Østre Helland (Hamarøy gnr. 258) - Sideversjonshistorikk

Skalltje: Lenker Ole Andersen

2025-02-15T09:45:55Z

Lenker Ole Andersen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2025 kl. 09:45
Linje 40:		Linje 40:
	Til tross for at gården hadde den klart største bosetningen i Tysfjord ved midten av 1500-tallet, endret forholdene på Helland seg kontinuerlig gjennom de neste 150 årene. Dette lar seg beskrive av to kilder fra 1720-årene. Futeregnskapet for 1720 oppgir at Stor-Helland ble drevet av Lars Pedersen, Ole Osmundsen, Ole Ellefsen og Olle Olsen. Av de fire var det bare de to sistnevnte som var i stand til å betale skatt. Dette er trolig også den viktigste årsaken til utskiftinga av oppsitterne, for ved matrikuleringa av Tysfjord-gårdene i 1723 hadde plassen 3 skattebetalende oppsittere; Olle Olsen med 1 pund og 12 skilling, Sjur med 1 pund, og Olle Clemetsen med 1 pund og 12 skilling. Ettersom de samiske eierne hadde klart å beholde sine finneodelprivilegier var Store Helland fremdeles å regne for ei finnerydning. De tre oppsitterne drev gården på sjøsamisk vis, hvor husdyrhold, med 8 kyr, 2 kalver, 18 sauer og en hest, ble kombinert med korn- og potetdyrking og fiske i fjorden. På bakgrunn av brukernes sviktende evne til å betale skatt, får vi en forståelse av at dette jordbruket fremdeles var beregnet på selvkost, og ikke salg.		Til tross for at gården hadde den klart største bosetningen i Tysfjord ved midten av 1500-tallet, endret forholdene på Helland seg kontinuerlig gjennom de neste 150 årene. Dette lar seg beskrive av to kilder fra 1720-årene. Futeregnskapet for 1720 oppgir at Stor-Helland ble drevet av Lars Pedersen, Ole Osmundsen, Ole Ellefsen og Olle Olsen. Av de fire var det bare de to sistnevnte som var i stand til å betale skatt. Dette er trolig også den viktigste årsaken til utskiftinga av oppsitterne, for ved matrikuleringa av Tysfjord-gårdene i 1723 hadde plassen 3 skattebetalende oppsittere; Olle Olsen med 1 pund og 12 skilling, Sjur med 1 pund, og Olle Clemetsen med 1 pund og 12 skilling. Ettersom de samiske eierne hadde klart å beholde sine finneodelprivilegier var Store Helland fremdeles å regne for ei finnerydning. De tre oppsitterne drev gården på sjøsamisk vis, hvor husdyrhold, med 8 kyr, 2 kalver, 18 sauer og en hest, ble kombinert med korn- og potetdyrking og fiske i fjorden. På bakgrunn av brukernes sviktende evne til å betale skatt, får vi en forståelse av at dette jordbruket fremdeles var beregnet på selvkost, og ikke salg.

	I løpet av 1730-tallet skjedde det store omveltninger i den tradisjonelle samiske brukerstrukturen på Helland. Det hele ble initiert av at Olle Clemetsens gårdsdrift opphørte, noe som etterlot seg et vakuum. I 1735 ble hans part utlyst på tinget som øde finnejord. I 1737 ble eiendommen utlyst for andre gang. Da det ikke meldte seg nye bygselsmenn ble seddelen på ½ våg i Store Helland gitt til Gunder Olsen. Dermed falt de gamle finneodelsprivilegiene bort. Etter denne tid måtte brukerne på Helland betale skatt til kongen på lik linje med de andre bumennene i Tysfjord. En indikasjon på dette er sjøfinneskattemanntallet fra 1740, hvor Store Helland ikke blir nevnt. Fornorskinga av eiendomsforholdene la i sin tur grunnlaget for statens salg av eiendommene. I manntallet for Lødingen fra 1763 blir det opplyst at ”Indre Helland” besto av to bruk, hvor Anders Olsen, kona, og dattera Inger drev det ene, mens Sivart Hansen, kona og tjenestejenta Lucia Larsdatter drev det andre bruket. Fra 1776 ble de to bruksenhetene under ''Østre'' ''Helland ''oppført som lnr. 228 og lnr. 229. Den første av disse ble solgt til [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)\|Ole Andersen]], som 27. september 1797 mottok kongeskjøte på eiendommen for 40 riksdaler.		I løpet av 1730-tallet skjedde det store omveltninger i den tradisjonelle samiske brukerstrukturen på Helland. Det hele ble initiert av at Olle Clemetsens gårdsdrift opphørte, noe som etterlot seg et vakuum. I 1735 ble hans part utlyst på tinget som øde finnejord. I 1737 ble eiendommen utlyst for andre gang. Da det ikke meldte seg nye bygselsmenn ble seddelen på ½ våg i Store Helland gitt til Gunder Olsen. Dermed falt de gamle finneodelsprivilegiene bort. Etter denne tid måtte brukerne på Helland betale skatt til kongen på lik linje med de andre bumennene i Tysfjord. En indikasjon på dette er sjøfinneskattemanntallet fra 1740, hvor Store Helland ikke blir nevnt. Fornorskinga av eiendomsforholdene la i sin tur grunnlaget for statens salg av eiendommene. I manntallet for Lødingen fra 1763 blir det opplyst at ”Indre Helland” besto av to bruk, hvor Anders Olsen, kona, og dattera Inger drev det ene, mens Sivart Hansen, kona og tjenestejenta Lucia Larsdatter drev det andre bruket. Fra 1776 ble de to bruksenhetene under ''Østre'' ''Helland ''oppført som lnr. 228 og lnr. 229. Den første av disse ble solgt til [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#15\|Ole Andersen]], som 27. september 1797 mottok kongeskjøte på eiendommen for 40 riksdaler.

