Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:22

2024-06-13T09:22:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:22
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Leiknesbø ~~østre~~		\| navn = Østre Leiknesbø
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =

Marianne Wiig på 6. jun. 2024 kl. 09:32

2024-06-06T09:32:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 09:32
Linje 28:		Linje 28:

	== Leiknesbø i de eldste tider==		== Leiknesbø i de eldste tider==
	I området rundt Bogen finner vi noen av de eldste sporene etter bosetting i [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]]. Fra Leiknes har vi blant annet de velkjente helleristningene, mens vi på ''Leiknesbø ~~østre~~ ''har et område med fem gravrøyser datert til jernalderen. Da kildene fra områdets første historie er så få, er det vanskelig å gi noen detaljert skildring for ''Leikenesbø ''som selvstendig gård. Vi må derfor fram til starten av 1600-tallet før dette lar seg gjøre.		I området rundt Bogen finner vi noen av de eldste sporene etter bosetting i [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]]. Fra Leiknes har vi blant annet de velkjente helleristningene, mens vi på ''Østre'' ''Leiknesbø ''har et område med fem gravrøyser datert til jernalderen. Da kildene fra områdets første historie er så få, er det vanskelig å gi noen detaljert skildring for ''Leikenesbø ''som selvstendig gård. Vi må derfor fram til starten av 1600-tallet før dette lar seg gjøre.

	==1600-tallet==		==1600-tallet==

Marianne Wiig på 6. jun. 2024 kl. 08:28

2024-06-06T08:28:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 08:28
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Leiknesbø ~~østre~~ (Hamarøy gnr. 274)\|Østre Leiknesbø]]''' (gnr. 274), også kalt Bogen, er en gård i [[Hamarøy kommune]]. Den ligger som den femte ytterste gården på [[Tysfjorden]]s sørlige side. I øst grenser gården mot gnr. 273 [[Storjord nordre (Hamarøy gnr. 273)\|Storjord nordre]], mens den i vest grenser mot gnr. 75 [[Leiknesbø vestre (Hamarøy gnr. 275)\|Leiknesbø vestre]]. Grensa i utmarka går dels mot de nevnte gårder og mot gnr. 72 [[Storjord søndre (Hamarøy gnr. 272)\|Storjorden søndre]]. På eiendommen finner vi neset Bognes, som i den moderne tid har vært et knutepunkt for fergesamband til Lødingen og til Skarberget i Tysfjord.		'''[[Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274)\|Østre Leiknesbø]]''' (gnr. 274), også kalt Bogen, er en gård i [[Hamarøy kommune]]. Den ligger som den femte ytterste gården på [[Tysfjorden]]s sørlige side. I øst grenser gården mot gnr. 273 [[Storjord nordre (Hamarøy gnr. 273)\|Storjord nordre]], mens den i vest grenser mot gnr. 75 [[Leiknesbø vestre (Hamarøy gnr. 275)\|Leiknesbø vestre]]. Grensa i utmarka går dels mot de nevnte gårder og mot gnr. 72 [[Storjord søndre (Hamarøy gnr. 272)\|Storjorden søndre]]. På eiendommen finner vi neset Bognes, som i den moderne tid har vært et knutepunkt for fergesamband til Lødingen og til Skarberget i Tysfjord.

	Matrikkelnavnet ''Leiknesbø ''skiller seg klart fra dagligtalens navn ”Bogen”. Siste ledd i gårdsnavnet ”bø” forklarer [[Oluf Rygh]] slik: ”engmark, den indgjerdede eller omhegnede Mark omkring en Gaard”. Navnet betyr dermed: en til-hørende engmark til Leiknes.		Matrikkelnavnet ''Leiknesbø ''skiller seg klart fra dagligtalens navn ”Bogen”. Siste ledd i gårdsnavnet ”bø” forklarer [[Oluf Rygh]] slik: ”engmark, den indgjerdede eller omhegnede Mark omkring en Gaard”. Navnet betyr dermed: en til-hørende engmark til Leiknes.

