Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/1) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:20

2024-06-13T09:20:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:20
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Vasja ~~Østre~~		\| navn = Østre Vasja
	\| bilde = ~~Vasja Østre. Foto Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø.jpg~~		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = ~~Indre Vasja. Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø~~		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Marianne Wiig på 6. jun. 2024 kl. 09:38

2024-06-06T09:38:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 09:38
Linje 44:		Linje 44:
	23. juli 1921 ble ''Østre'' ''Vasja bnr 1. ''delt i to bruk ved at bnr. 3 [[Bakkebø (Hamarøy gnr. 255/3)\|Bakkebø]] ble skilt ut med 0,23 mark i skyld og Tina Pedersen som eier. Johan, som hadde vært enkemann siden 1916, drev bruket fram til sin bortgang i 1934. Ettersom deres to gjenlevende døtre flyttet til [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]], ble skjøtet overdratt til [[Tysfjord fattigstyre]]. I 1972 ble Johan og Ingers datter, Karen Johnsen tildelt skjøtet på eiendommen. I 2009 var det hennes arvinger som sto oppført som eiere av gnr. 255, bnr. 1 i Hellemofjorden.		23. juli 1921 ble ''Østre'' ''Vasja bnr 1. ''delt i to bruk ved at bnr. 3 [[Bakkebø (Hamarøy gnr. 255/3)\|Bakkebø]] ble skilt ut med 0,23 mark i skyld og Tina Pedersen som eier. Johan, som hadde vært enkemann siden 1916, drev bruket fram til sin bortgang i 1934. Ettersom deres to gjenlevende døtre flyttet til [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]], ble skjøtet overdratt til [[Tysfjord fattigstyre]]. I 1972 ble Johan og Ingers datter, Karen Johnsen tildelt skjøtet på eiendommen. I 2009 var det hennes arvinger som sto oppført som eiere av gnr. 255, bnr. 1 i Hellemofjorden.

	==~~Kilder og litteratur~~==		==Fotnoter==
	<references />		<references />

Marianne Wiig: tysfjord-mal

2024-06-06T09:36:18Z

tysfjord-mal

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-[[Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/1)]] er et bruk i [[Hamarøy kommune]]. Det ble skilt ut fra matrikkelgården [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255)|Vasja Østre]]  i 1921, med 0,90 mark i skyld
+{{Infoboks gard
 *Gnr. 255 Bnr. 1 med 0,90 mark i skyld
-*Matr.nr. 135 L.nr. 225 med 1 ort 1 skilling i skyld
+* Matr.nr. 135 L.nr. 225 med 1 ort 1 skilling i skyld
-==Gårdshistorie for Østre Vasja ==
+==Gårdshistorie for Østre Vasja==
 I løpet av 1830-tallet fikk plassen sin første permanente bosetter. Dette var Anders Paulsen, som i 1838 ble oppført som bruker av hele eiendommen. 14. juli 1847 mottok Iver Mathisen f. ca 1818, fra Sommerseth, kongeskjøte på eiendommen for 30 spesidaler og 24 skilling. Iver hadde trolig bosatt seg i Vasja i 1839, etter at han den 10. mai giftet seg med Gunnhild Amundsdatter f. ca 1799. De to drev gårdsbruket sammen fram til våren 1862, da hun gikk bort barnløs. I løpet av det neste halvåret skulle det skje store omveltninger i ”Inner-Vasja”. Høsten 1862 giftet Iver seg med Kirsten Ane Edisdatter f. 1834, som hadde vokst opp på Kandstad i Lødingen. I løpet av tida i Vasja fikk de to barna; Elen Anna f. 1863, Inger Kristine f. 1865, Karen f. 1870, Serine Kirsten f. 1874 og Berit Kristine f. 1880. Den andre store hendelsen i 1862 var salget av den ene halvparten ev gården. 13. mai ble denne solgt til Peder Bannetsen for 18 spesidaler.
 ==1860-tallet i Vasja==
@@ Linje 22: / Linje 45: @@
 ==Kilder og litteratur==
-<references/>
+<references />
 [[Kategori:Garder]]
@@ Linje 29: / Linje 52: @@
 [[Kategori:Lulesamisk historie og kultur]]
 [[Kategori:Hamarøy kommune]]
 {{bm}}

