Østre Toten folkebibliotek - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* To hovedbibliotek */

2026-03-17T08:02:38Z

To hovedbibliotek

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2026 kl. 08:02
Linje 15:		Linje 15:

	== To hovedbibliotek ==		== To hovedbibliotek ==
	{{thumb\|Balke folkeboksamling stempel.jpg\|Bok som har tilhørt Østre Toten folkeboksamling, seinere er den stempla «Balke ~~folkeboksamling»~~.\|Audbjørn Rønning, Mjøsmuseet\|2026}}		{{thumb\|Balke folkeboksamling stempel.jpg\|Bok som har tilhørt Østre Toten folkeboksamling, seinere er den stempla «Balke Folkeboksaml.».\|Audbjørn Rønning, Mjøsmuseet\|2026}}
	De siste åra før 1937 var det hele fire utlånssteder i Østre Toten, eller i hvert fall fire avdelinger av boksamlinga. Etter at Nordlia fikk et utlånssted på Nordli skole i 1923, var det bokutlån på Lena, Skreia, Kapp og i Nordlia. Styret i folkeboksamlingene skrev dette året i en innstilling til formannskapet at de opplevde denne ordningen som upraktisk og foreldet. De skrev som følger: «Styret for Østre Totens folkeboksamlinger tillater sig herved å innstille følgende: Boksamlingen som nu er opdelt i 4 avdelinger, centraliseres med ett hovedbibliotek for hele herredet. Stedet for hovedbiblioteket bør helst være Lena. Fra hovedbiblioteket forsynes så de forskjellige steder på bygden, som for eks. Totenviken, Skreia, Kapp og Nordlien, med bøker i bokkasser på fra 50 til 100 bind. Ombyttning av bokkassene skjer en gang i kvartalet eller oftere om fornødent».		De siste åra før 1937 var det hele fire utlånssteder i Østre Toten, eller i hvert fall fire avdelinger av boksamlinga. Etter at Nordlia fikk et utlånssted på Nordli skole i 1923, var det bokutlån på Lena, Skreia, Kapp og i Nordlia. Styret i folkeboksamlingene skrev dette året i en innstilling til formannskapet at de opplevde denne ordningen som upraktisk og foreldet. De skrev som følger: «Styret for Østre Totens folkeboksamlinger tillater sig herved å innstille følgende: Boksamlingen som nu er opdelt i 4 avdelinger, centraliseres med ett hovedbibliotek for hele herredet. Stedet for hovedbiblioteket bør helst være Lena. Fra hovedbiblioteket forsynes så de forskjellige steder på bygden, som for eks. Totenviken, Skreia, Kapp og Nordlien, med bøker i bokkasser på fra 50 til 100 bind. Ombyttning av bokkassene skjer en gang i kvartalet eller oftere om fornødent».
	Argumentene for å sentralisere til ett hovedbibliotek handlet om redusering av utgifter og et totalt sett bedre bibliotektilbud.		Argumentene for å sentralisere til ett hovedbibliotek handlet om redusering av utgifter og et totalt sett bedre bibliotektilbud.

Kallrustad: /* To hovedbibliotek */

2026-03-17T08:02:10Z

To hovedbibliotek

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2026 kl. 08:02
Linje 15:		Linje 15:

