Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/4) - Sideversjonshistorikk

Skalltje: Lenker

2025-02-15T20:01:12Z

Lenker

Skalltje: /* Gårdsdrifta trappes ned */ lenker

2025-02-15T10:07:39Z

Gårdsdrifta trappes ned: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2025 kl. 10:07
Linje 55:		Linje 55:
	Bakgrunnen for denne utviklinga har mange forklaringer. Lokalt kan vi se at fiskeriene tok over som ei langt viktigere næring, mens gårdbrukene på ''Helland ''ble flere og mindre. Som i resten av Tysfjord opplevde bygda en markant befolkningsvekst fra slutten av 1800-tallet. Denne ble kompensert med at de eksisterende gårdene ble delt opp i mindre bruk. ''Helland ''skulle gjennom 1900-tallet også huse mange av dem som forlot gårdene sine lenger inne i Hellemofjorden.		Bakgrunnen for denne utviklinga har mange forklaringer. Lokalt kan vi se at fiskeriene tok over som ei langt viktigere næring, mens gårdbrukene på ''Helland ''ble flere og mindre. Som i resten av Tysfjord opplevde bygda en markant befolkningsvekst fra slutten av 1800-tallet. Denne ble kompensert med at de eksisterende gårdene ble delt opp i mindre bruk. ''Helland ''skulle gjennom 1900-tallet også huse mange av dem som forlot gårdene sine lenger inne i Hellemofjorden.

	Hans Olsen var eier av bnr. 4 ''Østre'' ''Helland ''gjennom 1950-tallet. Siden 1991 har Arild Olsen på Drag vært eier av den nå 7144 m<sup>2</sup> store eiendommen. Etter dette eierskiftet ble bruksnavnet endret til ''Helland''.		[[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#61\|Hans Berg Olsen]] var eier av bnr. 4 ''Østre'' ''Helland ''gjennom 1950-tallet. Siden 1991 har [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#90\|Arild Paul Erik Olsen]] på Drag vært eier av den nå 7144 m<sup>2</sup> store eiendommen. Etter dette eierskiftet ble bruksnavnet endret til ''Helland''.

	==Se også==		==Se også==

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:23

2024-06-13T09:23:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:23
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)		\| navn = Østre Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)
	\| bilde = ~~Havna på Helland. Foto Isak K. Hassel.png~~		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = ~~Havna på Helland.{{byline\|Isak K. Hassel}}~~		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Marianne Wiig: ikke inv. form

2024-06-06T09:19:06Z

ikke inv. form

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 09:19
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/4)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258/4) er et bruk under [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]] i [[Hamarøy kommune]].		'''[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/4)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258/4) er et bruk under [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]] i [[Hamarøy kommune]].

	==~~Skatt~~ og ~~skyld~~==		==Skyld og bruksnummer==
	* Gnr. 58 Bnr. 4 med 1,39 mark i skyld		* Gnr. 58 Bnr. 4 med 1,39 mark i skyld
	* Matr.nr. 139 L.nr. 228b med 1 ort og 21 skilling i skyld		* Matr.nr. 139 L.nr. 228b med 1 ort og 21 skilling i skyld
Linje 32:		Linje 32:
	Anders Olsen giftet seg i 1846 med Anne Lisabeth Josefsdatter f. 1820, som hadde vokst opp på gården ''Sørfjord ''i Tysfjord. I løpet av tida på ''Helland ''fikk paret barna Ole f. 1847, og Joseph f. 1853. Mens Anders giftet seg og stiftet familie, forble broren Kasper ungkar resten av livet, men han drev sin part av gården ved hjelp av tjenestejenta Oline Samuelsdatter f. ca 1808. Fra herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 får vi vite at lnr. 228b besto av 18 ½ mål åker og dyrket eng, og 3 mål var naturlig england. I tillegg til slått i innmarka kunne Anders og Kasper sanke 3 lass høy i utmarka. Høydyrkinga ga rom for å holde 1 hest, 2 kyr og 15 småfe. I tillegg til å skaffe fôr til husdyrene ble jorda brukt til dyrking av 1 tønne korn og 2 ½ tønne potet, som ga henholdsvis 5 og 8 fold. Som for lnr. 228a kunne skogen skaffe brødrene det de trengte av fyringsved, samt at noe tømmer kunne brukes til materialer. Den ble derfor anslått til en verdi av 12 ½ spesidaler.		Anders Olsen giftet seg i 1846 med Anne Lisabeth Josefsdatter f. 1820, som hadde vokst opp på gården ''Sørfjord ''i Tysfjord. I løpet av tida på ''Helland ''fikk paret barna Ole f. 1847, og Joseph f. 1853. Mens Anders giftet seg og stiftet familie, forble broren Kasper ungkar resten av livet, men han drev sin part av gården ved hjelp av tjenestejenta Oline Samuelsdatter f. ca 1808. Fra herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 får vi vite at lnr. 228b besto av 18 ½ mål åker og dyrket eng, og 3 mål var naturlig england. I tillegg til slått i innmarka kunne Anders og Kasper sanke 3 lass høy i utmarka. Høydyrkinga ga rom for å holde 1 hest, 2 kyr og 15 småfe. I tillegg til å skaffe fôr til husdyrene ble jorda brukt til dyrking av 1 tønne korn og 2 ½ tønne potet, som ga henholdsvis 5 og 8 fold. Som for lnr. 228a kunne skogen skaffe brødrene det de trengte av fyringsved, samt at noe tømmer kunne brukes til materialer. Den ble derfor anslått til en verdi av 12 ½ spesidaler.

