Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: Husk: Ingen eksterne lenker i løpende tekst i artiklene. Legg inn fotnote med lenke til nettbiblioteket eller annen nettside. Eksterne lenker legges ellers alltid nederst under Kjelder og litteratur

2026-03-16T12:14:20Z

Husk: Ingen eksterne lenker i løpende tekst i artiklene. Legg inn fotnote med lenke til nettbiblioteket eller annen nettside. Eksterne lenker legges ellers alltid nederst under Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 12:14
Linje 32:		Linje 32:
	Kristoffer Jakobsen (døpt 15.1.1769–død 27.5.1845) og kona Eli Knutsdatter (1773–1848) etablerte seg først som husmenn på plassen Tømterud under Nordre Skjulstad i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Der fikk de Dorte (1791, død samme år), Berte i 1793 (kalt Dorte i 1801), Anne i 1795, Marie (1798, død før 1803), Jakob (1800, død året etter) og en ny Jakob i 1802.		Kristoffer Jakobsen (døpt 15.1.1769–død 27.5.1845) og kona Eli Knutsdatter (1773–1848) etablerte seg først som husmenn på plassen Tømterud under Nordre Skjulstad i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Der fikk de Dorte (1791, død samme år), Berte i 1793 (kalt Dorte i 1801), Anne i 1795, Marie (1798, død før 1803), Jakob (1800, død året etter) og en ny Jakob i 1802.

	Kristoffer Jakobsen var i tiden 1803–05 slave ved [[Kongsvinger festning]] etter en dom på 3 år for simpelt tyveri. Dette var den andre dommen; den første fikk han i 1801 og den var på 6 måneder som ble sonet i [[Christiania tukthus]]. En kort straff for tyveri av noe mel og flatbrød, men retten la vekt på at det hadde vært uår, og at familien var fattig med fire små barn å forsørge. Rettsaken kalles "~~[https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-~~nb_digibok_2017032048122?page=225 Stabbursnøkkelen]"~~ og er beskrevet i sin helhet på side 223-226 i Sør-Odal bygdebok VIII.		Kristoffer Jakobsen var i tiden 1803–05 slave ved [[Kongsvinger festning]] etter en dom på 3 år for simpelt tyveri. Dette var den andre dommen; den første fikk han i 1801 og den var på 6 måneder som ble sonet i [[Christiania tukthus]]. En kort straff for tyveri av noe mel og flatbrød, men retten la vekt på at det hadde vært uår, og at familien var fattig med fire små barn å forsørge. Rettsaken kalles "Stabbursnøkkelen"<ref>Kirkeby, Birger. ''Sør-Odal bygdebok : 8 : Gards- og slektshistorie for Oppstad sokn fra Vestby til Nust''. Utg. Kommunen. Skarnes. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448120}}.</ref> og er beskrevet i sin helhet på side 223-226 i Sør-Odal bygdebok VIII.

	Kristoffer og Eli fikk ei datter i 1804, døpt Mari, og som innerster på [[Ytre Vangen (Kongsvinger gnr. 49)\|Ytre Vangen]] fikk de Nils i 1807. Her hadde Kristoffer tidligere arbeidet som slave for Staffeldt som da var gardeier. Kristoffer fikk ta over som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 [[spesiedaler]]. Her på Badstuen fikk de Ellen i 1810 og Olea i 1813. Sønnen Nils omkom i Spetals Gruver i 1829, 22 år gammel. To av døtrene, Anne og Ellen, giftet seg og ble boende på Badstuen. Ellen og hennes mann overtok plassen omtalt som Badstuen nedre. Her overtok Anne og ektemannen Johannes.		Kristoffer og Eli fikk ei datter i 1804, døpt Mari, og som innerster på [[Ytre Vangen (Kongsvinger gnr. 49)\|Ytre Vangen]] fikk de Nils i 1807. Her hadde Kristoffer tidligere arbeidet som slave for Staffeldt som da var gardeier. Kristoffer fikk ta over som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 [[spesiedaler]]. Her på Badstuen fikk de Ellen i 1810 og Olea i 1813. Sønnen Nils omkom i Spetals Gruver i 1829, 22 år gammel. To av døtrene, Anne og Ellen, giftet seg og ble boende på Badstuen. Ellen og hennes mann overtok plassen omtalt som Badstuen nedre. Her overtok Anne og ektemannen Johannes.