Marianne Wiig på 29. mai 2024 kl. 09:25

2024-05-29T09:25:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2024 kl. 09:25
Linje 54:		Linje 54:
	Fram mot 1830-tallet etablerte Jacob Winther og Anders Larsen seg på ''Leiknesbø ''med hver sine familier. Jacob f. 1784, giftet seg med Marith Pedersdatter. Paret ble foreldre til; Anne Johanna f. 1814, Peder f. 1816, og Johan Christian f. 1820. Anders Larsen ble gift med Anne Bergitta Jacobsdatter f. 1779. Sammen ble de foreldre til døtrene Elen f. 1810, og Mette Sophie f. 1818. Etableringa av de to familiene markerer starten på den nyere gårdshistoria på gnr. 74. Etter 1820-tallet var det kontinuerlig drift på de to brukene, lnr. 257 og 256, og i løpet av samme århundre kom også leilendingene til å ende opp som selveiende bønder.		Fram mot 1830-tallet etablerte Jacob Winther og Anders Larsen seg på ''Leiknesbø ''med hver sine familier. Jacob f. 1784, giftet seg med Marith Pedersdatter. Paret ble foreldre til; Anne Johanna f. 1814, Peder f. 1816, og Johan Christian f. 1820. Anders Larsen ble gift med Anne Bergitta Jacobsdatter f. 1779. Sammen ble de foreldre til døtrene Elen f. 1810, og Mette Sophie f. 1818. Etableringa av de to familiene markerer starten på den nyere gårdshistoria på gnr. 74. Etter 1820-tallet var det kontinuerlig drift på de to brukene, lnr. 257 og 256, og i løpet av samme århundre kom også leilendingene til å ende opp som selveiende bønder.

	==~~Se også~~==		==Delinger==
	*[[Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/1)]]		*[[Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/1)]]
	*[[Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/2)]]		*[[Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/2)]]

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Leiknesbø østre (Hamarøy gnr. 274) til Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274): flyttet til ikke invertert form (Kartverkets standard)

2024-05-23T11:24:07Z

Marianne Wiig flyttet siden Leiknesbø østre (Hamarøy gnr. 274) til Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274): flyttet til ikke invertert form (Kartverkets standard)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:24
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: just. ingress

2024-05-23T11:23:29Z

just. ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydning}}~~{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Leiknesbø østre (Hamarøy gnr. 274)\|~~Gnr. 274~~ Leiknesbø ~~østre~~]]''' i [[Hamarøy kommune]]~~, også kalt Bogen,~~ ligger som den femte ytterste gården på [[Tysfjorden]]s sørlige side. I øst grenser gården mot gnr. 273 [[Storjord nordre (Hamarøy gnr. 273)\|Storjord nordre]], mens den i vest grenser mot gnr. 75 [[Leiknesbø vestre (Hamarøy gnr. 275)\|Leiknesbø vestre]]. Grensa i utmarka går dels mot de nevnte gårder og mot gnr. 72 [[Storjord søndre (Hamarøy gnr. 272)\|Storjorden søndre]]. På eiendommen finner vi neset Bognes, som i den moderne tid har vært et knutepunkt for fergesamband til Lødingen og til Skarberget i Tysfjord.		'''[[Leiknesbø østre (Hamarøy gnr. 274)\|Østre Leiknesbø]]''' (gnr. 274), også kalt Bogen, er en gård i [[Hamarøy kommune]]. Den ligger som den femte ytterste gården på [[Tysfjorden]]s sørlige side. I øst grenser gården mot gnr. 273 [[Storjord nordre (Hamarøy gnr. 273)\|Storjord nordre]], mens den i vest grenser mot gnr. 75 [[Leiknesbø vestre (Hamarøy gnr. 275)\|Leiknesbø vestre]]. Grensa i utmarka går dels mot de nevnte gårder og mot gnr. 72 [[Storjord søndre (Hamarøy gnr. 272)\|Storjorden søndre]]. På eiendommen finner vi neset Bognes, som i den moderne tid har vært et knutepunkt for fergesamband til Lødingen og til Skarberget i Tysfjord.