Marianne Wiig: endret til ikke invertert form av navnet

2024-06-06T07:44:34Z

endret til ikke invertert form av navnet

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/1) til Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/1): standard tittelformat

2024-06-06T07:41:48Z

Marianne Wiig flyttet siden Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/1) til Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/1): standard tittelformat

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 07:41
(Ingen forskjell)

Marthe Glad: fjerner vedlikeholdskategori

2024-05-23T09:27:51Z

fjerner vedlikeholdskategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:27
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{Vedlikehold Tysfjord}}~~

Marthe Glad: Beholder {{Vedlikehold Tysfjord}}

2024-05-23T09:22:51Z

Beholder {{Vedlikehold Tysfjord}}

Ny side

[[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/1)]] er et bruk i [[Hamarøy kommune]]. Det ble skilt ut fra matrikkelgården [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255)|Vasja Østre]] i 1921, med 0,90 mark i skyld
*Gnr. 255 Bnr. 1 med 0,90 mark i skyld
*Matr.nr. 135 L.nr. 225 med 1 ort 1 skilling i skyld
==Gårdshistorie for Vasja østre==
I løpet av 1830-tallet fikk plassen sin første permanente bosetter. Dette var Anders Paulsen, som i 1838 ble oppført som bruker av hele eiendommen. 14. juli 1847 mottok Iver Mathisen f. ca 1818, fra Sommerseth, kongeskjøte på eiendommen for 30 spesidaler og 24 skilling. Iver hadde trolig bosatt seg i Vasja i 1839, etter at han den 10. mai giftet seg med Gunnhild Amundsdatter f. ca 1799. De to drev gårdsbruket sammen fram til våren 1862, da hun gikk bort barnløs. I løpet av det neste halvåret skulle det skje store omveltninger i ”Inner-Vasja”. Høsten 1862 giftet Iver seg med Kirsten Ane Edisdatter f. 1834, som hadde vokst opp på Kandstad i Lødingen. I løpet av tida i Vasja fikk de to barna; Elen Anna f. 1863, Inger Kristine f. 1865, Karen f. 1870, Serine Kirsten f. 1874 og Berit Kristine f. 1880. Den andre store hendelsen i 1862 var salget av den ene halvparten ev gården. 13. mai ble denne solgt til Peder Bannetsen for 18 spesidaler.
==1860-tallet i Vasja==
Etter salget av halve eiendommen i 1862, opplevde gården ei økning i bosetningen fram mot midten av 1860-tallet. Folketellinga for 1865 forteller at ''Vasja østre ''nå besto av de to selveierbrukene og en husmannsplass drevet av Aane Mikelsen f. ca 1825, og kona Siri Mathisdatter f. ca 1820. I 1865 besto Iver Mathisens husstand av ham selv, kona Kirsten, to av barna samt ei tjenestepike og Ivers far. Familien livnærte seg av en den særegne gårdsdrifta som man blant annet finner innerst i Tysfjorden. Her var ikke fokuset vendt mot fjorden og fiske, men mot fjellet og dets ressurser. Folketellinga forteller at Iver og Kirsten holdt 1 hest, 3 kyr og 7 sauer, og at de dyrket ½ tønne bygg og satt 1 tønne poteter. Her framkommer det blant annet ikke hvor viktig skogen og høyfjellet var. Fra nyere muntlige kilder framkommer det blant annet at sennegresset spilte en avgjørende rolle i gårdsdrifta. Dette ble sanket på myrene opp mot høyfjellet, og kunne på våren også benyttes som ei nødløsning hvis det skortet på husdyrenes vinterforråd av høy. Den andre husstanden i 1865 besto av Peder Bannetsen f. ca 1820, kona Elen Persdatter f. ca 1821, deres seks barn, tjenestedrengen Lars Andersen og tjenestepika Ane Johnsdatter. Også denne familien livnærte seg av et jordbrukt med fokus mot høyfjellet, og fokuset var kanskje enda sterkere her enn hos naboene, for i tillegg til å holde 1 hest, 4 kyr og 9 sauer var Peder eier av 35 reinsdyr. Ellers ble det sådd 1 tønne bygg og satt 4 tønner poteter på bruket.

