Øvre Hytjan (Kongsvinger gnr. 77/11) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 11. jun. 2025 kl. 09:53

2025-06-11T09:53:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2025 kl. 09:53
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}
	{{thumb\|Hytjan, Hellerud, Nyhus, Geiterud Brandval vestside kart 1800.jpg\|Øvre Hytjan på kart fra 1800. Her ses også [[Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Nyhus (Vestre Haugom)]], [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] – og [[Vestre Hellerud (Kongsvinger gnr. 74/9)\|Hellerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Hytjan, Hellerud, Nyhus, Geiterud Brandval vestside kart 1800.jpg\|Øvre Hytjan på kart fra 1800. Her ses også [[Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Nyhus (Vestre Haugom)]], [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] – og [[Vestre Hellerud (Kongsvinger gnr. 74/9)\|Hellerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}
	[[Øvre Hytjan (Kongsvinger gnr. 77/11)\|Øvre Hytjan]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Breen på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].		[[Øvre Hytjan (Kongsvinger gnr. 77/11)\|Øvre Hytjan]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Breen (Kongsvinger gnr. 77)\|Breen]] på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].

	Plassen ligger sør for Agnåa og på sørsiden av vegen til [[Einarsrud (Kongsvinger gnr. 74/11)\|Einarsrud]] og sørvest for [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] og er den vestre Hytjan-plassen. Navnet tyder på at dette kan være en plass ryddet av finner på 1600-tallet, men eldste kjente bosetning er fra annen halvdel av 1700-tallet. Plassen finnes avmerket på kart fra år 1800, og første kjente beboere er Anders Pedersen og kona Mari Thomasdatter. Anders, født 1767 på Grusetsetra ble i 1789 gift med Mari, født 1764 fra Svartberget. Når de året etter får sønnen Peder, oppgir de Hytjanstorpet som boplass. De flytter snart til Gruesetra og får der flere barn. Hit kommer nye folk.		Plassen ligger sør for Agnåa og på sørsiden av vegen til [[Einarsrud (Kongsvinger gnr. 74/11)\|Einarsrud]] og sørvest for [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] og er den vestre Hytjan-plassen. Navnet tyder på at dette kan være en plass ryddet av finner på 1600-tallet, men eldste kjente bosetning er fra annen halvdel av 1700-tallet. Plassen finnes avmerket på kart fra år 1800, og første kjente beboere er Anders Pedersen og kona Mari Thomasdatter. Anders, født 1767 på Grusetsetra ble i 1789 gift med Mari, født 1764 fra Svartberget. Når de året etter får sønnen Peder, oppgir de Hytjanstorpet som boplass. De flytter snart til Gruesetra og får der flere barn. Hit kommer nye folk.

Per tore: Per tore flyttet siden Hytjan øvre (Kongsvinger gnr. 77/11) til Øvre Hytjan (Kongsvinger gnr. 77/11): Standardiserer artikkelnavnet

2025-04-23T07:20:42Z

Per tore flyttet siden Hytjan øvre (Kongsvinger gnr. 77/11) til Øvre Hytjan (Kongsvinger gnr. 77/11): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 07:20
(Ingen forskjell)

Per tore: Små justeringer.

2025-04-23T07:20:15Z

Små justeringer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 07:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Hytjan ~~øvre~~		\| navn = Øvre Hytjan
	\| altnavn = Hykian, Hytjanstorpet		\| altnavn = Hykian, Hytjanstorpet
	\| førstnevnt = 1790		\| førstnevnt = 1790
Linje 6:		Linje 6:
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| sokn = Brandval		\| sokn = Brandval
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (~~tidl.~~ [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidligere [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = 1923		\| utskilt = 1923
	\| gnr =		\| gnr = 77/11
	\| bnr = ~~77/11~~		\| bnr =
	\| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]])
	\| bilde = Hytjan øvre gnr. 77.11 Kongsvinger 1962.jpg		\| bilde = Hytjan øvre gnr. 77.11 Kongsvinger 1962.jpg
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}
	{{thumb\|Hytjan, Hellerud, Nyhus, Geiterud Brandval vestside kart 1800.jpg\|Øvre Hytjan på kart fra 1800. Her ses også [[Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Nyhus (Vestre Haugom)]], [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] – og [[Vestre Hellerud (Kongsvinger gnr. 74/9)\|Hellerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Hytjan, Hellerud, Nyhus, Geiterud Brandval vestside kart 1800.jpg\|Øvre Hytjan på kart fra 1800. Her ses også [[Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Nyhus (Vestre Haugom)]], [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] – og [[Vestre Hellerud (Kongsvinger gnr. 74/9)\|Hellerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}
	~~'''~~[[Hytjan ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 77/11)\|Hytjan ~~øvre~~]]~~'''~~ er en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Breen på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og ~~plassen~~ tilhørte Tørmoen skolekrets.		[[Øvre Hytjan (Kongsvinger gnr. 77/11)\|Øvre Hytjan]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Breen på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].

