 1828 får de sønnen Martin, i 1832 datteren Eli og i 1836 sønnen Anders. Det ser ikke ut som de er gift i Brandval. De hadde nok også en datter Andrine, født 1822 da de kom, for hun melder flytting i 1846. En bror, Halvor og kona Anne Olsdatter er innerster her nor de får Ole i 1846, og han blir på plassen. Det er Martin som etter hvert overtar plassen.
	{{Thumb\|Hauger 2.jpg\|Småbruket Østre Hauger. {{Byline\|Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune\|1957}}}}		{{Thumb\|Hauger 2.jpg\|Småbruket Østre Hauger. {{Byline\|Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune\|1957}}}}
	Martin Hansen, født 1828, er oppført som husmann med jord ved tellingen 1865. Han er gift med Ingeborg Sørensdatter er 36 år, og de har tre barn: Hilda 10 år, Anne 6 år og Sigvart 2 år. Mor til Martin, Anne er 81 år og enke, og bor på plassen med føderåd. Broren Andreas oppgis å være tjenestekar. I 1875 har de også fått Marthea i 1868 og Magnhild i 1872. Bestemor Anne lever fortsatt og Ole Halvorsen hjelper til på plassen. Også i 1891 er Martin og Ingeborg her sammen med Magnhild og barnebarnet Sigurd født 1885. En svigersønn overtar.		Martin Hansen, født 1828, er oppført som husmann med jord ved tellingen 1865. Han er gift med Ingeborg Sørensdatter er 36 år, og de har tre barn: Hilda 10 år, Anne 6 år og Sigvart 2 år. Mor til Martin, Anne er 81 år og enke, og bor på plassen med føderåd. Broren Andreas oppgis å være tjenestekar. I 1875 har de også fått Marthea i 1868 og Magnhild i 1872. Bestemor Anne lever fortsatt og Ole Halvorsen hjelper til på plassen. Også i 1891 er Martin og Ingeborg her sammen med Magnhild og barnebarnet Sigurd født 1885. En svigersønn overtar.

	I 1865 fødde plassen 2 kuer og 7 sauer, og sådde samtidig 2 tønner havre og satte 2½ ~~tn.~~ poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 2 kuer, og 8 sauer, og sådde ¼ tønne bygg, 1¼ ~~tn.~~ blandkorn, 2 ~~tn.~~ havre og satte 2 ~~tn.~~ poteter. En nokså stor plass med andre ord.		I 1865 fødde plassen 2 kuer og 7 sauer, og sådde samtidig 2 tønner havre og satte 2½ tønner poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 2 kuer, og 8 sauer, og sådde ¼ tønne bygg, 1¼ tønne [[blandkorn]], 2 tønner havre og satte 2 tønner poteter. En nokså stor plass med andre ord.

	Ole Eriksen Hauger, født 1873 på [[Lystadteppa (Kongsvinger gnr. 132/23)\|Lystadteppa]], er husmann på Østre Hauger i 1900. Han er gift med Martins datter Magnhild født 1872 og tre barn: Karen født 1894, Einar født 1895 og Sigvart født 1898. Sigurd Hauger født 1885 er tømmerfløter, og Albert Wais født 1886, losjerer på plassen. I 1910 har det kommet flere barn: Søren født 1901, Olaf 1904, Oldborg 1907 og Martin 1910.		Ole Eriksen Hauger, født 1873 på [[Lystadteppa (Kongsvinger gnr. 132/23)\|Lystadteppa]], er husmann på Østre Hauger i 1900. Han er gift med Martins datter Magnhild født 1872 og tre barn: Karen født 1894, Einar født 1895 og Sigvart født 1898. Sigurd Hauger født 1885 er tømmerfløter, og Albert Wais født 1886, losjerer på plassen. I 1910 har det kommet flere barn: Søren født 1901, Olaf 1904, Oldborg 1907 og Martin 1910.