	== To hovedbibliotek ==		== To hovedbibliotek ==
	{{thumb\|Balke folkeboksamling stempel.jpg\|~~Balke folkeboksamlings stempel~~.\|Audbjørn Rønning, Mjøsmuseet\|2026}}		{{thumb\|Balke folkeboksamling stempel.jpg\|Bok som har tilhørt Østre Toten folkeboksamling, seinere er den stempla «Balke folkeboksamling».\|Audbjørn Rønning, Mjøsmuseet\|2026}}
	De siste åra før 1937 var det hele fire utlånssteder i Østre Toten, eller i hvert fall fire avdelinger av boksamlinga. Etter at Nordlia fikk et utlånssted på Nordli skole i 1923, var det bokutlån på Lena, Skreia, Kapp og i Nordlia. Styret i folkeboksamlingene skrev dette året i en innstilling til formannskapet at de opplevde denne ordningen som upraktisk og foreldet. De skrev som følger: «Styret for Østre Totens folkeboksamlinger tillater sig herved å innstille følgende: Boksamlingen som nu er opdelt i 4 avdelinger, centraliseres med ett hovedbibliotek for hele herredet. Stedet for hovedbiblioteket bør helst være Lena. Fra hovedbiblioteket forsynes så de forskjellige steder på bygden, som for eks. Totenviken, Skreia, Kapp og Nordlien, med bøker i bokkasser på fra 50 til 100 bind. Ombyttning av bokkassene skjer en gang i kvartalet eller oftere om fornødent».		De siste åra før 1937 var det hele fire utlånssteder i Østre Toten, eller i hvert fall fire avdelinger av boksamlinga. Etter at Nordlia fikk et utlånssted på Nordli skole i 1923, var det bokutlån på Lena, Skreia, Kapp og i Nordlia. Styret i folkeboksamlingene skrev dette året i en innstilling til formannskapet at de opplevde denne ordningen som upraktisk og foreldet. De skrev som følger: «Styret for Østre Totens folkeboksamlinger tillater sig herved å innstille følgende: Boksamlingen som nu er opdelt i 4 avdelinger, centraliseres med ett hovedbibliotek for hele herredet. Stedet for hovedbiblioteket bør helst være Lena. Fra hovedbiblioteket forsynes så de forskjellige steder på bygden, som for eks. Totenviken, Skreia, Kapp og Nordlien, med bøker i bokkasser på fra 50 til 100 bind. Ombyttning av bokkassene skjer en gang i kvartalet eller oftere om fornødent».
	Argumentene for å sentralisere til ett hovedbibliotek handlet om redusering av utgifter og et totalt sett bedre bibliotektilbud.		Argumentene for å sentralisere til ett hovedbibliotek handlet om redusering av utgifter og et totalt sett bedre bibliotektilbud.

Kallrustad: /* To hovedbibliotek */

2026-03-17T08:00:00Z

To hovedbibliotek

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2026 kl. 08:00
Linje 15:		Linje 15:

