Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1) - Sideversjonshistorikk

Skalltje: lenker

2025-02-15T10:03:05Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2025 kl. 10:03
Linje 27:		Linje 27:
	==Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 1)==		==Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 1)==

	Lnr. 228 ''Østre'' ''Helland ''ble skilt ut som eget bruk i 1776. Etter en fornorskings-prosess, som startet med bortfallet av de samiske rettighetene i 1737, ble den statseide jorda solgt til Ole Andersen i 1797. Ole, som ble født i 1757, var sønn av tidligere oppsittere Anders Olsen f. ca.1727, og Karen Sørensdatterf.ca. 1721. I 1793 giftet han seg med Inger Caspersdatter f. 1766. Inger og Ole fikk i løpet av de neste årene barna; Anders f. 1794, Caspar f. ca. 1796, Peder f. 1800 og Inger Maria f. 1803. Bare dager etter datterens fødsel gikk Inger bort, trolig på grunn av komplikasjoner etter fødselen. Enkemannen Ole Andersen satt dermed tilbake med ansvaret for både gården og de fire barna.		Lnr. 228 ''Østre'' ''Helland ''ble skilt ut som eget bruk i 1776. Etter en fornorskings-prosess, som startet med bortfallet av de samiske rettighetene i 1737, ble den statseide jorda solgt til [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#15\|Ole Andersen]] i 1797. [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#15\|Ole]], som ble født i 1757, var sønn av tidligere oppsittere [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#9\|Anders Olsen]] f. ca.1727, og Karen Sørensdatterf.ca. 1721. I 1793 giftet han seg med Inger Caspersdatter f. 1766. Inger og Ole fikk i løpet av de neste årene barna; Anders f. 1794, Caspar f. ca. 1796, Peder f. 1800 og Inger Maria f. 1803. Bare dager etter datterens fødsel gikk Inger bort, trolig på grunn av komplikasjoner etter fødselen. Enkemannen Ole Andersen satt dermed tilbake med ansvaret for både gården og de fire barna.

	Året etter Inger Caspersdatters bortgang giftet Ole Andersen seg på nytt, denne gang med Mette Sofie Jacobsdatter fra Bogen, f. 1782. I løpet av tida på ''Helland ''fikk de barna; Johannes f. 1806, Caren Maria f. 1809, Alethe f. 1813, og Mette Sophie f. 1816. Av mangelen på kilder er innsikta i familiens daglige liv på gården begrenset, og de nærmeste tiårene er det bare ”Norges matrikkel” fra 1838 som henviser til at Ole Andersen var oppsitter på det 3 ort og 18 skilling store bruket.		Året etter Inger Caspersdatters bortgang giftet Ole Andersen seg på nytt, denne gang med Mette Sofie Jacobsdatter fra Bogen, f. 1782. I løpet av tida på ''Helland ''fikk de barna; [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#21\|Johannes]] f. 1806, Caren Maria f. 1809, Alethe f. 1813, og Mette Sophie f. 1816. Av mangelen på kilder er innsikta i familiens daglige liv på gården begrenset, og de nærmeste tiårene er det bare ”Norges matrikkel” fra 1838 som henviser til at [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#15\|Ole Andersen]] var oppsitter på det 3 ort og 18 skilling store bruket.

	==Eierskifte og oppdeling==		==Eierskifte og oppdeling==

	Ole Andersen drev lnr. 228 ''Østre'' ''Helland ''sammen med Mette Jacobsdatter fram til sin død i 1846. 17. september samme år ble det foretatt ei skylddelingsforretning over eiendommen, hvor lnr. 228b ble skilt ut med 1 ort og 21 skilling i skyld. Bakgrunnen for skylddelinga var skifteoppgjøret etter Ole, hvor lnr. 228 ble skilt mellom barna fra hans første og andre ekteskap. Kasper og Anders Olsen ble selveiere på lnr. 228b, mens Mette Sophie fortsatte drifta på lnr. 228a sammen med de eldste barna.		[[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#15\|Ole Andersen]] drev lnr. 228 ''Østre'' ''Helland ''sammen med Mette Jacobsdatter fram til sin død i 1846. 17. september samme år ble det foretatt ei skylddelingsforretning over eiendommen, hvor lnr. 228b ble skilt ut med 1 ort og 21 skilling i skyld. Bakgrunnen for skylddelinga var skifteoppgjøret etter Ole, hvor lnr. 228 ble skilt mellom barna fra hans første og andre ekteskap. Kasper og [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#9\|Anders Olsen]] ble selveiere på lnr. 228b, mens Mette Sophie fortsatte drifta på lnr. 228a sammen med de eldste barna.