Per tore: Lagt inn koordinater etc

2025-04-04T08:06:15Z

Lagt inn koordinater etc

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2025 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Østre Hauger\|bilde=Hauger 1.jpg\|bildetekst=Småbruket Østre Hauger ~~på flyfoto fra 1962~~. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.\|førstnevnt=1700-tallet\|utskilt=1957\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (~~tidl.~~ Hedmark)\|~~bnr~~=132/69\|type=Småbruk (~~tidl.~~ husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Østre Hauger\|bilde=Hauger 1.jpg\|bildetekst=Småbruket Østre Hauger. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|førstnevnt=1700-tallet\|utskilt=1957\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=132/69\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}
	'''[[Østre Hauger (Kongsvinger gnr. 132/69)\|Østre Hauger]]''' er et småbruk (gnr. 132/69) i [[Kongsvinger kommune]]. Stedet var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]], og plassen tilhørte i sin tid [[Brøderud skole]]krets. Stedet ligger nordvest for Glåmberget og vel 2 km sørvest for Lystadtjennet. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet.		'''[[Østre Hauger (Kongsvinger gnr. 132/69)\|Østre Hauger]]''' er et småbruk (gnr. 132/69) i [[Kongsvinger kommune]]. Stedet var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]], og plassen tilhørte i sin tid [[Brøderud skole]]krets. Stedet ligger nordvest for Glåmberget og vel 2 km sørvest for Lystadtjennet. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet.

Linje 9:		Linje 9:

	Hans Hansen og Anne Halvorsdatter, født 1796 fra Grobøl, etablerte seg her på 1820-tallet, og i 1828 får de sønnen Martin, i 1832 datteren Eli og i 1836 sønnen Anders. Det ser ikke ut som de er gift i Brandval. De hadde nok også en datter Andrine, født 1822 da de kom, for hun melder flytting i 1846. En bror, Halvor og kona Anne Olsdatter er innerster her nor de får Ole i 1846, og han blir på plassen. Det er Martin som etter hvert overtar plassen.		Hans Hansen og Anne Halvorsdatter, født 1796 fra Grobøl, etablerte seg her på 1820-tallet, og i 1828 får de sønnen Martin, i 1832 datteren Eli og i 1836 sønnen Anders. Det ser ikke ut som de er gift i Brandval. De hadde nok også en datter Andrine, født 1822 da de kom, for hun melder flytting i 1846. En bror, Halvor og kona Anne Olsdatter er innerster her nor de får Ole i 1846, og han blir på plassen. Det er Martin som etter hvert overtar plassen.
	~~[[Fil:~~Hauger 2.jpg~~\|miniatyr~~\|Småbruket Østre Hauger ~~på flyfoto fra 1957~~. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune~~.]]~~		{{Thumb\|Hauger 2.jpg\|Småbruket Østre Hauger. {{Byline\|Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune\|1957}}}}
	Martin Hansen, født 1828, er oppført som husmann med jord ved tellingen 1865. Han er gift med Ingeborg Sørensdatter er 36 år, og de har tre barn: Hilda 10 år, Anne 6 år og Sigvart 2 år. Mor til Martin, Anne er 81 år og enke, og bor på plassen med føderåd. Broren Andreas oppgis å være tjenestekar. I 1875 har de også fått Marthea i 1868 og Magnhild i 1872. Bestemor Anne lever fortsatt og Ole Halvorsen hjelper til på plassen. Også i 1891 er Martin og Ingeborg her sammen med Magnhild og barnebarnet Sigurd født 1885. En svigersønn overtar.		Martin Hansen, født 1828, er oppført som husmann med jord ved tellingen 1865. Han er gift med Ingeborg Sørensdatter er 36 år, og de har tre barn: Hilda 10 år, Anne 6 år og Sigvart 2 år. Mor til Martin, Anne er 81 år og enke, og bor på plassen med føderåd. Broren Andreas oppgis å være tjenestekar. I 1875 har de også fått Marthea i 1868 og Magnhild i 1872. Bestemor Anne lever fortsatt og Ole Halvorsen hjelper til på plassen. Også i 1891 er Martin og Ingeborg her sammen med Magnhild og barnebarnet Sigurd født 1885. En svigersønn overtar.

	I 1865 fødde plassen 2 kuer og 7 sauer, og sådde samtidig 2 tønner havre og satte ~~2,5~~ tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 2 kuer, og 8 sauer, og sådde ~~1/4~~ tønne bygg, ~~1/4~~ tn. blandkorn, 2 tn. havre og satte 2 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.		I 1865 fødde plassen 2 kuer og 7 sauer, og sådde samtidig 2 tønner havre og satte 2½ tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 2 kuer, og 8 sauer, og sådde ¼ tønne bygg, 1¼ tn. blandkorn, 2 tn. havre og satte 2 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.

