Øvre Eiker kommune - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-02-21T09:46:13Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2025 kl. 09:46
Linje 205:		Linje 205:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|59.77111\|N\|9.90841\|Ø}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune\| ]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune\| ]]
	[[Kategori:Etableringer i 1885]]		[[Kategori:Etableringer i 1885]]

Leharu: Lagt til bilde

2024-12-18T16:00:59Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2024 kl. 16:00
Linje 63:		Linje 63:

	==Historie etter 1885==		==Historie etter 1885==
			{{thumb\|Øvre Eiker Vestfosselva 070701.jpg\|Elva som forbinder Eikeren og Fiskumvannet med Drammenselva har vært viktig for utviklingen av Vestfossen.\|Leif-Harald Ruud\|2007}}
	Øvre Eiker er en landkommune med flere tettsteder. Industriutviklingen hadde kommet langt alt ved kommunedelingen i [[1885]], men det var betydelig industrietablering i tiårene rundt 1900, med [[treforedling\|treforedlingsindustri]] som den viktigste bransjen. De hjørnesteinsbedriftene som ble anlagt i denne perioden har til dels preget næringslivet fram til i dag, selv om mange også ble nedlagt som et ledd i strukturrasjonaliseringen de siste tiårene av [[1900-tallet]]. Samtidig har kommunen hele tiden vært preget av en variert småindustri. Lenge var det vanlig med yrkesblanding, der arbeiderne hadde husmannsplasser eller små selveierbruk ved siden av lønnsarbeidet.		Øvre Eiker er en landkommune med flere tettsteder. Industriutviklingen hadde kommet langt alt ved kommunedelingen i [[1885]], men det var betydelig industrietablering i tiårene rundt 1900, med [[treforedling\|treforedlingsindustri]] som den viktigste bransjen. De hjørnesteinsbedriftene som ble anlagt i denne perioden har til dels preget næringslivet fram til i dag, selv om mange også ble nedlagt som et ledd i strukturrasjonaliseringen de siste tiårene av [[1900-tallet]]. Samtidig har kommunen hele tiden vært preget av en variert småindustri. Lenge var det vanlig med yrkesblanding, der arbeiderne hadde husmannsplasser eller små selveierbruk ved siden av lønnsarbeidet.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:43:40Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:43
Linje 202:		Linje 202:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune\| ]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune\| ]]
	[[Kategori:Etableringer i 1885]]		[[Kategori:Etableringer i 1885]]
	~~{{F1}}~~

Stigrp: /* Energiforsyning */ lenke til Noreverkene

2024-02-02T07:11:13Z

Energiforsyning: lenke til Noreverkene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2024 kl. 07:11
Linje 184:		Linje 184:
	[[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] ble besluttet opprettet i [[1914]] og begynte å levere kraft i [[1915]] fra [[Hoen kraftstasjon]]. I løpet av en femårsperiode ble det bygd ut et høyspentnett som dekket de fleste innbyggerne i kommunen, og på begynnelsen av 1920-tallet overtok det kommunale e-verket anlegget til [[Haugsund elektricitetsverk]], samt det nettet som Vestfos Cellulosefabrik hadde bygd opp i Vestfossen. Fra 1922 hadde det kommunale e-verket monopol på distribusjon og salg av elektrisk kraft på Øvre Eiker.		[[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] ble besluttet opprettet i [[1914]] og begynte å levere kraft i [[1915]] fra [[Hoen kraftstasjon]]. I løpet av en femårsperiode ble det bygd ut et høyspentnett som dekket de fleste innbyggerne i kommunen, og på begynnelsen av 1920-tallet overtok det kommunale e-verket anlegget til [[Haugsund elektricitetsverk]], samt det nettet som Vestfos Cellulosefabrik hadde bygd opp i Vestfossen. Fra 1922 hadde det kommunale e-verket monopol på distribusjon og salg av elektrisk kraft på Øvre Eiker.

	Øvre Eiker kommunale e-verk begynte å kjøpe kraft fra [[Buskerud Fylkeskraftforsyning]] da denne ble opprettet i [[1919]], men problemet med kraftmangel ble først løst i 1926, da fylkets nett ble koblet til overføringen fra [[~~Statskraftverkene]]s~~ nye anlegg ~~ved [[~~Nore]] i [[Numedal]]. Kraften fra Nore ble ført fram til den nybygde [[Flesaker Transformatorstasjon]] ved Fiskumvannet, og dette ble dermed et knutepunkt i kraftforsyningen på Østlandet.		Øvre Eiker kommunale e-verk begynte å kjøpe kraft fra [[Buskerud Fylkeskraftforsyning]] da denne ble opprettet i [[1919]], men problemet med kraftmangel ble først løst i 1926, da fylkets nett ble koblet til overføringen fra [[Noreverkene\|Statskraftverkenes nye anlegg i Nore]] i [[Numedal]]. Kraften fra Nore ble ført fram til den nybygde [[Flesaker Transformatorstasjon]] ved Fiskumvannet, og dette ble dermed et knutepunkt i kraftforsyningen på Østlandet.