RKL: Lenke til straffesaken "Stabbursnøkkelen"

2026-03-12T10:37:46Z

Lenke til straffesaken "Stabbursnøkkelen"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 10:37
Linje 32:		Linje 32:
	Kristoffer Jakobsen (døpt 15.1.1769–død 27.5.1845) og kona Eli Knutsdatter (1773–1848) etablerte seg først som husmenn på plassen Tømterud under Nordre Skjulstad i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Der fikk de Dorte (1791, død samme år), Berte i 1793 (kalt Dorte i 1801), Anne i 1795, Marie (1798, død før 1803), Jakob (1800, død året etter) og en ny Jakob i 1802.		Kristoffer Jakobsen (døpt 15.1.1769–død 27.5.1845) og kona Eli Knutsdatter (1773–1848) etablerte seg først som husmenn på plassen Tømterud under Nordre Skjulstad i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Der fikk de Dorte (1791, død samme år), Berte i 1793 (kalt Dorte i 1801), Anne i 1795, Marie (1798, død før 1803), Jakob (1800, død året etter) og en ny Jakob i 1802.

	Kristoffer Jakobsen var i tiden 1803–05 slave ved [[Kongsvinger festning]] etter en dom på 3 år for simpelt tyveri. Dette var den andre dommen; den første fikk han i 1801 og den var på 6 måneder som ble sonet i [[Christiania tukthus]]. En kort straff for tyveri av noe mel og flatbrød, men retten la vekt på at det hadde vært uår, og at familien var fattig med fire små barn å forsørge.		Kristoffer Jakobsen var i tiden 1803–05 slave ved [[Kongsvinger festning]] etter en dom på 3 år for simpelt tyveri. Dette var den andre dommen; den første fikk han i 1801 og den var på 6 måneder som ble sonet i [[Christiania tukthus]]. En kort straff for tyveri av noe mel og flatbrød, men retten la vekt på at det hadde vært uår, og at familien var fattig med fire små barn å forsørge. Rettsaken kalles "[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017032048122?page=225 Stabbursnøkkelen]" og er beskrevet i sin helhet på side 223-226 i Sør-Odal bygdebok VIII.

	Kristoffer og Eli fikk ei datter i 1804, døpt Mari, og som innerster på [[Ytre Vangen (Kongsvinger gnr. 49)\|Ytre Vangen]] fikk de Nils i 1807. Her hadde Kristoffer tidligere arbeidet som slave for Staffeldt som da var gardeier. Kristoffer fikk ta over som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 [[spesiedaler]]. Her på Badstuen fikk de Ellen i 1810 og Olea i 1813. Sønnen Nils omkom i Spetals Gruver i 1829, 22 år gammel. To av døtrene, Anne og Ellen, giftet seg og ble boende på Badstuen. Ellen og hennes mann overtok plassen omtalt som Badstuen nedre. Her overtok Anne og ektemannen Johannes.		Kristoffer og Eli fikk ei datter i 1804, døpt Mari, og som innerster på [[Ytre Vangen (Kongsvinger gnr. 49)\|Ytre Vangen]] fikk de Nils i 1807. Her hadde Kristoffer tidligere arbeidet som slave for Staffeldt som da var gardeier. Kristoffer fikk ta over som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 [[spesiedaler]]. Her på Badstuen fikk de Ellen i 1810 og Olea i 1813. Sønnen Nils omkom i Spetals Gruver i 1829, 22 år gammel. To av døtrene, Anne og Ellen, giftet seg og ble boende på Badstuen. Ellen og hennes mann overtok plassen omtalt som Badstuen nedre. Her overtok Anne og ektemannen Johannes.

RKL: Sjekket kirkeboka og han er døpt "uekte" 15. januar 1769. Nederst på side 335: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603210707

2026-03-12T07:57:26Z

Sjekket kirkeboka og han er døpt "uekte" 15. januar 1769. Nederst på side 335: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603210707

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 07:57
Linje 30:		Linje 30:
	Badstuen lå under Ytre Sidselrud, og Anders Sidselrud (1766–1819) solgte i 1809 Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren [[Bernhard Ditlef von Staffeldt]] som da var midlertidig kommandant på [[Kongsvinger festning]], men mer kjent som leder av [[slaget ved Trangen]]. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende. Eiendommen utgjorde <small>1/6</small> av garden Sidselrud og ble da matrikulert som Sidselrudaasen.		Badstuen lå under Ytre Sidselrud, og Anders Sidselrud (1766–1819) solgte i 1809 Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren [[Bernhard Ditlef von Staffeldt]] som da var midlertidig kommandant på [[Kongsvinger festning]], men mer kjent som leder av [[slaget ved Trangen]]. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende. Eiendommen utgjorde <small>1/6</small> av garden Sidselrud og ble da matrikulert som Sidselrudaasen.

