Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5) - Sideversjonshistorikk

Skalltje: lenker

2025-02-16T20:52:33Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2025 kl. 20:52
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}
	'''[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258/4) er et bruk under [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]] i [[Hamarøy kommune]].		'''[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258/4) er et bruk under [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]] i [[Hamarøy kommune]].

	==Skyld og bruksnummer==		==Skyld og bruksnummer==
	*Gnr. 58 Bnr. 5 med 2,23 mark i skyld		*Gnr. 58 Bnr. 5 med 2,23 mark i skyld
Linje 33:		Linje 34:
	17. desember 1838 mottok Kristen Jensen i Kjøpsvik kongeskjøte på lnr. 228. For dette måtte han betale staten 80 spesidaler og 60 skilling, og måtte svare ei årlig jordavgift tilsvarende 5 skjepper og 1 fjerdekar bygg. Denne privatiseringa av eierforholdene førte trolig ikke til de store endringene på brukersida, ettersom gården fremdeles ble bygslet videre. ”Norges matrikkel” for 1838 forteller at Peder Kristensen og Peder Larsen var brukere av lnr. 229 dette året. Slektsforskningsarbeidet har ikke klart å gjøre rede for hvem de to var.		17. desember 1838 mottok Kristen Jensen i Kjøpsvik kongeskjøte på lnr. 228. For dette måtte han betale staten 80 spesidaler og 60 skilling, og måtte svare ei årlig jordavgift tilsvarende 5 skjepper og 1 fjerdekar bygg. Denne privatiseringa av eierforholdene førte trolig ikke til de store endringene på brukersida, ettersom gården fremdeles ble bygslet videre. ”Norges matrikkel” for 1838 forteller at Peder Kristensen og Peder Larsen var brukere av lnr. 229 dette året. Slektsforskningsarbeidet har ikke klart å gjøre rede for hvem de to var.

	Etter å ha bygslet bort jorda i noen år, drev [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#27\|Kristen Jensen]] f. 1809, lnr. 229 sammen med kona Christina Olsdatter f. 1816, som han hadde vært gift med siden 1840. Sammen fikk de barna; Ole Andreas f. 1841, Jensine f. 1842, Bergithe f. 1844, Johan Peter f. 1846, Maria f. 1849, Jens Kristian f. 1851, Hanna Fredrikke f. 1853, Kristen Andreas f. 1855, og Markus f. 1857. Ekteparet Kristen og Christina drev gården sammen med hovedbruket sitt på ''Helland vestre ''fram til slutten av 1850-tallet. Heretter ble drifta overført til Peder Olai Kristensen f. 1836, som i 1862 giftet seg med deres datter Jensine. Peder Olai var sønn av Christen Christensen og Pernille Jensdatter i ''Losvika ''i Grunnfjorden.		Etter å ha bygslet bort jorda i noen år, drev [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#27\|Kristen Jensen]] f. 1809, lnr. 229 sammen med kona Christina Olsdatter f. 1816, som han hadde vært gift med siden 1840. Sammen fikk de barna; Ole Andreas f. 1841, Jensine f. 1842, Bergithe f. 1844, Johan Peter f. 1846, Maria f. 1849, Jens Kristian f. 1851, Hanna Fredrikke f. 1853, Kristen Andreas f. 1855, og Markus f. 1857. Ekteparet Kristen og Christina drev gården sammen med hovedbruket sitt på ''Helland vestre ''fram til slutten av 1850-tallet. Heretter ble drifta overført til Peder Olai Kristensen f. 1836, som i 1862 giftet seg med deres datter Jensine. Peder Olai var sønn av Christen Christensen og Pernille Jensdatter i ''Losvika ''i Grunnfjorden.

	==1860- og 1870-tallet==		==1860- og 1870-tallet==
			Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 oppgir Peder Kristensen som eneste bruker. Lnr. 229 besto av 34 mål åker og dyrket eng, hvor 6 mål var regnet for dyrkingsland. Dette var tilstrekkelig til at familien slapp å bedrive slåttearbeid i utmarka. Av korn og poteter ble det dyrket 2 og 4 tønner, som ga henholdsvis 4 og 7 fold. I tillegg til at gården hadde mest dyrket land, var husdyrholdet på lnr. 229 også det klart største. I 1863 var besetninga på 1 hest, 4 kyr og 15 sauer. Peder og Jensine hadde ikke bare gårdsdrifta å støtte seg til økonomisk. Skogen som tilhørte ''Østre'' ''Helland ''ga også muligheter for økonomisk inntjening. I herredsbeskrivels-en fra 1863 ble verdien på denne taksert til hele 25 spesidaler.

	~~Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 oppgir Peder Kristensen~~ som ~~eneste bruker. Lnr. 229 besto av 34 mål åker og dyrket eng~~, ~~hvor 6 mål var regnet for dyrkingsland. Dette var tilstrekkelig~~ til ~~at familien slapp å bedrive slåttearbeid i utmarka~~. ~~Av korn~~ og ~~poteter ble det dyrket 2 og 4 tønner~~, som ~~ga henholdsvis 4~~ og ~~7 fold~~. ~~I tillegg til at gården hadde mest dyrket land~~, var ~~husdyrholdet på~~ lnr. 229 ~~også det klart største. I 1863~~ var ~~besetninga på 1 hest, 4 kyr og 15 sauer~~. ~~Peder~~ og ~~Jensine hadde ikke bare gårdsdrifta å støtte~~ seg ~~til økonomisk. Skogen~~ som ~~tilhørte ''Østre'' ''Helland ''ga også muligheter for økonomisk inntjening. I herredsbeskrivels-en fra 1863 ble verdien på denne taksert til hele 25 spesidaler~~.		To år senere ble gården drevet med tilnærmet samme tall som tidligere, men antallet kyr hadde økt fra 4 til 5. Jensine og Peder, som nå hadde fått sønnene Hans f. 1862, og Peder f. 1864, var ikke lenger de eneste brukerne av gården. Under lnr. 229 finner vi nemlig husmannsplassen ''Pål-sommerset'', som var bosatt av 7 samer. Husmann Anders Pedersen og kona Beret Pedersdatter livnærte seg som fiskere og gårdbrukere med 2 kyr, 6 sauer og 30 reinsdyr.