	Folketellinga for 1865 forteller at brødrene på ''Helland ~~østre~~'', som nå begynte å trekke på årene, samlet holdt 2 kyr og 8 sauer. Det ble også sådd 1 tønne bygg og 3 tønner poteter. I tillegg til de to brødrenes husstander var fiskerne Johannes Johannesen og Hans Larsen bosatt på ''Helland ''sammen med familiene sine. For å spe på kosten holdt Johannes og kona Bergitte Olsdatter 5 sauer.		Folketellinga for 1865 forteller at brødrene på ''Østre'' ''Helland'', som nå begynte å trekke på årene, samlet holdt 2 kyr og 8 sauer. Det ble også sådd 1 tønne bygg og 3 tønner poteter. I tillegg til de to brødrenes husstander var fiskerne Johannes Johannesen og Hans Larsen bosatt på ''Helland ''sammen med familiene sine. For å spe på kosten holdt Johannes og kona Bergitte Olsdatter 5 sauer.

	==Gården deles ==		==Gården deles ==
	7. juli 1873 ble en part av lnr. 228b, tilsvarende 3 skilling i skatteverdi, skilt ut som en del av bnr. 3 ''Vestfjellet''. Eier av den utskilte gårdparten ble Erik Larsen Hauge.		7. juli 1873 ble en part av lnr. 228b, tilsvarende 3 skilling i skatteverdi, skilt ut som en del av bnr. 3 ''Vestfjellet''. Eier av den utskilte gårdparten ble Erik Larsen Hauge.

	I 1874 gikk Anders Olsen bort, og overlot dermed drifta av lnr. 228b/1 ''Helland ~~østre~~ ''til sønnen Ole Andersen f. 1847. I 1875 drev han gården sammen med kona Jensine Hansdatter f. 1848. De to hadde nå fått sønnene Magnus Johan f. 1872, og Anton Peder f. 1874. I tillegg til barna bodde fremdeles Oles mor, Anne Josefsdatter på ''Helland''. I 1875 holdt familien 2 kyr, 7 sauer og 1 gris, mens korn- og potetdyrking sammen med fiske utgjorde et viktig bidrag til det daglige kostholdet.		I 1874 gikk Anders Olsen bort, og overlot dermed drifta av lnr. 228b/1 ''Østre'' ''Helland ''til sønnen Ole Andersen f. 1847. I 1875 drev han gården sammen med kona Jensine Hansdatter f. 1848. De to hadde nå fått sønnene Magnus Johan f. 1872, og Anton Peder f. 1874. I tillegg til barna bodde fremdeles Oles mor, Anne Josefsdatter på ''Helland''. I 1875 holdt familien 2 kyr, 7 sauer og 1 gris, mens korn- og potetdyrking sammen med fiske utgjorde et viktig bidrag til det daglige kostholdet.

	Før slutten av århundret skulle bnr. 4 gjennomgå nok en skylddelings-forretning. 14. juli 1885 ble bnr. 2 ''Pålsommerset ''skilt ut med 0,07 mark i skyld fra ''Helland ~~østre~~''. Eier av det nye bruket ble Nils Johnsen Njallak.		Før slutten av århundret skulle bnr. 4 gjennomgå nok en skylddelings-forretning. 14. juli 1885 ble bnr. 2 ''Pålsommerset ''skilt ut med 0,07 mark i skyld fra ''Østre'' ''Helland''. Eier av det nye bruket ble Nils Johnsen Njallak.