	Matrikkelnavnet ''Leiknesbø ''skiller seg klart fra dagligtalens navn ”Bogen”. Siste ledd i gårdsnavnet ”bø” forklarer [[Oluf Rygh]] slik: ”engmark, den indgjerdede eller omhegnede Mark omkring en Gaard”. Navnet betyr dermed: en til-hørende engmark til Leiknes.		Matrikkelnavnet ''Leiknesbø ''skiller seg klart fra dagligtalens navn ”Bogen”. Siste ledd i gårdsnavnet ”bø” forklarer [[Oluf Rygh]] slik: ”engmark, den indgjerdede eller omhegnede Mark omkring en Gaard”. Navnet betyr dermed: en til-hørende engmark til Leiknes.
Linje 27:		Linje 27:
	Jordsmonnet på Leikensbø østre består av mineraljord fra isavleiring på tidligere havbunn, og med sterke innslag med annen forvitringsfjord og områder med organisk jord. Gården regnes derfor for å ha middels til høy bonitet.		Jordsmonnet på Leikensbø østre består av mineraljord fra isavleiring på tidligere havbunn, og med sterke innslag med annen forvitringsfjord og områder med organisk jord. Gården regnes derfor for å ha middels til høy bonitet.

	== Leiknesbø i de eldste tider ==		== Leiknesbø i de eldste tider==
	I området rundt Bogen finner vi noen av de eldste sporene etter bosetting i [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]]. Fra Leiknes har vi blant annet de velkjente helleristningene, mens vi på ''Leiknesbø østre ''har et område med fem gravrøyser datert til jernalderen. Da kildene fra områdets første historie er så få, er det vanskelig å gi noen detaljert skildring for ''Leikenesbø ''som selvstendig gård. Vi må derfor fram til starten av 1600-tallet før dette lar seg gjøre.		I området rundt Bogen finner vi noen av de eldste sporene etter bosetting i [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]]. Fra Leiknes har vi blant annet de velkjente helleristningene, mens vi på ''Leiknesbø østre ''har et område med fem gravrøyser datert til jernalderen. Da kildene fra områdets første historie er så få, er det vanskelig å gi noen detaljert skildring for ''Leikenesbø ''som selvstendig gård. Vi må derfor fram til starten av 1600-tallet før dette lar seg gjøre.

	== 1600-tallet ==		==1600-tallet==
	Fram til år 1600 regnes ''Leiknesbø ''for å ha vært ei finnerydning. Det vanker usikkerhet rundt hvilke av områdene på ''Leiknesbø ''som var bebodd. Også etter at de første nordmenn slo seg ned her tyder mye på at det som vi i dag omtaler som gnr. 274 og 75 ble bygslet under ett. Fra 1614 har vi kilder som forteller oss at de gamle samiske rettighetene til stedet hadde opphørt. I kronens og stiftets jordebok for 1614 er Thommes Andersen på ”Inder Lechnesbou” oppført som leilending med 1 pund fisk i årlig jordavgift. Mellom 1617 og 1619 er ”Thorris” Andersen oppført som leilending på Indre ''Leiknesbø''~~<nowiki>~~. Her er trolig Thommes og Thorris samme person. Fra 1619 og fram til midten av 1640-tallet var Nicolaus [Niells/Nicklas] Jacobsen oppsitter med ½ våg i landskyld. ~~</nowiki>~~		Fram til år 1600 regnes ''Leiknesbø ''for å ha vært ei finnerydning. Det vanker usikkerhet rundt hvilke av områdene på ''Leiknesbø ''som var bebodd. Også etter at de første nordmenn slo seg ned her tyder mye på at det som vi i dag omtaler som gnr. 274 og 75 ble bygslet under ett. Fra 1614 har vi kilder som forteller oss at de gamle samiske rettighetene til stedet hadde opphørt. I kronens og stiftets jordebok for 1614 er Thommes Andersen på ”Inder Lechnesbou” oppført som leilending med 1 pund fisk i årlig jordavgift. Mellom 1617 og 1619 er ”Thorris” Andersen oppført som leilending på Indre ''Leiknesbø''. Her er trolig Thommes og Thorris samme person. Fra 1619 og fram til midten av 1640-tallet var Nicolaus [Niells/Nicklas] Jacobsen oppsitter med ½ våg i landskyld.