	Kristoffer Jakobsen (~~1763–27~~.5.1845) og kona Eli Knutsdatter (1773–1848) etablerte seg først som husmenn på plassen Tømterud under Nordre Skjulstad i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Der fikk de Dorte (1791, død samme år), Berte i 1793 (kalt Dorte i 1801), Anne i 1795, Marie (1798, død før 1803), Jakob (1800, død året etter) og en ny Jakob i 1802.		Kristoffer Jakobsen (døpt 15.1.1769–død 27.5.1845) og kona Eli Knutsdatter (1773–1848) etablerte seg først som husmenn på plassen Tømterud under Nordre Skjulstad i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Der fikk de Dorte (1791, død samme år), Berte i 1793 (kalt Dorte i 1801), Anne i 1795, Marie (1798, død før 1803), Jakob (1800, død året etter) og en ny Jakob i 1802.

	Kristoffer Jakobsen var i tiden 1803–05 slave ved [[Kongsvinger festning]] etter en dom på 3 år for simpelt tyveri. Dette var den andre dommen; den første fikk han i 1801 og den var på 6 måneder som ble sonet i [[Christiania tukthus]]. En kort straff for tyveri av noe mel og flatbrød, men retten la vekt på at det hadde vært uår, og at familien var fattig med fire små barn å forsørge.		Kristoffer Jakobsen var i tiden 1803–05 slave ved [[Kongsvinger festning]] etter en dom på 3 år for simpelt tyveri. Dette var den andre dommen; den første fikk han i 1801 og den var på 6 måneder som ble sonet i [[Christiania tukthus]]. En kort straff for tyveri av noe mel og flatbrød, men retten la vekt på at det hadde vært uår, og at familien var fattig med fire små barn å forsørge.

RKL: Vinger 2, side 96 og fødselsår når han ble begravet

2026-03-12T07:08:42Z

Vinger 2, side 96 og fødselsår når han ble begravet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 07:08
Linje 30:		Linje 30:
	Badstuen lå under Ytre Sidselrud, og Anders Sidselrud (1766–1819) solgte i 1809 Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren [[Bernhard Ditlef von Staffeldt]] som da var midlertidig kommandant på [[Kongsvinger festning]], men mer kjent som leder av [[slaget ved Trangen]]. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende. Eiendommen utgjorde <small>1/6</small> av garden Sidselrud og ble da matrikulert som Sidselrudaasen.		Badstuen lå under Ytre Sidselrud, og Anders Sidselrud (1766–1819) solgte i 1809 Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren [[Bernhard Ditlef von Staffeldt]] som da var midlertidig kommandant på [[Kongsvinger festning]], men mer kjent som leder av [[slaget ved Trangen]]. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende. Eiendommen utgjorde <small>1/6</small> av garden Sidselrud og ble da matrikulert som Sidselrudaasen.

	Kristoffer Jakobsen (~~1769–1845~~) og kona Eli Knutsdatter (1773–1848) etablerte seg først som husmenn på plassen Tømterud under Nordre Skjulstad i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Der fikk de Dorte (1791, død samme år), Berte i 1793 (kalt Dorte i 1801), Anne i 1795, Marie (1798, død før 1803), Jakob (1800, død året etter) og en ny Jakob i 1802.		Kristoffer Jakobsen (1763–27.5.1845) og kona Eli Knutsdatter (1773–1848) etablerte seg først som husmenn på plassen Tømterud under Nordre Skjulstad i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Der fikk de Dorte (1791, død samme år), Berte i 1793 (kalt Dorte i 1801), Anne i 1795, Marie (1798, død før 1803), Jakob (1800, død året etter) og en ny Jakob i 1802.

	Kristoffer Jakobsen var i tiden 1803–05 slave ved [[Kongsvinger festning]] etter en dom på 3 år for simpelt tyveri. Dette var den andre dommen; den første fikk han i 1801 og den var på 6 måneder som ble sonet i [[Christiania tukthus]]. En kort straff for tyveri av noe mel og flatbrød, men retten la vekt på at det hadde vært uår, og at familien var fattig med fire små barn å forsørge.		Kristoffer Jakobsen var i tiden 1803–05 slave ved [[Kongsvinger festning]] etter en dom på 3 år for simpelt tyveri. Dette var den andre dommen; den første fikk han i 1801 og den var på 6 måneder som ble sonet i [[Christiania tukthus]]. En kort straff for tyveri av noe mel og flatbrød, men retten la vekt på at det hadde vært uår, og at familien var fattig med fire små barn å forsørge.