	To år senere ble gården drevet med tilnærmet samme tall som tidligere, men antallet kyr hadde økt fra 4 til 5. Jensine og Peder, som nå hadde fått sønnene Hans f. 1862, og Peder f. 1864, var ikke lenger de eneste brukerne av gården. Under lnr. 229 finner vi nemlig husmannsplassen ''Pål-sommerset'', som var bosatt av 7 samer. Husmann Anders Pedersen og kona Beret Pedersdatter livnærte seg som fiskere og gårdbrukere med 2 kyr, 6 sauer og 30 reinsdyr.
	==Siste del av 1800-tallet==		==Siste del av 1800-tallet==
			Peder Olai Kristensen og Jensine Kristensdatter bygslet lnr. 229 fram til 1880. Kristen Jensen på ''Vestre'' ''Helland'' var nå svært redusert, og hadde mistet evnen til å drive gårdbrukene sine. 14. februar 1880 ble derfor skjøtene på lnr. 229 ''Østre'' ''Helland'', lnr. 230 ''Helland vestre'' og lnr. 206 og 207 ''Lotsvik'' overført til Kristen Jensens sønner, Kristen A. Jensen og Marcus Jensen for 4000,- kr. Tidligere eier Kristen Jensen gikk bort bare tre måneder etter salget. Bedre gikk det ikke for tidligere bruker Peder Olai Kristensen, som døde bare et drøyt år etter Jensen-brødrenes overtakelse av gården. Fram mot 1900 ble den ene parten i ''Østre'' ''Helland'' overtatt av Kristen Jensen, mens Peder Larsen ble selveier på den andre.

	Peder Olai Kristensen og Jensine Kristensdatter bygslet lnr. 229 fram til 1880. Kristen Jensen på ''Vestre'' ''Helland'' var nå svært redusert, og hadde mistet evnen til å drive gårdbrukene sine. 14. februar 1880 ble ~~derfor skjøtene på lnr~~. ~~229 '~~'~~Østre~~'' '~~'Helland''~~, ~~lnr. 230 ''Helland vestre'' og lnr. 206 og 207 ''Lotsvik'' overført til Kristen Jensens sønner~~, ~~Kristen A~~. ~~Jensen og Marcus Jensen for 4000,- kr~~. ~~Tidligere eier Kristen Jensen gikk bort bare tre måneder etter salget. Bedre gikk det ikke for tidligere bruker Peder Olai Kristensen, som døde bare et drøyt år etter Jensen-brødrenes overtakelse~~ av ~~gården. Fram mot 1900~~ ble ~~den ene parten i ''Østre'' ''Helland'' overtatt av Kristen Jensen, mens Peder Larsen ble selveier på den andre~~.		Ut fra de to partene ble bnr. 6 ''Pålsommerset ytre ''skilt ut med 0,28 mark i skyld, 26. juli 1896. Eier av bruket ble tidligere husmann Anders Pedersen og hans familie.

	~~Ut fra de to partene ble bnr. 6 ''Pålsommerset ytre ''skilt ut med 0,28 mark i skyld, 26. juli 1896. Eier av bruket ble tidligere husmann Anders Pedersen og hans familie.~~
	==1900-tallet==		==1900-tallet==
			I 1900 besto lnr. 229 ''Østre'' ''Helland'' av i alt fire mindre bruk og to husmannsplasser. Brødrene Kristen og Markus Jensen eide den ene gårdparten, og drev her hvert sitt bruk. Folketellinga for 1900 forteller at brødrene livnærte seg av ei rein gårdsdrift. Det samme gjorde den tredje selveieren Peder Larsen f. 1841, og kona Ane Kaspersdatter f 1850. De to husmannsfamiliene var Hans Pedersen f. 1863, og kona Kristoffa Pedersdatter f. 1873, og Jens Pedersen f. 1871, kona Konstance Simonsdatter f. 1873, og deres fire barn; Rudolf f. 1893, Sandra f. 1895, Agnes f. 1897, og Jensine f. 1899.

	I ~~1900 besto lnr. 229 ''Østre'' ''Helland'' av i alt fire mindre bruk og~~ to ~~husmannsplasser. Brødrene Kristen og Markus Jensen eide den ene gårdparten, og drev her hvert sitt bruk. Folketellinga for 1900 forteller at brødrene livnærte seg av ei rein gårdsdrift~~. ~~Det samme gjorde den tredje selveieren~~ Peder Larsen f. ~~1841, og~~ kona Ane Kaspersdatter ~~f 1850~~. De to ~~husmannsfamiliene var Hans Pedersen f~~. ~~1863,~~ og ~~kona Kristoffa Pedersdatter f~~. ~~1873,~~ og ~~Jens Pedersen f~~. ~~1871~~, kona ~~Konstance Simonsdatter f. 1873,~~ og deres ~~fire~~ barn~~; Rudolf f~~. ~~1893~~, ~~Sandra f. 1895~~, ~~Agnes f. 1897~~, og ~~Jensine f. 1899~~.		I 1910 var de seks husholdningene redusert til to. Peder Larsen drev bnr. 5a sammen med kona Ane Kaspersdatter. De to livnærte seg av å kombinere gårdsdrifta med fiske. I 1910 losjerte også innerstene Anton og Joakime Olsen sammen med sine sju barn hos de to. På bnr. 5b livnærte [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#39\|Kristen Jensen]], kona Ingeborg Olsen og deres sju barn seg av gården, fiske og skogdrift. Kristens bror [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#46\|Markus]], som nå var enkemann, var bosatt på gården, og hadde virke som snekker.