Til tross for at ”Inner-Vasja” kunne huse 20 beboere, brakte livet på gården med seg betydelige utfordringer. En herredsbeskrivelse fra 1863 forteller nemlig at plassen var utsatt for både frost og skred. En viktig forutsetning for livet innerst i fjorden var derfor tømmer- og vedskogen, som samme år ble taksert til 20 spesidaler, hele 2/3 av kjøpesummen i 1847. Mot tømmer og fyringsved kunne man bytte til seg de varene som man selv ikke klarte å oppdrive på gården.
==1870-tallet – gården deles==
Selv om ''Vasja østre ''hadde to eiere allerede i 1862, skulle det gå tolv år før eiendommen ble skylddelt. Dette skjedde den 19. september 1874, hvor lnr. 225 b ''Vasja østre ''ble skilt ut med 13 skilling i skyld, med Peder Bannetsen som eier.

Folketellinga for 1875 beskriver at lnr. 225a hadde to husstander, som i alt utgjorde åtte personer. Iver Mathisen var fremdeles brukets selveier, med ei husdyr-besetning på 1 ku og 3 sauer. Under lnr. 225a lå det også en husmannsplass drevet av Per Andersen og kona Inger Andersdatter. Paret holdt 2 kyr, 3 sauer og 10 reinsdyr i Vasja. Et vesentlig utviklingstrekk ved gårdsdrifta var at brukerne hadde gått helt bort fra å dyrke korn og poteter.

Iver og Kirsten drev lnr. 225a fram til 1883, da ''Vasja østre ''ble solgt til deres svigersønn Lars Andersen for 320,- kr.
==1900-tallet==
Folketellinga for 1900 er vår neste kilde til innsikt over livet i Vasja. Bnr. 1 ''Vasja østre'' ble bygslet og drevet av Peder Andersen f. 1840, og kona Ellen Johnsdatter f. 1859, som sammen hadde fem barn. Overgangen fra ei gårdsdrift med fokus mot høyfjellet til ei tradisjonell fiskerbondedrift hadde fortsatt siden 1870-tallet. Bruker Peder Andersens virke som fisker var i så måte en naturlig del av denne utviklinga. I tillegg til å fiske holdt familien husdyr og dyrket korn og potet. Etter Peders bortgang i 1903, flyttet John P. Johnsen og familien til gården, mens enka Ellen Johnsdatter ble boende her fram til sin død i 1911.

Folketellinga for 1910 forteller at Johan P. Johnsen f. 1864, var gift med tidligere eier Iver Mathisens datter, Inger f. 1865. I løpet av tida i Vasja fikk de i alt seks barn; Inga Karen f. 1892, Ivar Anders f. 1895, Peder Jeremias Ole Amund f. 1897, Karen f. 1899, Lars Edvard f. 1900 og Anders Viktor f. 1904. Johan, som hadde vokst opp i Ankenes, livnærte seg i Hellemofjorden som fisker og gårdbruker. ''Karen Johnsen'', Johan og Ingers datter, fortalte i 1976 at gårdens viktigste slåtteområder var Barajeke, Biekert og Huitak, samt at en del høy ble slått nede ved sjøen.<ref>Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref> Skogen utgjorde fremdeles en viktig del av gårdsdrifta, hvor det ble hentet ved, og never fra skogen i Biekert og Huitag. Fiske i vannene på fjellet var en viktig ressurs. Dette ble drevet med snøre og garn i elver og vann helt opp til Gitstudalen. Når familien var ute for å høste av fjellets ressurser bodde de i ofte oppe i ei jakt- og fiskebu som de hadde satt opp på sørsida av Biekertvannene. Herifra kunne de også høste det viktige sennegresset og syregresset som man fant i Biekert, Barajeke og Juopmorida.
==Bnr. 1 i den nyere tid==
23. juli 1921 ble ''Vasja østre bnr 1. ''delt i to bruk ved at bnr. 3 [[Bakkebø (Hamarøy gnr. 255/3)|Bakkebø]] ble skilt ut med 0,23 mark i skyld og Tina Pedersen som eier. Johan, som hadde vært enkemann siden 1916, drev bruket fram til sin bortgang i 1934. Ettersom deres to gjenlevende døtre flyttet til [[Drag (Hamarøy gnr. 260)|Drag]], ble skjøtet overdratt til [[Tysfjord fattigstyre]]. I 1972 ble Johan og Ingers datter, Karen Johnsen tildelt skjøtet på eiendommen. I 2009 var det hennes arvinger som sto oppført som eiere av gnr. 255, bnr. 1 i Hellemofjorden.