	== To hovedbibliotek ==		== To hovedbibliotek ==
			{{thumb\|Balke folkeboksamling stempel.jpg\|Balke folkeboksamlings stempel.\|Audbjørn Rønning, Mjøsmuseet\|2026}}
	De siste åra før 1937 var det hele fire utlånssteder i Østre Toten, eller i hvert fall fire avdelinger av boksamlinga. Etter at Nordlia fikk et utlånssted på Nordli skole i 1923, var det bokutlån på Lena, Skreia, Kapp og i Nordlia. Styret i folkeboksamlingene skrev dette året i en innstilling til formannskapet at de opplevde denne ordningen som upraktisk og foreldet. De skrev som følger: «Styret for Østre Totens folkeboksamlinger tillater sig herved å innstille følgende: Boksamlingen som nu er opdelt i 4 avdelinger, centraliseres med ett hovedbibliotek for hele herredet. Stedet for hovedbiblioteket bør helst være Lena. Fra hovedbiblioteket forsynes så de forskjellige steder på bygden, som for eks. Totenviken, Skreia, Kapp og Nordlien, med bøker i bokkasser på fra 50 til 100 bind. Ombyttning av bokkassene skjer en gang i kvartalet eller oftere om fornødent».		De siste åra før 1937 var det hele fire utlånssteder i Østre Toten, eller i hvert fall fire avdelinger av boksamlinga. Etter at Nordlia fikk et utlånssted på Nordli skole i 1923, var det bokutlån på Lena, Skreia, Kapp og i Nordlia. Styret i folkeboksamlingene skrev dette året i en innstilling til formannskapet at de opplevde denne ordningen som upraktisk og foreldet. De skrev som følger: «Styret for Østre Totens folkeboksamlinger tillater sig herved å innstille følgende: Boksamlingen som nu er opdelt i 4 avdelinger, centraliseres med ett hovedbibliotek for hele herredet. Stedet for hovedbiblioteket bør helst være Lena. Fra hovedbiblioteket forsynes så de forskjellige steder på bygden, som for eks. Totenviken, Skreia, Kapp og Nordlien, med bøker i bokkasser på fra 50 til 100 bind. Ombyttning av bokkassene skjer en gang i kvartalet eller oftere om fornødent».
	Argumentene for å sentralisere til ett hovedbibliotek handlet om redusering av utgifter og et totalt sett bedre bibliotektilbud.		Argumentene for å sentralisere til ett hovedbibliotek handlet om redusering av utgifter og et totalt sett bedre bibliotektilbud.
	Herredsstyret var ikke helt enige i forslaget fra boksamlingsstyret. De var opptatt av å bevare et visst desentralisert tilbud, og syns det ble litt for snaut med ett hovedbibliotek. Kommunestyret besluttet derfor at det skulle være to hovedbibliotek, ett på Skreia og ett på Lena. Disse ble offisielt til Balke folkeboksamling og Hoff folkeboksamling. I samme prosessen ble det gjort ei storrengjøring i boksamlinga. En stor del av samlinga var så sliten og gammel at de enten ble kassert eller satt på ei hylle for antikvariske bøker. Balke folkeboksamling, som tidligere hadde holdt til flere steder på Skreia og ellers ligget nedpakket ei stund i noen esker på et loft på Skreia, fikk nå leie lokale i andre etasje i Sandvold-gården på Skreia. Det var Johan Rindal som ble bibliotekar der. Hoff folkeboksamling fikk leie rom på Lena Bad. Der var det Wilhelm Lyberg som ble bibliotekar.		Herredsstyret var ikke helt enige i forslaget fra boksamlingsstyret. De var opptatt av å bevare et visst desentralisert tilbud, og syns det ble litt for snaut med ett hovedbibliotek. Kommunestyret besluttet derfor at det skulle være to hovedbibliotek, ett på Skreia og ett på Lena. Disse ble offisielt til Balke folkeboksamling og Hoff folkeboksamling. I samme prosessen ble det gjort ei storrengjøring i boksamlinga. En stor del av samlinga var så sliten og gammel at de enten ble kassert eller satt på ei hylle for antikvariske bøker. Balke folkeboksamling, som tidligere hadde holdt til flere steder på Skreia og ellers ligget nedpakket ei stund i noen esker på et loft på Skreia, fikk nå leie lokale i andre etasje i Sandvold-gården på Skreia. Det var Johan Rindal som ble bibliotekar der. Hoff folkeboksamling fikk leie rom på Lena Bad. Der var det Wilhelm Lyberg som ble bibliotekar.

	== Balke folkeboksamling ==		== Balke folkeboksamling ==

Inger-Marit på 10. feb. 2025 kl. 13:39

2025-02-10T13:39:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 13:39
Linje 75:		Linje 75:

	== Andre ansatte ==		== Andre ansatte ==
	*Tora Prestesæter		*[[Tora Prestesæter]]
	*Kjellaug Lein		*[[Kjellaug Lein (1927–2024)]]