	I 1910 var de seks husholdningene redusert til to. Peder Larsen drev bnr. 5a sammen med kona Ane Kaspersdatter. De to livnærte seg av å kombinere gårdsdrifta med fiske. I 1910 losjerte også innerstene Anton og Joakime Olsen sammen med sine sju barn hos de to. På bnr. 5b livnærte Kristen Jensen, kona Ingeborg Olsen og deres sju barn seg av gården, fiske og skogdrift. Kristens bror Markus, som nå var enkemann, var bosatt på gården, og hadde virke som snekker.
	==Videre bruksdelinger==		==Videre bruksdelinger==

	21. november 1910 ble 0,03 mark av bnr. 5 skilt ut til bnr. 7 ''Fredly'', hvor det senere skulle bli drevet både tuberkulosehjem og barnehjem.		21. november 1910 ble 0,03 mark av bnr. 5 skilt ut til bnr. 7 ''Fredly'', hvor det senere skulle bli drevet både tuberkulosehjem og barnehjem.

	Etter Kristen Jensens bortgang i 1913, ble skjøtet på lnr. 229 overført fra enka Ingeborg Olsdatter til sønnene Ludvig Martin f. 1886, og Ole Andreas Sverre Kristensen f. 1890. Brødrene drev gården under felles eie gjennom de neste 15 årene.		Etter [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#39\|Kristen Jensens]] bortgang i 1913, ble skjøtet på lnr. 229 overført fra enka Ingeborg Olsdatter til sønnene [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#56\|Ludvig Martin]] f. 1886, og [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#60\|Ole Andreas Sverre Kristensen]] f. 1890. Brødrene drev gården under felles eie gjennom de neste 15 årene.

	1. september 1923 ble bnr. 10 ''Rødbergteigen ''skilt ut fra bnr. 10 med 0,10 mark i skyld. Bruker her ble John Johnsen.		1. september 1923 ble bnr. 10 ''Rødbergteigen ''skilt ut fra bnr. 10 med 0,10 mark i skyld. Bruker her ble John Johnsen.
Linje 59:		Linje 60:
	Den største bruksdelinga fram mot nyere tid ble gjennomført 30. mai 1927. Ole og Ludvig Kristensen valgte da å dele det 1,82 mark store bruket mellom seg. Bnr. 13 ''Weiland ''ble derfor skilt ut med 0,91 mark i skyld og Ludvig Kristensen som eier.		Den største bruksdelinga fram mot nyere tid ble gjennomført 30. mai 1927. Ole og Ludvig Kristensen valgte da å dele det 1,82 mark store bruket mellom seg. Bnr. 13 ''Weiland ''ble derfor skilt ut med 0,91 mark i skyld og Ludvig Kristensen som eier.

	Etter utskiftinga i 1927 drev [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#60\|Ole Kristensen]] gårdsbruket fram til 1953. 1. august dette året solgte han eiendommen sin til Tor Stuestøl f. 1921, for 15.000,- kr. Siden 1998 har Kai A. Helland, Ann Mette Helland og Lars Eirik Helland vært eiere av bnr. 5 ''Østre'' ''Helland''.		Etter utskiftinga i 1927 drev [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#60\|Ole Kristensen]] gårdsbruket fram til 1953. 1. august dette året solgte han eiendommen sin til Tor Stuestøl f. 1921, for 15.000,- kr. Siden 1998 har [[Slektshistorie for Kjøpsvik (Narvik gnr. 219–223)#355\|Kai A. Helland, Ann Mette Helland og Lars Eirik Helland]] vært eiere av bnr. 5 ''Østre'' ''Helland''.

	==Se også==		==Se også==

Skalltje: lenker

2025-02-15T22:50:50Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2025 kl. 22:50
Linje 28:		Linje 28:

	== Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 5) ==		== Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 5) ==
	Lnr. 229 ''Østre'' ''Helland ''var det ene av de to opprinnelige brukene under den gamle statseide gården ''Store Helland''. Etter fornorskinga av eierforholdene fra 1740-tallet, ble gården delt i lnr. 228 og 229 omkring 1776. Selv om lnr. 228 ble solgt til Ole Andersen i 1797, forble lnr. 229 ''Østre'' ''Helland ''kongens eiendom i ytterligere 50 år. I denne perioden ble jorda bygslet vekk til hovedsakelig samiske jordbrukere. På lista over oppsittere finner vi blant annet Hans Sivertsen, Sivert Hansen, og Karl Pedersen.		Lnr. 229 ''Østre'' ''Helland ''var det ene av de to opprinnelige brukene under den gamle statseide gården ''Store Helland''. Etter fornorskinga av eierforholdene fra 1740-tallet, ble gården delt i lnr. 228 og 229 omkring 1776. Selv om lnr. 228 ble solgt til [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#15\|Ole Andersen]] i 1797, forble lnr. 229 ''Østre'' ''Helland ''kongens eiendom i ytterligere 50 år. I denne perioden ble jorda bygslet vekk til hovedsakelig samiske jordbrukere. På lista over oppsittere finner vi blant annet [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#14\|Hans Sivertsen]], [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#10\|Sivert Hansen]], og Karl Pedersen.
	==Helland østre i privat eie==		==Helland østre i privat eie==