	==1900-tallet==		==1900-tallet==

	Ole Andersen drev den nå 1 mark store gården fram til 1899. 13. september samme år ble skjøtet på ''Helland ~~østre~~ ''solgt til sønnene Johan og Hans Olsen for 600,- kr. Ved folketellinga i 1900 var det like fult Ole Andersen som drev bruket, men nå med hjelp fra kona Jensine Hansdatter og barna Magnus f. 1873, Helmine f. 1883, og Hans f. 1886. På plassen var det også bosatt en fiskerfamilie, som besto av Jørgen Iversen f. 1872, kona Jule Pedersdatter f. 1875, og deres to barn.		Ole Andersen drev den nå 1 mark store gården fram til 1899. 13. september samme år ble skjøtet på ''Østre'' ''Helland ''solgt til sønnene Johan og Hans Olsen for 600,- kr. Ved folketellinga i 1900 var det like fult Ole Andersen som drev bruket, men nå med hjelp fra kona Jensine Hansdatter og barna Magnus f. 1873, Helmine f. 1883, og Hans f. 1886. På plassen var det også bosatt en fiskerfamilie, som besto av Jørgen Iversen f. 1872, kona Jule Pedersdatter f. 1875, og deres to barn.

	Senere samme år solgte Johan og Hans Olsen 0,39 mark av gården sin til Jørgen Iversen for 600,- kr. 7. juni 1912 ble denne skilt ut som bnr. 8 ''Øvereng''.		Senere samme år solgte Johan og Hans Olsen 0,39 mark av gården sin til Jørgen Iversen for 600,- kr. 7. juni 1912 ble denne skilt ut som bnr. 8 ''Øvereng''.
Linje 51:		Linje 51:
	== Gårdsdrifta trappes ned==		== Gårdsdrifta trappes ned==

	Fra 1910 til 1936 ble driftsarealet på bnr. 4 ''Helland ~~østre~~ ''kraftig redusert. Den første skylddelinga kom 21. november 1910, da 0,02 mark av gården ble overført til bnr. 7 ''Fredly''. I 1912 ble som tidligere nevnt ble bnr. 8 ''Øvereng ''skilt ut med 0,39 mark. 29. august 1914 ble så bnr. 9 ''Kråvassteigen ''skilt ut med 0,06 mark. Siste deling av eiendommen kom den 31. oktober 1936, da bnr. 18 ''Myrland ''ble skilt ut med 0,11 mark i skyld.		Fra 1910 til 1936 ble driftsarealet på bnr. 4 ''Østre'' ''Helland ''kraftig redusert. Den første skylddelinga kom 21. november 1910, da 0,02 mark av gården ble overført til bnr. 7 ''Fredly''. I 1912 ble som tidligere nevnt ble bnr. 8 ''Øvereng ''skilt ut med 0,39 mark. 29. august 1914 ble så bnr. 9 ''Kråvassteigen ''skilt ut med 0,06 mark. Siste deling av eiendommen kom den 31. oktober 1936, da bnr. 18 ''Myrland ''ble skilt ut med 0,11 mark i skyld.

	Bakgrunnen for denne utviklinga har mange forklaringer. Lokalt kan vi se at fiskeriene tok over som ei langt viktigere næring, mens gårdbrukene på ''Helland ''ble flere og mindre. Som i resten av Tysfjord opplevde bygda en markant befolkningsvekst fra slutten av 1800-tallet. Denne ble kompensert med at de eksisterende gårdene ble delt opp i mindre bruk. ''Helland ''skulle gjennom 1900-tallet også huse mange av dem som forlot gårdene sine lenger inne i Hellemofjorden.		Bakgrunnen for denne utviklinga har mange forklaringer. Lokalt kan vi se at fiskeriene tok over som ei langt viktigere næring, mens gårdbrukene på ''Helland ''ble flere og mindre. Som i resten av Tysfjord opplevde bygda en markant befolkningsvekst fra slutten av 1800-tallet. Denne ble kompensert med at de eksisterende gårdene ble delt opp i mindre bruk. ''Helland ''skulle gjennom 1900-tallet også huse mange av dem som forlot gårdene sine lenger inne i Hellemofjorden.