	Mellom 1640-tallet og 1660-tallet gjennomgikk gården et generasjonsskifte. Den påfølgende bruksdelinga sørget for at drifta på ''Leiknesbø østre ''for ettertida var delt mellom to brukere. Ved matrikuler-inga av Tysfjordgårdene i 1667 var Siffuer Siffersen og Hans Nicolausen [Nicolaus Jacobsens sønn] leilendinger med ½ våg hver i landskyld. På ”Inder Lechnesbo” ble det sådd 2 ½ tønne korn, med en husdyr-bestand på 2 hester, 8 kyr, 2 kalver, 6 sauer og 6 geiter. Etter forholdene ble gården anslått til å ikke kunne tåle en forhøyelse av skattenivået. I 1667 ble det derfor betalt leidangskatt på ½ våg fisk, 5 fjerdekar i kornskatt, og 16 skilling i osteskatt. Med bakgrunn i husdyrholdet og gårdsproduksjonen ser vi at ''Indre Leikensbø ''~~<nowiki>~~[~~</nowiki>~~''Leiknesbø østre''] var en av de rikeste gårdene i ytre Tysfjord på 1660-tallet.		Mellom 1640-tallet og 1660-tallet gjennomgikk gården et generasjonsskifte. Den påfølgende bruksdelinga sørget for at drifta på ''Leiknesbø østre ''for ettertida var delt mellom to brukere. Ved matrikuler-inga av Tysfjordgårdene i 1667 var Siffuer Siffersen og Hans Nicolausen [Nicolaus Jacobsens sønn] leilendinger med ½ våg hver i landskyld. På ”Inder Lechnesbo” ble det sådd 2 ½ tønne korn, med en husdyr-bestand på 2 hester, 8 kyr, 2 kalver, 6 sauer og 6 geiter. Etter forholdene ble gården anslått til å ikke kunne tåle en forhøyelse av skattenivået. I 1667 ble det derfor betalt leidangskatt på ½ våg fisk, 5 fjerdekar i kornskatt, og 16 skilling i osteskatt. Med bakgrunn i husdyrholdet og gårdsproduksjonen ser vi at ''Indre Leikensbø '' [''Leiknesbø østre''] var en av de rikeste gårdene i ytre Tysfjord på 1660-tallet.