	==1800-tallet==		==1800-tallet==

	Ved inngangen til den 19. århundret var det bosatt tre familier, med i alt 24 personer på ''Østre'' ''Helland''. Brukerne var hovedsakelig samiske gårdbrukere, men selveier [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#15\|Ole Andersen]] hadde også virke som lærer. I arbeidet med matrikkelen for 1802 ble Store Helland oppført med 1 våg i skyld og 2 oppsittere. Sett bort fra de brukbare kornavlingene hadde ikke gården noen videre herligheter, og verdien ble derfor satt til 100 riksdaler. Vi kan merke oss at ½ våg i gården ble overtatt av Ole Andersen fem år tidligere for 40 riksdaler. Takseringa ved matrikkelforarbeidet i 1802 kan derfor tolkes på tre ulike måter; 1) Ole Andersen fikk kjøpe gården i 1797 til en rimelig penge. 2) Gårdens verdi hadde økt pga brukernes opparbeiding av eiendommen. 3) Statens skatteinnkrevere skattla de samiske bøndene for hardt.		Ved inngangen til den 19. århundret var det bosatt tre familier, med i alt 24 personer på ''Østre'' ''Helland''. Brukerne var hovedsakelig samiske gårdbrukere, men selveier [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#15\|Ole Andersen]] hadde også virke som lærer. I arbeidet med matrikkelen for 1802 ble Store Helland oppført med 1 våg i skyld og 2 oppsittere. Sett bort fra de brukbare kornavlingene hadde ikke gården noen videre herligheter, og verdien ble derfor satt til 100 riksdaler. Vi kan merke oss at ½ våg i gården ble overtatt av Ole Andersen fem år tidligere for 40 riksdaler. Takseringa ved matrikkelforarbeidet i 1802 kan derfor tolkes på tre ulike måter; 1) [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#15\|Ole Andersen]] fikk kjøpe gården i 1797 til en rimelig penge. 2) Gårdens verdi hadde økt pga brukernes opparbeiding av eiendommen. 3) Statens skatteinnkrevere skattla de samiske bøndene for hardt.

	Forhandlingsprotokollen, etter lov av 17. august 1818, oppga Ole Andersen og Ole Nielsen som oppsittere på Store Helland. Etter salget av den ene parten i gården besto den 1 våg store eiendommen nå av både statens og selveiergods. Om gårdsdrifta ble det notert en utsæd på 1 tønne rug, og 4 tønner bygg som begge ga 3 fold. Det ble i tillegg holdt 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 24 småfe på gården. Jordbunnen var sandaktig og tørr, mens utmarksbeitet var dårlig. Skogen hadde alltid vært viktig i ''Helland'', og i 1818 var lnr. 228 og 229 selvforsynt med brensel og delvis med materialer til husreparasjoner. Fjellet var også viktig med tanke på de viktige ressursene som kunne høstes her. Forhandlingsprotokollen fra 1818 forteller ingenting om de sjøsamiske tradisjonene med å sanke sennegress og syregress, men det blir oppgitt at det på ''Store Helland'' ble produsert 1 tønne multegrøt. Da fiskeriene rundt ''Helland'' var å regne for alminnelige ble gården gitt proporsjonstallet 11. Bare ''Hellemofjord ''var å regne for mer fruktbar.		Forhandlingsprotokollen, etter lov av 17. august 1818, oppga [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#15\|Ole Andersen]] og Ole Nielsen som oppsittere på Store Helland. Etter salget av den ene parten i gården besto den 1 våg store eiendommen nå av både statens og selveiergods. Om gårdsdrifta ble det notert en utsæd på 1 tønne rug, og 4 tønner bygg som begge ga 3 fold. Det ble i tillegg holdt 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 24 småfe på gården. Jordbunnen var sandaktig og tørr, mens utmarksbeitet var dårlig. Skogen hadde alltid vært viktig i ''Helland'', og i 1818 var lnr. 228 og 229 selvforsynt med brensel og delvis med materialer til husreparasjoner. Fjellet var også viktig med tanke på de viktige ressursene som kunne høstes her. Forhandlingsprotokollen fra 1818 forteller ingenting om de sjøsamiske tradisjonene med å sanke sennegress og syregress, men det blir oppgitt at det på ''Store Helland'' ble produsert 1 tønne multegrøt. Da fiskeriene rundt ''Helland'' var å regne for alminnelige ble gården gitt proporsjonstallet 11. Bare ''Hellemofjord ''var å regne for mer fruktbar.

