Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/2) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: just infoboks

2024-06-13T09:19:27Z

just infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:19
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Vasja ~~Østre~~		\| navn = Østre Vasja
	\| bilde = ~~Vasja Østre. Foto Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø.jpg~~		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = ~~Indre Vasja. Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø~~		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Marianne Wiig: infoboks, mal

2024-06-06T09:38:18Z

infoboks, mal

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/2)|Østre Vasja]]''' er et bruk i [[Hamarøy kommune]].
+{{Infoboks gard
-* Gnr. 255 Bnr. 2 med 0,45 mark i skyld
+== Skyld og bruksnummer ==
-* Matr.nr. 135 Lnr. 225b med 13 skilling i skyld
+*Gnr. 255 Bnr. 2 med 0,45 mark i skyld
 Østre Vasja bnr. 2 ble skilt ut fra matrikkelgården [[Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255)|Østre Vasja]] i 1874, med 0,45 mark i skyld, etter at eiendommen hadde vært eid av Peder Bannetsen siden 1862. Folketellinga for 1875 forteller at Peder Bannetsen, Elen Pedersdatter og deres seks barn utgjorde den eneste husstanden på lnr. 225b [bnr. 2] dette året. Hvis vi sammenligner med jordbrukstellinga ti år tidligere finner vi at Peder og Elen holdt tilnærmet samme antallet husdyr, med 1 hest, 3 kyr og 10 sauer, mens reinsdyrflokken var redusert til 15 individer. Det er tydelig at familien nå hadde et større fokus på gårdsproduksjon, for korndyrkinga hadde økt med 200 %, mens potetproduksjonen økte med om lag 75 %. Med ei avkastning på 4 fold kunne Peder høste 2800 kilo poteter i 1875.
@@ Linje 16: / Linje 39: @@
 Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Peder Pedersen fremdeles var eier av bnr. 1 dette året. Etter hans bortgang har Paul Amundsen, Karen Johnsen, Adolf Nystø, Inga Andersen, Sigmund Amundsen, Karen Eriksen, Anna Nikolaisen, Liv Paulsen, Amund Mikkelsens arvinger, Nils Mikkelsen, Bjarne Mikkelsens arvinger, Kaia Andorsen, Karl Mikkelsen. Peder Knutsen, Anna Mikkelsen, Rainer Heindorf, Mikal Knutsen og Inga Knutsen overtatt som eiere av gnr. 55, bnr. 2 ''Østre Vasja'' i Hellemofjorden.
-==Kilder og litteratur==
+==Fotnoter==
 [[Kategori:Garder]]
@@ Linje 23: / Linje 47: @@
 [[Kategori:Lulesamisk historie og kultur]]
 [[Kategori:Hamarøy kommune]]
 {{bm}}

Marianne Wiig: endret til ikke invertert form av navn

2024-06-06T08:02:51Z

endret til ikke invertert form av navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	[[Vasja ~~Østre~~ (Hamarøy gnr. 255/2)\|Vasja ~~Østre~~]] er et bruk i [[Hamarøy kommune]].		'''[[Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/2)\|Østre Vasja]]''' er et bruk i [[Hamarøy kommune]].

	* Gnr. 255 Bnr. 2 med 0,45 mark i skyld		* Gnr. 255 Bnr. 2 med 0,45 mark i skyld
	* Matr.nr. 135 Lnr. 225b med 13 skilling i skyld		* Matr.nr. 135 Lnr. 225b med 13 skilling i skyld

	Vasja ~~Østre~~ bnr. 2 ble skilt ut fra matrikkelgården [[Vasja ~~Østre~~ (Hamarøy gnr. 255)\|Vasja ~~Østre~~]] i 1874, med 0,45 mark i skyld, etter at eiendommen hadde vært eid av Peder Bannetsen siden 1862. Folketellinga for 1875 forteller at Peder Bannetsen, Elen Pedersdatter og deres seks barn utgjorde den eneste husstanden på lnr. 225b [bnr. 2] dette året. Hvis vi sammenligner med jordbrukstellinga ti år tidligere finner vi at Peder og Elen holdt tilnærmet samme antallet husdyr, med 1 hest, 3 kyr og 10 sauer, mens reinsdyrflokken var redusert til 15 individer. Det er tydelig at familien nå hadde et større fokus på gårdsproduksjon, for korndyrkinga hadde økt med 200 %, mens potetproduksjonen økte med om lag 75 %. Med ei avkastning på 4 fold kunne Peder høste 2800 kilo poteter i 1875.		Østre Vasja bnr. 2 ble skilt ut fra matrikkelgården [[Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255)\|Østre Vasja]] i 1874, med 0,45 mark i skyld, etter at eiendommen hadde vært eid av Peder Bannetsen siden 1862. Folketellinga for 1875 forteller at Peder Bannetsen, Elen Pedersdatter og deres seks barn utgjorde den eneste husstanden på lnr. 225b [bnr. 2] dette året. Hvis vi sammenligner med jordbrukstellinga ti år tidligere finner vi at Peder og Elen holdt tilnærmet samme antallet husdyr, med 1 hest, 3 kyr og 10 sauer, mens reinsdyrflokken var redusert til 15 individer. Det er tydelig at familien nå hadde et større fokus på gårdsproduksjon, for korndyrkinga hadde økt med 200 %, mens potetproduksjonen økte med om lag 75 %. Med ei avkastning på 4 fold kunne Peder høste 2800 kilo poteter i 1875.