	Øvre Eiker har hele tiden vært henvist til å dekke store deler av kommunens kraftbehov gjennom kjøp fra Buskerud Fylkeskraftforsyning. Hoen kraftstasjon ble nedlagt i [[1958]]. I [[1978]] gjenopptok Øvre Eiker e-verk egen kraftproduksjon gjennom overtagelsen av [[Vestfossen kraftstasjon]], og i [[1984]] ble det også bygget en ny kraftstasjon her. Seinere overtok det kommunale e-verket også [[Skotselv kraftstasjon]].		Øvre Eiker har hele tiden vært henvist til å dekke store deler av kommunens kraftbehov gjennom kjøp fra Buskerud Fylkeskraftforsyning. Hoen kraftstasjon ble nedlagt i [[1958]]. I [[1978]] gjenopptok Øvre Eiker e-verk egen kraftproduksjon gjennom overtagelsen av [[Vestfossen kraftstasjon]], og i [[1984]] ble det også bygget en ny kraftstasjon her. Seinere overtok det kommunale e-verket også [[Skotselv kraftstasjon]].

Thorbrat: /* Elektrisk basert småindustri (1915-1945) */

2024-02-01T14:17:56Z

Elektrisk basert småindustri (1915-1945)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 14:17
Linje 92:		Linje 92:
	Etableringen av [[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] i [[1915]] åpnet mulighetene for at også mindre bedrifter som ikke hadde direkte adgang til fossekraft kunne ta i bruk elektrisk energi. Av slike bedrifter kan nevnes [[Vestfossen Trævarefabrik]], [[Haugsund Elektriske Sag & Høvleri]], [[Loe Brug]], [[Eiker Trikotagefabrikk]] og [[Hokksund Trevarefabrikk]]. Også den eldre eldre småindustrien tok i økende grad i bruk elektrisitet som kraftkilde, og et stort antall små og mellomstore bedrifter ble et viktig supplement til de store hjørnesteinsbedriftene i treforedlingsbransjen. [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]] ble også etablert i Hokksund, men var bare i drift i noen få år.		Etableringen av [[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] i [[1915]] åpnet mulighetene for at også mindre bedrifter som ikke hadde direkte adgang til fossekraft kunne ta i bruk elektrisk energi. Av slike bedrifter kan nevnes [[Vestfossen Trævarefabrik]], [[Haugsund Elektriske Sag & Høvleri]], [[Loe Brug]], [[Eiker Trikotagefabrikk]] og [[Hokksund Trevarefabrikk]]. Også den eldre eldre småindustrien tok i økende grad i bruk elektrisitet som kraftkilde, og et stort antall små og mellomstore bedrifter ble et viktig supplement til de store hjørnesteinsbedriftene i treforedlingsbransjen. [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]] ble også etablert i Hokksund, men var bare i drift i noen få år.

	Etter denne bølgen med etablering av småindustri under og rett etter første verdenskrig,fulgte imidlertid et par tiår nesten helt uten nye industrietableringer. Mellomkrigstida var i stor grad preget av arbeidsledighet, spesielt blant ungdommen, da veksten i industrien ikke lenger holdt tritt med befolkningsøkningen. En viktig bedrift som Fredfoss Uldvarefabrikk var nedlagt mellom 1926 i 1935.		Etter denne bølgen med etablering av småindustri under og rett etter første verdenskrig,fulgte imidlertid et par tiår nesten helt uten nye industrietableringer. Mellomkrigstida var i stor grad preget av arbeidsledighet, spesielt blant ungdommen, da veksten i industrien ikke lenger holdt tritt med befolkningsøkningen. En viktig bedrift som Fredfoss Uldvarefabrikk var nedlagt mellom 1926 og 1935.

	===Etterkrigstiden (1945-1970)===		===Etterkrigstiden (1945-1970)===

Thorbrat: /* Storindustriens gjennombrudd (1885-1915) */

2024-02-01T14:11:35Z

Storindustriens gjennombrudd (1885-1915)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 14:11
Linje 79:		Linje 79:
	De første etableringene innenfor treforedlingsindustrien hadde kommet alt i årene 1868-70, med anleggelsen av to små tresliperier i Vestfossen, [[Vestfossen Træmassefabrik]] og Borchs Træsliberi. Det sistnevnte ble i 1882 overtatt av nye eiere og omdøpt til [[Ekers Træsliberi]], samtidig som produksjonen ble modernisert og utvidet.		De første etableringene innenfor treforedlingsindustrien hadde kommet alt i årene 1868-70, med anleggelsen av to små tresliperier i Vestfossen, [[Vestfossen Træmassefabrik]] og Borchs Træsliberi. Det sistnevnte ble i 1882 overtatt av nye eiere og omdøpt til [[Ekers Træsliberi]], samtidig som produksjonen ble modernisert og utvidet.

