Østre Haugerud (Oslo gnr. 141) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 26. sep. 2025 kl. 08:55

2025-09-26T08:55:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2025 kl. 08:55
Linje 60:		Linje 60:
	{{artikkelkoord\|59.920877\|N\|10.855399\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.920877\|N\|10.855399\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Alna]]		[[Kategori:Bydel Alna]]
	[[Kategori:Aker]]		[[Kategori:Aker]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: rød kategori

2025-09-26T07:10:06Z

rød kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2025 kl. 07:10
Linje 60:		Linje 60:
	{{artikkelkoord\|59.920877\|N\|10.855399\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.920877\|N\|10.855399\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	~~[[Kategori:Verneverdige byginger]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Alna]]		[[Kategori:Bydel Alna]]
	[[Kategori:Aker]]		[[Kategori:Aker]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Historie */

2025-09-22T13:16:19Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 13:16
Linje 27:		Linje 27:
	Bergmann solgte gården i 1697 til prost, senere biskop [[Christian Sørensen Muus]]. Etter flere eierskifter, den siste 29. august 1770 da den ble kjøpt av [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]], nylig enke etter konserenseråd [[Nicolai Feddersen]], og hun solgte den i 1787 til oppsitteren Arne Hanssøn Asper og den kom da i bondeeie.		Bergmann solgte gården i 1697 til prost, senere biskop [[Christian Sørensen Muus]]. Etter flere eierskifter, den siste 29. august 1770 da den ble kjøpt av [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]], nylig enke etter konserenseråd [[Nicolai Feddersen]], og hun solgte den i 1787 til oppsitteren Arne Hanssøn Asper og den kom da i bondeeie.

	Han tok da navnet Arne Hanssøn Haugerud og i 1800 kjøpte han nabogården Søndre Trosterud, og slo de to gårdene sammen. I 1834 ble Søndre Trosterud utskilt igjen i forbindelse med at gården ble solgt til Andreas Arnesen (Haugerud). Hans enke Maren Dorothea Haugerud fikk uskiftebevilling (bevilling fra amtmannen om ha hun kunne sitte i uskitet bo) 6. september 1878.		Han tok da navnet Arne Hanssøn Haugerud og i 1800 kjøpte han nabogården [[Søndre Trosterud (Oslo gnr. 141/3)\|Søndre Trosterud]], og slo de to gårdene sammen. I 1834 ble Søndre Trosterud utskilt igjen i forbindelse med at gården ble solgt til Andreas Arnesen (Haugerud). Hans enke Maren Dorothea Haugerud fikk uskiftebevilling (bevilling fra amtmannen om ha hun kunne sitte i uskitet bo) 6. september 1878.

	Strøket Haugerud har navn etter gården, og utparsellering av gårdens grunn til boligbygging begynte allerede tidlig på 1900-tallet med småhusbebyggelse. I 1947 kjøpte kommunen 700 [[dekar]] fra gården som ble utbygget med blokker i 1960-åra og en del atriumshus fra 1969 til 1971.		Strøket Haugerud har navn etter gården, og utparsellering av gårdens grunn til boligbygging begynte allerede tidlig på 1900-tallet med småhusbebyggelse. I 1947 kjøpte kommunen 700 [[dekar]] fra gården som ble utbygget med blokker i 1960-åra og en del atriumshus fra 1969 til 1971.

