Øvre Brauter (Kongsvinger gnr. 90/3) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 10. jun. 2025 kl. 10:17

2025-06-10T10:17:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 10:17
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Øvre Brauter (Kongsvinger gnr. 90/3)\|Øvre Brauter]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Brauter (Kongsvinger gnr. 90)\|Brauter]] på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.		'''[[Øvre Brauter (Kongsvinger gnr. 90/3)\|Øvre Brauter]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Brauter (Kongsvinger gnr. 90)\|Brauter]] på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.

	Plassen lå 3-400 m vest for Vestre Solørveg rett vest for hovedbruket på Brauter og skal ha blitt ryddet rundt 1850 av Johannes Johannesen som bodde her sammen med kona Maren Halvorsdatter og sønnen John fram til rundt 1855 da de flyttet til Daler på østsiden av [[Glomma]].		Plassen lå 3-400 metet vest for [[Vestre Solørveg]] rett vest for hovedbruket på Brauter og skal ha blitt ryddet rundt 1850 av Johannes Johannesen som bodde her sammen med kona Maren Halvorsdatter og sønnen John fram til rundt 1855 da de flyttet til Daler på østsiden av [[Glomma]].

	Peder Johannessen, 32 år fra Foseid og bror til Johannes nevnt foran, er oppgitt å være tømmermann og [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann uten jord]] på denne plassen ved tellingen 1865. Han var gift med Anne Olsdatter 25 år, og de bodde sammen med to barn: Karen 3 år og Lars 1 år. Senere fikk de Olivia i 1870, Inga i 1873 og Maren i 1875. Peder var vel mer forpakter enn husmann og var også smed og bygningstømmermann.		Peder Johannessen, 32 år fra Foseid og bror til Johannes nevnt foran, er oppgitt å være tømmermann og [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann uten jord]] på denne plassen ved tellingen 1865. Han var gift med Anne Olsdatter 25 år, og de bodde sammen med to barn: Karen 3 år og Lars 1 år. Senere fikk de Olivia i 1870, Inga i 1873 og Maren i 1875. Peder var vel mer forpakter enn husmann og var også smed og bygningstømmermann.

Per tore på 8. jun. 2025 kl. 12:05

2025-06-08T12:05:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2025 kl. 12:05
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	'''[[Øvre Brauter (Kongsvinger gnr. 90/3)\|Øvre Brauter]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Brauter på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.		'''[[Øvre Brauter (Kongsvinger gnr. 90/3)\|Øvre Brauter]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Brauter (Kongsvinger gnr. 90)\|Brauter]] på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.

	Plassen lå 3-400 m vest for Vestre Solørveg rett vest for hovedbruket på Brauter og skal ha blitt ryddet rundt 1850 av Johannes Johannesen som bodde her sammen med kona Maren Halvorsdatter og sønnen John fram til rundt 1855 da de flyttet til Daler på østsiden av [[Glomma]].		Plassen lå 3-400 m vest for Vestre Solørveg rett vest for hovedbruket på Brauter og skal ha blitt ryddet rundt 1850 av Johannes Johannesen som bodde her sammen med kona Maren Halvorsdatter og sønnen John fram til rundt 1855 da de flyttet til Daler på østsiden av [[Glomma]].

Per tore: Per tore flyttet siden Brauter øvre (Kongsvinger gnr. 90/3) til Øvre Brauter (Kongsvinger gnr. 90/3): Standariserer

2025-04-14T15:37:39Z

Per tore flyttet siden Brauter øvre (Kongsvinger gnr. 90/3) til Øvre Brauter (Kongsvinger gnr. 90/3): Standariserer

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 15:37

Per tore: Småtterier

2025-04-14T15:37:13Z

Småtterier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 15:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Brauter ~~øvre~~		\| navn = Øvre Brauter
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = Ca. 1850		\| førstnevnt = Ca. 1850
Linje 6:		Linje 6:
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| sokn = Brandval		\| sokn = Brandval
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (~~tidl.~~ [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidligere [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = 1884		\| utskilt = 1884
	\| gnr =		\| gnr = 90/3
	\| bnr = ~~90/3~~		\| bnr =
	\| type = Tidligere [[husmannsplass]]		\| type = Tidligere [[husmannsplass]]
	\| bilde = Brauter øvre Brandval vestside 1962.jpg		\| bilde = Brauter øvre Brandval vestside 1962.jpg
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	'''[[Brauter ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 90/3)\|Brauter ~~øvre~~]]''' er en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Brauter på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.		'''[[Øvre Brauter (Kongsvinger gnr. 90/3)\|Øvre Brauter]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Brauter på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.