	==Delinger==		==Delinger==

Skalltje: Lenke Ole Andersen

2025-02-15T09:27:24Z

Lenke Ole Andersen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2025 kl. 09:27
Linje 40:		Linje 40:
	Til tross for at gården hadde den klart største bosetningen i Tysfjord ved midten av 1500-tallet, endret forholdene på Helland seg kontinuerlig gjennom de neste 150 årene. Dette lar seg beskrive av to kilder fra 1720-årene. Futeregnskapet for 1720 oppgir at Stor-Helland ble drevet av Lars Pedersen, Ole Osmundsen, Ole Ellefsen og Olle Olsen. Av de fire var det bare de to sistnevnte som var i stand til å betale skatt. Dette er trolig også den viktigste årsaken til utskiftinga av oppsitterne, for ved matrikuleringa av Tysfjord-gårdene i 1723 hadde plassen 3 skattebetalende oppsittere; Olle Olsen med 1 pund og 12 skilling, Sjur med 1 pund, og Olle Clemetsen med 1 pund og 12 skilling. Ettersom de samiske eierne hadde klart å beholde sine finneodelprivilegier var Store Helland fremdeles å regne for ei finnerydning. De tre oppsitterne drev gården på sjøsamisk vis, hvor husdyrhold, med 8 kyr, 2 kalver, 18 sauer og en hest, ble kombinert med korn- og potetdyrking og fiske i fjorden. På bakgrunn av brukernes sviktende evne til å betale skatt, får vi en forståelse av at dette jordbruket fremdeles var beregnet på selvkost, og ikke salg.		Til tross for at gården hadde den klart største bosetningen i Tysfjord ved midten av 1500-tallet, endret forholdene på Helland seg kontinuerlig gjennom de neste 150 årene. Dette lar seg beskrive av to kilder fra 1720-årene. Futeregnskapet for 1720 oppgir at Stor-Helland ble drevet av Lars Pedersen, Ole Osmundsen, Ole Ellefsen og Olle Olsen. Av de fire var det bare de to sistnevnte som var i stand til å betale skatt. Dette er trolig også den viktigste årsaken til utskiftinga av oppsitterne, for ved matrikuleringa av Tysfjord-gårdene i 1723 hadde plassen 3 skattebetalende oppsittere; Olle Olsen med 1 pund og 12 skilling, Sjur med 1 pund, og Olle Clemetsen med 1 pund og 12 skilling. Ettersom de samiske eierne hadde klart å beholde sine finneodelprivilegier var Store Helland fremdeles å regne for ei finnerydning. De tre oppsitterne drev gården på sjøsamisk vis, hvor husdyrhold, med 8 kyr, 2 kalver, 18 sauer og en hest, ble kombinert med korn- og potetdyrking og fiske i fjorden. På bakgrunn av brukernes sviktende evne til å betale skatt, får vi en forståelse av at dette jordbruket fremdeles var beregnet på selvkost, og ikke salg.