	17. desember 1838 mottok Kristen Jensen i Kjøpsvik kongeskjøte på lnr. 228. For dette måtte han betale staten 80 spesidaler og 60 skilling, og måtte svare ei årlig jordavgift tilsvarende 5 skjepper og 1 fjerdekar bygg. Denne privatiseringa av eierforholdene førte trolig ikke til de store endringene på brukersida, ettersom gården fremdeles ble bygslet videre. ”Norges matrikkel” for 1838 forteller at Peder Kristensen og Peder Larsen var brukere av lnr. 229 dette året. Slektsforskningsarbeidet har ikke klart å gjøre rede for hvem de to var.		17. desember 1838 mottok Kristen Jensen i Kjøpsvik kongeskjøte på lnr. 228. For dette måtte han betale staten 80 spesidaler og 60 skilling, og måtte svare ei årlig jordavgift tilsvarende 5 skjepper og 1 fjerdekar bygg. Denne privatiseringa av eierforholdene førte trolig ikke til de store endringene på brukersida, ettersom gården fremdeles ble bygslet videre. ”Norges matrikkel” for 1838 forteller at Peder Kristensen og Peder Larsen var brukere av lnr. 229 dette året. Slektsforskningsarbeidet har ikke klart å gjøre rede for hvem de to var.

	Etter å ha bygslet bort jorda i noen år, drev Kristen Jensen f. 1809, lnr. 229 sammen med kona Christina Olsdatter f. 1816, som han hadde vært gift med siden 1840. Sammen fikk de barna; Ole Andreas f. 1841, Jensine f. 1842, Bergithe f. 1844, Johan Peter f. 1846, Maria f. 1849, Jens Kristian f. 1851, Hanna Fredrikke f. 1853, Kristen Andreas f. 1855, og Markus f. 1857. Ekteparet Kristen og Christina drev gården sammen med hovedbruket sitt på ''Helland vestre ''fram til slutten av 1850-tallet. Heretter ble drifta overført til Peder Olai Kristensen f. 1836, som i 1862 giftet seg med deres datter Jensine. Peder Olai var sønn av Christen Christensen og Pernille Jensdatter i ''Losvika ''i Grunnfjorden.		Etter å ha bygslet bort jorda i noen år, drev [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#27\|Kristen Jensen]] f. 1809, lnr. 229 sammen med kona Christina Olsdatter f. 1816, som han hadde vært gift med siden 1840. Sammen fikk de barna; Ole Andreas f. 1841, Jensine f. 1842, Bergithe f. 1844, Johan Peter f. 1846, Maria f. 1849, Jens Kristian f. 1851, Hanna Fredrikke f. 1853, Kristen Andreas f. 1855, og Markus f. 1857. Ekteparet Kristen og Christina drev gården sammen med hovedbruket sitt på ''Helland vestre ''fram til slutten av 1850-tallet. Heretter ble drifta overført til Peder Olai Kristensen f. 1836, som i 1862 giftet seg med deres datter Jensine. Peder Olai var sønn av Christen Christensen og Pernille Jensdatter i ''Losvika ''i Grunnfjorden.
	==1860- og 1870-tallet==		==1860- og 1870-tallet==

Linje 59:		Linje 59:
	Den største bruksdelinga fram mot nyere tid ble gjennomført 30. mai 1927. Ole og Ludvig Kristensen valgte da å dele det 1,82 mark store bruket mellom seg. Bnr. 13 ''Weiland ''ble derfor skilt ut med 0,91 mark i skyld og Ludvig Kristensen som eier.		Den største bruksdelinga fram mot nyere tid ble gjennomført 30. mai 1927. Ole og Ludvig Kristensen valgte da å dele det 1,82 mark store bruket mellom seg. Bnr. 13 ''Weiland ''ble derfor skilt ut med 0,91 mark i skyld og Ludvig Kristensen som eier.

	Etter utskiftinga i 1927 drev Ole Kristensen gårdsbruket fram til 1953. 1. august dette året solgte han eiendommen sin til Tor Stuestøl f. 1921, for 15.000,- kr. Siden 1998 har Kai A. Helland, Ann Mette Helland og Lars Eirik Helland vært eiere av bnr. 5 ''Østre'' ''Helland''.		Etter utskiftinga i 1927 drev [[Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259)#60\|Ole Kristensen]] gårdsbruket fram til 1953. 1. august dette året solgte han eiendommen sin til Tor Stuestøl f. 1921, for 15.000,- kr. Siden 1998 har Kai A. Helland, Ann Mette Helland og Lars Eirik Helland vært eiere av bnr. 5 ''Østre'' ''Helland''.

	==Se også==		==Se også==

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:22

2024-06-13T09:22:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:22
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)		\| navn = Østre Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)
	\| bilde = ~~Havna på Helland. Foto Isak K. Hassel.png~~		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = ~~Havna på Helland.{{byline\|Isak K. Hassel}}~~		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Marianne Wiig: ikke inv

2024-06-06T09:20:37Z

ikke inv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 09:20
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}
	'''[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258/4) er et bruk under [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]] i [[Hamarøy kommune]].		'''[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258/4) er et bruk under [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]] i [[Hamarøy kommune]].
	==~~Skatt~~ og ~~skyld~~==		==Skyld og bruksnummer==
	*Gnr. 58 Bnr. 5 med 2,23 mark i skyld		*Gnr. 58 Bnr. 5 med 2,23 mark i skyld
	*Matr.nr. 139 L.nr. 229 med 3 ort og 18 skilling i skyld		*Matr.nr. 139 L.nr. 229 med 3 ort og 18 skilling i skyld
Linje 28:		Linje 28:

	== Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 5) ==		== Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 5) ==
	Lnr. 229 ''Helland ~~østre~~ ''var det ene av de to opprinnelige brukene under den gamle statseide gården ''Store Helland''. Etter fornorskinga av eierforholdene fra 1740-tallet, ble gården delt i lnr. 228 og 229 omkring 1776. Selv om lnr. 228 ble solgt til Ole Andersen i 1797, forble lnr. 229 ''Helland ~~østre~~ ''kongens eiendom i ytterligere 50 år. I denne perioden ble jorda bygslet vekk til hovedsakelig samiske jordbrukere. På lista over oppsittere finner vi blant annet Hans Sivertsen, Sivert Hansen, og Karl Pedersen.		Lnr. 229 ''Østre'' ''Helland ''var det ene av de to opprinnelige brukene under den gamle statseide gården ''Store Helland''. Etter fornorskinga av eierforholdene fra 1740-tallet, ble gården delt i lnr. 228 og 229 omkring 1776. Selv om lnr. 228 ble solgt til Ole Andersen i 1797, forble lnr. 229 ''Østre'' ''Helland ''kongens eiendom i ytterligere 50 år. I denne perioden ble jorda bygslet vekk til hovedsakelig samiske jordbrukere. På lista over oppsittere finner vi blant annet Hans Sivertsen, Sivert Hansen, og Karl Pedersen.
	==Helland østre i privat eie==		==Helland østre i privat eie==

Linje 36:		Linje 36:
	==1860- og 1870-tallet==		==1860- og 1870-tallet==

	Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 oppgir Peder Kristensen som eneste bruker. Lnr. 229 besto av 34 mål åker og dyrket eng, hvor 6 mål var regnet for dyrkingsland. Dette var tilstrekkelig til at familien slapp å bedrive slåttearbeid i utmarka. Av korn og poteter ble det dyrket 2 og 4 tønner, som ga henholdsvis 4 og 7 fold. I tillegg til at gården hadde mest dyrket land, var husdyrholdet på lnr. 229 også det klart største. I 1863 var besetninga på 1 hest, 4 kyr og 15 sauer. Peder og Jensine hadde ikke bare gårdsdrifta å støtte seg til økonomisk. Skogen som tilhørte ''Helland ~~østre~~ ''ga også muligheter for økonomisk inntjening. I herredsbeskrivels-en fra 1863 ble verdien på denne taksert til hele 25 spesidaler.		Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 oppgir Peder Kristensen som eneste bruker. Lnr. 229 besto av 34 mål åker og dyrket eng, hvor 6 mål var regnet for dyrkingsland. Dette var tilstrekkelig til at familien slapp å bedrive slåttearbeid i utmarka. Av korn og poteter ble det dyrket 2 og 4 tønner, som ga henholdsvis 4 og 7 fold. I tillegg til at gården hadde mest dyrket land, var husdyrholdet på lnr. 229 også det klart største. I 1863 var besetninga på 1 hest, 4 kyr og 15 sauer. Peder og Jensine hadde ikke bare gårdsdrifta å støtte seg til økonomisk. Skogen som tilhørte ''Østre'' ''Helland ''ga også muligheter for økonomisk inntjening. I herredsbeskrivels-en fra 1863 ble verdien på denne taksert til hele 25 spesidaler.

	To år senere ble gården drevet med tilnærmet samme tall som tidligere, men antallet kyr hadde økt fra 4 til 5. Jensine og Peder, som nå hadde fått sønnene Hans f. 1862, og Peder f. 1864, var ikke lenger de eneste brukerne av gården. Under lnr. 229 finner vi nemlig husmannsplassen ''Pål-sommerset'', som var bosatt av 7 samer. Husmann Anders Pedersen og kona Beret Pedersdatter livnærte seg som fiskere og gårdbrukere med 2 kyr, 6 sauer og 30 reinsdyr.		To år senere ble gården drevet med tilnærmet samme tall som tidligere, men antallet kyr hadde økt fra 4 til 5. Jensine og Peder, som nå hadde fått sønnene Hans f. 1862, og Peder f. 1864, var ikke lenger de eneste brukerne av gården. Under lnr. 229 finner vi nemlig husmannsplassen ''Pål-sommerset'', som var bosatt av 7 samer. Husmann Anders Pedersen og kona Beret Pedersdatter livnærte seg som fiskere og gårdbrukere med 2 kyr, 6 sauer og 30 reinsdyr.
	==Siste del av 1800-tallet==		==Siste del av 1800-tallet==

	Peder Olai Kristensen og Jensine Kristensdatter bygslet lnr. 229 fram til 1880. Kristen Jensen på ''Helland ~~vestre~~'' var nå svært redusert, og hadde mistet evnen til å drive gårdbrukene sine. 14. februar 1880 ble derfor skjøtene på lnr. 229 ''Helland ~~østre~~'', lnr. 230 ''Helland vestre'' og lnr. 206 og 207 ''Lotsvik'' overført til Kristen Jensens sønner, Kristen A. Jensen og Marcus Jensen for 4000,- kr. Tidligere eier Kristen Jensen gikk bort bare tre måneder etter salget. Bedre gikk det ikke for tidligere bruker Peder Olai Kristensen, som døde bare et drøyt år etter Jensen-brødrenes overtakelse av gården. Fram mot 1900 ble den ene parten i ''Helland ~~østre~~'' overtatt av Kristen Jensen, mens Peder Larsen ble selveier på den andre.		Peder Olai Kristensen og Jensine Kristensdatter bygslet lnr. 229 fram til 1880. Kristen Jensen på ''Vestre'' ''Helland'' var nå svært redusert, og hadde mistet evnen til å drive gårdbrukene sine. 14. februar 1880 ble derfor skjøtene på lnr. 229 ''Østre'' ''Helland'', lnr. 230 ''Helland vestre'' og lnr. 206 og 207 ''Lotsvik'' overført til Kristen Jensens sønner, Kristen A. Jensen og Marcus Jensen for 4000,- kr. Tidligere eier Kristen Jensen gikk bort bare tre måneder etter salget. Bedre gikk det ikke for tidligere bruker Peder Olai Kristensen, som døde bare et drøyt år etter Jensen-brødrenes overtakelse av gården. Fram mot 1900 ble den ene parten i ''Østre'' ''Helland'' overtatt av Kristen Jensen, mens Peder Larsen ble selveier på den andre.