	Ole Eriksen Hauger, født 1873 på [[Lystadteppa (Kongsvinger gnr. 132/23)\|Lystadteppa]], er husmann på Østre Hauger i 1900. Han er gift med Martins datter Magnhild født 1872 og tre barn: Karen født 1894, Einar født 1895 og Sigvart født 1898. Sigurd Hauger født 1885 er tømmerfløter, og Albert Wais født 1886, losjerer på plassen. I 1910 har det kommet flere barn: Søren født 1901, Olaf 1904, Oldborg 1907 og Martin 1910.		Ole Eriksen Hauger, født 1873 på [[Lystadteppa (Kongsvinger gnr. 132/23)\|Lystadteppa]], er husmann på Østre Hauger i 1900. Han er gift med Martins datter Magnhild født 1872 og tre barn: Karen født 1894, Einar født 1895 og Sigvart født 1898. Sigurd Hauger født 1885 er tømmerfløter, og Albert Wais født 1886, losjerer på plassen. I 1910 har det kommet flere barn: Søren født 1901, Olaf 1904, Oldborg 1907 og Martin 1910.

	Ved tellingen 1920 oppgis Ole Østerhauger å være småbruker (gardbruker) og to nye barn har kommet, Ivar i 1915 og Ragnhild i 1918. Plassen ble imidlertid ikke matrikulert før i 1957, og da med ~~bnr~~ 132/69. Brødrene Einar og Sigvart overtok først Østre Hauger, i 1966 ble Martin Hauger eier.		Ved tellingen 1920 oppgis Ole Østerhauger å være småbruker (gardbruker) og to nye barn har kommet, Ivar i 1915 og Ragnhild i 1918. Plassen ble imidlertid ikke matrikulert før i 1957, og da med gnr. 132/69. Brødrene Einar og Sigvart overtok først Østre Hauger, i 1966 ble Martin Hauger eier.
	~~[[Fil:~~Hauger 3.jpg~~\|miniatyr~~\|Hauger og Åkre (Aakre) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]		{{Thumb\|Hauger 3.jpg\|Hauger og Åkre (Aakre) på kart fra 1790. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	== Se også ==		== Se også ==
Linje 28:		Linje 28:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.
			{{artikkelkoord\|60.22767\|N\|12.14028\|Ø}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Kallrustad: ingress, Nettbiblioteket, fjerner vedlikeholdsmal

2025-01-23T08:29:01Z

ingress, Nettbiblioteket, fjerner vedlikeholdsmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 08:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Østre Hauger\|bilde=Hauger 1.jpg\|bildetekst=Småbruket Østre Hauger på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.\|førstnevnt=1700-tallet\|utskilt=1957\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=132/69\|type=Småbruk (tidl. husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Østre Hauger\|bilde=Hauger 1.jpg\|bildetekst=Småbruket Østre Hauger på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.\|førstnevnt=1700-tallet\|utskilt=1957\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=132/69\|type=Småbruk (tidl. husmannsplass)}}
			'''[[Østre Hauger (Kongsvinger gnr. 132/69)\|Østre Hauger]]''' er et småbruk (gnr. 132/69) i [[Kongsvinger kommune]]. Stedet var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]], og plassen tilhørte i sin tid [[Brøderud skole]]krets. Stedet ligger nordvest for Glåmberget og vel 2 km sørvest for Lystadtjennet. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet.
	'''Østre Hauger''' var en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte i sin tid Brøderud ~~skolekrets~~.

	~~Plassen lå~~ nordvest for Glåmberget og vel 2 km sørvest for Lystadtjennet. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet.

	I nesten 100 år har det vært tre Hauger-plasser og tre husmannsfamilier. To av plassene omtales under Vestre Hauger, mens den østre omtales her. Plassene ligger nordvest for Glåmberget og vel 2 km sørøst for Lystadtjennet og hovedgarden. Plassene omtales tidlig på 1700-tallet og med kjent bosetning fra 1770-tallet og er avmerket på kart fra 1790.		I nesten 100 år har det vært tre Hauger-plasser og tre husmannsfamilier. To av plassene omtales under Vestre Hauger, mens den østre omtales her. Plassene ligger nordvest for Glåmberget og vel 2 km sørøst for Lystadtjennet og hovedgarden. Plassene omtales tidlig på 1700-tallet og med kjent bosetning fra 1770-tallet og er avmerket på kart fra 1790.
Linje 22:		Linje 19:
	[[Fil:Hauger 3.jpg\|miniatyr\|Hauger og Åkre (Aakre) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]		[[Fil:Hauger 3.jpg\|miniatyr\|Hauger og Åkre (Aakre) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]

	== Se også~~[rediger]~~ ==		== Se også ==

	* [[Husmannsordningen i Brøderud krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Brøderud krets]] generelt		* [[Husmannsordningen i Brøderud krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Brøderud krets]] generelt
	* Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)		* Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)

	== Kilder og litteratur~~[rediger]~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]], på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
			**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.
	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.
	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.