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	*[http://www.ostre-toten.folkebibl.no/ Nettsider for Østre Toten folkebibliotek]		*[http://www.ostre-toten.folkebibl.no/ Nettsider for Østre Toten folkebibliotek]
	*[https://www.facebook.com/OstreTotenFolkebibliotek/ Østre Toten folkebibliotek på Facebook]		*[https://www.facebook.com/OstreTotenFolkebibliotek/ Østre Toten folkebibliotek på Facebook]
	*Østre Toten kommunes arkiv, med uvurderlig god letehjelp fra Edel Haugerud.		*Østre Toten kommunes arkiv, med uvurderlig god letehjelp fra Edel Haugerud.
Linje 87:		Linje 87:
	*Hagen, Bjarne A., «Et og annet om Lillostaden», i årboka ''[[Totn]]'' 1977.		*Hagen, Bjarne A., «Et og annet om Lillostaden», i årboka ''[[Totn]]'' 1977.
	*''Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 - 1880'', s. 7.		*''Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 - 1880'', s. 7.
	*Fischer, Karl, ''Folkebogsamlinger i Norge'', 1901.		* Fischer, Karl, ''Folkebogsamlinger i Norge'', 1901.
	*''Vestoppland'' (avis), 20. november 1924.		*''Vestoppland'' (avis), 20. november 1924.
	*Notater fra tidligere biblioteksjef Marit Moland.		*Notater fra tidligere biblioteksjef Marit Moland.

Inger-Marit på 10. feb. 2025 kl. 13:36

2025-02-10T13:36:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 13:36
Linje 73:		Linje 73:
	*Hanne Gihleengen (1998-2013)		*Hanne Gihleengen (1998-2013)
	*Sonja Heimdal (2013-)		*Sonja Heimdal (2013-)

			== Andre ansatte ==
			*Tora Prestesæter
			*Kjellaug Lein

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Inger-Marit på 5. des. 2024 kl. 14:25

2024-12-05T14:25:19Z

Inger-Marit på 18. apr. 2024 kl. 13:54

2024-04-18T13:54:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2024 kl. 13:54
Linje 11:		Linje 11:
	Østre Toten almuebogsamling endret navn til Østre Toten folkeboksamling i 1895. Dette året var medlemstallet i Hoff folkeboksamling steget til 40 til 55, mens det i Balke folkeboksamling hadde økt fra 42 til 46. I bestyrelsen for folkeboksamlingen dette året var G. Gabrielsen, [[Per Jukvam]] og [[Edvard Lunde]].		Østre Toten almuebogsamling endret navn til Østre Toten folkeboksamling i 1895. Dette året var medlemstallet i Hoff folkeboksamling steget til 40 til 55, mens det i Balke folkeboksamling hadde økt fra 42 til 46. I bestyrelsen for folkeboksamlingen dette året var G. Gabrielsen, [[Per Jukvam]] og [[Edvard Lunde]].
	I 1901 besto boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget var på 50 kroner.		I 1901 besto boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget var på 50 kroner.
	I 1906 ble samlinga delt på tre steder i bygda, og slik oppsto forløperen til bibliotekfilialer i Østre Toten. Etter 1906 var det bokutlån på Lillo, på Kapp og på Skreia. Boksamlinga ble rotert en gang i året ved at gamle «Brunsbær’n» kom med hest og slede og kjørte Lillo-samlinga til Kapp, tok med Kapp-samlinga til Skreia og fraktet Skreia-samlinga tilbake til Lillo. "Brunsbær'n" var sannsynligvis identisk med [[Anders Brunsberg]] fra Vestbygda, som var skysskar og gardsarbeider.		I 1906 ble samlinga delt på tre steder i bygda, og slik oppsto forløperen til bibliotekfilialer i Østre Toten. Etter 1906 var det bokutlån på Lillo, på Kapp og på Skreia. Boksamlinga ble rotert en gang i året ved at gamle «Brunsbær’n» kom med hest og slede og kjørte Lillo-samlinga til Kapp, tok med Kapp-samlinga til Skreia og fraktet Skreia-samlinga tilbake til Lillo. "Brunsbær'n" var sannsynligvis identisk med [[Anders Brunsberg (1869–1950)\|Anders Brunsberg]] fra Vestbygda, som var skysskar og gardsarbeider.
	Buntmakeriet til Carl Anton Hagen opphørte i 1910, og da ble bokhyllene erstattet av to låsbare veggskap som sto i gangen på Hagenlund. I gangen var det verken oppvarming eller elektrisk lys, så utlån måtte skje på dagtid, slik at det skulle være mulig å se hva som sto skrevet. Slik fungerte et slags bokutlån i sju år fram til hovedboksamlinga ble flyttet til Lena. I 1917 var det Martinus Haakerud som tok over bibliotekarrollen. Han var i tillegg stasjonsbetjent på Lena stasjon.		Buntmakeriet til Carl Anton Hagen opphørte i 1910, og da ble bokhyllene erstattet av to låsbare veggskap som sto i gangen på Hagenlund. I gangen var det verken oppvarming eller elektrisk lys, så utlån måtte skje på dagtid, slik at det skulle være mulig å se hva som sto skrevet. Slik fungerte et slags bokutlån i sju år fram til hovedboksamlinga ble flyttet til Lena. I 1917 var det Martinus Haakerud som tok over bibliotekarrollen. Han var i tillegg stasjonsbetjent på Lena stasjon.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:42:10Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Østre Toten rådhus.jpg\|Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek.\|[[Oppland Arbeiderblad]]}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Østre Toten rådhus.jpg\|Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek.\|[[Oppland Arbeiderblad]]}}
	'''[[Østre Toten folkebibliotek]]''' ligger i dag i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]]. Organisert og statsunderstøttet utlån av bøker fra almueboksamling har foregått på [[Østre Toten]] siden slutten av 1800-tallet. Folkebiblioteket har i stor grad vært sentralisert på Lena, men har også hatt filialer på både [[Skreia]], [[Kapp]], [[Kolbu]] og i [[Nordlia]]. Den siste filialen, på [[Skreia ungdomsskole]], ble lagt ned i 1997. I 2003 flyttet folkebiblioteket inn i sine nåværende lokaler. </onlyinclude>		'''[[Østre Toten folkebibliotek]]''' ligger i dag i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]]. Organisert og statsunderstøttet utlån av bøker fra almueboksamling har foregått på [[Østre Toten]] siden slutten av 1800-tallet. Folkebiblioteket har i stor grad vært sentralisert på Lena, men har også hatt filialer på både [[Skreia]], [[Kapp]], [[Kolbu]] og i [[Nordlia]]. Den siste filialen, på [[Skreia ungdomsskole]], ble lagt ned i 1997. I 2003 flyttet folkebiblioteket inn i sine nåværende lokaler. </onlyinclude>