	== 1700-tallet ==		== 1700-tallet==
	Etter nedtegnelsen i jordeboka i 1688 finner vi ingen brukere på ''Leiknesbø ''før ved futeregnskapet i 1720. I løpet av denne perioden forteller blant annet manntallet fra 1701 at jorda lå brakk. I 1720 var derimot aktiviteten på vei opp igjen med Elias Pedersen som leilending. Ved matrikuleringa av gården i 1723 finner vi nå to brukere. Elias Pedersen og Hans Hansen drev henholdsvis 2 pund og 1 pund i gården, som hadde en utsæd av korn på 3 7/8 tønne. Av de 16 lassene med høy som kunne høstes fikk man fôr nok til å fø 2 hester, 5 kyr, 2 kalver og 18 sauer. ''Leiknesbø ''hadde dessuten en liten bekkekvern og fisk til bordhold. Eiendommen ble sakt å ha gode solforhold og at jorda var temmelig tørr. Den var dermed middelmådig egnet til korndyrking.		Etter nedtegnelsen i jordeboka i 1688 finner vi ingen brukere på ''Leiknesbø ''før ved futeregnskapet i 1720. I løpet av denne perioden forteller blant annet manntallet fra 1701 at jorda lå brakk. I 1720 var derimot aktiviteten på vei opp igjen med Elias Pedersen som leilending. Ved matrikuleringa av gården i 1723 finner vi nå to brukere. Elias Pedersen og Hans Hansen drev henholdsvis 2 pund og 1 pund i gården, som hadde en utsæd av korn på 3 7/8 tønne. Av de 16 lassene med høy som kunne høstes fikk man fôr nok til å fø 2 hester, 5 kyr, 2 kalver og 18 sauer. ''Leiknesbø ''hadde dessuten en liten bekkekvern og fisk til bordhold. Eiendommen ble sakt å ha gode solforhold og at jorda var temmelig tørr. Den var dermed middelmådig egnet til korndyrking.

	Vi kjenner ikke til detaljene rundt Elias Pedersen liv bortsett fra at han gikk bort i 1735. Ved sin død ble enka etter ham sittende igjen med gården. 31. oktober samme år lot fogden ½ våg i ''Indre Lechnesbogen ''bygsles til Niels Jørgensen mot at han giftet seg med Elias Pedersens enke. Det andre bruket ble i samme periode overtatt av Hans Hansens sønn, Peder Hansen. Til tross for at han drev gården, trolig etter beste evne, lot det til at både hus og eiendom forfalt. På høsttinget 29. oktober 1745 ble derfor bruket oppbudt som ødegods. En leilending meldte seg ikke før i 1746. Jacob Pedersen Winther fra Hamarøy mottok 26. oktober dette året fogd Myhres bygsel på ½ våg i ''Indre Lechnæs''.		Vi kjenner ikke til detaljene rundt Elias Pedersen liv bortsett fra at han gikk bort i 1735. Ved sin død ble enka etter ham sittende igjen med gården. 31. oktober samme år lot fogden ½ våg i ''Indre Lechnesbogen ''bygsles til Niels Jørgensen mot at han giftet seg med Elias Pedersens enke. Det andre bruket ble i samme periode overtatt av Hans Hansens sønn, Peder Hansen. Til tross for at han drev gården, trolig etter beste evne, lot det til at både hus og eiendom forfalt. På høsttinget 29. oktober 1745 ble derfor bruket oppbudt som ødegods. En leilending meldte seg ikke før i 1746. Jacob Pedersen Winther fra Hamarøy mottok 26. oktober dette året fogd Myhres bygsel på ½ våg i ''Indre Lechnæs''.

	== Perioden 1740 til 1800 ==		==Perioden 1740 til 1800==
	Fra 1746 ble Jacob Pedersen Winther og kona Marit Christensdatter de eneste oppsitterne på ''Indre Lechnesbø''. Dette kom av at Niels Jørgensen nå hadde gått bort, og at hans enke var svært fattig, og hadde store vanskeligheter med å klare å sitte med ansvaret alene. Fram til starten av 1800-tallet var Jacob og Marit dermed de eneste leilendinger på gården. Alene var de derimot ikke, for manntalet i 1762 opplyser at ”''Lechnesbogen''” hadde åtte beboere, noe som inkluderte en husmannsfamilie.		Fra 1746 ble Jacob Pedersen Winther og kona Marit Christensdatter de eneste oppsitterne på ''Indre Lechnesbø''. Dette kom av at Niels Jørgensen nå hadde gått bort, og at hans enke var svært fattig, og hadde store vanskeligheter med å klare å sitte med ansvaret alene. Fram til starten av 1800-tallet var Jacob og Marit dermed de eneste leilendinger på gården. Alene var de derimot ikke, for manntalet i 1762 opplyser at ”''Lechnesbogen''” hadde åtte beboere, noe som inkluderte en husmannsfamilie.