	Plassen ligger sør for Agnåa og på sørsiden av vegen til Einarsrud og sørvest for [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] og er den vestre Hytjan-plassen. Navnet tyder på at dette kan være en plass ryddet av finner på 1600-tallet, men eldste kjente bosetning er fra annen halvdel av 1700-tallet. Plassen finnes avmerket på kart fra år 1800, og første kjente beboere er Anders Pedersen og kona Mari Thomasdatter. Anders, født 1767 på Grusetsetra ble i 1789 gift med Mari, født 1764 fra Svartberget. Når de året etter får sønnen Peder, oppgir de Hytjanstorpet som boplass. De flytter snart til Gruesetra og får der flere barn. Hit kommer nye folk.		Plassen ligger sør for Agnåa og på sørsiden av vegen til [[Einarsrud (Kongsvinger gnr. 74/11)\|Einarsrud]] og sørvest for [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] og er den vestre Hytjan-plassen. Navnet tyder på at dette kan være en plass ryddet av finner på 1600-tallet, men eldste kjente bosetning er fra annen halvdel av 1700-tallet. Plassen finnes avmerket på kart fra år 1800, og første kjente beboere er Anders Pedersen og kona Mari Thomasdatter. Anders, født 1767 på Grusetsetra ble i 1789 gift med Mari, født 1764 fra Svartberget. Når de året etter får sønnen Peder, oppgir de Hytjanstorpet som boplass. De flytter snart til Gruesetra og får der flere barn. Hit kommer nye folk.

	Hans Andersen nevnes som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Hytjan ved tellingen 1801. Han var da 51 år, i sitt andre ekteskap – med kona Marthe Jonsdatter 48 år, og de bodde på plassen med barna Anne 13 år, Anders 10 år og Johannes 8 år. Hans hadde også datteren Kirsti, født 1786, fra sitt ekteskap med Lisbet Andersdatter. De var gift i 1784 – med opphold på Meitsjøen i [[Grue kommune\|Grue]], men Lisbet døde der i 1787. Hans var på Breen da han i januar 1788 ble gift med Marthe fra Hanestadmoen. Familien kom fra Rudsmoen ([[Søndre Breenmoen (Kongsvinger gnr. 77/16)\|Søndre Breenmoen]]) hvor de blant annet bodde da Johannes var født i 1793.		Hans Andersen nevnes som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Hytjan ved tellingen 1801. Han var da 51 år, i sitt andre ekteskap – med kona Marthe Jonsdatter 48 år, og de bodde på plassen med barna Anne 13 år, Anders 10 år og Johannes 8 år. Hans hadde også datteren Kirsti, født 1786, fra sitt ekteskap med Lisbet Andersdatter. De var gift i 1784 – med opphold på Meitsjøen i [[Grue kommune\|Grue]], men Lisbet døde der i 1787. Hans var på Breen da han i januar 1788 ble gift med Marthe fra Hanestadmoen. Familien kom fra Rudsmoen ([[Søndre Breenmoen (Kongsvinger gnr. 77/16)\|Søndre Breenmoen]]) hvor de blant annet bodde da Johannes var født i 1793.
Linje 41:		Linje 41:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, ~~gardshistorie~~''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdeshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 22. apr. 2025 kl. 13:04