Per tore på 18. mai 2025 kl. 12:28

2025-05-18T12:28:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 12:28
Linje 11:		Linje 11:
	\| bilde = Badstuen øvre gnr. 31 13 Kongsvinger kommune 1956.jpg		\| bilde = Badstuen øvre gnr. 31 13 Kongsvinger kommune 1956.jpg
	\| bildetekst = Øvre Badstuen med [[Glomma]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}		\| bildetekst = Øvre Badstuen med [[Glomma]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}
	\| altnavn = ~~Aasen~~, ~~Sidselrudaasen~~		\| altnavn = Åsen, Sidselrudåsen
	}}		}}

	{{thumb\|Kurud Sidselrud Kongsvinger kart 1883.jpg\|Kartutsnittet viser blant annet beliggenheten til Sidselrudplassene Badstuen øvre, [[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]], [[Sidselrudengen under Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Engen]], [[Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/18)\|Braaten]], [[Sidselrudmoen under ~~Sidselrudmoen~~\|Moen]] og [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 31/10)\|Stormyr]] (den østligste av de to). [[Glomma]] og Kongsvinger by i nordøst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1883).}}		{{thumb\|Kurud Sidselrud Kongsvinger kart 1883.jpg\|Kartutsnittet viser blant annet beliggenheten til Sidselrudplassene Badstuen øvre, [[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]], [[Sidselrudengen under Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Engen]], [[Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/18)\|Braaten]], [[Sidselrudmoen under Ytre Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31/12)\|Moen]] og [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 31/10)\|Stormyr]] (den østligste av de to). [[Glomma]] og Kongsvinger by i nordøst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1883).}}

	[[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]] er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]] er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

Per tore på 18. mai 2025 kl. 12:05

2025-05-18T12:05:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 12:05
Linje 14:		Linje 14:
	}}		}}

	{{thumb\|Kurud Sidselrud Kongsvinger kart 1883.jpg\|Kartutsnittet viser blant annet beliggenheten til Sidselrudplassene Badstuen øvre, [[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]], [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Engen]], [[Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/18)\|Braaten]], [[Sidselrudmoen under Sidselrudmoen\|Moen]] og [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 31/10)\|Stormyr]] (den østligste av de to). [[Glomma]] og Kongsvinger by i nordøst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1883).}}		{{thumb\|Kurud Sidselrud Kongsvinger kart 1883.jpg\|Kartutsnittet viser blant annet beliggenheten til Sidselrudplassene Badstuen øvre, [[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]], [[Sidselrudengen under Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Engen]], [[Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/18)\|Braaten]], [[Sidselrudmoen under Sidselrudmoen\|Moen]] og [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 31/10)\|Stormyr]] (den østligste av de to). [[Glomma]] og Kongsvinger by i nordøst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1883).}}

	[[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]] er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]] er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

Per tore: Per tore flyttet siden Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13) til Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-15T12:20:36Z

Per tore flyttet siden Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13) til Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 12:20

Per tore på 15. mai 2025 kl. 12:19

2025-05-15T12:19:58Z

Per tore på 15. mai 2025 kl. 08:47

2025-05-15T08:47:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 08:47
Linje 14:		Linje 14:
	}}		}}

	{{thumb\|Kurud Sidselrud Kongsvinger kart 1883.jpg\|Kartutsnittet viser blant annet beliggenheten til Sidselrudplassene Badstuen øvre, [[Badstuen ~~nedre~~ (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Badstuen ~~nedre~~]], [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Engen]], [[Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/18)\|Braaten]], [[Sidselrudmoen under Sidselrudmoen\|Moen]] og [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 31/10)\|Stormyr]] (den østligste av de to). [[Glomma]] og Kongsvinger by i nordøst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1883).}}		{{thumb\|Kurud Sidselrud Kongsvinger kart 1883.jpg\|Kartutsnittet viser blant annet beliggenheten til Sidselrudplassene Badstuen øvre, [[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]], [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Engen]], [[Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/18)\|Braaten]], [[Sidselrudmoen under Sidselrudmoen\|Moen]] og [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 31/10)\|Stormyr]] (den østligste av de to). [[Glomma]] og Kongsvinger by i nordøst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1883).}}

	'''Badstuen øvre''' er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].		'''Badstuen øvre''' er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

Per tore på 15. mai 2025 kl. 08:47

2025-05-15T08:47:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 08:47
Linje 18:		Linje 18:
	'''Badstuen øvre''' er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].		'''Badstuen øvre''' er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen. Fra rundt 1730 synes det å være to Badstu-plasser, og her omtales det som senere ble småbruket Badstuen øvre. Den andre plassen er omtalt under [[Badstuen ~~nedre~~ (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Badstuen ~~nedre~~]].		Allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen. Fra rundt 1730 synes det å være to Badstu-plasser, og her omtales det som senere ble småbruket Badstuen øvre. Den andre plassen er omtalt under [[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]].