	Peder drev gården fram til sin død i 1893. Etter hans bortgang ble sønnene hans Amund, Peder og Paul eiere av bruket.		Peder drev gården fram til sin død i 1893. Etter hans bortgang ble sønnene hans Amund, Peder og Paul eiere av bruket.
Linje 14:		Linje 14:
	</ref> Produksjonen av reingjerde-materialer og never var spesielt lukrative da disse sørget for pengeinntekter.		</ref> Produksjonen av reingjerde-materialer og never var spesielt lukrative da disse sørget for pengeinntekter.

	Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Peder Pedersen fremdeles var eier av bnr. 1 dette året. Etter hans bortgang har Paul Amundsen, Karen Johnsen, Adolf Nystø, Inga Andersen, Sigmund Amundsen, Karen Eriksen, Anna Nikolaisen, Liv Paulsen, Amund Mikkelsens arvinger, Nils Mikkelsen, Bjarne Mikkelsens arvinger, Kaia Andorsen, Karl Mikkelsen. Peder Knutsen, Anna Mikkelsen, Rainer Heindorf, Mikal Knutsen og Inga Knutsen overtatt som eiere av gnr. 55, bnr. 2 ''Vasja ~~østre~~ ''i Hellemofjorden.		Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Peder Pedersen fremdeles var eier av bnr. 1 dette året. Etter hans bortgang har Paul Amundsen, Karen Johnsen, Adolf Nystø, Inga Andersen, Sigmund Amundsen, Karen Eriksen, Anna Nikolaisen, Liv Paulsen, Amund Mikkelsens arvinger, Nils Mikkelsen, Bjarne Mikkelsens arvinger, Kaia Andorsen, Karl Mikkelsen. Peder Knutsen, Anna Mikkelsen, Rainer Heindorf, Mikal Knutsen og Inga Knutsen overtatt som eiere av gnr. 55, bnr. 2 ''Østre Vasja'' i Hellemofjorden.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/2) til Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/2): standard tittelformat

2024-06-06T08:00:15Z

Marianne Wiig flyttet siden Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/2) til Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/2): standard tittelformat

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 08:00
(Ingen forskjell)

Marthe Glad: /* Kilder og litteratur */ fjerner trenger tilsyn

2024-05-23T09:30:31Z

Kilder og litteratur: fjerner trenger tilsyn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:30
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{Vedlikehold Tysfjord}}~~

Marthe Glad: beholdt {{Vedlikehold Tysfjord}} fordi jeg ikke er sikker på hvordan skrive inn de to ulike bruksnummereringene og skyldsettingene

2024-05-23T09:13:25Z

beholdt {{Vedlikehold Tysfjord}} fordi jeg ikke er sikker på hvordan skrive inn de to ulike bruksnummereringene og skyldsettingene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	[[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/2)\|Vasja Østre]] ~~(Hamarøy gnr. 255/2)~~ er et bruk i [[Hamarøy kommune]]~~. Det ble skilt ut fra matrikkelgården [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255)\|Vasja Østre]] i 1874, med 0,45 mark i skyld~~.		[[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/2)\|Vasja Østre]] er et bruk i [[Hamarøy kommune]].