2025-04-22T13:04:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 13:04
Linje 14:		Linje 14:
	\|bildetekst = Øvre Hytjan. {{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]\|1962}}		\|bildetekst = Øvre Hytjan. {{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}
	{{thumb\|Hytjan, Hellerud, Nyhus, Geiterud Brandval vestside kart 1800.jpg\|Øvre Hytjan på kart fra 1800. Her ses også [[Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Nyhus (Vestre Haugom)]], [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] – og [[Hellerud ~~vestre~~ (Kongsvinger gnr. 74/9)\|Hellerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Hytjan, Hellerud, Nyhus, Geiterud Brandval vestside kart 1800.jpg\|Øvre Hytjan på kart fra 1800. Her ses også [[Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Nyhus (Vestre Haugom)]], [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] – og [[Vestre Hellerud (Kongsvinger gnr. 74/9)\|Hellerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}
	'''[[Hytjan øvre (Kongsvinger gnr. 77/11)\|Hytjan øvre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Breen på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.		'''[[Hytjan øvre (Kongsvinger gnr. 77/11)\|Hytjan øvre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Breen på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.

Per tore på 22. apr. 2025 kl. 12:11

2025-04-22T12:11:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 12:11
Linje 14:		Linje 14:
	\|bildetekst = Øvre Hytjan. {{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]\|1962}}		\|bildetekst = Øvre Hytjan. {{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}
	{{thumb\|Hytjan, Hellerud, Nyhus, Geiterud Brandval vestside kart 1800.jpg\|Øvre Hytjan på kart fra 1800. Her ses også [[Haugom ~~vestre~~ (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Nyhus]] (Vestre Haugom), [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] – og [[Hellerud vestre (Kongsvinger gnr. 74/9)\|Hellerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Hytjan, Hellerud, Nyhus, Geiterud Brandval vestside kart 1800.jpg\|Øvre Hytjan på kart fra 1800. Her ses også [[Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Nyhus (Vestre Haugom)]], [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] – og [[Hellerud vestre (Kongsvinger gnr. 74/9)\|Hellerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}
	'''[[Hytjan øvre (Kongsvinger gnr. 77/11)\|Hytjan øvre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Breen på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.		'''[[Hytjan øvre (Kongsvinger gnr. 77/11)\|Hytjan øvre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Breen på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.

Per tore på 15. apr. 2025 kl. 12:57

2025-04-15T12:57:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 12:57
Linje 19:		Linje 19:
	Plassen ligger sør for Agnåa og på sørsiden av vegen til Einarsrud og sørvest for [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] og er den vestre Hytjan-plassen. Navnet tyder på at dette kan være en plass ryddet av finner på 1600-tallet, men eldste kjente bosetning er fra annen halvdel av 1700-tallet. Plassen finnes avmerket på kart fra år 1800, og første kjente beboere er Anders Pedersen og kona Mari Thomasdatter. Anders, født 1767 på Grusetsetra ble i 1789 gift med Mari, født 1764 fra Svartberget. Når de året etter får sønnen Peder, oppgir de Hytjanstorpet som boplass. De flytter snart til Gruesetra og får der flere barn. Hit kommer nye folk.		Plassen ligger sør for Agnåa og på sørsiden av vegen til Einarsrud og sørvest for [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]] og er den vestre Hytjan-plassen. Navnet tyder på at dette kan være en plass ryddet av finner på 1600-tallet, men eldste kjente bosetning er fra annen halvdel av 1700-tallet. Plassen finnes avmerket på kart fra år 1800, og første kjente beboere er Anders Pedersen og kona Mari Thomasdatter. Anders, født 1767 på Grusetsetra ble i 1789 gift med Mari, født 1764 fra Svartberget. Når de året etter får sønnen Peder, oppgir de Hytjanstorpet som boplass. De flytter snart til Gruesetra og får der flere barn. Hit kommer nye folk.