	Etter hvert som døtrene giftet seg og bosatte seg i ''Sørfjorden'' og på ''Haukøy'', fikk sønnen Johannes stadig mer av ansvaret for drifta. Fra 30. september 1860 bygslet han, sammen med kona Margrethe Pedersdatter, bruket fra sin mor. Herreds-beskrivelsen fra 1863 forteller at de to hadde 18 ½ mål åker og dyrket eng, og 3 mål var naturlig england. I tillegg til slått i innmarka kunne familien sanke 3 lass høy i utmarka. Høydyrkinga ga rom for å holde 1 hest, 2 kyr og 15 småfe. I tillegg til å skaffe fôr til husdyrene ble jorda brukt til dyrking av 1 tønne korn og 2 ½ tønne potet, som ga henholdsvis 5 og 8 fold. Skogen var en viktig ressurs for Johannes og Margrethe. Her kunne de skaffe seg det de trengte av fyringsved, samt at noe tømmer kunne brukes til materialer. Den ble derfor anslått til en verdi av 12 ½ spesidaler.		Etter hvert som døtrene giftet seg og bosatte seg i ''Sørfjorden'' og på ''Haukøy'', fikk sønnen [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#21\|Johannes]] stadig mer av ansvaret for drifta. Fra 30. september 1860 bygslet han, sammen med kona Margrethe Pedersdatter, bruket fra sin mor. Herreds-beskrivelsen fra 1863 forteller at de to hadde 18 ½ mål åker og dyrket eng, og 3 mål var naturlig england. I tillegg til slått i innmarka kunne familien sanke 3 lass høy i utmarka. Høydyrkinga ga rom for å holde 1 hest, 2 kyr og 15 småfe. I tillegg til å skaffe fôr til husdyrene ble jorda brukt til dyrking av 1 tønne korn og 2 ½ tønne potet, som ga henholdsvis 5 og 8 fold. Skogen var en viktig ressurs for [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#21\|Johannes]] og Margrethe. Her kunne de skaffe seg det de trengte av fyringsved, samt at noe tømmer kunne brukes til materialer. Den ble derfor anslått til en verdi av 12 ½ spesidaler.

	Fem år senere hadde Margrethe og Johannes fått seks barn sammen. Etter at to av barnas bortgang, og eldste gjenlevende datter Mette Sophia var gift og bosatt på Hulløy, drev de to lnr. 228a ''Østre'' ''Helland'' sammen med sønnen Ole Andreas f. 1840, og døtrene Bereth Maria f. 1845, og Johanna Margrethe f. 1852. Husdyrholdet i 1865 var omtrent som tidligere, med 1 hest, 2 kyr og 8 sauer.		Fem år senere hadde Margrethe og [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#21\|Johannes]] fått seks barn sammen. Etter at to av barnas bortgang, og eldste gjenlevende datter Mette Sophia var gift og bosatt på Hulløy, drev de to lnr. 228a ''Østre'' ''Helland'' sammen med sønnen [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#35\|Ole Andreas]] f. 1840, og døtrene Bereth Maria f. 1845, og Johanna Margrethe f. 1852. Husdyrholdet i 1865 var omtrent som tidligere, med 1 hest, 2 kyr og 8 sauer.

	Året før sin død, 15. april 1865, solgte Mette Sophie Jacobsdatter gården. Kjøper ble barnebarnet Ole Andreas Johannesen, som måtte ut med 40 riksdaler for skjøtet. To år senere giftet han seg med Marie Margrethe Kristensdatter f. 1836, som hadde vokst opp på Kjårnes.		Året før sin død, 15. april 1865, solgte Mette Sophie Jacobsdatter gården. Kjøper ble barnebarnet [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#35\|Ole Andreas Johannesen]], som måtte ut med 40 riksdaler for skjøtet. To år senere giftet han seg med Marie Margrethe Kristensdatter f. 1836, som hadde vokst opp på Kjårnes.
	==1870- til 1900==		==1870- til 1900==

	Etter ekteskapsinngåelsen bosatte Ole Johannesen og Marie Kristensdatter seg på ''Østre'' ''Helland''. 7. juli 1873 ble lnr. 228a/2 b/2 ''Vestfjellet ''skilt ut fra lnr. 228a med 4 skilling i skyld. Her skulle Her ble Erik Larsen Hauge eier og bruker.		Etter ekteskapsinngåelsen bosatte Ole Andreas Johannesen og Marie Kristensdatter seg på ''Østre'' ''Helland''. 7. juli 1873 ble lnr. 228a/2 b/2 ''Vestfjellet ''skilt ut fra lnr. 228a med 4 skilling i skyld. Her skulle Her ble Erik Larsen Hauge eier og bruker.

	Ved folketellinga i 1875 hadde de fått en ungeflokk på tre barn. Sammen med dem bodde også Oles foreldre, Johannes og Margrethe. Familien livnærte seg av en kombinasjon av fiske og jordbruk. Mens Ole drev fiske på heimsjøen og i Lofoten hadde Marie ansvaret for 1 hest, 1 ku, 6 sauer og 1 gris. På åkerlandet ble det sådd 1 tønne bygg og 4 tønner poteter. Drifta fortsatte på samme sedvanlige vis fram til 14. juli 1885, da lnr. 228 a/1 b ''Pålsommerset ''ble skilt ut med 7 skilling i skyld. Lnr. 228b lå dermed tilbake med 1 ort og 10 skilling i skyld. 15. oktober 1885 ble det utskilte bruket solgt til Nils Johnsen for 500,- kr.		Ved folketellinga i 1875 hadde de fått en ungeflokk på tre barn. Sammen med dem bodde også Oles foreldre, Johannes og Margrethe. Familien livnærte seg av en kombinasjon av fiske og jordbruk. Mens Ole drev fiske på heimsjøen og i Lofoten hadde Marie ansvaret for 1 hest, 1 ku, 6 sauer og 1 gris. På åkerlandet ble det sådd 1 tønne bygg og 4 tønner poteter. Drifta fortsatte på samme sedvanlige vis fram til 14. juli 1885, da lnr. 228 a/1 b ''Pålsommerset ''ble skilt ut med 7 skilling i skyld. Lnr. 228b lå dermed tilbake med 1 ort og 10 skilling i skyld. 15. oktober 1885 ble det utskilte bruket solgt til Nils Johnsen for 500,- kr.
Linje 48:		Linje 48:
	==1900-tallet==		==1900-tallet==