	Bnr. 2 Vasja ~~østre~~ ble skilt ut ~~som eget bruk~~ fra ~~bnr~~. 1 i 1874, etter at eiendommen hadde vært eid av Peder Bannetsen siden 1862. Folketellinga for 1875 forteller at Peder Bannetsen, Elen Pedersdatter og deres seks barn utgjorde den eneste husstanden på lnr. 225b [bnr. 2] dette året. Hvis vi sammenligner med jordbrukstellinga ti år tidligere finner vi at Peder og Elen holdt tilnærmet samme antallet husdyr, med 1 hest, 3 kyr og 10 sauer, mens reinsdyrflokken var redusert til 15 individer. Det er tydelig at familien nå hadde et større fokus på gårdsproduksjon, for korndyrkinga hadde økt med ~~200~~ %, mens potetproduksjonen økte med om lag 75 %. Med ei avkastning på 4 fold kunne Peder høste 2800 kilo poteter i 1875.		* Gnr. 255 Bnr. 2 med 0,45 mark i skyld
			* Matr.nr. 135 Lnr. 225b med 13 skilling i skyld

			Vasja Østre bnr. 2 ble skilt ut fra matrikkelgården [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255)\|Vasja Østre]] i 1874, med 0,45 mark i skyld, etter at eiendommen hadde vært eid av Peder Bannetsen siden 1862. Folketellinga for 1875 forteller at Peder Bannetsen, Elen Pedersdatter og deres seks barn utgjorde den eneste husstanden på lnr. 225b [bnr. 2] dette året. Hvis vi sammenligner med jordbrukstellinga ti år tidligere finner vi at Peder og Elen holdt tilnærmet samme antallet husdyr, med 1 hest, 3 kyr og 10 sauer, mens reinsdyrflokken var redusert til 15 individer. Det er tydelig at familien nå hadde et større fokus på gårdsproduksjon, for korndyrkinga hadde økt med 200 %, mens potetproduksjonen økte med om lag 75 %. Med ei avkastning på 4 fold kunne Peder høste 2800 kilo poteter i 1875.

	Peder drev gården fram til sin død i 1893. Etter hans bortgang ble sønnene hans Amund, Peder og Paul eiere av bruket.		Peder drev gården fram til sin død i 1893. Etter hans bortgang ble sønnene hans Amund, Peder og Paul eiere av bruket.

	1900-tallet		==1900-tallet==

	Folketellinga for 1900 forteller at de tre nå hadde hver sine husholdninger, som til sammen utgjorde 14 personer. Amund var gift med Inga Nilsdatter, Paul var gift med Karen Andersdatter, mens Peder levde som ungkar. Pedersønnene livnærte seg som fiskere og gårdbrukere, mens de hadde lagt forfedrenes reindrifts-tradisjoner bak seg. Registreringa fra 1900 viser likevel at den tradisjonelle reindrifta fremdeles ble holdt i hevd. Dette året holdt nemlig reingjeter Amund Larsen og kona Kirsten Ivarsdatter fra Sverige til i ”Inner-Vasja” sammen med deres seks barn.		Folketellinga for 1900 forteller at de tre nå hadde hver sine husholdninger, som til sammen utgjorde 14 personer. Amund var gift med Inga Nilsdatter, Paul var gift med Karen Andersdatter, mens Peder levde som ungkar. Pedersønnene livnærte seg som fiskere og gårdbrukere, mens de hadde lagt forfedrenes reindrifts-tradisjoner bak seg. Registreringa fra 1900 viser likevel at den tradisjonelle reindrifta fremdeles ble holdt i hevd. Dette året holdt nemlig reingjeter Amund Larsen og kona Kirsten Ivarsdatter fra Sverige til i ”Inner-Vasja” sammen med deres seks barn.
			==Gårdsdrifta i mellomkrigstida==
			I Pedersønnenes epoke i Vasja lå de viktigste beiteområder for storfeet i skogen nede ved gården. Sauene, som var mer beinføre enn kyrne, ble sendt opp på fjellet opp mot Huitakjavrre. Terrenget bød likevel på farer, for i denne tida var faren for rovdyrangrep reell. I perioder der denne var overhengende, ble barna sendt opp på fjellet til å jage sauene ned til bebyggelsen. Fiske, i vannene over gården, var et viktig bidrag til matauka. Giellajavrre, Huitakjavrre, Bekert og i Kjerristjavvre var de viktigste fiskeområdene. Skogen hadde også stor betydning, hvor man utnytt skogen nede ved husene til oppvarming, mens den oppe på fjellet ved Huitakjavrre og Biekert ble brukt til reingjerdemateriale, gammebygging, neverløyping og bark-løyping.<ref>Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.
			</ref> Produksjonen av reingjerde-materialer og never var spesielt lukrative da disse sørget for pengeinntekter.