	Den ny epoken i treforeldingsindustrien startet likevel for ~~lavor~~ først i [[1886]], med grunnleggelsen av [[Vestfos Cellulosefabrik]]. Dette var en av landets første produsenter av [[sulfittcellulose]], og bedriften ble raskt en hjørnesteinsbedrift med flere hundre ansatte. I 1888 startet [[Skotselv Cellulosefabrik]], som også produserte sulfittcellulose, og i [[1889]] kom [[Holmen-Hellefos\|Hellefos Træsliberi]], som framstilte [[mekanisk tremasse]]. Siste halvdel av 1880-tallet ble med andre ord det store gjennombruddet for den bransjen som kom til å dominere industriutviklingen i kommunen i nærmere hundre år.		Den ny epoken i treforeldingsindustrien startet likevel for alvor først i [[1886]], med grunnleggelsen av [[Vestfos Cellulosefabrik]]. Dette var en av landets første produsenter av [[sulfittcellulose]], og bedriften ble raskt en hjørnesteinsbedrift med flere hundre ansatte. I 1888 startet [[Skotselv Cellulosefabrik]], som også produserte sulfittcellulose, og i [[1889]] kom [[Holmen-Hellefos\|Hellefos Træsliberi]], som framstilte [[mekanisk tremasse]]. Siste halvdel av 1880-tallet ble med andre ord det store gjennombruddet for den bransjen som kom til å dominere industriutviklingen i kommunen i nærmere hundre år.

	Utenom treforedlingsindustrien var [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] den største bedriften som ble etablert i denne perioden. Den ble bygget opp rett ved Vestfossen i [[1895]] og utvidet produksjonen raskt, slik at den var blant landets større tekstilindustribedrifter da den i 1916 gikk inn i [[De Forenede Uldvarefabrikker]] som en av fem tekstilfabrikker.		Utenom treforedlingsindustrien var [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] den største bedriften som ble etablert i denne perioden. Den ble bygget opp rett ved Vestfossen i [[1895]] og utvidet produksjonen raskt, slik at den var blant landets større tekstilindustribedrifter da den i 1916 gikk inn i [[De Forenede Uldvarefabrikker]] som en av fem tekstilfabrikker.

Kallrustad: /* Politikk */

2024-02-01T09:59:38Z

Politikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 09:59
Linje 191:		Linje 191:

	==Politikk==		==Politikk==
	Se ~~også artikkelen~~ [[Ordførere i Øvre Eiker kommune]].		Se artiklene [[Øvre Eiker kommunestyre]] og [[Ordførere i Øvre Eiker kommune]].

	==Kommuneadministrasjon==		==Kommuneadministrasjon==

Kallrustad: /* Politikk */

2024-02-01T08:54:04Z

Politikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 08:54
Linje 191:		Linje 191:

	==Politikk==		==Politikk==
	[[~~Erling Ask]] var varaordfører~~ i ~~kommunen i perioden [[1984]]-[[1989]] og ordfører i perioden [[1990]]-[[1995~~]].		Se også artikkelen [[Ordførere i Øvre Eiker kommune]].

	==Kommuneadministrasjon==		==Kommuneadministrasjon==

Marianne Wiig på 2. jan. 2024 kl. 14:09

2024-01-02T14:09:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2024 kl. 14:09
Linje 7:		Linje 7:
	\| bildetekst = Overikskart, Øvre Eiker		\| bildetekst = Overikskart, Øvre Eiker
	\| historisknavn = Eiker		\| historisknavn = Eiker
	\| kommunenummer = ~~3048~~		\| kommunenummer = 3314
	\| fylke = [[Buskerud fylke\|Buskerud]]		\| fylke = [[Buskerud fylke\|Buskerud]]
	\| administrasjonssenter = [[Hokksund]]		\| administrasjonssenter = [[Hokksund]]

Marianne Wiig på 2. jan. 2024 kl. 13:47

2024-01-02T13:47:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2024 kl. 13:47
Linje 14:		Linje 14:
	\| fradeling =		\| fradeling =
	\| målform = Bokmål		\| målform = Bokmål
	\| url = ~~https://~~ovre-eiker.kommune.no/		\| url = www.ovre-eiker.kommune.no/
	\| annet =		\| annet =
	}}		}}