	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
Linje 37:		Linje 33:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]
	~~{{Vedlikehold Brandval}}~~
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

2024-05-02T08:56:45Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 08:56
Linje 28:		Linje 28:

	== Kilder og litteratur[rediger] ==		== Kilder og litteratur[rediger] ==
	~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].		* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].

Johan Seglsten på 15. apr. 2024 kl. 10:23

2024-04-15T10:23:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 10:23
Linje 17:		Linje 17:
	I 1865 fødde plassen 2 kuer og 7 sauer, og sådde samtidig 2 tønner havre og satte 2,5 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 2 kuer, og 8 sauer, og sådde 1/4 tønne bygg, 1/4 tn. blandkorn, 2 tn. havre og satte 2 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.		I 1865 fødde plassen 2 kuer og 7 sauer, og sådde samtidig 2 tønner havre og satte 2,5 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 2 kuer, og 8 sauer, og sådde 1/4 tønne bygg, 1/4 tn. blandkorn, 2 tn. havre og satte 2 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.

	Ole Eriksen Hauger, født 1873 på Lystadteppa, er husmann på Østre Hauger i 1900. Han er gift med Martins datter Magnhild født 1872 og tre barn: Karen født 1894, Einar født 1895 og Sigvart født 1898. Sigurd Hauger født 1885 er tømmerfløter, og Albert Wais født 1886, losjerer på plassen. I 1910 har det kommet flere barn: Søren født 1901, Olaf 1904, Oldborg 1907 og Martin 1910.		Ole Eriksen Hauger, født 1873 på [[Lystadteppa (Kongsvinger gnr. 132/23)\|Lystadteppa]], er husmann på Østre Hauger i 1900. Han er gift med Martins datter Magnhild født 1872 og tre barn: Karen født 1894, Einar født 1895 og Sigvart født 1898. Sigurd Hauger født 1885 er tømmerfløter, og Albert Wais født 1886, losjerer på plassen. I 1910 har det kommet flere barn: Søren født 1901, Olaf 1904, Oldborg 1907 og Martin 1910.

	Ved tellingen 1920 oppgis Ole Østerhauger å være småbruker (gardbruker) og to nye barn har kommet, Ivar i 1915 og Ragnhild i 1918. Plassen ble imidlertid ikke matrikulert før i 1957, og da med bnr 132/69. Brødrene Einar og Sigvart overtok først Østre Hauger, i 1966 ble Martin Hauger eier.		Ved tellingen 1920 oppgis Ole Østerhauger å være småbruker (gardbruker) og to nye barn har kommet, Ivar i 1915 og Ragnhild i 1918. Plassen ble imidlertid ikke matrikulert før i 1957, og da med bnr 132/69. Brødrene Einar og Sigvart overtok først Østre Hauger, i 1966 ble Martin Hauger eier.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur[rediger] */

2024-04-08T07:06:36Z

Kilder og litteratur[rediger]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2024 kl. 07:06
Linje 32:		Linje 32:
	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].		* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].		* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].

			[[Kategori:Husmannsplasser]]
			[[Kategori:Småbruk]]
			[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Brandval]]
			{{Vedlikehold Brandval}}
			{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Hauger, østre) til Østre Hauger (Kongsvinger gnr. 132/69)

2024-04-08T07:06:05Z

Kallrustad flyttet siden Hauger, østre) til Østre Hauger (Kongsvinger gnr. 132/69)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 8. apr. 2024 kl. 07:06

Johan Seglsten: Ny tekst og bilder

2024-04-06T12:12:30Z

Ny tekst og bilder

Ny side

{{Infoboks gard|navn=Østre Hauger|bilde=Hauger 1.jpg|bildetekst=Småbruket Østre Hauger på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.|førstnevnt=1700-tallet|utskilt=1957|sokn=Brandval|kommune=Kongsvinger|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)|bnr=132/69|type=Småbruk (tidl. husmannsplass)}}

'''Østre Hauger''' var en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte i sin tid Brøderud skolekrets.