	I løpet av 1730-tallet skjedde det store omveltninger i den tradisjonelle samiske brukerstrukturen på Helland. Det hele ble initiert av at Olle Clemetsens gårdsdrift opphørte, noe som etterlot seg et vakuum. I 1735 ble hans part utlyst på tinget som øde finnejord. I 1737 ble eiendommen utlyst for andre gang. Da det ikke meldte seg nye bygselsmenn ble seddelen på ½ våg i Store Helland gitt til Gunder Olsen. Dermed falt de gamle finneodelsprivilegiene bort. Etter denne tid måtte brukerne på Helland betale skatt til kongen på lik linje med de andre bumennene i Tysfjord. En indikasjon på dette er sjøfinneskattemanntallet fra 1740, hvor Store Helland ikke blir nevnt. Fornorskinga av eiendomsforholdene la i sin tur grunnlaget for statens salg av eiendommene. I manntallet for Lødingen fra 1763 blir det opplyst at ”Indre Helland” besto av to bruk, hvor Anders Olsen, kona, og dattera Inger drev det ene, mens Sivart Hansen, kona og tjenestejenta Lucia Larsdatter drev det andre bruket. Fra 1776 ble de to bruksenhetene under ''Østre'' ''Helland ''oppført som lnr. 228 og lnr. 229. Den første av disse ble solgt til Ole Andersen, som 27. september 1797 mottok kongeskjøte på eiendommen for 40 riksdaler.		I løpet av 1730-tallet skjedde det store omveltninger i den tradisjonelle samiske brukerstrukturen på Helland. Det hele ble initiert av at Olle Clemetsens gårdsdrift opphørte, noe som etterlot seg et vakuum. I 1735 ble hans part utlyst på tinget som øde finnejord. I 1737 ble eiendommen utlyst for andre gang. Da det ikke meldte seg nye bygselsmenn ble seddelen på ½ våg i Store Helland gitt til Gunder Olsen. Dermed falt de gamle finneodelsprivilegiene bort. Etter denne tid måtte brukerne på Helland betale skatt til kongen på lik linje med de andre bumennene i Tysfjord. En indikasjon på dette er sjøfinneskattemanntallet fra 1740, hvor Store Helland ikke blir nevnt. Fornorskinga av eiendomsforholdene la i sin tur grunnlaget for statens salg av eiendommene. I manntallet for Lødingen fra 1763 blir det opplyst at ”Indre Helland” besto av to bruk, hvor Anders Olsen, kona, og dattera Inger drev det ene, mens Sivart Hansen, kona og tjenestejenta Lucia Larsdatter drev det andre bruket. Fra 1776 ble de to bruksenhetene under ''Østre'' ''Helland ''oppført som lnr. 228 og lnr. 229. Den første av disse ble solgt til [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)\|Ole Andersen]], som 27. september 1797 mottok kongeskjøte på eiendommen for 40 riksdaler.

	==1800-tallet==		==1800-tallet==

	Ved inngangen til den 19. århundret var det bosatt tre familier, med i alt 24 personer på ''Østre'' ''Helland''. Brukerne var hovedsakelig samiske gårdbrukere, men selveier Ole Andersen hadde også virke som lærer. I arbeidet med matrikkelen for 1802 ble Store Helland oppført med 1 våg i skyld og 2 oppsittere. Sett bort fra de brukbare kornavlingene hadde ikke gården noen videre herligheter, og verdien ble derfor satt til 100 riksdaler. Vi kan merke oss at ½ våg i gården ble overtatt av Ole Andersen fem år tidligere for 40 riksdaler. Takseringa ved matrikkelforarbeidet i 1802 kan derfor tolkes på tre ulike måter; 1) Ole Andersen fikk kjøpe gården i 1797 til en rimelig penge. 2) Gårdens verdi hadde økt pga brukernes opparbeiding av eiendommen. 3) Statens skatteinnkrevere skattla de samiske bøndene for hardt.		Ved inngangen til den 19. århundret var det bosatt tre familier, med i alt 24 personer på ''Østre'' ''Helland''. Brukerne var hovedsakelig samiske gårdbrukere, men selveier [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#15\|Ole Andersen]] hadde også virke som lærer. I arbeidet med matrikkelen for 1802 ble Store Helland oppført med 1 våg i skyld og 2 oppsittere. Sett bort fra de brukbare kornavlingene hadde ikke gården noen videre herligheter, og verdien ble derfor satt til 100 riksdaler. Vi kan merke oss at ½ våg i gården ble overtatt av Ole Andersen fem år tidligere for 40 riksdaler. Takseringa ved matrikkelforarbeidet i 1802 kan derfor tolkes på tre ulike måter; 1) Ole Andersen fikk kjøpe gården i 1797 til en rimelig penge. 2) Gårdens verdi hadde økt pga brukernes opparbeiding av eiendommen. 3) Statens skatteinnkrevere skattla de samiske bøndene for hardt.