==Kilder og litteratur==
<references/>

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Tysfjord]]
[[Kategori:Tysfjord Vest]]
[[Kategori:Lulesamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Hamarøy kommune]]
{{bm}}
{{Vedlikehold Tysfjord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Vasja ~~Østre~~ (Hamarøy gnr. 255/1)]] er et bruk i [[Hamarøy kommune]]. Det ble skilt ut fra matrikkelgården [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255)\|Vasja Østre]] i 1921, med 0,90 mark i skyld		[[Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/1)]] er et bruk i [[Hamarøy kommune]]. Det ble skilt ut fra matrikkelgården [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255)\|Vasja Østre]] i 1921, med 0,90 mark i skyld
	*Gnr. 255 Bnr. 1 med 0,90 mark i skyld		*Gnr. 255 Bnr. 1 med 0,90 mark i skyld
	*Matr.nr. 135 L.nr. 225 med 1 ort 1 skilling i skyld		*Matr.nr. 135 L.nr. 225 med 1 ort 1 skilling i skyld
	==Gårdshistorie for Vasja ~~østre~~==		==Gårdshistorie for Østre Vasja ==
	I løpet av 1830-tallet fikk plassen sin første permanente bosetter. Dette var Anders Paulsen, som i 1838 ble oppført som bruker av hele eiendommen. 14. juli 1847 mottok Iver Mathisen f. ca 1818, fra Sommerseth, kongeskjøte på eiendommen for 30 spesidaler og 24 skilling. Iver hadde trolig bosatt seg i Vasja i 1839, etter at han den 10. mai giftet seg med Gunnhild Amundsdatter f. ca 1799. De to drev gårdsbruket sammen fram til våren 1862, da hun gikk bort barnløs. I løpet av det neste halvåret skulle det skje store omveltninger i ”Inner-Vasja”. Høsten 1862 giftet Iver seg med Kirsten Ane Edisdatter f. 1834, som hadde vokst opp på Kandstad i Lødingen. I løpet av tida i Vasja fikk de to barna; Elen Anna f. 1863, Inger Kristine f. 1865, Karen f. 1870, Serine Kirsten f. 1874 og Berit Kristine f. 1880. Den andre store hendelsen i 1862 var salget av den ene halvparten ev gården. 13. mai ble denne solgt til Peder Bannetsen for 18 spesidaler.		I løpet av 1830-tallet fikk plassen sin første permanente bosetter. Dette var Anders Paulsen, som i 1838 ble oppført som bruker av hele eiendommen. 14. juli 1847 mottok Iver Mathisen f. ca 1818, fra Sommerseth, kongeskjøte på eiendommen for 30 spesidaler og 24 skilling. Iver hadde trolig bosatt seg i Vasja i 1839, etter at han den 10. mai giftet seg med Gunnhild Amundsdatter f. ca 1799. De to drev gårdsbruket sammen fram til våren 1862, da hun gikk bort barnløs. I løpet av det neste halvåret skulle det skje store omveltninger i ”Inner-Vasja”. Høsten 1862 giftet Iver seg med Kirsten Ane Edisdatter f. 1834, som hadde vokst opp på Kandstad i Lødingen. I løpet av tida i Vasja fikk de to barna; Elen Anna f. 1863, Inger Kristine f. 1865, Karen f. 1870, Serine Kirsten f. 1874 og Berit Kristine f. 1880. Den andre store hendelsen i 1862 var salget av den ene halvparten ev gården. 13. mai ble denne solgt til Peder Bannetsen for 18 spesidaler.
	==1860-tallet i Vasja==		==1860-tallet i Vasja==
	Etter salget av halve eiendommen i 1862, opplevde gården ei økning i bosetningen fram mot midten av 1860-tallet. Folketellinga for 1865 forteller at ''Vasja ~~østre~~ ''nå besto av de to selveierbrukene og en husmannsplass drevet av Aane Mikelsen f. ca 1825, og kona Siri Mathisdatter f. ca 1820. I 1865 besto Iver Mathisens husstand av ham selv, kona Kirsten, to av barna samt ei tjenestepike og Ivers far. Familien livnærte seg av en den særegne gårdsdrifta som man blant annet finner innerst i Tysfjorden. Her var ikke fokuset vendt mot fjorden og fiske, men mot fjellet og dets ressurser. Folketellinga forteller at Iver og Kirsten holdt 1 hest, 3 kyr og 7 sauer, og at de dyrket ½ tønne bygg og satt 1 tønne poteter. Her framkommer det blant annet ikke hvor viktig skogen og høyfjellet var. Fra nyere muntlige kilder framkommer det blant annet at sennegresset spilte en avgjørende rolle i gårdsdrifta. Dette ble sanket på myrene opp mot høyfjellet, og kunne på våren også benyttes som ei nødløsning hvis det skortet på husdyrenes vinterforråd av høy. Den andre husstanden i 1865 besto av Peder Bannetsen f. ca 1820, kona Elen Persdatter f. ca 1821, deres seks barn, tjenestedrengen Lars Andersen og tjenestepika Ane Johnsdatter. Også denne familien livnærte seg av et jordbrukt med fokus mot høyfjellet, og fokuset var kanskje enda sterkere her enn hos naboene, for i tillegg til å holde 1 hest, 4 kyr og 9 sauer var Peder eier av 35 reinsdyr. Ellers ble det sådd 1 tønne bygg og satt 4 tønner poteter på bruket.		Etter salget av halve eiendommen i 1862, opplevde gården ei økning i bosetningen fram mot midten av 1860-tallet. Folketellinga for 1865 forteller at ''Østre Vasja ''nå besto av de to selveierbrukene og en husmannsplass drevet av Aane Mikelsen f. ca 1825, og kona Siri Mathisdatter f. ca 1820. I 1865 besto Iver Mathisens husstand av ham selv, kona Kirsten, to av barna samt ei tjenestepike og Ivers far. Familien livnærte seg av en den særegne gårdsdrifta som man blant annet finner innerst i Tysfjorden. Her var ikke fokuset vendt mot fjorden og fiske, men mot fjellet og dets ressurser. Folketellinga forteller at Iver og Kirsten holdt 1 hest, 3 kyr og 7 sauer, og at de dyrket ½ tønne bygg og satt 1 tønne poteter. Her framkommer det blant annet ikke hvor viktig skogen og høyfjellet var. Fra nyere muntlige kilder framkommer det blant annet at sennegresset spilte en avgjørende rolle i gårdsdrifta. Dette ble sanket på myrene opp mot høyfjellet, og kunne på våren også benyttes som ei nødløsning hvis det skortet på husdyrenes vinterforråd av høy. Den andre husstanden i 1865 besto av Peder Bannetsen f. ca 1820, kona Elen Persdatter f. ca 1821, deres seks barn, tjenestedrengen Lars Andersen og tjenestepika Ane Johnsdatter. Også denne familien livnærte seg av et jordbrukt med fokus mot høyfjellet, og fokuset var kanskje enda sterkere her enn hos naboene, for i tillegg til å holde 1 hest, 4 kyr og 9 sauer var Peder eier av 35 reinsdyr. Ellers ble det sådd 1 tønne bygg og satt 4 tønner poteter på bruket.