	Hans Andersen nevnes som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Hytjan ved tellingen 1801. Han var da 51 år, i sitt andre ekteskap – med kona Marthe Jonsdatter 48 år, og de bodde på plassen med barna Anne 13 år, Anders 10 år og Johannes 8 år. Hans hadde også datteren Kirsti, født 1786, fra sitt ekteskap med Lisbet Andersdatter. De var gift i 1784 – med opphold på Meitsjøen i [[Grue kommune\|Grue]], men Lisbet døde der i 1787. Hans var på Breen da han i januar 1788 ble gift med Marthe fra Hanestadmoen. Familien kom fra Rudsmoen [[Breenmoen ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 77/16)\|(Søndre Breenmoen)]] hvor de blant annet bodde da Johannes var født i 1793.		Hans Andersen nevnes som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Hytjan ved tellingen 1801. Han var da 51 år, i sitt andre ekteskap – med kona Marthe Jonsdatter 48 år, og de bodde på plassen med barna Anne 13 år, Anders 10 år og Johannes 8 år. Hans hadde også datteren Kirsti, født 1786, fra sitt ekteskap med Lisbet Andersdatter. De var gift i 1784 – med opphold på Meitsjøen i [[Grue kommune\|Grue]], men Lisbet døde der i 1787. Hans var på Breen da han i januar 1788 ble gift med Marthe fra Hanestadmoen. Familien kom fra Rudsmoen ([[Søndre Breenmoen (Kongsvinger gnr. 77/16)\|Søndre Breenmoen]]) hvor de blant annet bodde da Johannes var født i 1793.

	Eldstesønnen Anders, født 1791, overtok plassen og fikk i 1822 festeseddel på livstid for seg og sin kone. Han var soldat da han i 1815 ble gift med Anne Syversdatter, født 1790 og da tjenestepike på Breen. De hadde mange barn, blant annet Halvor i 1816, Martin i 1819, Kari i 1823 og Karen i 1827. Kari døde i 1827 – vel 3 år gammel. I 1831 kom Anne, i 1834 ble Søren født, og i 1838 kom Anders. Halvor melder flytting i 1837 og broren Martin i 1840. Martin og Anne ble bosatt i Kristiania. Anders Hansen døde som husmann i 1840 – 46 år gammel. Enka Anne Syversdatter døde som legdekone på plassen i 1844 – 57 år gammel.		Eldstesønnen Anders, født 1791, overtok plassen og fikk i 1822 festeseddel på livstid for seg og sin kone. Han var soldat da han i 1815 ble gift med Anne Syversdatter, født 1790 og da tjenestepike på Breen. De hadde mange barn, blant annet Halvor i 1816, Martin i 1819, Kari i 1823 og Karen i 1827. Kari døde i 1827 – vel 3 år gammel. I 1831 kom Anne, i 1834 ble Søren født, og i 1838 kom Anders. Halvor melder flytting i 1837 og broren Martin i 1840. Martin og Anne ble bosatt i Kristiania. Anders Hansen døde som husmann i 1840 – 46 år gammel. Enka Anne Syversdatter døde som legdekone på plassen i 1844 – 57 år gammel.

Per tore på 28. mar. 2025 kl. 15:32

2025-03-28T15:32:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 15:32
Linje 29:		Linje 29:
	Martin Olsen, født 1847 fra Skyberg, er altså husmann her i 1875. Han er gift med Johanne Nilsdatter, født 1848 fra Skinfilli i Grue, og de har barna Ole født 1871, Olivia i 1873 og Marius i 1875. Karen kom i 1877, Olaf i 1881, Ole i 1884, Marie i 1886 og Elen i 1889. Ved tellingen 1900 bor Martin Olsen Hytjan sammen med kona Johanne og fem yngre barn: Karen, Ole, Marie Johanne, Elen og Ragna født 1893, Også i 1910 er Martin og Johanne jordbrukende husmenn. Datteren Ragna bor fortsatt hjemme, og det gjør også sønnen Olaf som nå har stiftet egen familie.		Martin Olsen, født 1847 fra Skyberg, er altså husmann her i 1875. Han er gift med Johanne Nilsdatter, født 1848 fra Skinfilli i Grue, og de har barna Ole født 1871, Olivia i 1873 og Marius i 1875. Karen kom i 1877, Olaf i 1881, Ole i 1884, Marie i 1886 og Elen i 1889. Ved tellingen 1900 bor Martin Olsen Hytjan sammen med kona Johanne og fem yngre barn: Karen, Ole, Marie Johanne, Elen og Ragna født 1893, Også i 1910 er Martin og Johanne jordbrukende husmenn. Datteren Ragna bor fortsatt hjemme, og det gjør også sønnen Olaf som nå har stiftet egen familie.