	Forhandlingsprotokollen, etter lov av 17. august 1818, oppga Ole Andersen og Ole Nielsen som oppsittere på Store Helland. Etter salget av den ene parten i gården besto den 1 våg store eiendommen nå av både statens og selveiergods. Om gårdsdrifta ble det notert en utsæd på 1 tønne rug, og 4 tønner bygg som begge ga 3 fold. Det ble i tillegg holdt 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 24 småfe på gården. Jordbunnen var sandaktig og tørr, mens utmarksbeitet var dårlig. Skogen hadde alltid vært viktig i ''Helland'', og i 1818 var lnr. 228 og 229 selvforsynt med brensel og delvis med materialer til husreparasjoner. Fjellet var også viktig med tanke på de viktige ressursene som kunne høstes her. Forhandlingsprotokollen fra 1818 forteller ingenting om de sjøsamiske tradisjonene med å sanke sennegress og syregress, men det blir oppgitt at det på ''Store Helland'' ble produsert 1 tønne multegrøt. Da fiskeriene rundt ''Helland'' var å regne for alminnelige ble gården gitt proporsjonstallet 11. Bare ''Hellemofjord ''var å regne for mer fruktbar.		Forhandlingsprotokollen, etter lov av 17. august 1818, oppga Ole Andersen og Ole Nielsen som oppsittere på Store Helland. Etter salget av den ene parten i gården besto den 1 våg store eiendommen nå av både statens og selveiergods. Om gårdsdrifta ble det notert en utsæd på 1 tønne rug, og 4 tønner bygg som begge ga 3 fold. Det ble i tillegg holdt 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 24 småfe på gården. Jordbunnen var sandaktig og tørr, mens utmarksbeitet var dårlig. Skogen hadde alltid vært viktig i ''Helland'', og i 1818 var lnr. 228 og 229 selvforsynt med brensel og delvis med materialer til husreparasjoner. Fjellet var også viktig med tanke på de viktige ressursene som kunne høstes her. Forhandlingsprotokollen fra 1818 forteller ingenting om de sjøsamiske tradisjonene med å sanke sennegress og syregress, men det blir oppgitt at det på ''Store Helland'' ble produsert 1 tønne multegrøt. Da fiskeriene rundt ''Helland'' var å regne for alminnelige ble gården gitt proporsjonstallet 11. Bare ''Hellemofjord ''var å regne for mer fruktbar.

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:23

2024-06-13T09:23:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:23
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)		\| navn = Østre Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)
	\| bilde = Havna på Helland. Foto Isak K. Hassel.png		\| bilde = Havna på Helland. Foto Isak K. Hassel.png
	\| bildestr =		\| bildestr =

Marianne Wiig på 6. jun. 2024 kl. 09:22

2024-06-06T09:22:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 09:22
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258) er en gård som ligger på sørsida av [[Hellmofjorden]]s utløp i [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]] i [[Hamarøy kommune]]. I sør går grensene mot gården [[Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256)\|Hellmofjord]] i sørøst, mens [[Helland Vestre (Hamarøy gnr. 259)\|Helland ~~vestre~~]] ligger ved gårdens nordvestlige grense. I øst går grenseskillet i fjellet mot gården Hillingen i Hamarøy.		'''[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258) er en gård som ligger på sørsida av [[Hellmofjorden]]s utløp i [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]] i [[Hamarøy kommune]]. I sør går grensene mot gården [[Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256)\|Hellmofjord]] i sørøst, mens [[Helland Vestre (Hamarøy gnr. 259)\|Vestre Helland]] ligger ved gårdens nordvestlige grense. I øst går grenseskillet i fjellet mot gården Hillingen i Hamarøy.

	Gårdsnavnet Helland kommer trolig fra det gamle Hellir, som er avledet av det forhistoriske Hallr, som betyr stein<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.</ref>. Tidligere navn på gården er blant annet Helliland og Stor Helland.		Gårdsnavnet Helland kommer trolig fra det gamle Hellir, som er avledet av det forhistoriske Hallr, som betyr stein<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.</ref>. Tidligere navn på gården er blant annet Helliland og Stor Helland.
Linje 40:		Linje 40:
	Til tross for at gården hadde den klart største bosetningen i Tysfjord ved midten av 1500-tallet, endret forholdene på Helland seg kontinuerlig gjennom de neste 150 årene. Dette lar seg beskrive av to kilder fra 1720-årene. Futeregnskapet for 1720 oppgir at Stor-Helland ble drevet av Lars Pedersen, Ole Osmundsen, Ole Ellefsen og Olle Olsen. Av de fire var det bare de to sistnevnte som var i stand til å betale skatt. Dette er trolig også den viktigste årsaken til utskiftinga av oppsitterne, for ved matrikuleringa av Tysfjord-gårdene i 1723 hadde plassen 3 skattebetalende oppsittere; Olle Olsen med 1 pund og 12 skilling, Sjur med 1 pund, og Olle Clemetsen med 1 pund og 12 skilling. Ettersom de samiske eierne hadde klart å beholde sine finneodelprivilegier var Store Helland fremdeles å regne for ei finnerydning. De tre oppsitterne drev gården på sjøsamisk vis, hvor husdyrhold, med 8 kyr, 2 kalver, 18 sauer og en hest, ble kombinert med korn- og potetdyrking og fiske i fjorden. På bakgrunn av brukernes sviktende evne til å betale skatt, får vi en forståelse av at dette jordbruket fremdeles var beregnet på selvkost, og ikke salg.		Til tross for at gården hadde den klart største bosetningen i Tysfjord ved midten av 1500-tallet, endret forholdene på Helland seg kontinuerlig gjennom de neste 150 årene. Dette lar seg beskrive av to kilder fra 1720-årene. Futeregnskapet for 1720 oppgir at Stor-Helland ble drevet av Lars Pedersen, Ole Osmundsen, Ole Ellefsen og Olle Olsen. Av de fire var det bare de to sistnevnte som var i stand til å betale skatt. Dette er trolig også den viktigste årsaken til utskiftinga av oppsitterne, for ved matrikuleringa av Tysfjord-gårdene i 1723 hadde plassen 3 skattebetalende oppsittere; Olle Olsen med 1 pund og 12 skilling, Sjur med 1 pund, og Olle Clemetsen med 1 pund og 12 skilling. Ettersom de samiske eierne hadde klart å beholde sine finneodelprivilegier var Store Helland fremdeles å regne for ei finnerydning. De tre oppsitterne drev gården på sjøsamisk vis, hvor husdyrhold, med 8 kyr, 2 kalver, 18 sauer og en hest, ble kombinert med korn- og potetdyrking og fiske i fjorden. På bakgrunn av brukernes sviktende evne til å betale skatt, får vi en forståelse av at dette jordbruket fremdeles var beregnet på selvkost, og ikke salg.