Plassen lå nordvest for Glåmberget og vel 2 km sørvest for Lystadtjennet. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet.

I nesten 100 år har det vært tre Hauger-plasser og tre husmannsfamilier. To av plassene omtales under Vestre Hauger, mens den østre omtales her. Plassene ligger nordvest for Glåmberget og vel 2 km sørøst for Lystadtjennet og hovedgarden. Plassene omtales tidlig på 1700-tallet og med kjent bosetning fra 1770-tallet og er avmerket på kart fra 1790.

Ole Villumsen, født ca. 1725, skal være en rydningsmann her på Hauger. Han var først gift med Marthe Gulbrandsdatter, født ca. 1730, og skal ha bodd på Hauger da de fikk datteren Sigrid i 1763. Senere fikk de flere barn. Marthe døde her i 1791 og Ole giftet seg samme år med Kari Halvorsdatter fra Helgeneset, og de fikk en sønn i 1792 og Berthe i 1794. Ole døde 1796, men enka ble på plassen etter nytt giftemål.

Nils Jonsen er ført opp som husmann med jord under Lystad ved tellingen 1801. Han er 50 år og gift med Kari Halvorsdatter som er 42 år og i sitt andre ekteskap. De har datteren Berthe på 6 år, en tjenestepike, og gamle Arne Syversen fra Vestre Hauger og har almisse. Enkemann Nils var enkemann fra Bjørnstad da han giftet seg med enke Kari og kom hit i 1796. Nils døde allerede i 1801, og i de kommende årene er det ulike brukere av plassen.

Hans Hansen og Anne Halvorsdatter, født 1796 fra Grobøl, etablerte seg her på 1820-tallet, og i 1828 får de sønnen Martin, i 1832 datteren Eli og i 1836 sønnen Anders. Det ser ikke ut som de er gift i Brandval. De hadde nok også en datter Andrine, født 1822 da de kom, for hun melder flytting i 1846. En bror, Halvor og kona Anne Olsdatter er innerster her nor de får Ole i 1846, og han blir på plassen. Det er Martin som etter hvert overtar plassen.
[[Fil:Hauger 2.jpg|miniatyr|Småbruket Østre Hauger på flyfoto fra 1957. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
Martin Hansen, født 1828, er oppført som husmann med jord ved tellingen 1865. Han er gift med Ingeborg Sørensdatter er 36 år, og de har tre barn: Hilda 10 år, Anne 6 år og Sigvart 2 år. Mor til Martin, Anne er 81 år og enke, og bor på plassen med føderåd. Broren Andreas oppgis å være tjenestekar. I 1875 har de også fått Marthea i 1868 og Magnhild i 1872. Bestemor Anne lever fortsatt og Ole Halvorsen hjelper til på plassen. Også i 1891 er Martin og Ingeborg her sammen med Magnhild og barnebarnet Sigurd født 1885. En svigersønn overtar.

I 1865 fødde plassen 2 kuer og 7 sauer, og sådde samtidig 2 tønner havre og satte 2,5 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 2 kuer, og 8 sauer, og sådde 1/4 tønne bygg, 1/4 tn. blandkorn, 2 tn. havre og satte 2 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.

Ole Eriksen Hauger, født 1873 på Lystadteppa, er husmann på Østre Hauger i 1900. Han er gift med Martins datter Magnhild født 1872 og tre barn: Karen født 1894, Einar født 1895 og Sigvart født 1898. Sigurd Hauger født 1885 er tømmerfløter, og Albert Wais født 1886, losjerer på plassen. I 1910 har det kommet flere barn: Søren født 1901, Olaf 1904, Oldborg 1907 og Martin 1910.

Ved tellingen 1920 oppgis Ole Østerhauger å være småbruker (gardbruker) og to nye barn har kommet, Ivar i 1915 og Ragnhild i 1918. Plassen ble imidlertid ikke matrikulert før i 1957, og da med bnr 132/69. Brødrene Einar og Sigvart overtok først Østre Hauger, i 1966 ble Martin Hauger eier.
[[Fil:Hauger 3.jpg|miniatyr|Hauger og Åkre (Aakre) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]

== Se også[rediger] ==

* [[Husmannsordningen i Brøderud krets (Brandval østside)|Husmannsordningen i Brøderud krets]] generelt
* Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)

== Kilder og litteratur[rediger] ==
Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

* [[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
* [[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].