	Ut fra de to partene ble bnr. 6 ''Pålsommerset ytre ''skilt ut med 0,28 mark i skyld, 26. juli 1896. Eier av bruket ble tidligere husmann Anders Pedersen og hans familie.		Ut fra de to partene ble bnr. 6 ''Pålsommerset ytre ''skilt ut med 0,28 mark i skyld, 26. juli 1896. Eier av bruket ble tidligere husmann Anders Pedersen og hans familie.
	==1900-tallet==		==1900-tallet==

	I 1900 besto lnr. 229 ''Helland ~~østre~~'' av i alt fire mindre bruk og to husmannsplasser. Brødrene Kristen og Markus Jensen eide den ene gårdparten, og drev her hvert sitt bruk. Folketellinga for 1900 forteller at brødrene livnærte seg av ei rein gårdsdrift. Det samme gjorde den tredje selveieren Peder Larsen f. 1841, og kona Ane Kaspersdatter f 1850. De to husmannsfamiliene var Hans Pedersen f. 1863, og kona Kristoffa Pedersdatter f. 1873, og Jens Pedersen f. 1871, kona Konstance Simonsdatter f. 1873, og deres fire barn; Rudolf f. 1893, Sandra f. 1895, Agnes f. 1897, og Jensine f. 1899.		I 1900 besto lnr. 229 ''Østre'' ''Helland'' av i alt fire mindre bruk og to husmannsplasser. Brødrene Kristen og Markus Jensen eide den ene gårdparten, og drev her hvert sitt bruk. Folketellinga for 1900 forteller at brødrene livnærte seg av ei rein gårdsdrift. Det samme gjorde den tredje selveieren Peder Larsen f. 1841, og kona Ane Kaspersdatter f 1850. De to husmannsfamiliene var Hans Pedersen f. 1863, og kona Kristoffa Pedersdatter f. 1873, og Jens Pedersen f. 1871, kona Konstance Simonsdatter f. 1873, og deres fire barn; Rudolf f. 1893, Sandra f. 1895, Agnes f. 1897, og Jensine f. 1899.

	I 1910 var de seks husholdningene redusert til to. Peder Larsen drev bnr. 5a sammen med kona Ane Kaspersdatter. De to livnærte seg av å kombinere gårdsdrifta med fiske. I 1910 losjerte også innerstene Anton og Joakime Olsen sammen med sine sju barn hos de to. På bnr. 5b livnærte Kristen Jensen, kona Ingeborg Olsen og deres sju barn seg av gården, fiske og skogdrift. Kristens bror Markus, som nå var enkemann, var bosatt på gården, og hadde virke som snekker.		I 1910 var de seks husholdningene redusert til to. Peder Larsen drev bnr. 5a sammen med kona Ane Kaspersdatter. De to livnærte seg av å kombinere gårdsdrifta med fiske. I 1910 losjerte også innerstene Anton og Joakime Olsen sammen med sine sju barn hos de to. På bnr. 5b livnærte Kristen Jensen, kona Ingeborg Olsen og deres sju barn seg av gården, fiske og skogdrift. Kristens bror Markus, som nå var enkemann, var bosatt på gården, og hadde virke som snekker.
Linje 59:		Linje 59:
	Den største bruksdelinga fram mot nyere tid ble gjennomført 30. mai 1927. Ole og Ludvig Kristensen valgte da å dele det 1,82 mark store bruket mellom seg. Bnr. 13 ''Weiland ''ble derfor skilt ut med 0,91 mark i skyld og Ludvig Kristensen som eier.		Den største bruksdelinga fram mot nyere tid ble gjennomført 30. mai 1927. Ole og Ludvig Kristensen valgte da å dele det 1,82 mark store bruket mellom seg. Bnr. 13 ''Weiland ''ble derfor skilt ut med 0,91 mark i skyld og Ludvig Kristensen som eier.

	Etter utskiftinga i 1927 drev Ole Kristensen gårdsbruket fram til 1953. 1. august dette året solgte han eiendommen sin til Tor Stuestøl f. 1921, for 15.000,- kr. Siden 1998 har Kai A. Helland, Ann Mette Helland og Lars Eirik Helland vært eiere av bnr. 5 ''Helland ~~østre~~''.		Etter utskiftinga i 1927 drev Ole Kristensen gårdsbruket fram til 1953. 1. august dette året solgte han eiendommen sin til Tor Stuestøl f. 1921, for 15.000,- kr. Siden 1998 har Kai A. Helland, Ann Mette Helland og Lars Eirik Helland vært eiere av bnr. 5 ''Østre'' ''Helland''.