	Plassen lå 3-400 m vest for Vestre Solørveg rett vest for hovedbruket på Brauter og skal ha blitt ryddet rundt 1850 av Johannes Johannesen som bodde her sammen med kona Maren Halvorsdatter og sønnen John fram til rundt 1855 da de flyttet til Daler på østsiden av [[Glomma]].		Plassen lå 3-400 m vest for Vestre Solørveg rett vest for hovedbruket på Brauter og skal ha blitt ryddet rundt 1850 av Johannes Johannesen som bodde her sammen med kona Maren Halvorsdatter og sønnen John fram til rundt 1855 da de flyttet til Daler på østsiden av [[Glomma]].
Linje 28:		Linje 28:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|3		\|3
	\|Brauter øvre		\|Brauter øvre
	\|1 mark 15 øre		\|1 mark 15 øre
	\|Trygve Schulerud		\|Trygve Schulerud
	\|}		\|}

	== Brauter skole ==		==Brauter skole==
	{{thumb\|Brauterteppa skole Brandval vestside 1962.jpg\|Brauterteppa i forgrunnen. Her nede ved riksvegen lå Brauter skole som ble revet etter at ny skole ble tatt i bruk på Bånerud i 1894. Brauter gnr. 90/6 rett bak. I bakgrunnen til venstre [[Brauterbråten (Kongsvinger gnr. 90/5)\|Brauterbråten]] og til høyre Øvre Brauter. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|}}		{{thumb\|Brauterteppa skole Brandval vestside 1962.jpg\|Brauterteppa i forgrunnen. Her nede ved riksvegen lå Brauter skole som ble revet etter at ny skole ble tatt i bruk på Bånerud i 1894. Brauter gnr. 90/6 rett bak. I bakgrunnen til venstre [[Brauterbråten (Kongsvinger gnr. 90/5)\|Brauterbråten]] og til høyre Øvre Brauter. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|}}
	Like ved hovedbruket på Brauter og nede ved hovedvegen ble i 1863 satt opp ei lita skolestue. Det var en en-etasjes bygning på 11 x 8 [[alen]]<sup>2</sup> med kun et klasserom og et lite arbeidsværelse for læreren. Denne hadde også undervisning på kirkestedet Brandval, og der i Klokkergården var det familiebolig for læreren. Kretsen fikk naturlig nok navn etter garden Brauter/Brøter.		Like ved hovedbruket på Brauter og nede ved hovedvegen ble i 1863 satt opp ei lita skolestue. Det var en en-etasjes bygning på 11 x 8 [[alen]]<sup>2</sup> med kun et klasserom og et lite arbeidsværelse for læreren. Denne hadde også undervisning på kirkestedet Brandval, og der i Klokkergården var det familiebolig for læreren. Kretsen fikk naturlig nok navn etter garden Brauter/Brøter.

	Skolen – som lå på gardparten med bnr 6, ble i 1895 solgt for rivning. Læreren på Bånerud, Ole Jakob Mo, hadde i 1895 kjøpt denne eiendommen. I 1902 ble skoletomta skilt ut som eget bruk med bnr 12 og gitt navnet Brøterteppa. Arne Simonsen fikk da skjøte, og dette gikk i 1912 til Marius og Hanna Arnesen mot føderåd. Bruket hadde flere eiere inntil Sigurd Heggemoen fikk skjøte i 1946, og han står da også som eier i 1950:		Skolen – som lå på gardparten med bnr. 6, ble i 1895 solgt for rivning. Læreren på Bånerud, Ole Jakob Mo, hadde i 1895 kjøpt denne eiendommen. I 1902 ble skoletomta skilt ut som eget bruk med bnr 12 og gitt navnet Brøterteppa. Arne Simonsen fikk da skjøte, og dette gikk i 1912 til Marius og Hanna Arnesen mot føderåd. Bruket hadde flere eiere inntil Sigurd Heggemoen fikk skjøte i 1946, og han står da også som eier i 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|12		\|12
	\|Brauterteppa		\|Brauterteppa
	\|0 mark 01 øre		\|0 mark 01 øre
	\|Sigurd Heggemoen		\|Sigurd Heggemoen
Linje 50:		Linje 50:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, ~~gardshistorie~~''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.
	*Johan Seglsten: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014. Historielagene i Kongsvinger		*Johan Seglsten: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014. Historielagene i Kongsvinger
			{{artikkelkoord\|60.30138\|N\|11.99005\|Ø}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