	I løpet av 1730-tallet skjedde det store omveltninger i den tradisjonelle samiske brukerstrukturen på Helland. Det hele ble initiert av at Olle Clemetsens gårdsdrift opphørte, noe som etterlot seg et vakuum. I 1735 ble hans part utlyst på tinget som øde finnejord. I 1737 ble eiendommen utlyst for andre gang. Da det ikke meldte seg nye bygselsmenn ble seddelen på ½ våg i Store Helland gitt til Gunder Olsen. Dermed falt de gamle finneodelsprivilegiene bort. Etter denne tid måtte brukerne på Helland betale skatt til kongen på lik linje med de andre bumennene i Tysfjord. En indikasjon på dette er sjøfinneskattemanntallet fra 1740, hvor Store Helland ikke blir nevnt. Fornorskinga av eiendomsforholdene la i sin tur grunnlaget for statens salg av eiendommene. I manntallet for Lødingen fra 1763 blir det opplyst at ”Indre Helland” besto av to bruk, hvor Anders Olsen, kona, og dattera Inger drev det ene, mens Sivart Hansen, kona og tjenestejenta Lucia Larsdatter drev det andre bruket. Fra 1776 ble de to bruksenhetene under ''Helland ~~østre~~ ''oppført som lnr. 228 og lnr. 229. Den første av disse ble solgt til Ole Andersen, som 27. september 1797 mottok kongeskjøte på eiendommen for 40 riksdaler.		I løpet av 1730-tallet skjedde det store omveltninger i den tradisjonelle samiske brukerstrukturen på Helland. Det hele ble initiert av at Olle Clemetsens gårdsdrift opphørte, noe som etterlot seg et vakuum. I 1735 ble hans part utlyst på tinget som øde finnejord. I 1737 ble eiendommen utlyst for andre gang. Da det ikke meldte seg nye bygselsmenn ble seddelen på ½ våg i Store Helland gitt til Gunder Olsen. Dermed falt de gamle finneodelsprivilegiene bort. Etter denne tid måtte brukerne på Helland betale skatt til kongen på lik linje med de andre bumennene i Tysfjord. En indikasjon på dette er sjøfinneskattemanntallet fra 1740, hvor Store Helland ikke blir nevnt. Fornorskinga av eiendomsforholdene la i sin tur grunnlaget for statens salg av eiendommene. I manntallet for Lødingen fra 1763 blir det opplyst at ”Indre Helland” besto av to bruk, hvor Anders Olsen, kona, og dattera Inger drev det ene, mens Sivart Hansen, kona og tjenestejenta Lucia Larsdatter drev det andre bruket. Fra 1776 ble de to bruksenhetene under ''Østre'' ''Helland ''oppført som lnr. 228 og lnr. 229. Den første av disse ble solgt til Ole Andersen, som 27. september 1797 mottok kongeskjøte på eiendommen for 40 riksdaler.

	==1800-tallet==		==1800-tallet==

	Ved inngangen til den 19. århundret var det bosatt tre familier, med i alt 24 personer på ''Helland ~~østre~~''. Brukerne var hovedsakelig samiske gårdbrukere, men selveier Ole Andersen hadde også virke som lærer. I arbeidet med matrikkelen for 1802 ble Store Helland oppført med 1 våg i skyld og 2 oppsittere. Sett bort fra de brukbare kornavlingene hadde ikke gården noen videre herligheter, og verdien ble derfor satt til 100 riksdaler. Vi kan merke oss at ½ våg i gården ble overtatt av Ole Andersen fem år tidligere for 40 riksdaler. Takseringa ved matrikkelforarbeidet i 1802 kan derfor tolkes på tre ulike måter; 1) Ole Andersen fikk kjøpe gården i 1797 til en rimelig penge. 2) Gårdens verdi hadde økt pga brukernes opparbeiding av eiendommen. 3) Statens skatteinnkrevere skattla de samiske bøndene for hardt.		Ved inngangen til den 19. århundret var det bosatt tre familier, med i alt 24 personer på ''Østre'' ''Helland''. Brukerne var hovedsakelig samiske gårdbrukere, men selveier Ole Andersen hadde også virke som lærer. I arbeidet med matrikkelen for 1802 ble Store Helland oppført med 1 våg i skyld og 2 oppsittere. Sett bort fra de brukbare kornavlingene hadde ikke gården noen videre herligheter, og verdien ble derfor satt til 100 riksdaler. Vi kan merke oss at ½ våg i gården ble overtatt av Ole Andersen fem år tidligere for 40 riksdaler. Takseringa ved matrikkelforarbeidet i 1802 kan derfor tolkes på tre ulike måter; 1) Ole Andersen fikk kjøpe gården i 1797 til en rimelig penge. 2) Gårdens verdi hadde økt pga brukernes opparbeiding av eiendommen. 3) Statens skatteinnkrevere skattla de samiske bøndene for hardt.