	Ole Andreas Johannesen satt som eier av ''Østre'' ''Helland ''fram til 12. september 1898, da sønnene Johan og Hans Olsen overtok bruket for 600,- kr. I de første årtiene av det 20. århundret ser det ut til at Johan overlot drifta av gården til broren Hans Olsen. I 1900 drev Hans Albert bnr. 1 sammen med kona Gerharda Andersdatter, hvor husdyrhold og korn- og potetdyrking ser ut til å ha vært den viktigste næringsveien.		[[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#35\|Ole Andreas Johannesen]] satt som eier av ''Østre'' ''Helland ''fram til 12. september 1898, da sønnene Johan og [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#53\|Hans Albert Olsen]] overtok bruket for 600,- kr. I de første årtiene av det 20. århundret ser det ut til at Johan overlot drifta av gården til broren [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#53\|Hans Albert Olsen]]. I 1900 drev Hans Albert bnr. 1 sammen med kona Gerharda Andersdatter, hvor husdyrhold og korn- og potetdyrking ser ut til å ha vært den viktigste næringsveien.

	==Den nyeste tid==		==Den nyeste tid==
Linje 56:		Linje 56:
	7. mai 1925 ble ''Østre'' ''Helland ''videre oppdelt ved at bnr. 12 ''Myrstad ''ble skilt ut med 0,07 mark i skyld.		7. mai 1925 ble ''Østre'' ''Helland ''videre oppdelt ved at bnr. 12 ''Myrstad ''ble skilt ut med 0,07 mark i skyld.

	1930-tallet brakte med seg nyvinninger også til ''Helland''. Hans og Gerharda Olsen fikk blant annet oppleve at Telegrafverket satt opp linja si over eiendommen deres.		1930-tallet brakte med seg nyvinninger også til ''Helland''. [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#53\|Hans Albert]] og Gerharda Olsen fikk blant annet oppleve at Telegrafverket satt opp linja si over eiendommen deres.

	Brødrene Hans og Johan Olsen forble eiere av gården i fellesskap fram til 8. august 1939, da Hans overtok den siste ½ av eiendommen fra sin bror for 300,- kr. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir at Hans Olsen fremdeles var bruker av gården dette året, mens pantebøkene forteller at sønnen Olav Olsen overtok skjøtet på eiendommen for 1000,- kr året etter. Fra 1976 til 2010 har Olavs sønn, Arild Olsen f. 1946 vært eier av gnr. 58, bnr. 1 ''Østre'' ''Helland''.		Brødrene Hans Albert og Johan Olsen forble eiere av gården i fellesskap fram til 8. august 1939, da Hans Albert overtok den siste ½ av eiendommen fra sin bror for 300,- kr. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir at Hans Albert Olsen fremdeles var bruker av gården dette året, mens pantebøkene forteller at sønnen [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#71\|Olav Martin Olsen]] overtok skjøtet på eiendommen for 1000,- kr året etter. Fra 1976 til 2010 har Olavs sønn, [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#90\|Arild Paul Erik Olsen]] f. 1946 vært eier av gnr. 58, bnr. 1 ''Østre'' ''Helland''.

	I 2010 overtok Egil Olsen Skalltje og hans hustru Peggy eierskapet.		I 2010 overtok [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#105\|Egil Ståle Olsen Skalltje]] og hans hustru Peggy eierskapet.

	==Se også==		==Se også==

Skalltje: /* Den nyeste tid */

2024-07-04T19:48:13Z

Den nyeste tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 19:48
Linje 58:		Linje 58:
	1930-tallet brakte med seg nyvinninger også til ''Helland''. Hans og Gerharda Olsen fikk blant annet oppleve at Telegrafverket satt opp linja si over eiendommen deres.		1930-tallet brakte med seg nyvinninger også til ''Helland''. Hans og Gerharda Olsen fikk blant annet oppleve at Telegrafverket satt opp linja si over eiendommen deres.

	Brødrene Hans og Johan Olsen forble eiere av gården i fellesskap fram til 8. august 1939, da Hans overtok den siste ½ av eiendommen fra sin bror for 300,- kr. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir at Hans Olsen fremdeles var bruker av gården dette året, mens pantebøkene forteller at sønnen Olav Olsen overtok skjøtet på eiendommen for 1000,- kr året etter. ~~Siden~~ 1976 har Olavs sønn, Arild Olsen f. 1946 vært eier av gnr. 58, bnr. 1 ''Østre'' ''Helland''.		Brødrene Hans og Johan Olsen forble eiere av gården i fellesskap fram til 8. august 1939, da Hans overtok den siste ½ av eiendommen fra sin bror for 300,- kr. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir at Hans Olsen fremdeles var bruker av gården dette året, mens pantebøkene forteller at sønnen Olav Olsen overtok skjøtet på eiendommen for 1000,- kr året etter. Fra 1976 til 2010 har Olavs sønn, Arild Olsen f. 1946 vært eier av gnr. 58, bnr. 1 ''Østre'' ''Helland''.

