Øvre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/12) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 26. mai 2025 kl. 21:27

2025-05-26T21:27:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 21:27
Linje 20:		Linje 20:
	Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806–død som barn), Matea (1809–1813), Brede (1812–1813), Martea (1814–1825), Ole i 1818 og Amund (1821–død samme år).		Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806–død som barn), Matea (1809–1813), Brede (1812–1813), Martea (1814–1825), Ole i 1818 og Amund (1821–død samme år).

	Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821, og samme år giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[~~Hokåssætra~~ (Kongsvinger gnr. 140/106)\|~~Hokåssætra~~]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "''for å tjene''" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.		Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821, og samme år giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokkåssætra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokkåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "''for å tjene''" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.

	Amund Bergersen Valkoinen døde 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og Kari kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Åbakken under Overud]] til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født 1845, Anne i 1848, Torstein (1851–1855), Ole (1854–1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.		Amund Bergersen Valkoinen døde 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og Kari kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Åbakken under Overud]] til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født 1845, Anne i 1848, Torstein (1851–1855), Ole (1854–1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.

Per tore på 25. mai 2025 kl. 13:03

2025-05-25T13:03:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 13:03
Linje 20:		Linje 20:
	Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806–død som barn), Matea (1809–1813), Brede (1812–1813), Martea (1814–1825), Ole i 1818 og Amund (1821–død samme år).		Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806–død som barn), Matea (1809–1813), Brede (1812–1813), Martea (1814–1825), Ole i 1818 og Amund (1821–død samme år).

	Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821, og samme år giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[~~Hokåssetra~~ (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "''for å tjene''" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.		Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821, og samme år giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssætra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "''for å tjene''" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.

	Amund Bergersen Valkoinen døde 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og Kari kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Åbakken under Overud]] til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født 1845, Anne i 1848, Torstein (1851–1855), Ole (1854–1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.		Amund Bergersen Valkoinen døde 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og Kari kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Åbakken under Overud]] til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født 1845, Anne i 1848, Torstein (1851–1855), Ole (1854–1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.

Cnyborg: Teksterstatting – «Åbakken under Overud» til «Åbakken under Overud»

2025-05-14T14:04:55Z

Teksterstatting – «Åbakken under Overud» til «Åbakken under Overud»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 14:04
Linje 22:		Linje 22:
	Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821, og samme år giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "''for å tjene''" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.		Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821, og samme år giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "''for å tjene''" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.

	Amund Bergersen Valkoinen døde 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og Kari kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud]] til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født 1845, Anne i 1848, Torstein (1851–1855), Ole (1854–1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.		Amund Bergersen Valkoinen døde 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og Kari kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Åbakken under Overud]] til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født 1845, Anne i 1848, Torstein (1851–1855), Ole (1854–1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.

	[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne ved folketellingen 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[tønne (hulmål)\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne ved folketellingen 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[tønne (hulmål)\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.

Per tore på 4. mai 2025 kl. 08:35

2025-05-04T08:35:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 08:35
Linje 30:		Linje 30:
	Ved tellingen 1900 bor Arne alene på Brakalsvålet som enkemann etter at kona døde samme år. Arne døde 1906 på [[Olsrud (Kongsvinger gnr. 7/13)\|Olsrud under Skinnarbøl]]. Kort etter kommer det nye brukere hit, Ole Hagbart Arnesen (1881–1955) fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] under Lindberget på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde vært på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]] en tid, og han og Ole Andreassen på Nedre Brakalsvålet var svogere.		Ved tellingen 1900 bor Arne alene på Brakalsvålet som enkemann etter at kona døde samme år. Arne døde 1906 på [[Olsrud (Kongsvinger gnr. 7/13)\|Olsrud under Skinnarbøl]]. Kort etter kommer det nye brukere hit, Ole Hagbart Arnesen (1881–1955) fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] under Lindberget på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde vært på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]] en tid, og han og Ole Andreassen på Nedre Brakalsvålet var svogere.