	Forhandlingsprotokollen, etter lov av 17. august 1818, oppga Ole Andersen og Ole Nielsen som oppsittere på Store Helland. Etter salget av den ene parten i gården besto den 1 våg store eiendommen nå av både statens og selveiergods. Om gårdsdrifta ble det notert en utsæd på 1 tønne rug, og 4 tønner bygg som begge ga 3 fold. Det ble i tillegg holdt 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 24 småfe på gården. Jordbunnen var sandaktig og tørr, mens utmarksbeitet var dårlig. Skogen hadde alltid vært viktig i ''Helland'', og i 1818 var lnr. 228 og 229 selvforsynt med brensel og delvis med materialer til husreparasjoner. Fjellet var også viktig med tanke på de viktige ressursene som kunne høstes her. Forhandlingsprotokollen fra 1818 forteller ingenting om de sjøsamiske tradisjonene med å sanke sennegress og syregress, men det blir oppgitt at det på ''Store Helland'' ble produsert 1 tønne multegrøt. Da fiskeriene rundt ''Helland'' var å regne for alminnelige ble gården gitt proporsjonstallet 11. Bare ''Hellemofjord ''var å regne for mer fruktbar.		Forhandlingsprotokollen, etter lov av 17. august 1818, oppga Ole Andersen og Ole Nielsen som oppsittere på Store Helland. Etter salget av den ene parten i gården besto den 1 våg store eiendommen nå av både statens og selveiergods. Om gårdsdrifta ble det notert en utsæd på 1 tønne rug, og 4 tønner bygg som begge ga 3 fold. Det ble i tillegg holdt 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 24 småfe på gården. Jordbunnen var sandaktig og tørr, mens utmarksbeitet var dårlig. Skogen hadde alltid vært viktig i ''Helland'', og i 1818 var lnr. 228 og 229 selvforsynt med brensel og delvis med materialer til husreparasjoner. Fjellet var også viktig med tanke på de viktige ressursene som kunne høstes her. Forhandlingsprotokollen fra 1818 forteller ingenting om de sjøsamiske tradisjonene med å sanke sennegress og syregress, men det blir oppgitt at det på ''Store Helland'' ble produsert 1 tønne multegrøt. Da fiskeriene rundt ''Helland'' var å regne for alminnelige ble gården gitt proporsjonstallet 11. Bare ''Hellemofjord ''var å regne for mer fruktbar.

Marianne Wiig: lenkefiks

2024-06-06T09:14:09Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 09:14
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Helland ~~østre~~ (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258) er en gård som ligger på sørsida av [[Hellmofjorden]]s utløp i [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]] i [[Hamarøy kommune]]. I sør går grensene mot gården [[Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256)\|Hellmofjord]] i sørøst, mens [[Helland Vestre (Hamarøy gnr. 259)\|Helland vestre]] ligger ved gårdens nordvestlige grense. I øst går grenseskillet i fjellet mot gården Hillingen i Hamarøy.		'''[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258) er en gård som ligger på sørsida av [[Hellmofjorden]]s utløp i [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]] i [[Hamarøy kommune]]. I sør går grensene mot gården [[Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256)\|Hellmofjord]] i sørøst, mens [[Helland Vestre (Hamarøy gnr. 259)\|Helland vestre]] ligger ved gårdens nordvestlige grense. I øst går grenseskillet i fjellet mot gården Hillingen i Hamarøy.

	Gårdsnavnet Helland kommer trolig fra det gamle Hellir, som er avledet av det forhistoriske Hallr, som betyr stein<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.</ref>. Tidligere navn på gården er blant annet Helliland og Stor Helland.		Gårdsnavnet Helland kommer trolig fra det gamle Hellir, som er avledet av det forhistoriske Hallr, som betyr stein<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.</ref>. Tidligere navn på gården er blant annet Helliland og Stor Helland.

