Østre Toten rådhus - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-12-29T10:29:47Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 10:29
Linje 13:		Linje 13:
	*''[[Arbeiderbladet]]'', 26. juni 1962.		*''[[Arbeiderbladet]]'', 26. juni 1962.
	*{{Totens bygdebok II}}, s. 610-611.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 610-611.
			{{artikkelkoord\|60.6768224\|N\|10.8167599\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Rådhus og kommunehus]]		[[Kategori:Rådhus og kommunehus]]
	[[Kategori:Lena]]		[[Kategori:Lena]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Rådhus med Rådhus og kommunehus

2024-05-30T12:13:27Z

Robot: Erstatter kategorien Rådhus med Rådhus og kommunehus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 12:13
Linje 12:		Linje 12:

	*''[[Arbeiderbladet]]'', 26. juni 1962.		*''[[Arbeiderbladet]]'', 26. juni 1962.
	*{{Totens bygdebok II}}, s. 610-611.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 610-611.
			{{bm}}

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus og kommunehus]]
	[[Kategori:Lena]]		[[Kategori:Lena]]
	~~{{bm}}~~

Olve Utne: {{bm}}

2023-10-01T22:24:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2023 kl. 22:24
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	[[Kategori:Lena]]		[[Kategori:Lena]]
			{{bm}}

Kallrustad: åpner for redigering

2018-04-12T12:01:24Z

åpner for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Østre Toten rådhus 2018.jpg\|Østre Toten rådhus sett fra Rådhusgata.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2018}}		{{thumb\|Østre Toten rådhus 2018.jpg\|Østre Toten rådhus sett fra Rådhusgata.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2018}}
	{{thumb\|Audheim Lena.jpg\|Audheim i Lenagata: forløperen til dagens rådhus.\|''Totens bygdebok II'' (1937)}}		{{thumb\|Audheim Lena.jpg\|Audheim i Lenagata: forløperen til dagens rådhus.\|''Totens bygdebok II'' (1937)}}
	'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].		'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].

	I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården ~~[der Totens kreditbank også hadde holdt til, jf. Øyeblikk som var II]~~ i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.		I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.

	Høsten 1960 begynte arbeidet med å reise det nye rådhuset, som var tegna av [[Gjøvik]]-arkitekten [[Helge Skaug]]. ''[[Arbeiderbladet]]'' meldte 26. juni 1962 at «det prektige, hypermoderne bygget har en samlet gulvflate på ca. 1200 kvm fordelt på to etasjer og kjelleretasjen. Byggesummen dreier seg om 1,2 millioner kroner». Kommuneadministrasjonen tok i bruk huset mandag 2. juli 1962.		Høsten 1960 begynte arbeidet med å reise det nye rådhuset, som var tegna av [[Gjøvik]]-arkitekten [[Helge Skaug]]. ''[[Arbeiderbladet]]'' meldte 26. juni 1962 at «det prektige, hypermoderne bygget har en samlet gulvflate på ca. 1200 kvm fordelt på to etasjer og kjelleretasjen. Byggesummen dreier seg om 1,2 millioner kroner». Kommuneadministrasjonen tok i bruk huset mandag 2. juli 1962.

Kallrustad: bilde

2018-03-20T14:45:29Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2018 kl. 14:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	{{thumb\|Audheim Lena.jpg\|Audheim ~~på Lena~~: forløperen til dagens rådhus.\|''Totens bygdebok II'' (1937)}}		{{thumb\|Østre Toten rådhus 2018.jpg\|Østre Toten rådhus sett fra Rådhusgata.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2018}}
			{{thumb\|Audheim Lena.jpg\|Audheim i Lenagata: forløperen til dagens rådhus.\|''Totens bygdebok II'' (1937)}}
	'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].		'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].

Kallrustad på 19. mar. 2018 kl. 12:36

2018-03-19T12:36:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 12:36
Linje 5:		Linje 5:
	I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens kreditbank også hadde holdt til, jf. Øyeblikk som var II] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.		I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens kreditbank også hadde holdt til, jf. Øyeblikk som var II] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.

	Høsten 1960 begynte arbeidet med å reise det nye rådhuset, som var tegna av [[Gjøvik]]-arkitekten Helge Skaug. ''[[Arbeiderbladet]]'' meldte 26. juni 1962 at «det prektige, hypermoderne bygget har en samlet gulvflate på ca. 1200 kvm fordelt på to etasjer og kjelleretasjen. ~~Byggesumen~~ dreier seg om 1,2 millioner kroner». Kommuneadministrasjonen tok i bruk huset mandag 2. juli 1962.		Høsten 1960 begynte arbeidet med å reise det nye rådhuset, som var tegna av [[Gjøvik]]-arkitekten [[Helge Skaug]]. ''[[Arbeiderbladet]]'' meldte 26. juni 1962 at «det prektige, hypermoderne bygget har en samlet gulvflate på ca. 1200 kvm fordelt på to etasjer og kjelleretasjen. Byggesummen dreier seg om 1,2 millioner kroner». Kommuneadministrasjonen tok i bruk huset mandag 2. juli 1962.