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:33

2023-06-21T15:33:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:33
Linje 21:		Linje 21:
	== Balke folkeboksamling ==		== Balke folkeboksamling ==
	{{thumb\|Balke folkeboksamling.jpg\|Formann i Balke folkeboksamling Torbjørn Lund, varaordfører [[Fredrik Bredli]] og sjefsbibliotekar Else Qvale i et avisklipp fra Oppland Arbeiderblad 13. februar 1958. Balke folkeboksamling flyttet da inn i nye lokaler på Skreia.}}		{{thumb\|Balke folkeboksamling.jpg\|Formann i Balke folkeboksamling Torbjørn Lund, varaordfører [[Fredrik Bredli]] og sjefsbibliotekar Else Qvale i et avisklipp fra Oppland Arbeiderblad 13. februar 1958. Balke folkeboksamling flyttet da inn i nye lokaler på Skreia.}}
	Også Balke folkeboksamling har hatt sitt tilholdssted på flere adresser på Skreia. I desember 1898 sto det i brev fra folkebokstyret til herredsstyret at at folkeboksamlingen fra nyttår skulle flyttes fra […] Holmstad i Kværnum til fru Kristine Kopperud Sandberg. I 1924 sto det i avisa Vestoppland at folkeboksamlingen var hos Johannes Berg.		Også Balke folkeboksamling har hatt sitt tilholdssted på flere adresser på Skreia. I desember 1898 sto det i brev fra folkebokstyret til herredsstyret at folkeboksamlingen fra nyttår skulle flyttes fra […] Holmstad i Kværnum til fru Kristine Kopperud Sandberg. I 1924 sto det i avisa Vestoppland at folkeboksamlingen var hos Johannes Berg.
	Det var Johan Rindal som ble den nye bibliotekaren på Skreia i 1936. Først i andre etasjen på Sandvolds gård, deretter i leide lokale i nybygget til Peter Aas.		Det var Johan Rindal som ble den nye bibliotekaren på Skreia i 1936. Først i andre etasjen på Sandvolds gård, deretter i leide lokale i nybygget til Peter Aas.
	Da krigen kom til Norge ble Rindal ble oppsagt av daværende NS-ordfører i 1942, «da han ikke i tilstrekkelig grad hadde fulgt de regler som er fattet av bibliotekets ledelse», sto det i sakspapirene. Det dreide seg visstnok om at han blant annet ikke hadde hatt helt riktige åpningstider, men handlet sannsynligvis vel så mye om at han ikke hadde godtatt å ta inn nazi-litteratur. En lærer ble ansatt av NS-styret i stedet. Da Rindal ble gjeninnsatt som bibliotekar i juni 1945 var noe av det første som skjedde at all nazistisk litteratur ble fjernet, og noen beslaglagte bøker ble satt på plass igjen.		Da krigen kom til Norge ble Rindal ble oppsagt av daværende NS-ordfører i 1942, «da han ikke i tilstrekkelig grad hadde fulgt de regler som er fattet av bibliotekets ledelse», sto det i sakspapirene. Det dreide seg visstnok om at han blant annet ikke hadde hatt helt riktige åpningstider, men handlet sannsynligvis vel så mye om at han ikke hadde godtatt å ta inn nazi-litteratur. En lærer ble ansatt av NS-styret i stedet. Da Rindal ble gjeninnsatt som bibliotekar i juni 1945 var noe av det første som skjedde at all nazistisk litteratur ble fjernet, og noen beslaglagte bøker ble satt på plass igjen.

Inger-Marit på 18. apr. 2023 kl. 11:59