	Tomas Tomassen med familie skal ha brukt plassen en tid før han kom i unåde hos gårdeieren og flyttet til en plass under Stømner. Tomas (1688–1774) (Vaisen/Wøysen) ble i 1727 gift med Gjertrud, født 1702 på Langeland. Etternavnet ble da skrevet Iversdatter, da hun ble mor to år senere, var det Svendsdatter, mens alle senere kilder benytter Gulbrandsdatter.		Tomas Tomassen med familie skal ha brukt plassen en tid før han kom i unåde hos gårdeieren og flyttet til en plass under Stømner. Tomas (1688–1774) (Vaisen/Wøysen) ble i 1727 gift med Gjertrud, født 1702 på Langeland. Etternavnet ble da skrevet Iversdatter, da hun ble mor to år senere, var det Svendsdatter, mens alle senere kilder benytter Gulbrandsdatter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Badstuen ~~øvre~~		\| navn = Øvre Badstuen
	\| førstnevnt = 1667		\| førstnevnt = 1667
	\| utskilt = 1809 (delt 1846)		\| utskilt = 1809 (delt 1846)
Linje 10:		Linje 10:
	\| type = Boligområde (tidligere småbruk og [[husmannsplass]])		\| type = Boligområde (tidligere småbruk og [[husmannsplass]])
	\| bilde = Badstuen øvre gnr. 31 13 Kongsvinger kommune 1956.jpg		\| bilde = Badstuen øvre gnr. 31 13 Kongsvinger kommune 1956.jpg
	\| bildetekst = Badstuen ~~øvre~~ med [[Glomma]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}		\| bildetekst = Øvre Badstuen med [[Glomma]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}
	\| altnavn = Aasen, Sidselrudaasen		\| altnavn = Aasen, Sidselrudaasen
	}}		}}
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Kurud Sidselrud Kongsvinger kart 1883.jpg\|Kartutsnittet viser blant annet beliggenheten til Sidselrudplassene Badstuen øvre, [[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]], [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Engen]], [[Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/18)\|Braaten]], [[Sidselrudmoen under Sidselrudmoen\|Moen]] og [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 31/10)\|Stormyr]] (den østligste av de to). [[Glomma]] og Kongsvinger by i nordøst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1883).}}		{{thumb\|Kurud Sidselrud Kongsvinger kart 1883.jpg\|Kartutsnittet viser blant annet beliggenheten til Sidselrudplassene Badstuen øvre, [[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]], [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Engen]], [[Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/18)\|Braaten]], [[Sidselrudmoen under Sidselrudmoen\|Moen]] og [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 31/10)\|Stormyr]] (den østligste av de to). [[Glomma]] og Kongsvinger by i nordøst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1883).}}

	~~'''~~Badstuen ~~øvre'''~~ er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]] er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen. Fra rundt 1730 synes det å være to Badstu-plasser, og her omtales det som senere ble småbruket Badstuen ~~øvre~~. Den andre plassen er omtalt under [[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]].		Allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen. Fra rundt 1730 synes det å være to Badstu-plasser, og her omtales det som senere ble småbruket Øvre Badstuen. Den andre plassen er omtalt under [[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]].

	Tomas Tomassen med familie skal ha brukt plassen en tid før han kom i unåde hos gårdeieren og flyttet til en plass under Stømner. Tomas (1688–1774) (Vaisen/Wøysen) ble i 1727 gift med Gjertrud, født 1702 på Langeland. Etternavnet ble da skrevet Iversdatter, da hun ble mor to år senere, var det Svendsdatter, mens alle senere kilder benytter Gulbrandsdatter.		Tomas Tomassen med familie skal ha brukt plassen en tid før han kom i unåde hos gårdeieren og flyttet til en plass under Stømner. Tomas (1688–1774) (Vaisen/Wøysen) ble i 1727 gift med Gjertrud, født 1702 på Langeland. Etternavnet ble da skrevet Iversdatter, da hun ble mor to år senere, var det Svendsdatter, mens alle senere kilder benytter Gulbrandsdatter.