	~~Gårdsdrifta~~ i ~~mellomkrigstida~~		Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Peder Pedersen fremdeles var eier av bnr. 1 dette året. Etter hans bortgang har Paul Amundsen, Karen Johnsen, Adolf Nystø, Inga Andersen, Sigmund Amundsen, Karen Eriksen, Anna Nikolaisen, Liv Paulsen, Amund Mikkelsens arvinger, Nils Mikkelsen, Bjarne Mikkelsens arvinger, Kaia Andorsen, Karl Mikkelsen. Peder Knutsen, Anna Mikkelsen, Rainer Heindorf, Mikal Knutsen og Inga Knutsen overtatt som eiere av gnr. 55, bnr. 2 ''Vasja østre ''i Hellemofjorden.

	I Pedersønnenes epoke i Vasja lå de viktigste beiteområder for storfeet i skogen nede ved gården. Sauene, som var mer beinføre enn kyrne, ble sendt opp på fjellet opp mot Huitakjavrre. Terrenget bød likevel på farer, for i denne tida var faren for rovdyrangrep reell. I perioder der denne var overhengende, ble barna sendt opp på fjellet til å jage sauene ned til bebyggelsen. Fiske, i vannene over gården, var et viktig bidrag til matauka. Giellajavrre, Huitakjavrre, Bekert og i Kjerristjavvre var de viktigste fiskeområdene. Skogen hadde også stor betydning, hvor man utnytt skogen nede ved husene til oppvarming, mens den oppe på fjellet ved Huitakjavrre og Biekert ble brukt til reingjerdemateriale, gammebygging, neverløyping og bark-løyping. Produksjonen av reingjerde-materialer og never var spesielt lukrative da disse sørget for pengeinntekter.		==Kilder og litteratur==

	Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Peder Pedersen fremdeles var eier av bnr. 1 dette året. Etter hans bortgang har Paul Amundsen, Karen Johnsen, Adolf Nystø, Inga Andersen, Sigmund Amundsen, Karen Eriksen, Anna Nikolaisen, Liv Paulsen, Amund Mikkelsens arvinger, Nils Mikkelsen, Bjarne Mikkelsens arvinger, Kaia Andorsen, Karl Mikkelsen. Peder Knutsen, Anna Mikkelsen, Rainer Heindorf, Mikal Knutsen og ~~Inga Knutsen overtatt som eiere av gnr. 55, bnr. 2 Vasja østre i Hellemofjorden.~~		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Vest]]
			[[Kategori:Lulesamisk historie og kultur]]
			[[Kategori:Hamarøy kommune]]
			{{bm}}
			{{Vedlikehold Tysfjord}}

Marthe Glad: Marthe Glad flyttet siden Slettnes (Hamarøy gnr. 255/4) til Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/2)

2024-05-23T09:07:52Z

Marthe Glad flyttet siden Slettnes (Hamarøy gnr. 255/4) til Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/2)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:07
(Ingen forskjell)

Marthe Glad: lagra det under feil tittel, skal flytte

2024-05-23T09:07:37Z

lagra det under feil tittel, skal flytte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/2) er et bruk i [[Hamarøy kommune]]. Det ble skilt ut fra matrikkelgården [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255)\|Vasja Østre]] i 1874, med 0,45 mark i skyld		[[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/2)\|Vasja Østre]] (Hamarøy gnr. 255/2) er et bruk i [[Hamarøy kommune]]. Det ble skilt ut fra matrikkelgården [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255)\|Vasja Østre]] i 1874, med 0,45 mark i skyld.

	~~Gnr~~. ~~255 Bnr. 2 med 0,45 mark i skyld~~
	~~Matr.nr. 135 Lnr. 225b med 13 skilling i skyld~~

	Bnr. 2 Vasja østre ble skilt ut som eget bruk fra bnr. 1 i 1874, etter at eiendommen hadde vært eid av Peder Bannetsen siden 1862. Folketellinga for 1875 forteller at Peder Bannetsen, Elen Pedersdatter og deres seks barn utgjorde den eneste husstanden på lnr. 225b [bnr. 2] dette året. Hvis vi sammenligner med jordbrukstellinga ti år tidligere finner vi at Peder og Elen holdt tilnærmet samme antallet husdyr, med 1 hest, 3 kyr og 10 sauer, mens reinsdyrflokken var redusert til 15 individer. Det er tydelig at familien nå hadde et større fokus på gårdsproduksjon, for korndyrkinga hadde økt med 200 %, mens potetproduksjonen økte med om lag 75 %. Med ei avkastning på 4 fold kunne Peder høste 2800 kilo poteter i 1875.		Bnr. 2 Vasja østre ble skilt ut som eget bruk fra bnr. 1 i 1874, etter at eiendommen hadde vært eid av Peder Bannetsen siden 1862. Folketellinga for 1875 forteller at Peder Bannetsen, Elen Pedersdatter og deres seks barn utgjorde den eneste husstanden på lnr. 225b [bnr. 2] dette året. Hvis vi sammenligner med jordbrukstellinga ti år tidligere finner vi at Peder og Elen holdt tilnærmet samme antallet husdyr, med 1 hest, 3 kyr og 10 sauer, mens reinsdyrflokken var redusert til 15 individer. Det er tydelig at familien nå hadde et større fokus på gårdsproduksjon, for korndyrkinga hadde økt med 200 %, mens potetproduksjonen økte med om lag 75 %. Med ei avkastning på 4 fold kunne Peder høste 2800 kilo poteter i 1875.