Linje 47:		Linje 47:
	Fra Jacob Winthers tid i Bogen kan tingboka fortelle om en heller uvanlig episode. I 1789 ble det nemlig opplyst på tinget at Jacob hadde ”slået på sjøen 1 voksen bjørn”. På denne tida skulle all jakt på rovdyr tinglyses, ettersom dyrene var å regne for kongens eiendom, og blant annet skinnene hadde stor verdi. Vi har dessverre ingen opplysninger som forteller oss hvor hendelsen inntraff eller om skrotten ble berget på land.		Fra Jacob Winthers tid i Bogen kan tingboka fortelle om en heller uvanlig episode. I 1789 ble det nemlig opplyst på tinget at Jacob hadde ”slået på sjøen 1 voksen bjørn”. På denne tida skulle all jakt på rovdyr tinglyses, ettersom dyrene var å regne for kongens eiendom, og blant annet skinnene hadde stor verdi. Vi har dessverre ingen opplysninger som forteller oss hvor hendelsen inntraff eller om skrotten ble berget på land.

	== 1800-tallet ==		==1800-tallet ==
	Like før århundreskiftet gikk Jacob Pedersen Winther bort. Ved folketellinga i 1801 ble derfor Ane Krøbelin oppført som ”bonde-enke som beboer gaard”. Hos seg på ”''Læknøsbøe Indre''” hadde huns døtrene Ane Bergitta, Mette Maria, Martha Christense og sønnen Jacob. Han var nå 18 år, og skulle i løpet av de neste tiårene ta over både drifta og bygselen på gården. I 1801 lå det også en husmannsplass under gnr. 74. Her bodde Johan Pauli Jacobsen f. ca 1773, kona Dorthe Nielsdatter f. ca 1772, deres to barn og Dorthe Hansdatter som tjenestegjorde hos dem.		Like før århundreskiftet gikk Jacob Pedersen Winther bort. Ved folketellinga i 1801 ble derfor Ane Krøbelin oppført som ”bonde-enke som beboer gaard”. Hos seg på ”''Læknøsbøe Indre''” hadde huns døtrene Ane Bergitta, Mette Maria, Martha Christense og sønnen Jacob. Han var nå 18 år, og skulle i løpet av de neste tiårene ta over både drifta og bygselen på gården. I 1801 lå det også en husmannsplass under gnr. 74. Her bodde Johan Pauli Jacobsen f. ca 1773, kona Dorthe Nielsdatter f. ca 1772, deres to barn og Dorthe Hansdatter som tjenestegjorde hos dem.