PaulVIF: /* Kilder */

2025-09-22T10:26:14Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 10:26
Linje 60:		Linje 60:
	{{artikkelkoord\|59.920877\|N\|10.855399\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.920877\|N\|10.855399\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Verneverdige byginger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Alna]]		[[Kategori:Bydel Alna]]
	[[Kategori:Aker]]		[[Kategori:Aker]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 22. sep. 2025 kl. 05:43

2025-09-22T05:43:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 05:43
Linje 25:		Linje 25:
	I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel\|domkapitlet]] i Oslo andeler i gården, og den er senere oppført som [[Kirkegods\|kannikgods]]. Gården kom på Kronens hender som følge av reformasjonen, men ble i 1670 makeskiftet med daværende viseskattmester [[Holger Wind]]. Han solgte den videre, senest to år senere til [[borgermester]] i [[Oslo\|Christiania]], [[Frederik Bremer (1623–1682)\|Frederik Bremer]]. Etter Bremers død i 1682 ble gården overtatt av enken, [[Susanne Elisabeth Moth]] som solgte den i 1996 til sin søsterdatters ektefelle, borgermester i Christiania, Johan Peterssøn Bergmann, gift med Susanne Elisabeth Møllmann.		I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel\|domkapitlet]] i Oslo andeler i gården, og den er senere oppført som [[Kirkegods\|kannikgods]]. Gården kom på Kronens hender som følge av reformasjonen, men ble i 1670 makeskiftet med daværende viseskattmester [[Holger Wind]]. Han solgte den videre, senest to år senere til [[borgermester]] i [[Oslo\|Christiania]], [[Frederik Bremer (1623–1682)\|Frederik Bremer]]. Etter Bremers død i 1682 ble gården overtatt av enken, [[Susanne Elisabeth Moth]] som solgte den i 1996 til sin søsterdatters ektefelle, borgermester i Christiania, Johan Peterssøn Bergmann, gift med Susanne Elisabeth Møllmann.

	Bergmann solgte gården i 1697 til prost, senere biskop [[Christian Sørensen Muus]]. Etter flere eierskifter, ble den i 1787 ~~solgt~~ til oppsitteren Arne Hanssøn Asper og den kom da i bondeeie. Han tok da navnet Arne Hanssøn Haugerud og i 1800 kjøpte han nabogården Søndre Trosterud, og slo de to gårdene sammen. I 1834 ble Søndre Trosterud utskilt igjen i forbindelse med at gården ble solgt til Andreas Arnesen (Haugerud).		Bergmann solgte gården i 1697 til prost, senere biskop [[Christian Sørensen Muus]]. Etter flere eierskifter, den siste 29. august 1770 da den ble kjøpt av [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]], nylig enke etter konserenseråd [[Nicolai Feddersen]], og hun solgte den i 1787 til oppsitteren Arne Hanssøn Asper og den kom da i bondeeie.

			Han tok da navnet Arne Hanssøn Haugerud og i 1800 kjøpte han nabogården Søndre Trosterud, og slo de to gårdene sammen. I 1834 ble Søndre Trosterud utskilt igjen i forbindelse med at gården ble solgt til Andreas Arnesen (Haugerud). Hans enke Maren Dorothea Haugerud fikk uskiftebevilling (bevilling fra amtmannen om ha hun kunne sitte i uskitet bo) 6. september 1878.

	Strøket Haugerud har navn etter gården, og utparsellering av gårdens grunn til boligbygging begynte allerede tidlig på 1900-tallet med småhusbebyggelse. I 1947 kjøpte kommunen 700 [[dekar]] fra gården som ble utbygget med blokker i 1960-åra og en del atriumshus fra 1969 til 1971.		Strøket Haugerud har navn etter gården, og utparsellering av gårdens grunn til boligbygging begynte allerede tidlig på 1900-tallet med småhusbebyggelse. I 1947 kjøpte kommunen 700 [[dekar]] fra gården som ble utbygget med blokker i 1960-åra og en del atriumshus fra 1969 til 1971.