	Til tross for at ”Inner-Vasja” kunne huse 20 beboere, brakte livet på gården med seg betydelige utfordringer. En herredsbeskrivelse fra 1863 forteller nemlig at plassen var utsatt for både frost og skred. En viktig forutsetning for livet innerst i fjorden var derfor tømmer- og vedskogen, som samme år ble taksert til 20 spesidaler, hele 2/3 av kjøpesummen i 1847. Mot tømmer og fyringsved kunne man bytte til seg de varene som man selv ikke klarte å oppdrive på gården.		Til tross for at ”Inner-Vasja” kunne huse 20 beboere, brakte livet på gården med seg betydelige utfordringer. En herredsbeskrivelse fra 1863 forteller nemlig at plassen var utsatt for både frost og skred. En viktig forutsetning for livet innerst i fjorden var derfor tømmer- og vedskogen, som samme år ble taksert til 20 spesidaler, hele 2/3 av kjøpesummen i 1847. Mot tømmer og fyringsved kunne man bytte til seg de varene som man selv ikke klarte å oppdrive på gården.
	==1870-tallet – gården deles==		==1870-tallet – gården deles==
	Selv om ''Vasja ~~østre~~ ''hadde to eiere allerede i 1862, skulle det gå tolv år før eiendommen ble skylddelt. Dette skjedde den 19. september 1874, hvor lnr. 225 b ''Vasja ~~østre~~ ''ble skilt ut med 13 skilling i skyld, med Peder Bannetsen som eier.		Selv om ''Østre Vasja ''hadde to eiere allerede i 1862, skulle det gå tolv år før eiendommen ble skylddelt. Dette skjedde den 19. september 1874, hvor lnr. 225 b ''Østre Vasja ''ble skilt ut med 13 skilling i skyld, med Peder Bannetsen som eier.