			I 2010 overtok Egil Olsen Skalltje og hans hustru Peggy eierskapet.

	==Se også==		==Se også==

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:23

2024-06-13T09:23:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:23
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)		\| navn = Østre Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)
	\| bilde = ~~Havna på Helland. Foto Isak K. Hassel.png~~		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = ~~Havna på Helland.{{byline\|Isak K. Hassel}}~~		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Marianne Wiig: endret til ikke invertert form av navn

2024-06-06T09:17:19Z

endret til ikke invertert form av navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 09:17
Linje 27:		Linje 27:
	==Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 1)==		==Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 1)==

	Lnr. 228 ''Helland ~~østre~~ ''ble skilt ut som eget bruk i 1776. Etter en fornorskings-prosess, som startet med bortfallet av de samiske rettighetene i 1737, ble den statseide jorda solgt til Ole Andersen i 1797. Ole, som ble født i 1757, var sønn av tidligere oppsittere Anders Olsen f. ca.1727, og Karen Sørensdatterf.ca. 1721. I 1793 giftet han seg med Inger Caspersdatter f. 1766. Inger og Ole fikk i løpet av de neste årene barna; Anders f. 1794, Caspar f. ca. 1796, Peder f. 1800 og Inger Maria f. 1803. Bare dager etter datterens fødsel gikk Inger bort, trolig på grunn av komplikasjoner etter fødselen. Enkemannen Ole Andersen satt dermed tilbake med ansvaret for både gården og de fire barna.		Lnr. 228 ''Østre'' ''Helland ''ble skilt ut som eget bruk i 1776. Etter en fornorskings-prosess, som startet med bortfallet av de samiske rettighetene i 1737, ble den statseide jorda solgt til Ole Andersen i 1797. Ole, som ble født i 1757, var sønn av tidligere oppsittere Anders Olsen f. ca.1727, og Karen Sørensdatterf.ca. 1721. I 1793 giftet han seg med Inger Caspersdatter f. 1766. Inger og Ole fikk i løpet av de neste årene barna; Anders f. 1794, Caspar f. ca. 1796, Peder f. 1800 og Inger Maria f. 1803. Bare dager etter datterens fødsel gikk Inger bort, trolig på grunn av komplikasjoner etter fødselen. Enkemannen Ole Andersen satt dermed tilbake med ansvaret for både gården og de fire barna.

	Året etter Inger Caspersdatters bortgang giftet Ole Andersen seg på nytt, denne gang med Mette Sofie Jacobsdatter fra Bogen, f. 1782. I løpet av tida på ''Helland ''fikk de barna; Johannes f. 1806, Caren Maria f. 1809, Alethe f. 1813, og Mette Sophie f. 1816. Av mangelen på kilder er innsikta i familiens daglige liv på gården begrenset, og de nærmeste tiårene er det bare ”Norges matrikkel” fra 1838 som henviser til at Ole Andersen var oppsitter på det 3 ort og 18 skilling store bruket.		Året etter Inger Caspersdatters bortgang giftet Ole Andersen seg på nytt, denne gang med Mette Sofie Jacobsdatter fra Bogen, f. 1782. I løpet av tida på ''Helland ''fikk de barna; Johannes f. 1806, Caren Maria f. 1809, Alethe f. 1813, og Mette Sophie f. 1816. Av mangelen på kilder er innsikta i familiens daglige liv på gården begrenset, og de nærmeste tiårene er det bare ”Norges matrikkel” fra 1838 som henviser til at Ole Andersen var oppsitter på det 3 ort og 18 skilling store bruket.
Linje 33:		Linje 33:
	==Eierskifte og oppdeling==		==Eierskifte og oppdeling==

	Ole Andersen drev lnr. 228 ''Helland ~~østre~~ ''sammen med Mette Jacobsdatter fram til sin død i 1846. 17. september samme år ble det foretatt ei skylddelingsforretning over eiendommen, hvor lnr. 228b ble skilt ut med 1 ort og 21 skilling i skyld. Bakgrunnen for skylddelinga var skifteoppgjøret etter Ole, hvor lnr. 228 ble skilt mellom barna fra hans første og andre ekteskap. Kasper og Anders Olsen ble selveiere på lnr. 228b, mens Mette Sophie fortsatte drifta på lnr. 228a sammen med de eldste barna.		Ole Andersen drev lnr. 228 ''Østre'' ''Helland ''sammen med Mette Jacobsdatter fram til sin død i 1846. 17. september samme år ble det foretatt ei skylddelingsforretning over eiendommen, hvor lnr. 228b ble skilt ut med 1 ort og 21 skilling i skyld. Bakgrunnen for skylddelinga var skifteoppgjøret etter Ole, hvor lnr. 228 ble skilt mellom barna fra hans første og andre ekteskap. Kasper og Anders Olsen ble selveiere på lnr. 228b, mens Mette Sophie fortsatte drifta på lnr. 228a sammen med de eldste barna.