	==Se også==		==Se også==

Marianne Wiig: ingress, mellomtittel

2024-05-23T12:12:57Z

ingress, mellomtittel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 12:12
Linje 20:		Linje 20:
	\| gateadr =		\| gateadr =
	\| postnr =		\| postnr =
	}} == Skatt og skyld ==		}}
			'''[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5)\|Østre Helland]]''' (gnr. 258/4) er et bruk under [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)\|Østre Helland]] i [[Hamarøy kommune]].
			==Skatt og skyld==
	*Gnr. 58 Bnr. 5 med 2,23 mark i skyld		*Gnr. 58 Bnr. 5 med 2,23 mark i skyld
	*Matr.nr. 139 L.nr. 229 med 3 ort og 18 skilling i skyld		*Matr.nr. 139 L.nr. 229 med 3 ort og 18 skilling i skyld
	*Gammel skyld 1 pund og 12 mark.		*Gammel skyld 1 pund og 12 mark.

			== Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 5) ==
	Lnr. 229 ''Helland østre ''var det ene av de to opprinnelige brukene under den gamle statseide gården ''Store Helland''. Etter fornorskinga av eierforholdene fra 1740-tallet, ble gården delt i lnr. 228 og 229 omkring 1776. Selv om lnr. 228 ble solgt til Ole Andersen i 1797, forble lnr. 229 ''Helland østre ''kongens eiendom i ytterligere 50 år. I denne perioden ble jorda bygslet vekk til hovedsakelig samiske jordbrukere. På lista over oppsittere finner vi blant annet Hans Sivertsen, Sivert Hansen, og Karl Pedersen.		Lnr. 229 ''Helland østre ''var det ene av de to opprinnelige brukene under den gamle statseide gården ''Store Helland''. Etter fornorskinga av eierforholdene fra 1740-tallet, ble gården delt i lnr. 228 og 229 omkring 1776. Selv om lnr. 228 ble solgt til Ole Andersen i 1797, forble lnr. 229 ''Helland østre ''kongens eiendom i ytterligere 50 år. I denne perioden ble jorda bygslet vekk til hovedsakelig samiske jordbrukere. På lista over oppsittere finner vi blant annet Hans Sivertsen, Sivert Hansen, og Karl Pedersen.
	==Helland østre i privat eie==		==Helland østre i privat eie==
Linje 59:		Linje 62:

	==Se også==		==Se også==
	* [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)]]		*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)]]
	* [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)]]		*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)]]
	* [[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)]]		*[[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)]]
	* [[Vestfjellet (Hamarøy gnr. 258/3)]]		*[[Vestfjellet (Hamarøy gnr. 258/3)]]
	* [[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/4)]]		*[[Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/4)]]
	* [[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/6)]]		*[[Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/6)]]

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Marianne Wiig: infoboks (må justeres), kat, maler, se også

2024-05-23T12:04:24Z

infoboks (må justeres), kat, maler, se også

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-*Gnr. 58 Bnr. 5
+{{Infoboks gard
-*med 2,23 mark i skyld
+| målform       = nb
-*Matr.nr. 139 L.nr. 229
+| bgfarge       =
-*med 3 ort og 18 skilling i skyld
+| navn          = Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)
 *Gammel skyld 1 pund og 12 mark.
@@ Linje 37: / Linje 57: @@
 Etter utskiftinga i 1927 drev Ole Kristensen gårdsbruket fram til 1953. 1. august dette året solgte han eiendommen sin til Tor Stuestøl f. 1921, for 15.000,- kr. Siden 1998 har Kai A. Helland, Ann Mette Helland og Lars Eirik Helland vært eiere av bnr. 5 ''Helland østre''.

Marianne Wiig: Innhold hentet fra Helland østre (Hamarøy gnr. 258)

2024-05-23T11:55:57Z

Innhold hentet fra Helland østre (Hamarøy gnr. 258)

Ny side

*Gnr. 58 Bnr. 5
*med 2,23 mark i skyld
*Matr.nr. 139 L.nr. 229
*med 3 ort og 18 skilling i skyld
*Gammel skyld 1 pund og 12 mark.

Lnr. 229 ''Helland østre ''var det ene av de to opprinnelige brukene under den gamle statseide gården ''Store Helland''. Etter fornorskinga av eierforholdene fra 1740-tallet, ble gården delt i lnr. 228 og 229 omkring 1776. Selv om lnr. 228 ble solgt til Ole Andersen i 1797, forble lnr. 229 ''Helland østre ''kongens eiendom i ytterligere 50 år. I denne perioden ble jorda bygslet vekk til hovedsakelig samiske jordbrukere. På lista over oppsittere finner vi blant annet Hans Sivertsen, Sivert Hansen, og Karl Pedersen.
==Helland østre i privat eie==

17. desember 1838 mottok Kristen Jensen i Kjøpsvik kongeskjøte på lnr. 228. For dette måtte han betale staten 80 spesidaler og 60 skilling, og måtte svare ei årlig jordavgift tilsvarende 5 skjepper og 1 fjerdekar bygg. Denne privatiseringa av eierforholdene førte trolig ikke til de store endringene på brukersida, ettersom gården fremdeles ble bygslet videre. ”Norges matrikkel” for 1838 forteller at Peder Kristensen og Peder Larsen var brukere av lnr. 229 dette året. Slektsforskningsarbeidet har ikke klart å gjøre rede for hvem de to var.