2024-09-11T09:26:23Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:26
Linje 21:		Linje 21:
	Peder Johannessen, 32 år fra Foseid og bror til Johannes nevnt foran, er oppgitt å være tømmermann og [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann uten jord]] på denne plassen ved tellingen 1865. Han var gift med Anne Olsdatter 25 år, og de bodde sammen med to barn: Karen 3 år og Lars 1 år. Senere fikk de Olivia i 1870, Inga i 1873 og Maren i 1875. Peder var vel mer forpakter enn husmann og var også smed og bygningstømmermann.		Peder Johannessen, 32 år fra Foseid og bror til Johannes nevnt foran, er oppgitt å være tømmermann og [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann uten jord]] på denne plassen ved tellingen 1865. Han var gift med Anne Olsdatter 25 år, og de bodde sammen med to barn: Karen 3 år og Lars 1 år. Senere fikk de Olivia i 1870, Inga i 1873 og Maren i 1875. Peder var vel mer forpakter enn husmann og var også smed og bygningstømmermann.

	Øvre Brøter var en liten plass. I 1865 hadde den 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av mye [[~~Leksikon:Blandkorn~~\|blandkorn]] og litt havre. I 1875 hadde plassen 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 1,5 tønne poteter, mens avlingen besto av litt blandkorn og noe havre. Peder døde i 1877, og snart flyttet øvrige familie fra plassen.		Øvre Brøter var en liten plass. I 1865 hadde den 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av mye [[blandkorn\|blandkorn]] og litt havre. I 1875 hadde plassen 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 1,5 tønne poteter, mens avlingen besto av litt blandkorn og noe havre. Peder døde i 1877, og snart flyttet øvrige familie fra plassen.

	I 1884 ble plassen skilt ut fra bnr. 2 og kjøpt av Peders svigerinne Maren Halvorsdatter som hadde bodd her tidligere. Hun var blitt enke i 1870, og plassen var nok tiltenkt sønnen John og hans familie. John var født her i 1851. I 1891 er han gift og bor her på bruket sammen med kona Karen Olsdatter, født 1861, og fire barn: Magna født i 1885, Jenny i 1888 og udøpte tvillinger. Også mora Maren bor her sammen med et par sønner til. Ved tellingen 1900 er Karen blitt enke og er [[innerst]], og bor sammen med fem barn: Magna, Jenny, og tvillingene Julius og Ole, samt Karl som ble født 1893. Familien benytter da etternavnet Void. I 1910 har familien flyttet og Karl og Ole arbeider da i Drammen.		I 1884 ble plassen skilt ut fra bnr. 2 og kjøpt av Peders svigerinne Maren Halvorsdatter som hadde bodd her tidligere. Hun var blitt enke i 1870, og plassen var nok tiltenkt sønnen John og hans familie. John var født her i 1851. I 1891 er han gift og bor her på bruket sammen med kona Karen Olsdatter, født 1861, og fire barn: Magna født i 1885, Jenny i 1888 og udøpte tvillinger. Også mora Maren bor her sammen med et par sønner til. Ved tellingen 1900 er Karen blitt enke og er [[innerst]], og bor sammen med fem barn: Magna, Jenny, og tvillingene Julius og Ole, samt Karl som ble født 1893. Familien benytter da etternavnet Void. I 1910 har familien flyttet og Karl og Ole arbeider da i Drammen.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T08:51:30Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 08:51
Linje 21:		Linje 21:
	Peder Johannessen, 32 år fra Foseid og bror til Johannes nevnt foran, er oppgitt å være tømmermann og [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann uten jord]] på denne plassen ved tellingen 1865. Han var gift med Anne Olsdatter 25 år, og de bodde sammen med to barn: Karen 3 år og Lars 1 år. Senere fikk de Olivia i 1870, Inga i 1873 og Maren i 1875. Peder var vel mer forpakter enn husmann og var også smed og bygningstømmermann.		Peder Johannessen, 32 år fra Foseid og bror til Johannes nevnt foran, er oppgitt å være tømmermann og [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann uten jord]] på denne plassen ved tellingen 1865. Han var gift med Anne Olsdatter 25 år, og de bodde sammen med to barn: Karen 3 år og Lars 1 år. Senere fikk de Olivia i 1870, Inga i 1873 og Maren i 1875. Peder var vel mer forpakter enn husmann og var også smed og bygningstømmermann.