PaulVIF: /* Historie */

2025-09-22T05:36:21Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 05:36
Linje 25:		Linje 25:
	I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel\|domkapitlet]] i Oslo andeler i gården, og den er senere oppført som [[Kirkegods\|kannikgods]]. Gården kom på Kronens hender som følge av reformasjonen, men ble i 1670 makeskiftet med daværende viseskattmester [[Holger Wind]]. Han solgte den videre, senest to år senere til [[borgermester]] i [[Oslo\|Christiania]], [[Frederik Bremer (1623–1682)\|Frederik Bremer]]. Etter Bremers død i 1682 ble gården overtatt av enken, [[Susanne Elisabeth Moth]] som solgte den i 1996 til sin søsterdatters ektefelle, borgermester i Christiania, Johan Peterssøn Bergmann, gift med Susanne Elisabeth Møllmann.		I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel\|domkapitlet]] i Oslo andeler i gården, og den er senere oppført som [[Kirkegods\|kannikgods]]. Gården kom på Kronens hender som følge av reformasjonen, men ble i 1670 makeskiftet med daværende viseskattmester [[Holger Wind]]. Han solgte den videre, senest to år senere til [[borgermester]] i [[Oslo\|Christiania]], [[Frederik Bremer (1623–1682)\|Frederik Bremer]]. Etter Bremers død i 1682 ble gården overtatt av enken, [[Susanne Elisabeth Moth]] som solgte den i 1996 til sin søsterdatters ektefelle, borgermester i Christiania, Johan Peterssøn Bergmann, gift med Susanne Elisabeth Møllmann.

	Bergmann solgte gården i 1697 til prost, senere biskop [[Christian Sørensen Muus]]. Etter flere eierskifter, ble den i 1787 solgt til oppsitteren Arne Hanssøn Asper og den kom da i bondeeie.		Bergmann solgte gården i 1697 til prost, senere biskop [[Christian Sørensen Muus]]. Etter flere eierskifter, ble den i 1787 solgt til oppsitteren Arne Hanssøn Asper og den kom da i bondeeie. Han tok da navnet Arne Hanssøn Haugerud og i 1800 kjøpte han nabogården Søndre Trosterud, og slo de to gårdene sammen. I 1834 ble Søndre Trosterud utskilt igjen i forbindelse med at gården ble solgt til Andreas Arnesen (Haugerud).

	~~I 1800 kjøpte~~ Arne Hanssøn Haugerud nabogården Søndre Trosterud, og slo de to gårdene sammen. I 1834 ble Søndre Trosterud utskilt igjen.

	Strøket Haugerud har navn etter gården, og utparsellering av gårdens grunn til boligbygging begynte allerede tidlig på 1900-tallet med småhusbebyggelse. I 1947 kjøpte kommunen 700 [[dekar]] fra gården som ble utbygget med blokker i 1960-åra og en del atriumshus fra 1969 til 1971.		Strøket Haugerud har navn etter gården, og utparsellering av gårdens grunn til boligbygging begynte allerede tidlig på 1900-tallet med småhusbebyggelse. I 1947 kjøpte kommunen 700 [[dekar]] fra gården som ble utbygget med blokker i 1960-åra og en del atriumshus fra 1969 til 1971.

PaulVIF på 22. sep. 2025 kl. 05:32

2025-09-22T05:32:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 05:32
Linje 27:		Linje 27:
	Bergmann solgte gården i 1697 til prost, senere biskop [[Christian Sørensen Muus]]. Etter flere eierskifter, ble den i 1787 solgt til oppsitteren Arne Hanssøn Asper og den kom da i bondeeie.		Bergmann solgte gården i 1697 til prost, senere biskop [[Christian Sørensen Muus]]. Etter flere eierskifter, ble den i 1787 solgt til oppsitteren Arne Hanssøn Asper og den kom da i bondeeie.

	~~Gården var i årene~~ 1800 ~~til~~ 1834 ~~slått sammen med~~ Søndre Trosterud.		I 1800 kjøpte Arne Hanssøn Haugerud nabogården Søndre Trosterud, og slo de to gårdene sammen. I 1834 ble Søndre Trosterud utskilt igjen.