	Etter hvert som døtrene giftet seg og bosatte seg i ''Sørfjorden'' og på ''Haukøy'', fikk sønnen Johannes stadig mer av ansvaret for drifta. Fra 30. september 1860 bygslet han, sammen med kona Margrethe Pedersdatter, bruket fra sin mor. Herreds-beskrivelsen fra 1863 forteller at de to hadde 18 ½ mål åker og dyrket eng, og 3 mål var naturlig england. I tillegg til slått i innmarka kunne familien sanke 3 lass høy i utmarka. Høydyrkinga ga rom for å holde 1 hest, 2 kyr og 15 småfe. I tillegg til å skaffe fôr til husdyrene ble jorda brukt til dyrking av 1 tønne korn og 2 ½ tønne potet, som ga henholdsvis 5 og 8 fold. Skogen var en viktig ressurs for Johannes og Margrethe. Her kunne de skaffe seg det de trengte av fyringsved, samt at noe tømmer kunne brukes til materialer. Den ble derfor anslått til en verdi av 12 ½ spesidaler.		Etter hvert som døtrene giftet seg og bosatte seg i ''Sørfjorden'' og på ''Haukøy'', fikk sønnen Johannes stadig mer av ansvaret for drifta. Fra 30. september 1860 bygslet han, sammen med kona Margrethe Pedersdatter, bruket fra sin mor. Herreds-beskrivelsen fra 1863 forteller at de to hadde 18 ½ mål åker og dyrket eng, og 3 mål var naturlig england. I tillegg til slått i innmarka kunne familien sanke 3 lass høy i utmarka. Høydyrkinga ga rom for å holde 1 hest, 2 kyr og 15 småfe. I tillegg til å skaffe fôr til husdyrene ble jorda brukt til dyrking av 1 tønne korn og 2 ½ tønne potet, som ga henholdsvis 5 og 8 fold. Skogen var en viktig ressurs for Johannes og Margrethe. Her kunne de skaffe seg det de trengte av fyringsved, samt at noe tømmer kunne brukes til materialer. Den ble derfor anslått til en verdi av 12 ½ spesidaler.

	Fem år senere hadde Margrethe og Johannes fått seks barn sammen. Etter at to av barnas bortgang, og eldste gjenlevende datter Mette Sophia var gift og bosatt på Hulløy, drev de to lnr. 228a ''Helland ~~østre~~'' sammen med sønnen Ole Andreas f. 1840, og døtrene Bereth Maria f. 1845, og Johanna Margrethe f. 1852. Husdyrholdet i 1865 var omtrent som tidligere, med 1 hest, 2 kyr og 8 sauer.		Fem år senere hadde Margrethe og Johannes fått seks barn sammen. Etter at to av barnas bortgang, og eldste gjenlevende datter Mette Sophia var gift og bosatt på Hulløy, drev de to lnr. 228a ''Østre'' ''Helland'' sammen med sønnen Ole Andreas f. 1840, og døtrene Bereth Maria f. 1845, og Johanna Margrethe f. 1852. Husdyrholdet i 1865 var omtrent som tidligere, med 1 hest, 2 kyr og 8 sauer.

	Året før sin død, 15. april 1865, solgte Mette Sophie Jacobsdatter gården. Kjøper ble barnebarnet Ole Andreas Johannesen, som måtte ut med 40 riksdaler for skjøtet. To år senere giftet han seg med Marie Margrethe Kristensdatter f. 1836, som hadde vokst opp på Kjårnes.		Året før sin død, 15. april 1865, solgte Mette Sophie Jacobsdatter gården. Kjøper ble barnebarnet Ole Andreas Johannesen, som måtte ut med 40 riksdaler for skjøtet. To år senere giftet han seg med Marie Margrethe Kristensdatter f. 1836, som hadde vokst opp på Kjårnes.
	==1870- til 1900==		==1870- til 1900==

	Etter ekteskapsinngåelsen bosatte Ole Johannesen og Marie Kristensdatter seg på ''Helland ~~østre~~''. 7. juli 1873 ble lnr. 228a/2 b/2 ''Vestfjellet ''skilt ut fra lnr. 228a med 4 skilling i skyld. Her skulle Her ble Erik Larsen Hauge eier og bruker.		Etter ekteskapsinngåelsen bosatte Ole Johannesen og Marie Kristensdatter seg på ''Østre'' ''Helland''. 7. juli 1873 ble lnr. 228a/2 b/2 ''Vestfjellet ''skilt ut fra lnr. 228a med 4 skilling i skyld. Her skulle Her ble Erik Larsen Hauge eier og bruker.

	Ved folketellinga i 1875 hadde de fått en ungeflokk på tre barn. Sammen med dem bodde også Oles foreldre, Johannes og Margrethe. Familien livnærte seg av en kombinasjon av fiske og jordbruk. Mens Ole drev fiske på heimsjøen og i Lofoten hadde Marie ansvaret for 1 hest, 1 ku, 6 sauer og 1 gris. På åkerlandet ble det sådd 1 tønne bygg og 4 tønner poteter. Drifta fortsatte på samme sedvanlige vis fram til 14. juli 1885, da lnr. 228 a/1 b ''Pålsommerset ''ble skilt ut med 7 skilling i skyld. Lnr. 228b lå dermed tilbake med 1 ort og 10 skilling i skyld. 15. oktober 1885 ble det utskilte bruket solgt til Nils Johnsen for 500,- kr.		Ved folketellinga i 1875 hadde de fått en ungeflokk på tre barn. Sammen med dem bodde også Oles foreldre, Johannes og Margrethe. Familien livnærte seg av en kombinasjon av fiske og jordbruk. Mens Ole drev fiske på heimsjøen og i Lofoten hadde Marie ansvaret for 1 hest, 1 ku, 6 sauer og 1 gris. På åkerlandet ble det sådd 1 tønne bygg og 4 tønner poteter. Drifta fortsatte på samme sedvanlige vis fram til 14. juli 1885, da lnr. 228 a/1 b ''Pålsommerset ''ble skilt ut med 7 skilling i skyld. Lnr. 228b lå dermed tilbake med 1 ort og 10 skilling i skyld. 15. oktober 1885 ble det utskilte bruket solgt til Nils Johnsen for 500,- kr.
Linje 48:		Linje 48:
	==1900-tallet==		==1900-tallet==