	~~<nowiki>~~I forbindelse med matrikuleringa av Tysfjordens gårder i 1802 ble følgende informasjon nedtegnet om Bogen. ”Matr.nr. 28 Indre Lechnesbøe af skyld 1 vog har 1 Opsidder. Ved Gaarden befindes goddt Agerland, ubetydelig Fæedrift, og mangles Skou[g]. I betragting af dens Bequemhed til Kornavling ansættes den til middelværd. 100 riksdaler”. Også i 1818 ble det foretatt en ny runde for å justere verdisettinga av eiendommene. Etter fogdens bygsler av 16. mai 1817 var nå Jacob Winther og Anders Larsen gårdens to leilendinger. De to, som til sammen bygslet 1 våg i gården, hadde en samlet utsæd på 1 tønne rug og 4 tønner bygg. Herifra kunne en vente ei avkastning på henholdsvis 3 og 4 fold. Av krøtter kunne ~~</nowiki>~~''Leiknesbø ''fø 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 24 småfe. Om gårdens tilstand blir det i 1818 beskrevet at jordbunnen var bekvem til kornavling, at utmarksbeitet var godt og at skogen var å regne for tilstrekkelig til brensel. På bakgrunn av gårdens beskaff-enheter ble den gitt proporsjonstallet 12, noe som rangerte den over gjennomsnittet i Tysfjord.		I forbindelse med matrikuleringa av Tysfjordens gårder i 1802 ble følgende informasjon nedtegnet om Bogen. ”Matr.nr. 28 Indre Lechnesbøe af skyld 1 vog har 1 Opsidder. Ved Gaarden befindes goddt Agerland, ubetydelig Fæedrift, og mangles Skou[g]. I betragting af dens Bequemhed til Kornavling ansættes den til middelværd. 100 riksdaler”. Også i 1818 ble det foretatt en ny runde for å justere verdisettinga av eiendommene. Etter fogdens bygsler av 16. mai 1817 var nå Jacob Winther og Anders Larsen gårdens to leilendinger. De to, som til sammen bygslet 1 våg i gården, hadde en samlet utsæd på 1 tønne rug og 4 tønner bygg. Herifra kunne en vente ei avkastning på henholdsvis 3 og 4 fold. Av krøtter kunne ''Leiknesbø'' fø 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 24 småfe. Om gårdens tilstand blir det i 1818 beskrevet at jordbunnen var bekvem til kornavling, at utmarksbeitet var godt og at skogen var å regne for tilstrekkelig til brensel. På bakgrunn av gårdens beskaff-enheter ble den gitt proporsjonstallet 12, noe som rangerte den over gjennomsnittet i Tysfjord.

	Fram mot 1830-tallet etablerte Jacob Winther og Anders Larsen seg på ''Leiknesbø ''med hver sine familier. Jacob f. 1784, giftet seg med Marith Pedersdatter. Paret ble foreldre til; Anne Johanna f. 1814, Peder f. 1816, og Johan Christian f. 1820. Anders Larsen ble gift med Anne Bergitta Jacobsdatter f. 1779. Sammen ble de foreldre til døtrene Elen f. 1810, og Mette Sophie f. 1818. Etableringa av de to familiene markerer starten på den nyere gårdshistoria på gnr. 74. Etter 1820-tallet var det kontinuerlig drift på de to brukene, lnr. 257 og 256, og i løpet av samme århundre kom også leilendingene til å ende opp som selveiende bønder.		Fram mot 1830-tallet etablerte Jacob Winther og Anders Larsen seg på ''Leiknesbø ''med hver sine familier. Jacob f. 1784, giftet seg med Marith Pedersdatter. Paret ble foreldre til; Anne Johanna f. 1814, Peder f. 1816, og Johan Christian f. 1820. Anders Larsen ble gift med Anne Bergitta Jacobsdatter f. 1779. Sammen ble de foreldre til døtrene Elen f. 1810, og Mette Sophie f. 1818. Etableringa av de to familiene markerer starten på den nyere gårdshistoria på gnr. 74. Etter 1820-tallet var det kontinuerlig drift på de to brukene, lnr. 257 og 256, og i løpet av samme århundre kom også leilendingene til å ende opp som selveiende bønder.

	==Se også==		==Se også==
	* [[Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/1)]]		*[[Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/1)]]
	*[[Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/2)]]		*[[Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/2)]]
	*[[Slektshistorie for Østre og Vestre Leiknesbø, Leiknes, Elvebakken, Bognes og Bogen (gnr. 274, 275 og 276)]]		*[[Slektshistorie for Østre og Vestre Leiknesbø, Leiknes, Elvebakken, Bognes og Bogen (gnr. 274, 275 og 276)]]
Linje 66:		Linje 66:
	{{artikkelkoord\|68.2186055\|N\|16.0612146\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.2186055\|N\|16.0612146\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{Vedlikehold Tysfjord}}~~

Marianne Wiig: tatt ut avsnittene om gnr. 1 og 2 + slektshistorien => nye artikler