	De etablerte seg her på Sidselrud og fikk Anne i 1729, død året etter, Maren i 1731, hun ble gift 1760. Da Hans ble født i 1736 hadde familien tilhold på en plass under Kurud, og da ei ny Anne kom i 1741 het bostedet Balangerud-stuen. Mora Gjertrud døde under fødselen. Enkemannen Tomas døde i 1774 på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]].		De etablerte seg her på Sidselrud og fikk Anne i 1729, død året etter, Maren i 1731, hun ble gift 1760. Da Hans ble født i 1736 hadde familien tilhold på en plass under [[Kurud (Kongsvinger gnr. 30)\|Kurud]], og da ei ny Anne kom i 1741 het bostedet Balangerud-stuen. Mora Gjertrud døde under fødselen. Enkemannen Tomas døde i 1774 på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]].

	Ole Mikkelsen, den kjente skoleholderen, var neste kjente bruker av denne Badstu-plassen. Ole var født 1738. Han var først gift med datteren til eieren av Sidselrud ~~ytre~~, og overtok senere som gårdeier. I 1791 overlot han gården til sønnen Anders og flyttet selv hit. I sitt ekteskap med Olea Nilsdatter (1744–1786) fikk han ni barn. I 1793 giftet han seg med enke Eli Pedersdatter (1745–1825). Ved tellingen 1801 bor Ole på Badstuen som husmann og skoleholder sammen med Eli og ei [[Innerst\|innerstkone]] og hennes to barn. Ole ønsket at nest yngste sønnen Nils skulle overta.		Ole Mikkelsen, den kjente skoleholderen, var neste kjente bruker av denne Badstu-plassen. Ole var født 1738. Han var først gift med datteren til eieren av Ytre Sidselrud, og overtok senere som gårdeier. I 1791 overlot han gården til sønnen Anders og flyttet selv hit. I sitt ekteskap med Olea Nilsdatter (1744–1786) fikk han ni barn. I 1793 giftet han seg med enke Eli Pedersdatter (1745–1825). Ved tellingen 1801 bor Ole på Badstuen som husmann og skoleholder sammen med Eli og ei [[Innerst\|innerstkone]] og hennes to barn. Ole ønsket at nest yngste sønnen Nils skulle overta.

	Nils Olsen var født 1778. Som "''geworben soldat''" giftet han seg i 1805 med Berte Olsdatter fra Smedholen, Vangen, og paret bosetter seg på Badstuen. Nils dør her allerede i 1806, og året etter dør også faren Ole Mikkelsen, mens enka flytter til Sidselrud hvor hun dør i 1825.		Nils Olsen var født 1778. Som "''geworben soldat''" giftet han seg i 1805 med Berte Olsdatter fra Smedholen, Vangen, og paret bosetter seg på Badstuen. Nils dør her allerede i 1806, og året etter dør også faren Ole Mikkelsen, mens enka flytter til Sidselrud hvor hun dør i 1825.

	Badstuen lå under Sidselrud ~~ytre~~, og Anders Sidselrud (1766–1819) solgte i 1809 Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren [[Bernhard Ditlef von Staffeldt]] som da var midlertidig kommandant på [[Kongsvinger festning]], men mer kjent som leder av [[slaget ved Trangen]]. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende. Eiendommen utgjorde <small>1/6</small> av garden Sidselrud og ble da matrikulert som Sidselrudaasen.		Badstuen lå under Ytre Sidselrud, og Anders Sidselrud (1766–1819) solgte i 1809 Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren [[Bernhard Ditlef von Staffeldt]] som da var midlertidig kommandant på [[Kongsvinger festning]], men mer kjent som leder av [[slaget ved Trangen]]. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende. Eiendommen utgjorde <small>1/6</small> av garden Sidselrud og ble da matrikulert som Sidselrudaasen.