	Hans Olsen var eier av bnr. 4 ''Helland ~~østre~~ ''gjennom 1950-tallet. Siden 1991 har Arild Olsen på Drag vært eier av den nå 7144 m<sup>2</sup> store eiendommen. Etter dette eierskiftet ble bruksnavnet endret til ''Helland''.		Hans Olsen var eier av bnr. 4 ''Østre'' ''Helland ''gjennom 1950-tallet. Siden 1991 har Arild Olsen på Drag vært eier av den nå 7144 m<sup>2</sup> store eiendommen. Etter dette eierskiftet ble bruksnavnet endret til ''Helland''.

	==Se også==		==Se også==

Marianne Wiig: ingress, mellomtittel

2024-05-23T12:11:50Z

ingress, mellomtittel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 12:11
Linje 20:		Linje 20:
	\| gateadr =		\| gateadr =
	\| postnr =		\| postnr =
	}} ~~== Skatt og skyld ==~~		}}
	*Gnr. ~~58 Bnr~~. 4 ~~med 1,39 mark~~ i ~~skyld~~		'''[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/4)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258/4) er et bruk under [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]] i [[Hamarøy kommune]].
	*Matr.~~nr. 139 L.nr. 228b med 1 ort og 21 skilling i skyld~~

			==Skatt og skyld==
			* Gnr. 58 Bnr. 4 med 1,39 mark i skyld
			* Matr.nr. 139 L.nr. 228b med 1 ort og 21 skilling i skyld

			== Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 4) ==
	Lnr. 228b ble skilt ut fra lnr. 228 [bnr. 1] ved ei skylddelingsforretning avholdt 18. juli 1846. Anders og Kasper Olsen, sønnene og arvingene etter tidligere eier Ole Andersen, ble eiere av bruket etter farens bortgang samme vår.		Lnr. 228b ble skilt ut fra lnr. 228 [bnr. 1] ved ei skylddelingsforretning avholdt 18. juli 1846. Anders og Kasper Olsen, sønnene og arvingene etter tidligere eier Ole Andersen, ble eiere av bruket etter farens bortgang samme vår.

Linje 30:		Linje 34:
	Folketellinga for 1865 forteller at brødrene på ''Helland østre'', som nå begynte å trekke på årene, samlet holdt 2 kyr og 8 sauer. Det ble også sådd 1 tønne bygg og 3 tønner poteter. I tillegg til de to brødrenes husstander var fiskerne Johannes Johannesen og Hans Larsen bosatt på ''Helland ''sammen med familiene sine. For å spe på kosten holdt Johannes og kona Bergitte Olsdatter 5 sauer.		Folketellinga for 1865 forteller at brødrene på ''Helland østre'', som nå begynte å trekke på årene, samlet holdt 2 kyr og 8 sauer. Det ble også sådd 1 tønne bygg og 3 tønner poteter. I tillegg til de to brødrenes husstander var fiskerne Johannes Johannesen og Hans Larsen bosatt på ''Helland ''sammen med familiene sine. For å spe på kosten holdt Johannes og kona Bergitte Olsdatter 5 sauer.

	== Gården deles ==		==Gården deles ==
	7. juli 1873 ble en part av lnr. 228b, tilsvarende 3 skilling i skatteverdi, skilt ut som en del av bnr. 3 ''Vestfjellet''. Eier av den utskilte gårdparten ble Erik Larsen Hauge.		7. juli 1873 ble en part av lnr. 228b, tilsvarende 3 skilling i skatteverdi, skilt ut som en del av bnr. 3 ''Vestfjellet''. Eier av den utskilte gårdparten ble Erik Larsen Hauge.

Linje 45:		Linje 49:
	Mellom 1900 og 1910 ser det ut til at bumennenes driftsmåte befestet seg på ''Helland''. Folketellingene bekrefter dette for bnr. 4, hvor både Ole Andersen og sønnene Magnus og Hans hadde fiske som hovedvirke. Den daglige drifta av gården ble derfor styrt av Jensine og dattera Helmine.		Mellom 1900 og 1910 ser det ut til at bumennenes driftsmåte befestet seg på ''Helland''. Folketellingene bekrefter dette for bnr. 4, hvor både Ole Andersen og sønnene Magnus og Hans hadde fiske som hovedvirke. Den daglige drifta av gården ble derfor styrt av Jensine og dattera Helmine.