2023-04-18T11:59:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Østre Toten rådhus.jpg\|Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek.\|[[Oppland Arbeiderblad]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Østre Toten rådhus.jpg\|Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek.\|[[Oppland Arbeiderblad]]}}
	'''[[Østre Toten folkebibliotek]]''' ligger i dag i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]]. Organisert og statsunderstøttet utlån av bøker fra almueboksamling har foregått på [[Østre Toten]] siden slutten av 1800-tallet. Folkebiblioteket har i stor grad vært sentralisert på Lena, men har også hatt filialer på både [[Skreia]], [[Kapp]], [[Kolbu]] og i [[Nordlia]]. Den siste filialen, på [[Skreia ungdomsskole]], ble lagt ned i 1997. I 2003 flyttet folkebiblioteket inn i sine nåværende lokaler. </onlyinclude>		'''[[Østre Toten folkebibliotek]]''' ligger i dag i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]]. Organisert og statsunderstøttet utlån av bøker fra almueboksamling har foregått på [[Østre Toten]] siden slutten av 1800-tallet. Folkebiblioteket har i stor grad vært sentralisert på Lena, men har også hatt filialer på både [[Skreia]], [[Kapp]], [[Kolbu]] og i [[Nordlia]]. Den siste filialen, på [[Skreia ungdomsskole]], ble lagt ned i 1997. I 2003 flyttet folkebiblioteket inn i sine nåværende lokaler. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2024 kl. 14:25
Linje 64:		Linje 64:
	Fra 2013 slo den norske bibliotekloven fast at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Østre Toten folkebibliotek tok oppgaven på alvor og har de siste årene hatt en rekke arrangementer og prosjekter som både har bidratt til offentlig debatt og lagt til rette for biblioteket som møteplass. Biblioteket har ellers vært opptatt av formidling av kunnskap, holdninger og litteratur utenfor bibliotekrommet. Blant annet opprettet biblioteket såkalte [[mikrobibliotek\|mikrobiblioteker]] på [[Tjuvåskampen]] på [[Totenåsen]], i Evjua i [[Totenvika]] og på Hekshusstranda camping på [[Kapp]]. I 2018 var biblioteket medarrangør på satsingsprosjektet [[TOTN litteraturfestival]], i samarbeid med Norli Lena og Totenvika galleri og kulturkafe. Det ble arrangert litteraturfestival både i 2018 og 2019. I 2020 ble litteraturfestivalen avlyst på grunn av smittevern i forbindelse med Covid-19-pandemien.		Fra 2013 slo den norske bibliotekloven fast at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Østre Toten folkebibliotek tok oppgaven på alvor og har de siste årene hatt en rekke arrangementer og prosjekter som både har bidratt til offentlig debatt og lagt til rette for biblioteket som møteplass. Biblioteket har ellers vært opptatt av formidling av kunnskap, holdninger og litteratur utenfor bibliotekrommet. Blant annet opprettet biblioteket såkalte [[mikrobibliotek\|mikrobiblioteker]] på [[Tjuvåskampen]] på [[Totenåsen]], i Evjua i [[Totenvika]] og på Hekshusstranda camping på [[Kapp]]. I 2018 var biblioteket medarrangør på satsingsprosjektet [[TOTN litteraturfestival]], i samarbeid med Norli Lena og Totenvika galleri og kulturkafe. Det ble arrangert litteraturfestival både i 2018 og 2019. I 2020 ble litteraturfestivalen avlyst på grunn av smittevern i forbindelse med Covid-19-pandemien.