2024-05-23T10:58:34Z

tatt ut avsnittene om gnr. 1 og 2 + slektshistorien => nye artikler

Vis endringer

Marianne Wiig: se også

2024-05-23T10:53:02Z

se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 10:53
Linje 1 048:		Linje 1 048:

	''Pr. 2003 var Nan Linda i Longyearbyen, Tone Merte i Trondheom og John Birger i Tromsø.''		''Pr. 2003 var Nan Linda i Longyearbyen, Tone Merte i Trondheom og John Birger i Tromsø.''
			==Se også==
			* [[Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/1)]]
			*[[Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/2)]]
			*[[Slektshistorie for Østre og Vestre Leiknesbø, Leiknes, Elvebakken, Bognes og Bogen (gnr. 274, 275 og 276)]]
	~~SLUTTNOTER:~~

	= ~~Referanser~~ =

	~~<references~~ />
	~~{{Tysfjord gård~~ og ~~slekt}}~~

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
Linje 1 063:		Linje 1 057:
	[[Kategori:Tysfjord Vest]]		[[Kategori:Tysfjord Vest]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
			{{Tysfjord gård og slekt}}
			{{artikkelkoord\|68.2186055\|N\|16.0612146\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{artikkelkoord\|68.2186055\|N\|16.0612146\|Ø}}~~
	{{Vedlikehold Tysfjord}}		{{Vedlikehold Tysfjord}}

Marianne Wiig på 22. apr. 2024 kl. 14:20

2024-04-22T14:20:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 14:20
Linje 1 065:		Linje 1 065:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|68.2186055\|N\|16.0612146\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.2186055\|N\|16.0612146\|Ø}}
			{{Vedlikehold Tysfjord}}

Tysfjord: /* SLEKTSHISTOEIE FOR LEIKNESBØ ØSTRE OG VESTRE, LEIKNES, ELVEBAKKEN, BOGNES OG BOGEN (GNR. 74, 75 og 76) */

2024-04-07T21:15:06Z

SLEKTSHISTOEIE FOR LEIKNESBØ ØSTRE OG VESTRE, LEIKNES, ELVEBAKKEN, BOGNES OG BOGEN (GNR. 74, 75 og 76)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2024 kl. 21:15
Linje 969:		Linje 969:
	# Rita Harriet 24/6 1946		# Rita Harriet 24/6 1946
	# Håkon 12/3 1950		# Håkon 12/3 1950



	'''88. Arne Mikal Strand''' 1919 - 12/7 1998 (71) g. 1941 m. '''Randi Bredesen''' 21/9 1921 – (''Korsnes ''13)		'''88. Arne Mikal Strand''' 1919 - 12/7 1998 (71) g. 1941 m. '''Randi Bredesen''' 21/9 1921 – (''Korsnes ''13)
Linje 976:		Linje 978:
	# Kirsten Ingeborg 25/4 1954		# Kirsten Ingeborg 25/4 1954
	# Oddvar Arne 19/3 1962		# Oddvar Arne 19/3 1962



	'''89. Nils Kolbeinsen''' 1904 – (66) g. 21/10 1944 m. '''Olga Sommerseth''' 1910 – (''Sommerseth'' 15)		'''89. Nils Kolbeinsen''' 1904 – (66) g. 21/10 1944 m. '''Olga Sommerseth''' 1910 – (''Sommerseth'' 15)
	# Berit Lisbeth 9/4 1945		# Berit Lisbeth 9/4 1945
	# Laila Oline 14/4 1948		# Laila Oline 14/4 1948



	'''90. Emilius Berg Jensen Horn''' 20/5 1914 – 25/5 1993 (Buksnes, far: Emil Jensen) g. 1941 m. '''Elly Jacobsen Strand''' 1921 – 21/11 1994 (72)		'''90. Emilius Berg Jensen Horn''' 20/5 1914 – 25/5 1993 (Buksnes, far: Emil Jensen) g. 1941 m. '''Elly Jacobsen Strand''' 1921 – 21/11 1994 (72)