	==Gårdsdrifta trappes ned==		== Gårdsdrifta trappes ned==

	Fra 1910 til 1936 ble driftsarealet på bnr. 4 ''Helland østre ''kraftig redusert. Den første skylddelinga kom 21. november 1910, da 0,02 mark av gården ble overført til bnr. 7 ''Fredly''. I 1912 ble som tidligere nevnt ble bnr. 8 ''Øvereng ''skilt ut med 0,39 mark. 29. august 1914 ble så bnr. 9 ''Kråvassteigen ''skilt ut med 0,06 mark. Siste deling av eiendommen kom den 31. oktober 1936, da bnr. 18 ''Myrland ''ble skilt ut med 0,11 mark i skyld.		Fra 1910 til 1936 ble driftsarealet på bnr. 4 ''Helland østre ''kraftig redusert. Den første skylddelinga kom 21. november 1910, da 0,02 mark av gården ble overført til bnr. 7 ''Fredly''. I 1912 ble som tidligere nevnt ble bnr. 8 ''Øvereng ''skilt ut med 0,39 mark. 29. august 1914 ble så bnr. 9 ''Kråvassteigen ''skilt ut med 0,06 mark. Siste deling av eiendommen kom den 31. oktober 1936, da bnr. 18 ''Myrland ''ble skilt ut med 0,11 mark i skyld.
Linje 54:		Linje 58:

	==Se også==		==Se også==
	* [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)]]		*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)]]
	* [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)]]		*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)]]
	* [[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)]]		*[[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)]]
	* [[Vestfjellet (Hamarøy gnr. 258/3)]]		* [[Vestfjellet (Hamarøy gnr. 258/3)]]
	* [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5)]]		*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5)]]
	* [[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/6)]]		*[[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/6)]]

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Marianne Wiig: infoboks (må justeres), kat, maler, se også

2024-05-23T12:04:26Z

infoboks (må justeres), kat, maler, se også

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-*Gnr. 58 Bnr. 4
+{{Infoboks gard
-*med 1,39 mark i skyld
+| målform       = nb
-*Matr.nr. 139 L.nr. 228b
+| bgfarge       =
-*med 1 ort og 21 skilling i skyld
+| navn          = Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)
 Lnr. 228b ble skilt ut fra lnr. 228 [bnr. 1] ved ei skylddelingsforretning avholdt 18. juli 1846. Anders og Kasper Olsen, sønnene og arvingene etter tidligere eier Ole Andersen, ble eiere av bruket etter farens bortgang samme vår.
@@ Linje 32: / Linje 52: @@
 Hans Olsen var eier av bnr. 4 ''Helland østre ''gjennom 1950-tallet. Siden 1991 har Arild Olsen på Drag vært eier av den nå 7144 m<sup>2</sup> store eiendommen. Etter dette eierskiftet ble bruksnavnet endret til ''Helland''.

Marianne Wiig: Innhold hentet fra Helland østre (Hamarøy gnr. 258)

2024-05-23T11:56:00Z

Innhold hentet fra Helland østre (Hamarøy gnr. 258)

Ny side

*Gnr. 58 Bnr. 4
*med 1,39 mark i skyld
*Matr.nr. 139 L.nr. 228b
*med 1 ort og 21 skilling i skyld

Lnr. 228b ble skilt ut fra lnr. 228 [bnr. 1] ved ei skylddelingsforretning avholdt 18. juli 1846. Anders og Kasper Olsen, sønnene og arvingene etter tidligere eier Ole Andersen, ble eiere av bruket etter farens bortgang samme vår.

Anders Olsen giftet seg i 1846 med Anne Lisabeth Josefsdatter f. 1820, som hadde vokst opp på gården ''Sørfjord ''i Tysfjord. I løpet av tida på ''Helland ''fikk paret barna Ole f. 1847, og Joseph f. 1853. Mens Anders giftet seg og stiftet familie, forble broren Kasper ungkar resten av livet, men han drev sin part av gården ved hjelp av tjenestejenta Oline Samuelsdatter f. ca 1808. Fra herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 får vi vite at lnr. 228b besto av 18 ½ mål åker og dyrket eng, og 3 mål var naturlig england. I tillegg til slått i innmarka kunne Anders og Kasper sanke 3 lass høy i utmarka. Høydyrkinga ga rom for å holde 1 hest, 2 kyr og 15 småfe. I tillegg til å skaffe fôr til husdyrene ble jorda brukt til dyrking av 1 tønne korn og 2 ½ tønne potet, som ga henholdsvis 5 og 8 fold. Som for lnr. 228a kunne skogen skaffe brødrene det de trengte av fyringsved, samt at noe tømmer kunne brukes til materialer. Den ble derfor anslått til en verdi av 12 ½ spesidaler.