	Rådhuset har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.		Rådhuset har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.
Linje 11:		Linje 11:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*''[[Arbeiderbladet]]'', 26. juni 1962.
	*{{Totens bygdebok II}}, s. 610-611.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 610-611.

Kallrustad på 19. mar. 2018 kl. 12:33

2018-03-19T12:33:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 12:33
Linje 5:		Linje 5:
	I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens kreditbank også hadde holdt til, jf. Øyeblikk som var II] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.		I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens kreditbank også hadde holdt til, jf. Øyeblikk som var II] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.

	På 1960-~~tallet flytta administrasjonen inn~~ i ~~det nåværende bygget~~. ~~Dette~~ har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.		Høsten 1960 begynte arbeidet med å reise det nye rådhuset, som var tegna av [[Gjøvik]]-arkitekten Helge Skaug. ''[[Arbeiderbladet]]'' meldte 26. juni 1962 at «det prektige, hypermoderne bygget har en samlet gulvflate på ca. 1200 kvm fordelt på to etasjer og kjelleretasjen. Byggesumen dreier seg om 1,2 millioner kroner». Kommuneadministrasjonen tok i bruk huset mandag 2. juli 1962.

			Rådhuset har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 19. mar. 2018 kl. 10:47

2018-03-19T10:47:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 10:47
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].		'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].

	I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens ~~privatbank~~ også hadde holdt til] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.		I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens kreditbank også hadde holdt til, jf. Øyeblikk som var II] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.

	På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.		På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.

Kallrustad på 19. mar. 2018 kl. 10:43

2018-03-19T10:43:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 10:43
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].		'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].

	I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens privatbank også hadde holdt til] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som knytta til trygdekassa.		I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens privatbank også hadde holdt til] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.

	På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.		På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.

Kallrustad på 19. mar. 2018 kl. 10:43

2018-03-19T10:43:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 10:43
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].		'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].

	I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som knytta til trygdekassa.		I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens privatbank også hadde holdt til] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som knytta til trygdekassa.

	På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.		På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Østre Toten rådhus 2018.jpg\|Østre Toten rådhus sett fra Rådhusgata.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2018}}		{{thumb\|Østre Toten rådhus 2018.jpg\|Østre Toten rådhus sett fra Rådhusgata.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2018}}
	{{thumb\|Audheim Lena.jpg\|Audheim i Lenagata: forløperen til dagens rådhus.\|''Totens bygdebok II'' (1937)}}		{{thumb\|Audheim Lena.jpg\|Audheim i Lenagata: forløperen til dagens rådhus.\|''Totens bygdebok II'' (1937)}}
	'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].		'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].

	I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården ~~[der Totens kreditbank også hadde holdt til, jf. Øyeblikk som var II]~~ i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.		I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.

	Høsten 1960 begynte arbeidet med å reise det nye rådhuset, som var tegna av [[Gjøvik]]-arkitekten [[Helge Skaug]]. ''[[Arbeiderbladet]]'' meldte 26. juni 1962 at «det prektige, hypermoderne bygget har en samlet gulvflate på ca. 1200 kvm fordelt på to etasjer og kjelleretasjen. Byggesummen dreier seg om 1,2 millioner kroner». Kommuneadministrasjonen tok i bruk huset mandag 2. juli 1962.		Høsten 1960 begynte arbeidet med å reise det nye rådhuset, som var tegna av [[Gjøvik]]-arkitekten [[Helge Skaug]]. ''[[Arbeiderbladet]]'' meldte 26. juni 1962 at «det prektige, hypermoderne bygget har en samlet gulvflate på ca. 1200 kvm fordelt på to etasjer og kjelleretasjen. Byggesummen dreier seg om 1,2 millioner kroner». Kommuneadministrasjonen tok i bruk huset mandag 2. juli 1962.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 10:47
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].		'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].

	I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens ~~privatbank~~ også hadde holdt til] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.		I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens kreditbank også hadde holdt til, jf. Øyeblikk som var II] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.

	På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.		På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 10:43
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].		'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].

	I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens privatbank også hadde holdt til] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som knytta til trygdekassa.		I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens privatbank også hadde holdt til] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.

	På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.		På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 10:43
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].		'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata 20]] på [[Lena]].

	I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som knytta til trygdekassa.		I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens privatbank også hadde holdt til] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som knytta til trygdekassa.

	På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.		På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)\|Rådhusalleen]] til Rådhusgata.