Marianne Wiig på 29. mai 2024 kl. 09:24

2024-05-29T09:24:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2024 kl. 09:24
Linje 48:		Linje 48:
	Forhandlingsprotokollen, etter lov av 17. august 1818, oppga Ole Andersen og Ole Nielsen som oppsittere på Store Helland. Etter salget av den ene parten i gården besto den 1 våg store eiendommen nå av både statens og selveiergods. Om gårdsdrifta ble det notert en utsæd på 1 tønne rug, og 4 tønner bygg som begge ga 3 fold. Det ble i tillegg holdt 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 24 småfe på gården. Jordbunnen var sandaktig og tørr, mens utmarksbeitet var dårlig. Skogen hadde alltid vært viktig i ''Helland'', og i 1818 var lnr. 228 og 229 selvforsynt med brensel og delvis med materialer til husreparasjoner. Fjellet var også viktig med tanke på de viktige ressursene som kunne høstes her. Forhandlingsprotokollen fra 1818 forteller ingenting om de sjøsamiske tradisjonene med å sanke sennegress og syregress, men det blir oppgitt at det på ''Store Helland'' ble produsert 1 tønne multegrøt. Da fiskeriene rundt ''Helland'' var å regne for alminnelige ble gården gitt proporsjonstallet 11. Bare ''Hellemofjord ''var å regne for mer fruktbar.		Forhandlingsprotokollen, etter lov av 17. august 1818, oppga Ole Andersen og Ole Nielsen som oppsittere på Store Helland. Etter salget av den ene parten i gården besto den 1 våg store eiendommen nå av både statens og selveiergods. Om gårdsdrifta ble det notert en utsæd på 1 tønne rug, og 4 tønner bygg som begge ga 3 fold. Det ble i tillegg holdt 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 24 småfe på gården. Jordbunnen var sandaktig og tørr, mens utmarksbeitet var dårlig. Skogen hadde alltid vært viktig i ''Helland'', og i 1818 var lnr. 228 og 229 selvforsynt med brensel og delvis med materialer til husreparasjoner. Fjellet var også viktig med tanke på de viktige ressursene som kunne høstes her. Forhandlingsprotokollen fra 1818 forteller ingenting om de sjøsamiske tradisjonene med å sanke sennegress og syregress, men det blir oppgitt at det på ''Store Helland'' ble produsert 1 tønne multegrøt. Da fiskeriene rundt ''Helland'' var å regne for alminnelige ble gården gitt proporsjonstallet 11. Bare ''Hellemofjord ''var å regne for mer fruktbar.

	==~~Se også~~==		==Delinger==
	* [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)]]		* [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)]]
	*[[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)]]		*[[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)]]

Marianne Wiig: just ingress

2024-05-23T14:13:59Z

just ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 14:13
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	~~Gården~~ '''[[Helland østre (Hamarøy gnr. 258)\|Helland ~~østre~~]]''' ligger på sørsida av [[Hellmofjorden]]s utløp i [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]] i [[Hamarøy kommune]]. I sør går grensene mot gården [[Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256)\|Hellmofjord]] i sørøst, mens [[Helland Vestre (Hamarøy gnr. 259)\|Helland vestre]] ligger ved gårdens nordvestlige grense. I øst går grenseskillet i fjellet mot gården Hillingen i Hamarøy.		'''[[Helland østre (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258) er en gård som ligger på sørsida av [[Hellmofjorden]]s utløp i [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]] i [[Hamarøy kommune]]. I sør går grensene mot gården [[Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256)\|Hellmofjord]] i sørøst, mens [[Helland Vestre (Hamarøy gnr. 259)\|Helland vestre]] ligger ved gårdens nordvestlige grense. I øst går grenseskillet i fjellet mot gården Hillingen i Hamarøy.

	Gårdsnavnet Helland kommer trolig fra det gamle Hellir, som er avledet av det forhistoriske Hallr, som betyr stein<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.</ref>. Tidligere navn på gården er blant annet Helliland og Stor Helland.		Gårdsnavnet Helland kommer trolig fra det gamle Hellir, som er avledet av det forhistoriske Hallr, som betyr stein<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.</ref>. Tidligere navn på gården er blant annet Helliland og Stor Helland.

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Helland østre (Hamarøy gnr. 258) til Østre Helland (Hamarøy gnr. 258): flyttet til ikke invertert form (Kartverkets standard)

2024-05-23T12:16:31Z

Marianne Wiig flyttet siden Helland østre (Hamarøy gnr. 258) til Østre Helland (Hamarøy gnr. 258): flyttet til ikke invertert form (Kartverkets standard)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 12:16
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: tar ut avsnittene om bnr. 1 til 6 => egne artikler

2024-05-23T11:54:52Z

tar ut avsnittene om bnr. 1 til 6 => egne artikler

Vis endringer

Marianne Wiig: se også

2024-05-23T11:51:05Z

se også

Vis endringer