	Ole Andreas Johannesen satt som eier av ''Helland ~~østre~~ ''fram til 12. september 1898, da sønnene Johan og Hans Olsen overtok bruket for 600,- kr. I de første årtiene av det 20. århundret ser det ut til at Johan overlot drifta av gården til broren Hans Olsen. I 1900 drev Hans Albert bnr. 1 sammen med kona Gerharda Andersdatter, hvor husdyrhold og korn- og potetdyrking ser ut til å ha vært den viktigste næringsveien.		Ole Andreas Johannesen satt som eier av ''Østre'' ''Helland ''fram til 12. september 1898, da sønnene Johan og Hans Olsen overtok bruket for 600,- kr. I de første årtiene av det 20. århundret ser det ut til at Johan overlot drifta av gården til broren Hans Olsen. I 1900 drev Hans Albert bnr. 1 sammen med kona Gerharda Andersdatter, hvor husdyrhold og korn- og potetdyrking ser ut til å ha vært den viktigste næringsveien.

	==Den nyeste tid==		==Den nyeste tid==
Linje 54:		Linje 54:
	21. november 1910 startet en ny æra på ''Helland'', da bnr. 7 Fredly ble skilt ut fra bnr. 1, 4 og 5 med totalt 0,07 mark i skyld. Drifta på Fredly ble viktig for lokalsamfunnets utvikling i den nyere tid, hvor blant annet kommunikasjonen utover i fjorden mot Drag sto sentralt.		21. november 1910 startet en ny æra på ''Helland'', da bnr. 7 Fredly ble skilt ut fra bnr. 1, 4 og 5 med totalt 0,07 mark i skyld. Drifta på Fredly ble viktig for lokalsamfunnets utvikling i den nyere tid, hvor blant annet kommunikasjonen utover i fjorden mot Drag sto sentralt.

	7. mai 1925 ble ''Helland ~~østre~~ ''videre oppdelt ved at bnr. 12 ''Myrstad ''ble skilt ut med 0,07 mark i skyld.		7. mai 1925 ble ''Østre'' ''Helland ''videre oppdelt ved at bnr. 12 ''Myrstad ''ble skilt ut med 0,07 mark i skyld.

	1930-tallet brakte med seg nyvinninger også til ''Helland''. Hans og Gerharda Olsen fikk blant annet oppleve at Telegrafverket satt opp linja si over eiendommen deres.		1930-tallet brakte med seg nyvinninger også til ''Helland''. Hans og Gerharda Olsen fikk blant annet oppleve at Telegrafverket satt opp linja si over eiendommen deres.

	Brødrene Hans og Johan Olsen forble eiere av gården i fellesskap fram til 8. august 1939, da Hans overtok den siste ½ av eiendommen fra sin bror for 300,- kr. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir at Hans Olsen fremdeles var bruker av gården dette året, mens pantebøkene forteller at sønnen Olav Olsen overtok skjøtet på eiendommen for 1000,- kr året etter. Siden 1976 har Olavs sønn, Arild Olsen f. 1946 vært eier av gnr. 58, bnr. 1 ''Helland ~~østre~~''.		Brødrene Hans og Johan Olsen forble eiere av gården i fellesskap fram til 8. august 1939, da Hans overtok den siste ½ av eiendommen fra sin bror for 300,- kr. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir at Hans Olsen fremdeles var bruker av gården dette året, mens pantebøkene forteller at sønnen Olav Olsen overtok skjøtet på eiendommen for 1000,- kr året etter. Siden 1976 har Olavs sønn, Arild Olsen f. 1946 vært eier av gnr. 58, bnr. 1 ''Østre'' ''Helland''.

	==Se også==		==Se også==

Marianne Wiig på 6. jun. 2024 kl. 09:15

2024-06-06T09:15:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 09:15
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	== ~~Skatt~~ og ~~skyld~~ ==		== Skyld og bruksnummer ==
	*Gnr. 58 Bnr. 1 med 2,58 mark i skyld		*Gnr. 58 Bnr. 1 med 2,58 mark i skyld
	*Matr.nr. 139 L.nr. 228 med 3 ort 18 skilling i skyld		*Matr.nr. 139 L.nr. 228 med 3 ort 18 skilling i skyld

Marianne Wiig: /* Gårdshistorie for Helland østre */

2024-05-23T12:07:45Z

Gårdshistorie for Helland østre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 12:07
Linje 25:		Linje 25:
	*Matr.nr. 139 L.nr. 228 med 3 ort 18 skilling i skyld		*Matr.nr. 139 L.nr. 228 med 3 ort 18 skilling i skyld
	*Gammel skyld 1 pund og 12 mark		*Gammel skyld 1 pund og 12 mark
	==Gårdshistorie for Helland ~~østre~~==		==Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 1)==