Folketellinga for 1865 forteller at brødrene på ''Helland østre'', som nå begynte å trekke på årene, samlet holdt 2 kyr og 8 sauer. Det ble også sådd 1 tønne bygg og 3 tønner poteter. I tillegg til de to brødrenes husstander var fiskerne Johannes Johannesen og Hans Larsen bosatt på ''Helland ''sammen med familiene sine. For å spe på kosten holdt Johannes og kona Bergitte Olsdatter 5 sauer.

== Gården deles ==
7. juli 1873 ble en part av lnr. 228b, tilsvarende 3 skilling i skatteverdi, skilt ut som en del av bnr. 3 ''Vestfjellet''. Eier av den utskilte gårdparten ble Erik Larsen Hauge.

I 1874 gikk Anders Olsen bort, og overlot dermed drifta av lnr. 228b/1 ''Helland østre ''til sønnen Ole Andersen f. 1847. I 1875 drev han gården sammen med kona Jensine Hansdatter f. 1848. De to hadde nå fått sønnene Magnus Johan f. 1872, og Anton Peder f. 1874. I tillegg til barna bodde fremdeles Oles mor, Anne Josefsdatter på ''Helland''. I 1875 holdt familien 2 kyr, 7 sauer og 1 gris, mens korn- og potetdyrking sammen med fiske utgjorde et viktig bidrag til det daglige kostholdet.

Før slutten av århundret skulle bnr. 4 gjennomgå nok en skylddelings-forretning. 14. juli 1885 ble bnr. 2 ''Pålsommerset ''skilt ut med 0,07 mark i skyld fra ''Helland østre''. Eier av det nye bruket ble Nils Johnsen Njallak.

==1900-tallet==

Ole Andersen drev den nå 1 mark store gården fram til 1899. 13. september samme år ble skjøtet på ''Helland østre ''solgt til sønnene Johan og Hans Olsen for 600,- kr. Ved folketellinga i 1900 var det like fult Ole Andersen som drev bruket, men nå med hjelp fra kona Jensine Hansdatter og barna Magnus f. 1873, Helmine f. 1883, og Hans f. 1886. På plassen var det også bosatt en fiskerfamilie, som besto av Jørgen Iversen f. 1872, kona Jule Pedersdatter f. 1875, og deres to barn.

Senere samme år solgte Johan og Hans Olsen 0,39 mark av gården sin til Jørgen Iversen for 600,- kr. 7. juni 1912 ble denne skilt ut som bnr. 8 ''Øvereng''.

Mellom 1900 og 1910 ser det ut til at bumennenes driftsmåte befestet seg på ''Helland''. Folketellingene bekrefter dette for bnr. 4, hvor både Ole Andersen og sønnene Magnus og Hans hadde fiske som hovedvirke. Den daglige drifta av gården ble derfor styrt av Jensine og dattera Helmine.

==Gårdsdrifta trappes ned==

Fra 1910 til 1936 ble driftsarealet på bnr. 4 ''Helland østre ''kraftig redusert. Den første skylddelinga kom 21. november 1910, da 0,02 mark av gården ble overført til bnr. 7 ''Fredly''. I 1912 ble som tidligere nevnt ble bnr. 8 ''Øvereng ''skilt ut med 0,39 mark. 29. august 1914 ble så bnr. 9 ''Kråvassteigen ''skilt ut med 0,06 mark. Siste deling av eiendommen kom den 31. oktober 1936, da bnr. 18 ''Myrland ''ble skilt ut med 0,11 mark i skyld.

Bakgrunnen for denne utviklinga har mange forklaringer. Lokalt kan vi se at fiskeriene tok over som ei langt viktigere næring, mens gårdbrukene på ''Helland ''ble flere og mindre. Som i resten av Tysfjord opplevde bygda en markant befolkningsvekst fra slutten av 1800-tallet. Denne ble kompensert med at de eksisterende gårdene ble delt opp i mindre bruk. ''Helland ''skulle gjennom 1900-tallet også huse mange av dem som forlot gårdene sine lenger inne i Hellemofjorden.

Hans Olsen var eier av bnr. 4 ''Helland østre ''gjennom 1950-tallet. Siden 1991 har Arild Olsen på Drag vært eier av den nå 7144 m<sup>2</sup> store eiendommen. Etter dette eierskiftet ble bruksnavnet endret til ''Helland''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2025 kl. 20:01
Linje 30:		Linje 30:
	Lnr. 228b ble skilt ut fra lnr. 228 [bnr. 1] ved ei skylddelingsforretning avholdt 18. juli 1846. Anders og Kasper Olsen, sønnene og arvingene etter tidligere eier Ole Andersen, ble eiere av bruket etter farens bortgang samme vår.		Lnr. 228b ble skilt ut fra lnr. 228 [bnr. 1] ved ei skylddelingsforretning avholdt 18. juli 1846. Anders og Kasper Olsen, sønnene og arvingene etter tidligere eier Ole Andersen, ble eiere av bruket etter farens bortgang samme vår.