Etter å ha bygslet bort jorda i noen år, drev Kristen Jensen f. 1809, lnr. 229 sammen med kona Christina Olsdatter f. 1816, som han hadde vært gift med siden 1840. Sammen fikk de barna; Ole Andreas f. 1841, Jensine f. 1842, Bergithe f. 1844, Johan Peter f. 1846, Maria f. 1849, Jens Kristian f. 1851, Hanna Fredrikke f. 1853, Kristen Andreas f. 1855, og Markus f. 1857. Ekteparet Kristen og Christina drev gården sammen med hovedbruket sitt på ''Helland vestre ''fram til slutten av 1850-tallet. Heretter ble drifta overført til Peder Olai Kristensen f. 1836, som i 1862 giftet seg med deres datter Jensine. Peder Olai var sønn av Christen Christensen og Pernille Jensdatter i ''Losvika ''i Grunnfjorden.
==1860- og 1870-tallet==

Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 oppgir Peder Kristensen som eneste bruker. Lnr. 229 besto av 34 mål åker og dyrket eng, hvor 6 mål var regnet for dyrkingsland. Dette var tilstrekkelig til at familien slapp å bedrive slåttearbeid i utmarka. Av korn og poteter ble det dyrket 2 og 4 tønner, som ga henholdsvis 4 og 7 fold. I tillegg til at gården hadde mest dyrket land, var husdyrholdet på lnr. 229 også det klart største. I 1863 var besetninga på 1 hest, 4 kyr og 15 sauer. Peder og Jensine hadde ikke bare gårdsdrifta å støtte seg til økonomisk. Skogen som tilhørte ''Helland østre ''ga også muligheter for økonomisk inntjening. I herredsbeskrivels-en fra 1863 ble verdien på denne taksert til hele 25 spesidaler.

To år senere ble gården drevet med tilnærmet samme tall som tidligere, men antallet kyr hadde økt fra 4 til 5. Jensine og Peder, som nå hadde fått sønnene Hans f. 1862, og Peder f. 1864, var ikke lenger de eneste brukerne av gården. Under lnr. 229 finner vi nemlig husmannsplassen ''Pål-sommerset'', som var bosatt av 7 samer. Husmann Anders Pedersen og kona Beret Pedersdatter livnærte seg som fiskere og gårdbrukere med 2 kyr, 6 sauer og 30 reinsdyr.
==Siste del av 1800-tallet==

Peder Olai Kristensen og Jensine Kristensdatter bygslet lnr. 229 fram til 1880. Kristen Jensen på ''Helland vestre'' var nå svært redusert, og hadde mistet evnen til å drive gårdbrukene sine. 14. februar 1880 ble derfor skjøtene på lnr. 229 ''Helland østre'', lnr. 230 ''Helland vestre'' og lnr. 206 og 207 ''Lotsvik'' overført til Kristen Jensens sønner, Kristen A. Jensen og Marcus Jensen for 4000,- kr. Tidligere eier Kristen Jensen gikk bort bare tre måneder etter salget. Bedre gikk det ikke for tidligere bruker Peder Olai Kristensen, som døde bare et drøyt år etter Jensen-brødrenes overtakelse av gården. Fram mot 1900 ble den ene parten i ''Helland østre'' overtatt av Kristen Jensen, mens Peder Larsen ble selveier på den andre.

Ut fra de to partene ble bnr. 6 ''Pålsommerset ytre ''skilt ut med 0,28 mark i skyld, 26. juli 1896. Eier av bruket ble tidligere husmann Anders Pedersen og hans familie.
==1900-tallet==

I 1900 besto lnr. 229 ''Helland østre'' av i alt fire mindre bruk og to husmannsplasser. Brødrene Kristen og Markus Jensen eide den ene gårdparten, og drev her hvert sitt bruk. Folketellinga for 1900 forteller at brødrene livnærte seg av ei rein gårdsdrift. Det samme gjorde den tredje selveieren Peder Larsen f. 1841, og kona Ane Kaspersdatter f 1850. De to husmannsfamiliene var Hans Pedersen f. 1863, og kona Kristoffa Pedersdatter f. 1873, og Jens Pedersen f. 1871, kona Konstance Simonsdatter f. 1873, og deres fire barn; Rudolf f. 1893, Sandra f. 1895, Agnes f. 1897, og Jensine f. 1899.

I 1910 var de seks husholdningene redusert til to. Peder Larsen drev bnr. 5a sammen med kona Ane Kaspersdatter. De to livnærte seg av å kombinere gårdsdrifta med fiske. I 1910 losjerte også innerstene Anton og Joakime Olsen sammen med sine sju barn hos de to. På bnr. 5b livnærte Kristen Jensen, kona Ingeborg Olsen og deres sju barn seg av gården, fiske og skogdrift. Kristens bror Markus, som nå var enkemann, var bosatt på gården, og hadde virke som snekker.
==Videre bruksdelinger==

21. november 1910 ble 0,03 mark av bnr. 5 skilt ut til bnr. 7 ''Fredly'', hvor det senere skulle bli drevet både tuberkulosehjem og barnehjem.

Etter Kristen Jensens bortgang i 1913, ble skjøtet på lnr. 229 overført fra enka Ingeborg Olsdatter til sønnene Ludvig Martin f. 1886, og Ole Andreas Sverre Kristensen f. 1890. Brødrene drev gården under felles eie gjennom de neste 15 årene.

1. september 1923 ble bnr. 10 ''Rødbergteigen ''skilt ut fra bnr. 10 med 0,10 mark i skyld. Bruker her ble John Johnsen.

Den største bruksdelinga fram mot nyere tid ble gjennomført 30. mai 1927. Ole og Ludvig Kristensen valgte da å dele det 1,82 mark store bruket mellom seg. Bnr. 13 ''Weiland ''ble derfor skilt ut med 0,91 mark i skyld og Ludvig Kristensen som eier.

Etter utskiftinga i 1927 drev Ole Kristensen gårdsbruket fram til 1953. 1. august dette året solgte han eiendommen sin til Tor Stuestøl f. 1921, for 15.000,- kr. Siden 1998 har Kai A. Helland, Ann Mette Helland og Lars Eirik Helland vært eiere av bnr. 5 ''Helland østre''.