	Olaf Martinsen ble i 1906 gift med Othilie Martinsdatter, født 1886 fra [[Lystadmoen ~~(søndre)~~ (Kongsvinger ~~bnr~~. 132/9)\|Lystadmoen]], og i 1910 hadde de barna Ingeborg født 1906, Betzy i 1908 og Ole i 1910. I 1920 hadde Olaf overtatt som husmann, og hadde fått flere barn: Magnhild i 1913, Olga i 1915, Ingrid i 1917 og Ragna i 1919. Bestefar Martin døde i 1930. Sønnen Olaf Martinsen fikk skjøte i 1923 da plassen ble utskilt, og han står også som eier i 1950:		Olaf Martinsen ble i 1906 gift med Othilie Martinsdatter, født 1886 fra [[Søndre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/9)\|Søndre Lystadmoen]], og i 1910 hadde de barna Ingeborg født 1906, Betzy i 1908 og Ole i 1910. I 1920 hadde Olaf overtatt som husmann, og hadde fått flere barn: Magnhild i 1913, Olga i 1915, Ingrid i 1917 og Ragna i 1919. Bestefar Martin døde i 1930. Sønnen Olaf Martinsen fikk skjøte i 1923 da plassen ble utskilt, og han står også som eier i 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|11		\|11

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

2024-09-11T09:27:55Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:27
Linje 25:		Linje 25:
	Plassen ble overtatt av Arne Arnesen som er oppført som husmann på plassen ved folketellingen 1865. Han er 52 år, kona Maren Nilsdatter er 47, og begge er døpt i Grue. De bor sammen med fire barn som alle er døpt i Brandval, hvilket kan indikere at de bosatte seg her rundt 1840. Barna var Martin 25 år, Randine 11 år, Nils 6 år og Bernt 1 år. I tillegg hadde de sønnen Hans som ble født på Hytjan i 1845. I 1865 er han skreddersvenn i Kristiania.		Plassen ble overtatt av Arne Arnesen som er oppført som husmann på plassen ved folketellingen 1865. Han er 52 år, kona Maren Nilsdatter er 47, og begge er døpt i Grue. De bor sammen med fire barn som alle er døpt i Brandval, hvilket kan indikere at de bosatte seg her rundt 1840. Barna var Martin 25 år, Randine 11 år, Nils 6 år og Bernt 1 år. I tillegg hadde de sønnen Hans som ble født på Hytjan i 1845. I 1865 er han skreddersvenn i Kristiania.

	Hytjan var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av 1 tønne havre. Arne Arnesen dør, og enka og øvrige familie flytter til Nedre Hytjan før 1875. Her på Øvre Hytjan overtar Martin Olsen, og i 1875 hadde han 3 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt [[~~Leksikon:Blandkorn~~\|blandkorn]] og 1½ tønne havre.		Hytjan var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av 1 tønne havre. Arne Arnesen dør, og enka og øvrige familie flytter til Nedre Hytjan før 1875. Her på Øvre Hytjan overtar Martin Olsen, og i 1875 hadde han 3 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt [[blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre.