	Lnr. 228 ''Helland østre ''ble skilt ut som eget bruk i 1776. Etter en fornorskings-prosess, som startet med bortfallet av de samiske rettighetene i 1737, ble den statseide jorda solgt til Ole Andersen i 1797. Ole, som ble født i 1757, var sønn av tidligere oppsittere Anders Olsen f. ca.1727, og Karen Sørensdatterf.ca. 1721. I 1793 giftet han seg med Inger Caspersdatter f. 1766. Inger og Ole fikk i løpet av de neste årene barna; Anders f. 1794, Caspar f. ca. 1796, Peder f. 1800 og Inger Maria f. 1803. Bare dager etter datterens fødsel gikk Inger bort, trolig på grunn av komplikasjoner etter fødselen. Enkemannen Ole Andersen satt dermed tilbake med ansvaret for både gården og de fire barna.		Lnr. 228 ''Helland østre ''ble skilt ut som eget bruk i 1776. Etter en fornorskings-prosess, som startet med bortfallet av de samiske rettighetene i 1737, ble den statseide jorda solgt til Ole Andersen i 1797. Ole, som ble født i 1757, var sønn av tidligere oppsittere Anders Olsen f. ca.1727, og Karen Sørensdatterf.ca. 1721. I 1793 giftet han seg med Inger Caspersdatter f. 1766. Inger og Ole fikk i løpet av de neste årene barna; Anders f. 1794, Caspar f. ca. 1796, Peder f. 1800 og Inger Maria f. 1803. Bare dager etter datterens fødsel gikk Inger bort, trolig på grunn av komplikasjoner etter fødselen. Enkemannen Ole Andersen satt dermed tilbake med ansvaret for både gården og de fire barna.

Marianne Wiig: ingress

2024-05-23T12:06:35Z

ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 12:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		'''[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258/1) er et bruk under [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]] i [[Hamarøy kommune]]. {{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =

Marianne Wiig: infoboks (må justeres), kat, maler, se også

2024-05-23T12:04:41Z

infoboks (må justeres), kat, maler, se også

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-*Gnr. 58 Bnr. 1
+{{Infoboks gard
-*med 2,58 mark i skyld
+| målform       = nb
-*Matr.nr. 139 L.nr. 228
+| bgfarge       =
-*med 3 ort 18 skilling i skyld
+| navn          = Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)
 *Gammel skyld 1 pund og 12 mark
 ==Gårdshistorie for Helland østre==
@@ Linje 38: / Linje 59: @@
 Brødrene Hans og Johan Olsen forble eiere av gården i fellesskap fram til 8. august 1939, da Hans overtok den siste ½ av eiendommen fra sin bror for 300,- kr. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir at Hans Olsen fremdeles var bruker av gården dette året, mens pantebøkene forteller at sønnen Olav Olsen overtok skjøtet på eiendommen for 1000,- kr året etter. Siden 1976 har Olavs sønn, Arild Olsen f. 1946 vært eier av gnr. 58, bnr. 1 ''Helland østre''.

Marianne Wiig: Innhold hentet fra Helland østre (Hamarøy gnr. 258)

2024-05-23T11:56:10Z

Innhold hentet fra Helland østre (Hamarøy gnr. 258)

Ny side

*Gnr. 58 Bnr. 1
*med 2,58 mark i skyld
*Matr.nr. 139 L.nr. 228
*med 3 ort 18 skilling i skyld
*Gammel skyld 1 pund og 12 mark
==Gårdshistorie for Helland østre==

Lnr. 228 ''Helland østre ''ble skilt ut som eget bruk i 1776. Etter en fornorskings-prosess, som startet med bortfallet av de samiske rettighetene i 1737, ble den statseide jorda solgt til Ole Andersen i 1797. Ole, som ble født i 1757, var sønn av tidligere oppsittere Anders Olsen f. ca.1727, og Karen Sørensdatterf.ca. 1721. I 1793 giftet han seg med Inger Caspersdatter f. 1766. Inger og Ole fikk i løpet av de neste årene barna; Anders f. 1794, Caspar f. ca. 1796, Peder f. 1800 og Inger Maria f. 1803. Bare dager etter datterens fødsel gikk Inger bort, trolig på grunn av komplikasjoner etter fødselen. Enkemannen Ole Andersen satt dermed tilbake med ansvaret for både gården og de fire barna.

Året etter Inger Caspersdatters bortgang giftet Ole Andersen seg på nytt, denne gang med Mette Sofie Jacobsdatter fra Bogen, f. 1782. I løpet av tida på ''Helland ''fikk de barna; Johannes f. 1806, Caren Maria f. 1809, Alethe f. 1813, og Mette Sophie f. 1816. Av mangelen på kilder er innsikta i familiens daglige liv på gården begrenset, og de nærmeste tiårene er det bare ”Norges matrikkel” fra 1838 som henviser til at Ole Andersen var oppsitter på det 3 ort og 18 skilling store bruket.