	Ole Hagbart Arnesen og enke Mathilde Andreasdatter (1879–1962) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] ~~under Skinnarbøl~~ hadde inngått ekteskap i 1903 og fikk sønnen Kasper Alfred Olsen (1904–1961). Ved folketellingen 1920 livnærer Ole Hagbart seg som tømmerkjører med egen hest mens han på sommeren arbeider på egen plass. I tillegg til den lille familien på tre bor enkemann og alderspensjonist Arne Arnesen født 1839 fra Brandval her. Han er Oles far. Her losjerer også tre skogs- og jordarbeidere.		Ole Hagbart Arnesen og enke Mathilde Andreasdatter (1879–1962) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget under Skinnarbøl]] hadde inngått ekteskap i 1903 og fikk sønnen Kasper Alfred Olsen (1904–1961). Ved folketellingen 1920 livnærer Ole Hagbart seg som tømmerkjører med egen hest mens han på sommeren arbeider på egen plass. I tillegg til den lille familien på tre bor enkemann og alderspensjonist Arne Arnesen født 1839 fra Brandval her. Han er Oles far. Her losjerer også tre skogs- og jordarbeidere.

	Kasper Alfred overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter Ampiainen (1908–1998) fra Torp under Berger østre i Brandval. De fikk sønnen Alf Oskar Olsen (1930–1962). Kasper Alfred Olsen kjøpte Øvre Brakalsvålet i 1945 og er også eier av småbruket i 1950:		Kasper Alfred overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter Ampiainen (1908–1998) fra Torp under Berger østre i Brandval. De fikk sønnen Alf Oskar Olsen (1930–1962). Kasper Alfred Olsen kjøpte Øvre Brakalsvålet i 1945 og er også eier av småbruket i 1950:

Per tore på 29. apr. 2025 kl. 13:38

2025-04-29T13:38:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 13:38
Linje 10:		Linje 10:
	\|førstnevnt=1785\|altnavn=Brakalsvålet nordre, Brakalsvåla \|bilde=Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Øvre Brakalsvålet med [[Digeren]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|førstnevnt=1785\|altnavn=Brakalsvålet nordre, Brakalsvåla \|bilde=Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Øvre Brakalsvålet med [[Digeren]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}

	{{thumb\|Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger Kart 1781.jpg\|Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved [[Digeren]]. I sør-vest ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]]. Alternativt kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger Kart 1781.jpg\|Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved [[Digeren]]. I sør-vest ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Dammen]]. Alternativt kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

	[[Øvre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Øvre Brakalsvålet]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]] Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for [[Digeren]] der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.		[[Øvre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Øvre Brakalsvålet]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]] Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for [[Digeren]] der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.

Per tore: Per tore flyttet siden Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12) til Øvre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/12): Standardiserer artikkelnavnet

2025-04-29T08:20:37Z

Per tore flyttet siden Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12) til Øvre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/12): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 08:20

Per tore på 29. apr. 2025 kl. 08:20

2025-04-29T08:20:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Brakalsvålet ~~øvre~~		\| navn = Øvre Brakalsvålet
	\| utskilt = 1950		\| utskilt = 1950
	\| sokn = Vinger		\| sokn = Vinger
Linje 8:		Linje 8:
	\| bnr = 12		\| bnr = 12
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|førstnevnt=1785\|altnavn=Brakalsvålet nordre, Brakalsvåla \|bilde=Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Brakalsvålet ~~øvre~~ med [[Digeren]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|førstnevnt=1785\|altnavn=Brakalsvålet nordre, Brakalsvåla \|bilde=Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Øvre Brakalsvålet med [[Digeren]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}

	{{thumb\|Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger Kart 1781.jpg\|Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved [[Digeren]]. I sør-vest ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]]. Alternativt kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger Kart 1781.jpg\|Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved [[Digeren]]. I sør-vest ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]]. Alternativt kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

	~~'''~~[[Brakalsvålet ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Brakalsvålet ~~øvre~~]]~~'''~~ er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]] Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for [[Digeren]] der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.		[[Øvre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Øvre Brakalsvålet]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]] Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for [[Digeren]] der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.

	I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med volden (vold) som i setervolden (se kartet).		I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med volden (vold) som i setervolden (se kartet).

	Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Brakalsvålet ~~øvre~~. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole (1778–1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785–1786), Gunder (1787–1788), Berger (1790–1808) og Marte (1791–1804). Første barnet var født på Nygård, de to neste på Skullerud og de fire siste her i Øvre Brakalsvålet. Marthe Olsdatter døde 1803 og Berger Bergersen i 1812.		Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Øvre Brakalsvålet. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole (1778–1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785–1786), Gunder (1787–1788), Berger (1790–1808) og Marte (1791–1804). Første barnet var født på Nygård, de to neste på Skullerud og de fire siste her i Øvre Brakalsvålet. Marthe Olsdatter døde 1803 og Berger Bergersen i 1812.

	Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806–død som barn), Matea (1809–1813), Brede (1812–1813), Martea (1814–1825), Ole i 1818 og Amund (1821–død samme år).		Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806–død som barn), Matea (1809–1813), Brede (1812–1813), Martea (1814–1825), Ole i 1818 og Amund (1821–død samme år).
Linje 32:		Linje 32:
	Ole Hagbart Arnesen og enke Mathilde Andreasdatter (1879–1962) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] under Skinnarbøl hadde inngått ekteskap i 1903 og fikk sønnen Kasper Alfred Olsen (1904–1961). Ved folketellingen 1920 livnærer Ole Hagbart seg som tømmerkjører med egen hest mens han på sommeren arbeider på egen plass. I tillegg til den lille familien på tre bor enkemann og alderspensjonist Arne Arnesen født 1839 fra Brandval her. Han er Oles far. Her losjerer også tre skogs- og jordarbeidere.		Ole Hagbart Arnesen og enke Mathilde Andreasdatter (1879–1962) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] under Skinnarbøl hadde inngått ekteskap i 1903 og fikk sønnen Kasper Alfred Olsen (1904–1961). Ved folketellingen 1920 livnærer Ole Hagbart seg som tømmerkjører med egen hest mens han på sommeren arbeider på egen plass. I tillegg til den lille familien på tre bor enkemann og alderspensjonist Arne Arnesen født 1839 fra Brandval her. Han er Oles far. Her losjerer også tre skogs- og jordarbeidere.

	Kasper Alfred overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter Ampiainen (1908–1998) fra Torp under Berger østre i Brandval. De fikk sønnen Alf Oskar Olsen (1930–1962). Kasper Alfred Olsen kjøpte Brakalsvålet ~~øvre~~ i 1945 og er også eier av småbruket i 1950:		Kasper Alfred overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter Ampiainen (1908–1998) fra Torp under Berger østre i Brandval. De fikk sønnen Alf Oskar Olsen (1930–1962). Kasper Alfred Olsen kjøpte Øvre Brakalsvålet i 1945 og er også eier av småbruket i 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|12		\|12
	\|Brakalsvålet øvre		\|Brakalsvålet øvre
	\|0 mark 80 øre		\|0 mark 80 øre
	\| Kasper Olsen		\|Kasper Olsen
	\|}		\|}
	Sønnen Alf Oskar og ektefellen Eugenie (Lill) Langset født 1945 i Oslo overtok som brukere etter Kasper Alfred og Karen Otilie. De brukte Brakalsvålet som familienavn. Ekteparet fikk barna Roy Kasper, Torild Irene, Kåre Rune og Svein Ole.		Sønnen Alf Oskar og ektefellen Eugenie (Lill) Langset født 1945 i Oslo overtok som brukere etter Kasper Alfred og Karen Otilie. De brukte Brakalsvålet som familienavn. Ekteparet fikk barna Roy Kasper, Torild Irene, Kåre Rune og Svein Ole.

Per tore på 29. apr. 2025 kl. 07:52

2025-04-29T07:52:02Z

Per tore på 29. apr. 2025 kl. 07:50

2025-04-29T07:50:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 07:50
Linje 16:		Linje 16:
	I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med volden (vold) som i setervolden (se kartet).		I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med volden (vold) som i setervolden (se kartet).

	Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Brakalsvålet ~~nedre~~ (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet ~~nedre~~]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole (1778–1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785–1786), Gunder (1787–1788), Berger (1790–1808) og Marte (1791–1804). Første barnet var født på Nygård, de to neste på Skullerud og de fire siste her i Brakalsvålet ~~øvre~~. Marthe Olsdatter døde 1803 og Berger Bergersen i 1812.		Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole (1778–1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785–1786), Gunder (1787–1788), Berger (1790–1808) og Marte (1791–1804). Første barnet var født på Nygård, de to neste på Skullerud og de fire siste her i Øvre Brakalsvålet. Marthe Olsdatter døde 1803 og Berger Bergersen i 1812.

	Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806–død som barn), Matea (1809–1813), Brede (1812–1813), Martea (1814–1825), Ole i 1818 og Amund (1821–død samme år).		Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806–død som barn), Matea (1809–1813), Brede (1812–1813), Martea (1814–1825), Ole i 1818 og Amund (1821–død samme år).

Per tore på 29. apr. 2025 kl. 07:48

2025-04-29T07:48:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 07:48
Linje 10:		Linje 10:
	\|førstnevnt=1785\|altnavn=Brakalsvålet nordre, Brakalsvåla \|bilde=Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Brakalsvålet øvre med [[Digeren]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|førstnevnt=1785\|altnavn=Brakalsvålet nordre, Brakalsvåla \|bilde=Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Brakalsvålet øvre med [[Digeren]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}

	{{thumb\|Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger Kart 1781.jpg\|Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved [[Digeren]]. I sør-vest ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]]. Alternativt kart, se [[Brakalsvålet ~~nedre~~ (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet ~~nedre~~]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger Kart 1781.jpg\|Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved [[Digeren]]. I sør-vest ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]]. Alternativt kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

	'''[[Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Brakalsvålet øvre]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]] Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for [[Digeren]] der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.		'''[[Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Brakalsvålet øvre]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]] Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for [[Digeren]] der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 14:04
Linje 22:		Linje 22:
	Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821, og samme år giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "''for å tjene''" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.		Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821, og samme år giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "''for å tjene''" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.

	Amund Bergersen Valkoinen døde 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og Kari kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud]] til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født 1845, Anne i 1848, Torstein (1851–1855), Ole (1854–1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.		Amund Bergersen Valkoinen døde 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og Kari kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Åbakken under Overud]] til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født 1845, Anne i 1848, Torstein (1851–1855), Ole (1854–1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.

	[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne ved folketellingen 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[tønne (hulmål)\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne ved folketellingen 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[tønne (hulmål)\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 13:38
Linje 10:		Linje 10:
	\|førstnevnt=1785\|altnavn=Brakalsvålet nordre, Brakalsvåla \|bilde=Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Øvre Brakalsvålet med [[Digeren]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|førstnevnt=1785\|altnavn=Brakalsvålet nordre, Brakalsvåla \|bilde=Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Øvre Brakalsvålet med [[Digeren]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}

	{{thumb\|Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger Kart 1781.jpg\|Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved [[Digeren]]. I sør-vest ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]]. Alternativt kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger Kart 1781.jpg\|Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved [[Digeren]]. I sør-vest ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Dammen]]. Alternativt kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

	[[Øvre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Øvre Brakalsvålet]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]] Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for [[Digeren]] der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.		[[Øvre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Øvre Brakalsvålet]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]] Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for [[Digeren]] der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 07:48
Linje 10:		Linje 10:
	\|førstnevnt=1785\|altnavn=Brakalsvålet nordre, Brakalsvåla \|bilde=Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Brakalsvålet øvre med [[Digeren]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|førstnevnt=1785\|altnavn=Brakalsvålet nordre, Brakalsvåla \|bilde=Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Brakalsvålet øvre med [[Digeren]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}

	{{thumb\|Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger Kart 1781.jpg\|Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved [[Digeren]]. I sør-vest ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]]. Alternativt kart, se [[Brakalsvålet ~~nedre~~ (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet ~~nedre~~]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger Kart 1781.jpg\|Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved [[Digeren]]. I sør-vest ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]]. Alternativt kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

	'''[[Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Brakalsvålet øvre]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]] Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for [[Digeren]] der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.		'''[[Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Brakalsvålet øvre]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]] Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for [[Digeren]] der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.