	Øvre Brøter var en liten plass. I 1865 hadde den 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 2 [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av mye [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre. I 1875 hadde plassen 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 1,5 tønne poteter, mens avlingen besto av litt blandkorn og noe havre. Peder døde i 1877, og snart flyttet øvrige familie fra plassen.		Øvre Brøter var en liten plass. I 1865 hadde den 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av mye [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre. I 1875 hadde plassen 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 1,5 tønne poteter, mens avlingen besto av litt blandkorn og noe havre. Peder døde i 1877, og snart flyttet øvrige familie fra plassen.

	I 1884 ble plassen skilt ut fra bnr. 2 og kjøpt av Peders svigerinne Maren Halvorsdatter som hadde bodd her tidligere. Hun var blitt enke i 1870, og plassen var nok tiltenkt sønnen John og hans familie. John var født her i 1851. I 1891 er han gift og bor her på bruket sammen med kona Karen Olsdatter, født 1861, og fire barn: Magna født i 1885, Jenny i 1888 og udøpte tvillinger. Også mora Maren bor her sammen med et par sønner til. Ved tellingen 1900 er Karen blitt enke og er [[innerst]], og bor sammen med fem barn: Magna, Jenny, og tvillingene Julius og Ole, samt Karl som ble født 1893. Familien benytter da etternavnet Void. I 1910 har familien flyttet og Karl og Ole arbeider da i Drammen.		I 1884 ble plassen skilt ut fra bnr. 2 og kjøpt av Peders svigerinne Maren Halvorsdatter som hadde bodd her tidligere. Hun var blitt enke i 1870, og plassen var nok tiltenkt sønnen John og hans familie. John var født her i 1851. I 1891 er han gift og bor her på bruket sammen med kona Karen Olsdatter, født 1861, og fire barn: Magna født i 1885, Jenny i 1888 og udøpte tvillinger. Også mora Maren bor her sammen med et par sønner til. Ved tellingen 1900 er Karen blitt enke og er [[innerst]], og bor sammen med fem barn: Magna, Jenny, og tvillingene Julius og Ole, samt Karl som ble født 1893. Familien benytter da etternavnet Void. I 1910 har familien flyttet og Karl og Ole arbeider da i Drammen.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:00:22Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:00
Linje 49:		Linje 49:
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Per tore på 11. jan. 2022 kl. 08:33

2022-01-11T08:33:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 08:33
Linje 34:		Linje 34:

	== Brauter skole ==		== Brauter skole ==
	{{thumb\|Brauterteppa skole Brandval vestside 1962.jpg\|Brauterteppa i forgrunnen. Her nede ved riksvegen lå Brauter skole som ble revet etter at ny skole ble tatt i bruk på Bånerud i 1894. Brauter gnr. 90/6 rett bak. I bakgrunnen til venstre [[Brauterbråten (~~Brandval vestside~~)\|Brauterbråten]] og til høyre Øvre Brauter. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		{{thumb\|Brauterteppa skole Brandval vestside 1962.jpg\|Brauterteppa i forgrunnen. Her nede ved riksvegen lå Brauter skole som ble revet etter at ny skole ble tatt i bruk på Bånerud i 1894. Brauter gnr. 90/6 rett bak. I bakgrunnen til venstre [[Brauterbråten (Kongsvinger gnr. 90/5)\|Brauterbråten]] og til høyre Øvre Brauter. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|}}
	Like ved hovedbruket på Brauter og nede ved hovedvegen ble i 1863 satt opp ei lita skolestue. Det var en en-etasjes bygning på 11 x 8 [[alen]]<sup>2</sup> med kun et klasserom og et lite arbeidsværelse for læreren. Denne hadde også undervisning på kirkestedet Brandval, og der i Klokkergården var det familiebolig for læreren. Kretsen fikk naturlig nok navn etter garden Brauter/Brøter.		Like ved hovedbruket på Brauter og nede ved hovedvegen ble i 1863 satt opp ei lita skolestue. Det var en en-etasjes bygning på 11 x 8 [[alen]]<sup>2</sup> med kun et klasserom og et lite arbeidsværelse for læreren. Denne hadde også undervisning på kirkestedet Brandval, og der i Klokkergården var det familiebolig for læreren. Kretsen fikk naturlig nok navn etter garden Brauter/Brøter.