	== Biblioteksjefer ==		4. desember 2024 ble Østre Toten folkebibliotek et [[Meråpent bibliotek]].

			==Biblioteksjefer==

	*Anne Karin Norman (1975-1976)		*Anne Karin Norman (1975-1976)
Linje 72:		Linje 74:
	*Sonja Heimdal (2013-)		*Sonja Heimdal (2013-)

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==

	*[http://www.ostre-toten.folkebibl.no/ Nettsider for Østre Toten folkebibliotek]		*[http://www.ostre-toten.folkebibl.no/ Nettsider for Østre Toten folkebibliotek]
	*[https://www.facebook.com/OstreTotenFolkebibliotek/ Østre Toten folkebibliotek på Facebook]		*[https://www.facebook.com/OstreTotenFolkebibliotek/ Østre Toten folkebibliotek på Facebook]
	*Østre Toten kommunes arkiv, med uvurderlig god letehjelp fra Edel Haugerud.		*Østre Toten kommunes arkiv, med uvurderlig god letehjelp fra Edel Haugerud.
	*Velvillige utlån fra Knut Borgs private samlinger av bøker og aviser.		*Velvillige utlån fra Knut Borgs private samlinger av bøker og aviser.
	*Kildal, Arne, "Norske Folkeboksamlinger - Fra leseselskapets tid til bibliotekreformen av 1902".		*Kildal, Arne, "Norske Folkeboksamlinger - Fra leseselskapets tid til bibliotekreformen av 1902".
	*Hagen, Bjarne A., «Et og annet om Lillostaden», i årboka ''[[Totn]]'' 1977.		*Hagen, Bjarne A., «Et og annet om Lillostaden», i årboka ''[[Totn]]'' 1977.
	*''Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 - 1880'', s. 7.		*''Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 - 1880'', s. 7.
	*Fischer, Karl, ''Folkebogsamlinger i Norge'', 1901.		*Fischer, Karl, ''Folkebogsamlinger i Norge'', 1901.
	*''Vestoppland'' (avis), 20. november 1924.		*''Vestoppland'' (avis), 20. november 1924.
	*Notater fra tidligere biblioteksjef Marit Moland.		*Notater fra tidligere biblioteksjef Marit Moland.
			*Informasjon fra Østre Toten folkebibliotek

	{{artikkelkoord\|60.6771963\|N\|10.8162954\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.6771963\|N\|10.8162954\|Ø}}