	Anders Olsen giftet seg i 1846 med Anne Lisabeth Josefsdatter f. 1820, som hadde vokst opp på gården ''Sørfjord ''i Tysfjord. I løpet av tida på ''Helland ''fikk paret barna Ole f. 1847, og Joseph f. 1853. Mens Anders giftet seg og stiftet familie, forble broren Kasper ungkar resten av livet, men han drev sin part av gården ved hjelp av tjenestejenta Oline Samuelsdatter f. ca 1808. Fra herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 får vi vite at lnr. 228b besto av 18 ½ mål åker og dyrket eng, og 3 mål var naturlig england. I tillegg til slått i innmarka kunne Anders og Kasper sanke 3 lass høy i utmarka. Høydyrkinga ga rom for å holde 1 hest, 2 kyr og 15 småfe. I tillegg til å skaffe fôr til husdyrene ble jorda brukt til dyrking av 1 tønne korn og 2 ½ tønne potet, som ga henholdsvis 5 og 8 fold. Som for lnr. 228a kunne skogen skaffe brødrene det de trengte av fyringsved, samt at noe tømmer kunne brukes til materialer. Den ble derfor anslått til en verdi av 12 ½ spesidaler.		[[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#23\|Anders Olsen]] giftet seg i 1846 med Anne Lisabeth Josefsdatter f. 1820, som hadde vokst opp på gården ''Sørfjord ''i Tysfjord. I løpet av tida på ''Helland ''fikk paret barna Ole f. 1847, og Joseph f. 1853. Mens Anders giftet seg og stiftet familie, forble broren Kasper ungkar resten av livet, men han drev sin part av gården ved hjelp av tjenestejenta Oline Samuelsdatter f. ca 1808. Fra herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 får vi vite at lnr. 228b besto av 18 ½ mål åker og dyrket eng, og 3 mål var naturlig england. I tillegg til slått i innmarka kunne Anders og Kasper sanke 3 lass høy i utmarka. Høydyrkinga ga rom for å holde 1 hest, 2 kyr og 15 småfe. I tillegg til å skaffe fôr til husdyrene ble jorda brukt til dyrking av 1 tønne korn og 2 ½ tønne potet, som ga henholdsvis 5 og 8 fold. Som for lnr. 228a kunne skogen skaffe brødrene det de trengte av fyringsved, samt at noe tømmer kunne brukes til materialer. Den ble derfor anslått til en verdi av 12 ½ spesidaler.

	Folketellinga for 1865 forteller at brødrene på ''Østre'' ''Helland'', som nå begynte å trekke på årene, samlet holdt 2 kyr og 8 sauer. Det ble også sådd 1 tønne bygg og 3 tønner poteter. I tillegg til de to brødrenes husstander var fiskerne Johannes Johannesen og Hans Larsen bosatt på ''Helland ''sammen med familiene sine. For å spe på kosten holdt Johannes og kona Bergitte Olsdatter 5 sauer.		Folketellinga for 1865 forteller at brødrene på ''Østre'' ''Helland'', som nå begynte å trekke på årene, samlet holdt 2 kyr og 8 sauer. Det ble også sådd 1 tønne bygg og 3 tønner poteter. I tillegg til de to brødrenes husstander var fiskerne Johannes Johannesen og Hans Larsen bosatt på ''Helland ''sammen med familiene sine. For å spe på kosten holdt Johannes og kona Bergitte Olsdatter 5 sauer.
Linje 37:		Linje 37:
	7. juli 1873 ble en part av lnr. 228b, tilsvarende 3 skilling i skatteverdi, skilt ut som en del av bnr. 3 ''Vestfjellet''. Eier av den utskilte gårdparten ble Erik Larsen Hauge.		7. juli 1873 ble en part av lnr. 228b, tilsvarende 3 skilling i skatteverdi, skilt ut som en del av bnr. 3 ''Vestfjellet''. Eier av den utskilte gårdparten ble Erik Larsen Hauge.