	Kristoffer Jakobsen (1769–1845) og kona Eli Knutsdatter (1773–1848) etablerte seg først som husmenn på plassen Tømterud under Nordre Skjulstad i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Der fikk de Dorte (1791, død samme år), Berte i 1793 (kalt Dorte i 1801), Anne i 1795, Marie (1798, død før 1803), Jakob (1800, død året etter) og en ny Jakob i 1802.		Kristoffer Jakobsen (1769–1845) og kona Eli Knutsdatter (1773–1848) etablerte seg først som husmenn på plassen Tømterud under Nordre Skjulstad i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Der fikk de Dorte (1791, død samme år), Berte i 1793 (kalt Dorte i 1801), Anne i 1795, Marie (1798, død før 1803), Jakob (1800, død året etter) og en ny Jakob i 1802.
Linje 34:		Linje 34:
	Kristoffer Jakobsen var i tiden 1803–05 slave ved [[Kongsvinger festning]] etter en dom på 3 år for simpelt tyveri. Dette var den andre dommen; den første fikk han i 1801 og den var på 6 måneder som ble sonet i [[Christiania tukthus]]. En kort straff for tyveri av noe mel og flatbrød, men retten la vekt på at det hadde vært uår, og at familien var fattig med fire små barn å forsørge.		Kristoffer Jakobsen var i tiden 1803–05 slave ved [[Kongsvinger festning]] etter en dom på 3 år for simpelt tyveri. Dette var den andre dommen; den første fikk han i 1801 og den var på 6 måneder som ble sonet i [[Christiania tukthus]]. En kort straff for tyveri av noe mel og flatbrød, men retten la vekt på at det hadde vært uår, og at familien var fattig med fire små barn å forsørge.

	Kristoffer og Eli fikk ei datter i 1804, døpt Mari, og som innerster på Vangen ~~ytre~~ fikk de Nils i 1807. Her hadde Kristoffer tidligere arbeidet som slave for Staffeldt som da var gardeier. Kristoffer fikk ta over som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 [[spesiedaler]]. Her på Badstuen fikk de Ellen i 1810 og Olea i 1813. Sønnen Nils omkom i Spetals Gruver i 1829, 22 år gammel. To av døtrene, Anne og Ellen, giftet seg og ble boende på Badstuen. Ellen og hennes mann overtok plassen omtalt som Badstuen nedre. Her overtok Anne og ektemannen Johannes.		Kristoffer og Eli fikk ei datter i 1804, døpt Mari, og som innerster på [[Ytre Vangen (Kongsvinger gnr. 49)\|Ytre Vangen]] fikk de Nils i 1807. Her hadde Kristoffer tidligere arbeidet som slave for Staffeldt som da var gardeier. Kristoffer fikk ta over som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 [[spesiedaler]]. Her på Badstuen fikk de Ellen i 1810 og Olea i 1813. Sønnen Nils omkom i Spetals Gruver i 1829, 22 år gammel. To av døtrene, Anne og Ellen, giftet seg og ble boende på Badstuen. Ellen og hennes mann overtok plassen omtalt som Badstuen nedre. Her overtok Anne og ektemannen Johannes.

	Johannes Jakobsen (1791–1865) var fra [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]] under Skyrud og ble som "''jæger''" gift 1816 med Anne Kristoffersdatter. De bodde først noen år på [[Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8)\|Stømnerhøiden]] hvor fire barn døde, derav tre som forulykket, før familien etablerte seg her noe før 1840. Til sammen fikk de sju barn. Kristoffer døde 1845, og året etter ble det foretatt skifte og Badstuen formelt delt i øvre og nedre. Enka Eli døde i 1848 og deretter var Johannes og Anne selveiere her på Badstuen øvre. Eldstesønnen Jakob, født 1816, ble skredder i Kristiania.		Johannes Jakobsen (1791–1865) var fra [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]] under Skyrud og ble som "''jæger''" gift 1816 med Anne Kristoffersdatter. De bodde først noen år på [[Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8)\|Stømnerhøiden]] hvor fire barn døde, derav tre som forulykket, før familien etablerte seg her noe før 1840. Til sammen fikk de sju barn. Kristoffer døde 1845, og året etter ble det foretatt skifte og Badstuen formelt delt i øvre og nedre. Enka Eli døde i 1848 og deretter var Johannes og Anne selveiere her på Badstuen øvre. Eldstesønnen Jakob, født 1816, ble skredder i Kristiania.
Linje 47:		Linje 47:
	Fil:Plankebærer Oskar Badstuen øvre Kvgr Sag og Høvleri.jpg\|Oskar Badstuen som plankebærer på Kongsvinger Sag og Høvleri. ''Fotokilde: Per Skogrand''		Fil:Plankebærer Oskar Badstuen øvre Kvgr Sag og Høvleri.jpg\|Oskar Badstuen som plankebærer på Kongsvinger Sag og Høvleri. ''Fotokilde: Per Skogrand''
	</gallery>		</gallery>
	Ole er også bruker ved tellingen 1891, og i 1900 bor enka Maren her med to voksne sønner. Dette året overdrar hun eiendommen til eldstesønnen Bernt Olsen (1868–1942). Bernt hadde i 1897 giftet seg med Karen Emilie Antonsdatter (1877–1938) fra [[Nordset (Kongsvinger gnr. 74/42)\|Nordseth]] ~~i Vestroa~~, [[Brandval]]. Karen Emilie og Bernt hadde barna Maren Gurine født i 1895, Ole Adolf i 1898, Einar Bernhard i 1900, Agnes Ingeborg i 1902, Ingvald Hartvig i 1904, Kristian Fredrik (1907–1958), Kirsten Otilie i 1908 og Oskar Kolbjørn i 1913 – i alt åtte barn. Alle brukte Badstuen som familienavn.		Ole er også bruker ved tellingen 1891, og i 1900 bor enka Maren her med to voksne sønner. Dette året overdrar hun eiendommen til eldstesønnen Bernt Olsen (1868–1942). Bernt hadde i 1897 giftet seg med Karen Emilie Antonsdatter (1877–1938) fra [[Nordset (Kongsvinger gnr. 74/42)\|Nordseth i Vestroa]], [[Brandval]]. Karen Emilie og Bernt hadde barna Maren Gurine født i 1895, Ole Adolf i 1898, Einar Bernhard i 1900, Agnes Ingeborg i 1902, Ingvald Hartvig i 1904, Kristian Fredrik (1907–1958), Kirsten Otilie i 1908 og Oskar Kolbjørn i 1913 – i alt åtte barn. Alle brukte Badstuen som familienavn.