	Folketellinga for 1875 beskriver at lnr. 225a hadde to husstander, som i alt utgjorde åtte personer. Iver Mathisen var fremdeles brukets selveier, med ei husdyr-besetning på 1 ku og 3 sauer. Under lnr. 225a lå det også en husmannsplass drevet av Per Andersen og kona Inger Andersdatter. Paret holdt 2 kyr, 3 sauer og 10 reinsdyr i Vasja. Et vesentlig utviklingstrekk ved gårdsdrifta var at brukerne hadde gått helt bort fra å dyrke korn og poteter.		Folketellinga for 1875 beskriver at lnr. 225a hadde to husstander, som i alt utgjorde åtte personer. Iver Mathisen var fremdeles brukets selveier, med ei husdyr-besetning på 1 ku og 3 sauer. Under lnr. 225a lå det også en husmannsplass drevet av Per Andersen og kona Inger Andersdatter. Paret holdt 2 kyr, 3 sauer og 10 reinsdyr i Vasja. Et vesentlig utviklingstrekk ved gårdsdrifta var at brukerne hadde gått helt bort fra å dyrke korn og poteter.

	Iver og Kirsten drev lnr. 225a fram til 1883, da ''Vasja ~~østre~~ ''ble solgt til deres svigersønn Lars Andersen for 320,- kr.		Iver og Kirsten drev lnr. 225a fram til 1883, da ''Østre Vasja ''ble solgt til deres svigersønn Lars Andersen for 320,- kr.
	==1900-tallet==		==1900-tallet==
	Folketellinga for 1900 er vår neste kilde til innsikt over livet i Vasja. Bnr. 1 ''Vasja østre'' ble bygslet og drevet av Peder Andersen f. 1840, og kona Ellen Johnsdatter f. 1859, som sammen hadde fem barn. Overgangen fra ei gårdsdrift med fokus mot høyfjellet til ei tradisjonell fiskerbondedrift hadde fortsatt siden 1870-tallet. Bruker Peder Andersens virke som fisker var i så måte en naturlig del av denne utviklinga. I tillegg til å fiske holdt familien husdyr og dyrket korn og potet. Etter Peders bortgang i 1903, flyttet John P. Johnsen og familien til gården, mens enka Ellen Johnsdatter ble boende her fram til sin død i 1911.		Folketellinga for 1900 er vår neste kilde til innsikt over livet i Vasja. Bnr. 1 ''Vasja østre'' ble bygslet og drevet av Peder Andersen f. 1840, og kona Ellen Johnsdatter f. 1859, som sammen hadde fem barn. Overgangen fra ei gårdsdrift med fokus mot høyfjellet til ei tradisjonell fiskerbondedrift hadde fortsatt siden 1870-tallet. Bruker Peder Andersens virke som fisker var i så måte en naturlig del av denne utviklinga. I tillegg til å fiske holdt familien husdyr og dyrket korn og potet. Etter Peders bortgang i 1903, flyttet John P. Johnsen og familien til gården, mens enka Ellen Johnsdatter ble boende her fram til sin død i 1911.
Linje 19:		Linje 19:
	Folketellinga for 1910 forteller at Johan P. Johnsen f. 1864, var gift med tidligere eier Iver Mathisens datter, Inger f. 1865. I løpet av tida i Vasja fikk de i alt seks barn; Inga Karen f. 1892, Ivar Anders f. 1895, Peder Jeremias Ole Amund f. 1897, Karen f. 1899, Lars Edvard f. 1900 og Anders Viktor f. 1904. Johan, som hadde vokst opp i Ankenes, livnærte seg i Hellemofjorden som fisker og gårdbruker. ''Karen Johnsen'', Johan og Ingers datter, fortalte i 1976 at gårdens viktigste slåtteområder var Barajeke, Biekert og Huitak, samt at en del høy ble slått nede ved sjøen.