	I 1874 gikk Anders Olsen bort, og overlot dermed drifta av lnr. 228b/1 ''Østre'' ''Helland ''til sønnen Ole Andersen f. 1847. I 1875 drev han gården sammen med kona Jensine Hansdatter f. 1848. De to hadde nå fått sønnene Magnus Johan f. 1872, og Anton Peder f. 1874. I tillegg til barna bodde fremdeles Oles mor, Anne Josefsdatter på ''Helland''. I 1875 holdt familien 2 kyr, 7 sauer og 1 gris, mens korn- og potetdyrking sammen med fiske utgjorde et viktig bidrag til det daglige kostholdet.		I 1874 gikk [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#23\|Anders Olsen]] bort, og overlot dermed drifta av lnr. 228b/1 ''Østre'' ''Helland ''til sønnen [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#34\|Ole Andersen]] f. 1847. I 1875 drev han gården sammen med kona Jensine Hansdatter f. 1848. De to hadde nå fått sønnene Magnus Johan f. 1872, og [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#45\|Anton Peder]] f. 1874. I tillegg til barna bodde fremdeles Oles mor, Anne Josefsdatter på ''Helland''. I 1875 holdt familien 2 kyr, 7 sauer og 1 gris, mens korn- og potetdyrking sammen med fiske utgjorde et viktig bidrag til det daglige kostholdet.

	Før slutten av århundret skulle bnr. 4 gjennomgå nok en skylddelings-forretning. 14. juli 1885 ble bnr. 2 ''Pålsommerset ''skilt ut med 0,07 mark i skyld fra ''Østre'' ''Helland''. Eier av det nye bruket ble Nils Johnsen Njallak.		Før slutten av århundret skulle bnr. 4 gjennomgå nok en skylddelings-forretning. 14. juli 1885 ble bnr. 2 ''Pålsommerset ''skilt ut med 0,07 mark i skyld fra ''Østre'' ''Helland''. Eier av det nye bruket ble Nils Johnsen Njallak.
Linje 43:		Linje 43:
	==1900-tallet==		==1900-tallet==

	Ole Andersen drev den nå 1 mark store gården fram til 1899. 13. september samme år ble skjøtet på ''Østre'' ''Helland ''solgt til sønnene Johan og Hans Olsen for 600,- kr. Ved folketellinga i 1900 var det like fult Ole Andersen som drev bruket, men nå med hjelp fra kona Jensine Hansdatter og barna Magnus f. 1873, Helmine f. 1883, og Hans f. 1886. På plassen var det også bosatt en fiskerfamilie, som besto av Jørgen Iversen f. 1872, kona Jule Pedersdatter f. 1875, og deres to barn.		[[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#34\|Ole Andersen]] drev den nå 1 mark store gården fram til 1899. 13. september samme år ble skjøtet på ''Østre'' ''Helland ''solgt til sønnene Johan og [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#61\|Hans Berg Olsen]] for 600,- kr. Ved folketellinga i 1900 var det like fult [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#34\|Ole Andersen]] som drev bruket, men nå med hjelp fra kona Jensine Hansdatter og barna Magnus f. 1873, Helmine f. 1883, og [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#61\|Hans B.]] f. 1886. På plassen var det også bosatt en fiskerfamilie, som besto av [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#52\|Jørgen Iversen]] f. 1872, kona Jule Pedersdatter f. 1875, og deres to barn.

	Senere samme år solgte Johan og Hans ~~Olsen~~ 0,39 mark av gården sin til Jørgen Iversen for 600,- kr. 7. juni 1912 ble denne skilt ut som bnr. 8 ''Øvereng''.		Senere samme år solgte Johan og [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#61\|Hans B.]] 0,39 mark av gården sin til [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#52\|Jørgen Iversen]] for 600,- kr. 7. juni 1912 ble denne skilt ut som bnr. 8 ''Øvereng''.

	Mellom 1900 og 1910 ser det ut til at bumennenes driftsmåte befestet seg på ''Helland''. Folketellingene bekrefter dette for bnr. 4, hvor både Ole Andersen og sønnene Magnus og Hans hadde fiske som hovedvirke. Den daglige drifta av gården ble derfor styrt av Jensine og dattera Helmine.		Mellom 1900 og 1910 ser det ut til at bumennenes driftsmåte befestet seg på ''Helland''. Folketellingene bekrefter dette for bnr. 4, hvor både [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#34\|Ole Andersen]] og sønnene Magnus og [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#61\|Hans B.]] hadde fiske som hovedvirke. Den daglige drifta av gården ble derfor styrt av Jensine og dattera Helmine.

	== Gårdsdrifta trappes ned==		== Gårdsdrifta trappes ned==