Marthe Glad: tatt ut fra artikkelen Vasja Østre

2024-05-23T09:06:22Z

tatt ut fra artikkelen Vasja Østre

Ny side

Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/2) er et bruk i [[Hamarøy kommune]]. Det ble skilt ut fra matrikkelgården [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255)|Vasja Østre]] i 1874, med 0,45 mark i skyld

Gnr. 255 Bnr. 2 med 0,45 mark i skyld
Matr.nr. 135 Lnr. 225b med 13 skilling i skyld

Bnr. 2 Vasja østre ble skilt ut som eget bruk fra bnr. 1 i 1874, etter at eiendommen hadde vært eid av Peder Bannetsen siden 1862. Folketellinga for 1875 forteller at Peder Bannetsen, Elen Pedersdatter og deres seks barn utgjorde den eneste husstanden på lnr. 225b [bnr. 2] dette året. Hvis vi sammenligner med jordbrukstellinga ti år tidligere finner vi at Peder og Elen holdt tilnærmet samme antallet husdyr, med 1 hest, 3 kyr og 10 sauer, mens reinsdyrflokken var redusert til 15 individer. Det er tydelig at familien nå hadde et større fokus på gårdsproduksjon, for korndyrkinga hadde økt med 200 %, mens potetproduksjonen økte med om lag 75 %. Med ei avkastning på 4 fold kunne Peder høste 2800 kilo poteter i 1875.

Peder drev gården fram til sin død i 1893. Etter hans bortgang ble sønnene hans Amund, Peder og Paul eiere av bruket.

1900-tallet

Folketellinga for 1900 forteller at de tre nå hadde hver sine husholdninger, som til sammen utgjorde 14 personer. Amund var gift med Inga Nilsdatter, Paul var gift med Karen Andersdatter, mens Peder levde som ungkar. Pedersønnene livnærte seg som fiskere og gårdbrukere, mens de hadde lagt forfedrenes reindrifts-tradisjoner bak seg. Registreringa fra 1900 viser likevel at den tradisjonelle reindrifta fremdeles ble holdt i hevd. Dette året holdt nemlig reingjeter Amund Larsen og kona Kirsten Ivarsdatter fra Sverige til i ”Inner-Vasja” sammen med deres seks barn.

Gårdsdrifta i mellomkrigstida

I Pedersønnenes epoke i Vasja lå de viktigste beiteområder for storfeet i skogen nede ved gården. Sauene, som var mer beinføre enn kyrne, ble sendt opp på fjellet opp mot Huitakjavrre. Terrenget bød likevel på farer, for i denne tida var faren for rovdyrangrep reell. I perioder der denne var overhengende, ble barna sendt opp på fjellet til å jage sauene ned til bebyggelsen. Fiske, i vannene over gården, var et viktig bidrag til matauka. Giellajavrre, Huitakjavrre, Bekert og i Kjerristjavvre var de viktigste fiskeområdene. Skogen hadde også stor betydning, hvor man utnytt skogen nede ved husene til oppvarming, mens den oppe på fjellet ved Huitakjavrre og Biekert ble brukt til reingjerdemateriale, gammebygging, neverløyping og bark-løyping. Produksjonen av reingjerde-materialer og never var spesielt lukrative da disse sørget for pengeinntekter.

Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Peder Pedersen fremdeles var eier av bnr. 1 dette året. Etter hans bortgang har Paul Amundsen, Karen Johnsen, Adolf Nystø, Inga Andersen, Sigmund Amundsen, Karen Eriksen, Anna Nikolaisen, Liv Paulsen, Amund Mikkelsens arvinger, Nils Mikkelsen, Bjarne Mikkelsens arvinger, Kaia Andorsen, Karl Mikkelsen. Peder Knutsen, Anna Mikkelsen, Rainer Heindorf, Mikal Knutsen og Inga Knutsen overtatt som eiere av gnr. 55, bnr. 2 Vasja østre i Hellemofjorden.