<ref>Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref> Skogen utgjorde fremdeles en viktig del av gårdsdrifta, hvor det ble hentet ved, og never fra skogen i Biekert og Huitag. Fiske i vannene på fjellet var en viktig ressurs. Dette ble drevet med snøre og garn i elver og vann helt opp til Gitstudalen. Når familien var ute for å høste av fjellets ressurser bodde de i ofte oppe i ei jakt- og fiskebu som de hadde satt opp på sørsida av Biekertvannene. Herifra kunne de også høste det viktige sennegresset og syregresset som man fant i Biekert, Barajeke og Juopmorida.		Folketellinga for 1910 forteller at Johan P. Johnsen f. 1864, var gift med tidligere eier Iver Mathisens datter, Inger f. 1865. I løpet av tida i Vasja fikk de i alt seks barn; Inga Karen f. 1892, Ivar Anders f. 1895, Peder Jeremias Ole Amund f. 1897, Karen f. 1899, Lars Edvard f. 1900 og Anders Viktor f. 1904. Johan, som hadde vokst opp i Ankenes, livnærte seg i Hellemofjorden som fisker og gårdbruker. ''Karen Johnsen'', Johan og Ingers datter, fortalte i 1976 at gårdens viktigste slåtteområder var Barajeke, Biekert og Huitak, samt at en del høy ble slått nede ved sjøen.<ref>Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref> Skogen utgjorde fremdeles en viktig del av gårdsdrifta, hvor det ble hentet ved, og never fra skogen i Biekert og Huitag. Fiske i vannene på fjellet var en viktig ressurs. Dette ble drevet med snøre og garn i elver og vann helt opp til Gitstudalen. Når familien var ute for å høste av fjellets ressurser bodde de i ofte oppe i ei jakt- og fiskebu som de hadde satt opp på sørsida av Biekertvannene. Herifra kunne de også høste det viktige sennegresset og syregresset som man fant i Biekert, Barajeke og Juopmorida.
	==Bnr. 1 i den nyere tid==		==Bnr. 1 i den nyere tid==
	23. juli 1921 ble ''Vasja ~~østre~~ bnr 1. ''delt i to bruk ved at bnr. 3 [[Bakkebø (Hamarøy gnr. 255/3)\|Bakkebø]] ble skilt ut med 0,23 mark i skyld og Tina Pedersen som eier. Johan, som hadde vært enkemann siden 1916, drev bruket fram til sin bortgang i 1934. Ettersom deres to gjenlevende døtre flyttet til [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]], ble skjøtet overdratt til [[Tysfjord fattigstyre]]. I 1972 ble Johan og Ingers datter, Karen Johnsen tildelt skjøtet på eiendommen. I 2009 var det hennes arvinger som sto oppført som eiere av gnr. 255, bnr. 1 i Hellemofjorden.		23. juli 1921 ble ''Østre'' ''Vasja bnr 1. ''delt i to bruk ved at bnr. 3 [[Bakkebø (Hamarøy gnr. 255/3)\|Bakkebø]] ble skilt ut med 0,23 mark i skyld og Tina Pedersen som eier. Johan, som hadde vært enkemann siden 1916, drev bruket fram til sin bortgang i 1934. Ettersom deres to gjenlevende døtre flyttet til [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]], ble skjøtet overdratt til [[Tysfjord fattigstyre]]. I 1972 ble Johan og Ingers datter, Karen Johnsen tildelt skjøtet på eiendommen. I 2009 var det hennes arvinger som sto oppført som eiere av gnr. 255, bnr. 1 i Hellemofjorden.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==