==Eierskifte og oppdeling==

Ole Andersen drev lnr. 228 ''Helland østre ''sammen med Mette Jacobsdatter fram til sin død i 1846. 17. september samme år ble det foretatt ei skylddelingsforretning over eiendommen, hvor lnr. 228b ble skilt ut med 1 ort og 21 skilling i skyld. Bakgrunnen for skylddelinga var skifteoppgjøret etter Ole, hvor lnr. 228 ble skilt mellom barna fra hans første og andre ekteskap. Kasper og Anders Olsen ble selveiere på lnr. 228b, mens Mette Sophie fortsatte drifta på lnr. 228a sammen med de eldste barna.

Etter hvert som døtrene giftet seg og bosatte seg i ''Sørfjorden'' og på ''Haukøy'', fikk sønnen Johannes stadig mer av ansvaret for drifta. Fra 30. september 1860 bygslet han, sammen med kona Margrethe Pedersdatter, bruket fra sin mor. Herreds-beskrivelsen fra 1863 forteller at de to hadde 18 ½ mål åker og dyrket eng, og 3 mål var naturlig england. I tillegg til slått i innmarka kunne familien sanke 3 lass høy i utmarka. Høydyrkinga ga rom for å holde 1 hest, 2 kyr og 15 småfe. I tillegg til å skaffe fôr til husdyrene ble jorda brukt til dyrking av 1 tønne korn og 2 ½ tønne potet, som ga henholdsvis 5 og 8 fold. Skogen var en viktig ressurs for Johannes og Margrethe. Her kunne de skaffe seg det de trengte av fyringsved, samt at noe tømmer kunne brukes til materialer. Den ble derfor anslått til en verdi av 12 ½ spesidaler.

Fem år senere hadde Margrethe og Johannes fått seks barn sammen. Etter at to av barnas bortgang, og eldste gjenlevende datter Mette Sophia var gift og bosatt på Hulløy, drev de to lnr. 228a ''Helland østre'' sammen med sønnen Ole Andreas f. 1840, og døtrene Bereth Maria f. 1845, og Johanna Margrethe f. 1852. Husdyrholdet i 1865 var omtrent som tidligere, med 1 hest, 2 kyr og 8 sauer.

Året før sin død, 15. april 1865, solgte Mette Sophie Jacobsdatter gården. Kjøper ble barnebarnet Ole Andreas Johannesen, som måtte ut med 40 riksdaler for skjøtet. To år senere giftet han seg med Marie Margrethe Kristensdatter f. 1836, som hadde vokst opp på Kjårnes.
==1870- til 1900==

Etter ekteskapsinngåelsen bosatte Ole Johannesen og Marie Kristensdatter seg på ''Helland østre''. 7. juli 1873 ble lnr. 228a/2 b/2 ''Vestfjellet ''skilt ut fra lnr. 228a med 4 skilling i skyld. Her skulle Her ble Erik Larsen Hauge eier og bruker.

Ved folketellinga i 1875 hadde de fått en ungeflokk på tre barn. Sammen med dem bodde også Oles foreldre, Johannes og Margrethe. Familien livnærte seg av en kombinasjon av fiske og jordbruk. Mens Ole drev fiske på heimsjøen og i Lofoten hadde Marie ansvaret for 1 hest, 1 ku, 6 sauer og 1 gris. På åkerlandet ble det sådd 1 tønne bygg og 4 tønner poteter. Drifta fortsatte på samme sedvanlige vis fram til 14. juli 1885, da lnr. 228 a/1 b ''Pålsommerset ''ble skilt ut med 7 skilling i skyld. Lnr. 228b lå dermed tilbake med 1 ort og 10 skilling i skyld. 15. oktober 1885 ble det utskilte bruket solgt til Nils Johnsen for 500,- kr.

==1900-tallet==

Ole Andreas Johannesen satt som eier av ''Helland østre ''fram til 12. september 1898, da sønnene Johan og Hans Olsen overtok bruket for 600,- kr. I de første årtiene av det 20. århundret ser det ut til at Johan overlot drifta av gården til broren Hans Olsen. I 1900 drev Hans Albert bnr. 1 sammen med kona Gerharda Andersdatter, hvor husdyrhold og korn- og potetdyrking ser ut til å ha vært den viktigste næringsveien.

==Den nyeste tid==

21. november 1910 startet en ny æra på ''Helland'', da bnr. 7 Fredly ble skilt ut fra bnr. 1, 4 og 5 med totalt 0,07 mark i skyld. Drifta på Fredly ble viktig for lokalsamfunnets utvikling i den nyere tid, hvor blant annet kommunikasjonen utover i fjorden mot Drag sto sentralt.

7. mai 1925 ble ''Helland østre ''videre oppdelt ved at bnr. 12 ''Myrstad ''ble skilt ut med 0,07 mark i skyld.

1930-tallet brakte med seg nyvinninger også til ''Helland''. Hans og Gerharda Olsen fikk blant annet oppleve at Telegrafverket satt opp linja si over eiendommen deres.

Brødrene Hans og Johan Olsen forble eiere av gården i fellesskap fram til 8. august 1939, da Hans overtok den siste ½ av eiendommen fra sin bror for 300,- kr. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir at Hans Olsen fremdeles var bruker av gården dette året, mens pantebøkene forteller at sønnen Olav Olsen overtok skjøtet på eiendommen for 1000,- kr året etter. Siden 1976 har Olavs sønn, Arild Olsen f. 1946 vært eier av gnr. 58, bnr. 1 ''Helland østre''.