	Martin Olsen, født 1847 fra Skyberg, er altså husmann her i 1875. Han er gift med Johanne Nilsdatter, født 1848 fra Skinfilli i Grue, og de har barna Ole født 1871, Olivia i 1873 og Marius i 1875. Karen kom i 1877, Olaf i 1881, Ole i 1884, Marie i 1886 og Elen i 1889. Ved tellingen 1900 bor Martin Olsen Hytjan sammen med kona Johanne og fem yngre barn: Karen, Ole, Marie Johanne, Elen og Ragna født 1893, Også i 1910 er Martin og Johanne jordbrukende husmenn. Datteren Ragna bor fortsatt hjemme, og det gjør også sønnen Olaf som nå har stiftet egen familie.		Martin Olsen, født 1847 fra Skyberg, er altså husmann her i 1875. Han er gift med Johanne Nilsdatter, født 1848 fra Skinfilli i Grue, og de har barna Ole født 1871, Olivia i 1873 og Marius i 1875. Karen kom i 1877, Olaf i 1881, Ole i 1884, Marie i 1886 og Elen i 1889. Ved tellingen 1900 bor Martin Olsen Hytjan sammen med kona Johanne og fem yngre barn: Karen, Ole, Marie Johanne, Elen og Ragna født 1893, Også i 1910 er Martin og Johanne jordbrukende husmenn. Datteren Ragna bor fortsatt hjemme, og det gjør også sønnen Olaf som nå har stiftet egen familie.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T08:53:37Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 08:53
Linje 25:		Linje 25:
	Plassen ble overtatt av Arne Arnesen som er oppført som husmann på plassen ved folketellingen 1865. Han er 52 år, kona Maren Nilsdatter er 47, og begge er døpt i Grue. De bor sammen med fire barn som alle er døpt i Brandval, hvilket kan indikere at de bosatte seg her rundt 1840. Barna var Martin 25 år, Randine 11 år, Nils 6 år og Bernt 1 år. I tillegg hadde de sønnen Hans som ble født på Hytjan i 1845. I 1865 er han skreddersvenn i Kristiania.		Plassen ble overtatt av Arne Arnesen som er oppført som husmann på plassen ved folketellingen 1865. Han er 52 år, kona Maren Nilsdatter er 47, og begge er døpt i Grue. De bor sammen med fire barn som alle er døpt i Brandval, hvilket kan indikere at de bosatte seg her rundt 1840. Barna var Martin 25 år, Randine 11 år, Nils 6 år og Bernt 1 år. I tillegg hadde de sønnen Hans som ble født på Hytjan i 1845. I 1865 er han skreddersvenn i Kristiania.

	Hytjan var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 1 [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av 1 tønne havre. Arne Arnesen dør, og enka og øvrige familie flytter til Nedre Hytjan før 1875. Her på Øvre Hytjan overtar Martin Olsen, og i 1875 hadde han 3 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre.		Hytjan var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av 1 tønne havre. Arne Arnesen dør, og enka og øvrige familie flytter til Nedre Hytjan før 1875. Her på Øvre Hytjan overtar Martin Olsen, og i 1875 hadde han 3 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre.

	Martin Olsen, født 1847 fra Skyberg, er altså husmann her i 1875. Han er gift med Johanne Nilsdatter, født 1848 fra Skinfilli i Grue, og de har barna Ole født 1871, Olivia i 1873 og Marius i 1875. Karen kom i 1877, Olaf i 1881, Ole i 1884, Marie i 1886 og Elen i 1889. Ved tellingen 1900 bor Martin Olsen Hytjan sammen med kona Johanne og fem yngre barn: Karen, Ole, Marie Johanne, Elen og Ragna født 1893, Også i 1910 er Martin og Johanne jordbrukende husmenn. Datteren Ragna bor fortsatt hjemme, og det gjør også sønnen Olaf som nå har stiftet egen familie.		Martin Olsen, født 1847 fra Skyberg, er altså husmann her i 1875. Han er gift med Johanne Nilsdatter, født 1848 fra Skinfilli i Grue, og de har barna Ole født 1871, Olivia i 1873 og Marius i 1875. Karen kom i 1877, Olaf i 1881, Ole i 1884, Marie i 1886 og Elen i 1889. Ved tellingen 1900 bor Martin Olsen Hytjan sammen med kona Johanne og fem yngre barn: Karen, Ole, Marie Johanne, Elen og Ragna født 1893, Også i 1910 er Martin og Johanne jordbrukende husmenn. Datteren Ragna bor fortsatt hjemme, og det gjør også sønnen Olaf som nå har stiftet egen familie.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:00:43Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:00
Linje 40:		Linje 40:
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.