	Strøket Haugerud har navn etter gården, og utparsellering av gårdens grunn til boligbygging begynte allerede tidlig på 1900-tallet med småhusbebyggelse. I 1947 kjøpte kommunen 700 [[dekar]] fra gården som ble utbygget med blokker i 1960-åra og en del atriumshus fra 1969 til 1971.		Strøket Haugerud har navn etter gården, og utparsellering av gårdens grunn til boligbygging begynte allerede tidlig på 1900-tallet med småhusbebyggelse. I 1947 kjøpte kommunen 700 [[dekar]] fra gården som ble utbygget med blokker i 1960-åra og en del atriumshus fra 1969 til 1971.

PaulVIF: fjernet tekst som sto to steder

2025-09-22T05:28:16Z

fjernet tekst som sto to steder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 05:28
Linje 26:		Linje 26:

	Bergmann solgte gården i 1697 til prost, senere biskop [[Christian Sørensen Muus]]. Etter flere eierskifter, ble den i 1787 solgt til oppsitteren Arne Hanssøn Asper og den kom da i bondeeie.		Bergmann solgte gården i 1697 til prost, senere biskop [[Christian Sørensen Muus]]. Etter flere eierskifter, ble den i 1787 solgt til oppsitteren Arne Hanssøn Asper og den kom da i bondeeie.

	Gården hadde i 1771 flere husmannsplasser to husmannsplasser, [[Tamburstuen under Haugerud\|Tamburstuen]] og [[Haugerudstuen under Haugerud\|Haugerudstuen]]; senere også [[Hagapynten under Haugerud\|Hagapynten]], Larsbråten og Karlstuen.

	Gården var i årene 1800 til 1834 slått sammen med Søndre Trosterud.		Gården var i årene 1800 til 1834 slått sammen med Søndre Trosterud.

PaulVIF: /* Bygningene */

2025-09-21T13:15:44Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2025 kl. 13:15
Linje 37:		Linje 37:

	== Bygningene ==		== Bygningene ==
	Våningshuset er en halvannen etasjes bygning i sveitserstil fra slutten av 1800-tallet er bevart, ~~mens~~ driftsbygningen ~~brant~~ ned 5. januar 1989~~. Natten~~ til 13. mai 2021 brant det rødmalte ~~stabburet~~ på tunet ned til grunnen~~. Dagens eier har anlagt et frodig og vakkert hageanlegg foran huset~~.		Dagens eier har anlagt et frodig og vakkert hageanlegg foran tunet.

			Våningshuset er en halvannen etasjes bygning i [[sveitserstil]] fra slutten av 1800-tallet er bevart, det samme er [[Drengestue\|drengestua]] fra trolig i siste halvdel av 1800-tallet, men kan være eldre.

			Imidlertid brant driftsbygningen ned 5. januar 1989, og natten til 13. mai 2021 brant også det rødmalte [[stabbur]]et på tunet ned til grunnen.

	== Vern ==		== Vern ==

PaulVIF: /* Galleri */

2025-09-21T13:10:26Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2025 kl. 13:10
Linje 47:		Linje 47:
	Fil:Haugerud stabbur.jpg\|Stabburet, vernet i 1999, brant 2021.{{byline\|[[Oslo byantikvar]]/[[Riksantikvaren]]\|2006}}		Fil:Haugerud stabbur.jpg\|Stabburet, vernet i 1999, brant 2021.{{byline\|[[Oslo byantikvar]]/[[Riksantikvaren]]\|2006}}
	Fil:Haugerud drengestue.jpg\|Drengestua, vernet i 1999.{{byline\|[[Oslo byantikvar]]/[[Riksantikvaren]]\|2006}}		Fil:Haugerud drengestue.jpg\|Drengestua, vernet i 1999.{{byline\|[[Oslo byantikvar]]/[[Riksantikvaren]]\|2006}}
			Fil:Haugerud utedo.jpg\|Utedo.{{byline\|[[Oslo byantikvar]]/[[Riksantikvaren]]\|2006}}
	</gallery>		</gallery>