	Etter Bernts død i 1942 fikk sønnen Ingvald Berntsen skjøte på eiendommen. Ingvald var den siste som hadde dyr og brukte jorda her. Han giftet seg i 1933 med Juline Johannesdatter Svevad (1914–1998) fra [[Elverum]]. Ekteparet fikk barna Judith Irene født i 1934, Unni Margaret i 1938 og Anne Marit i 1948. Ingvald døde i 1957.		Etter Bernts død i 1942 fikk sønnen Ingvald Berntsen skjøte på eiendommen. Ingvald var den siste som hadde dyr og brukte jorda her. Han giftet seg i 1933 med Juline Johannesdatter Svevad (1914–1998) fra [[Elverum]]. Ekteparet fikk barna Judith Irene født i 1934, Unni Margaret i 1938 og Anne Marit i 1948. Ingvald døde i 1957.
Linje 55:		Linje 55:
	\|13		\|13
	\|Badstuen		\|Badstuen
	\|0 mark 95 øre		\|0 mark 95 øre
	\|Ingvald Berntsen		\| Ingvald Berntsen
	\|}		\|}
	I dag ligger det et byggefelt med eneboliger i området, men navnet Badstuen er bevart som navn på ~~en vei,~~ Øvre Badstuveg, som passerer forbi der ~~husmannsplassen~~ lå.		I dag ligger det et byggefelt med eneboliger i området, men navnet Badstuen er bevart som navn på veiene [[Nedre Badstuveg]] og [[Øvre Badstuveg]], som passerer forbi der husmannsplassene Øvre og [[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]] lå.
	==Se også==		==Se også ==
	*Badstuen øvre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=332281.68&lat=6676202.48&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676202.476223528&markerLon=332281.6800264716&p=searchOptionsPanel&sok=Dr.%20Gjems%20veg Norgeskart]		*Badstuen øvre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=332281.68&lat=6676202.48&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676202.476223528&markerLon=332281.6800264716&p=searchOptionsPanel&sok=Dr.%20Gjems%20veg Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart, og med utgangspunkt i Vinger bygdebok		* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart, og med utgangspunkt i Vinger bygdebok
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 94. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=97}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 94. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=97}}
	*Nedtegnelser av Bjørn Sandberg og Per Skogrand, Kongsvinger		*Nedtegnelser av Bjørn Sandberg og Per Skogrand, Kongsvinger
	*{{Folketelling\|pf01058240001226\|Jacob Jacobsen, Sidselrud\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240001226\|Jacob Jacobsen, Sidselrud\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|pf01038039006723\|Anne Kristofersdatter, Badstuen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039006723\|Anne Kristofersdatter, Badstuen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|pf01052067003214\|Ole Bergesen, Bastuen\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01052067003214\|Ole Bergesen, Bastuen\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}