Per tore på 10. jan. 2022 kl. 13:30

2022-01-10T13:30:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2022 kl. 13:30
Linje 35:		Linje 35:
	== Brauter skole ==		== Brauter skole ==
	{{thumb\|Brauterteppa skole Brandval vestside 1962.jpg\|Brauterteppa i forgrunnen. Her nede ved riksvegen lå Brauter skole som ble revet etter at ny skole ble tatt i bruk på Bånerud i 1894. Brauter gnr. 90/6 rett bak. I bakgrunnen til venstre [[Brauterbråten (Brandval vestside)\|Brauterbråten]] og til høyre Øvre Brauter. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		{{thumb\|Brauterteppa skole Brandval vestside 1962.jpg\|Brauterteppa i forgrunnen. Her nede ved riksvegen lå Brauter skole som ble revet etter at ny skole ble tatt i bruk på Bånerud i 1894. Brauter gnr. 90/6 rett bak. I bakgrunnen til venstre [[Brauterbråten (Brandval vestside)\|Brauterbråten]] og til høyre Øvre Brauter. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	Like ved hovedbruket på Brauter og nede ved hovedvegen ble i 1863 satt opp ei lita skolestue. Det var en en-etasjes bygning på 11 x 8 alen med kun et klasserom og et lite arbeidsværelse for læreren. Denne hadde også undervisning på kirkestedet Brandval, og der i Klokkergården var det familiebolig for læreren. Kretsen fikk naturlig nok navn etter garden Brauter/Brøter.		Like ved hovedbruket på Brauter og nede ved hovedvegen ble i 1863 satt opp ei lita skolestue. Det var en en-etasjes bygning på 11 x 8 [[alen]]<sup>2</sup> med kun et klasserom og et lite arbeidsværelse for læreren. Denne hadde også undervisning på kirkestedet Brandval, og der i Klokkergården var det familiebolig for læreren. Kretsen fikk naturlig nok navn etter garden Brauter/Brøter.

	Skolen – som lå på gardparten med bnr 6, ble i 1895 solgt for rivning. Læreren på Bånerud, Ole Jakob Mo, hadde i 1895 kjøpt denne eiendommen. I 1902 ble skoletomta skilt ut som eget bruk med bnr 12 og gitt navnet Brøterteppa. Arne Simonsen fikk da skjøte, og dette gikk i 1912 til Marius og Hanna Arnesen mot føderåd. Bruket hadde flere eiere inntil Sigurd Heggemoen fikk skjøte i 1946, og han står da også som eier i 1950:		Skolen – som lå på gardparten med bnr 6, ble i 1895 solgt for rivning. Læreren på Bånerud, Ole Jakob Mo, hadde i 1895 kjøpt denne eiendommen. I 1902 ble skoletomta skilt ut som eget bruk med bnr 12 og gitt navnet Brøterteppa. Arne Simonsen fikk da skjøte, og dette gikk i 1912 til Marius og Hanna Arnesen mot føderåd. Bruket hadde flere eiere inntil Sigurd Heggemoen fikk skjøte i 1946, og han står da også som eier i 1950:

Per tore på 10. jan. 2022 kl. 13:26

2022-01-10T13:26:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2022 kl. 13:26
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	'''[[Brauter øvre (~~Brandval vestside~~)\|Brauter øvre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Brauter i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.		'''[[Brauter øvre (Kongsvinger gnr. 90/3)\|Brauter øvre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Brauter på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.

	Plassen lå 3-400 m vest for Vestre Solørveg rett vest for hovedbruket på Brauter og skal ha blitt ryddet rundt 1850 av Johannes Johannesen som bodde her sammen med kona Maren Halvorsdatter og sønnen John fram til rundt 1855 da de flyttet til Daler på østsiden av [[Glomma]].		Plassen lå 3-400 m vest for Vestre Solørveg rett vest for hovedbruket på Brauter og skal ha blitt ryddet rundt 1850 av Johannes Johannesen som bodde her sammen med kona Maren Halvorsdatter og sønnen John fram til rundt 1855 da de flyttet til Daler på østsiden av [[Glomma]].