Øvre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/18) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7)|» til «[[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)|»

2025-05-14T11:58:34Z

Teksterstatting – «[[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7)|» til «[[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 11:58
Linje 28:		Linje 28:
	I 1891 hadde sønnen Karelius Eriksen overtatt på Øvre Lønnhøgda etter at begge foreldrene døde vel ett år tidligere. Karelius kone, Maren Eriksdatter, var født 1852 og kom fra [[Hestbekken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Hestbekken under Overud]]. De hadde giftet seg 1879 og fikk datteren Gunhild samme året. Siden fikk de Anna i 1882, Karl Eilert i 1886, Magna i 1887 og Olaf i 1891.		I 1891 hadde sønnen Karelius Eriksen overtatt på Øvre Lønnhøgda etter at begge foreldrene døde vel ett år tidligere. Karelius kone, Maren Eriksdatter, var født 1852 og kom fra [[Hestbekken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Hestbekken under Overud]]. De hadde giftet seg 1879 og fikk datteren Gunhild samme året. Siden fikk de Anna i 1882, Karl Eilert i 1886, Magna i 1887 og Olaf i 1891.

	Maren Eriksdatter Lønhøiden var i 1900 oppført som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmandsenke med Jord'']]", og familien flyttet senere til [[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7)\|Aurtangen under Skinnarbøl]] og var der i 1910, og det kom nye folk hit.		Maren Eriksdatter Lønhøiden var i 1900 oppført som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmandsenke med Jord'']]", og familien flyttet senere til [[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Aurtangen under Skinnarbøl]] og var der i 1910, og det kom nye folk hit.

	Ingebret Kristiansen født 1866 og den ett år yngre kona Olivia Olsdatter flyttet fra Lønnhøgda midtre til øvre noe før 1910, og hadde da fem barn: Jenny født 1896, Kristian i 1898, Alma i 1900, Ole i 1903 og Margit i 1906. Ingebret er husmann med jord og livnærer seg også som skogsarbeider og tømmerkjører.		Ingebret Kristiansen født 1866 og den ett år yngre kona Olivia Olsdatter flyttet fra Lønnhøgda midtre til øvre noe før 1910, og hadde da fem barn: Jenny født 1896, Kristian i 1898, Alma i 1900, Ole i 1903 og Margit i 1906. Ingebret er husmann med jord og livnærer seg også som skogsarbeider og tømmerkjører.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 09:08

2025-05-05T09:08:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 09:08
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

	[[Øvre Lønnhøgda Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønnhøgda]] under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		[[Øvre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønnhøgda]] under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

Per tore: Per tore flyttet siden Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18) til Øvre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/18): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-05T09:07:44Z

Per tore flyttet siden Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18) til Øvre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/18): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 09:07
(Ingen forskjell)

Per tore på 5. mai 2025 kl. 09:07

2025-05-05T09:07:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Lønnhøgda ~~øvre~~		\| navn = Øvre Lønnhøgda
	\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])
Linje 6:		Linje 6:
	\| bnr = 18		\| bnr = 18
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|førstnevnt=1799\|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda\|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg\|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda ~~øvre~~. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>		\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|førstnevnt=1799\|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda, Lønnhøgda (Karteverkets navn)\|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg\|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Øvre Lønnhøgda. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>

	{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

	~~'''~~[[Lønnhøgda ~~øvre (~~Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda ~~øvre~~]]~~'''~~ under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		[[Øvre Lønnhøgda Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønnhøgda]] under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda ~~øvre~~ var Halvor Eriksen (1762–1841) og kona Gunhild Torgalsdatter (1771–1853). Halvor var sønn av Erik Halvorsen og Lisbeth Pedersdatter Hotakka på Tomteberget under Fagernes, mens Gunhild var datter av Torgal Halvorsen og Maria Grellsdotter Kavalainen på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]. Gunhild og Halvor giftet seg i [[Vinger kirke]] i 1788. Deres førstefødte var Erik født 1789 som døde to år gammel, deretter fikk de Halvor (1792–1811), Erik i 1793, Anne Maria i 1796, Kari i 1801, Gunne i 1803, Lisabet i 1805, Ole i 1810 d. s. år, Ole (1811–1813) og Olia i 1815.		Den første vi vet om på husmannsplassen Øvre Lønnhøgda var Halvor Eriksen (1762–1841) og kona Gunhild Torgalsdatter (1771–1853). Halvor var sønn av Erik Halvorsen og Lisbeth Pedersdatter Hotakka på Tomteberget under Fagernes, mens Gunhild var datter av Torgal Halvorsen og Maria Grellsdotter Kavalainen på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]. Gunhild og Halvor giftet seg i [[Vinger kirke]] i 1788. Deres førstefødte var Erik født 1789 som døde to år gammel, deretter fikk de Halvor (1792–1811), Erik i 1793, Anne Maria i 1796, Kari i 1801, Gunne i 1803, Lisabet i 1805, Ole i 1810 d. s. år, Ole (1811–1813) og Olia i 1815.

	Det har blitt fortalt at i mai 1799 møtte Halvor Eriksen Lønhøiden på tinget med skinnet av en ulv han hadde tatt i snare på Ausbølskogen, og fikk skuddpremie for den.		Det har blitt fortalt at i mai 1799 møtte Halvor Eriksen Lønhøiden på tinget med skinnet av en ulv han hadde tatt i snare på Ausbølskogen, og fikk skuddpremie for den.

	Ved første brukerskifte her var det uenighet mellom far og sønn om bruksretten til plassen. Halvor stevnet derfor sønnen Erik Halvorsen (1793–1852) for forlikskommisjonen i februar 1827. Det ble imidlertid forlik, og Erik og kona Ingeborg Andersdatter (1795–1876) fra Nessætra i Eidskog kunne ta over plassen mot å gi foreldrene hans [[føderåd]]. Paret inngikk ekteskap i 1819 og samme året fikk de sønnen Halvor, så fulgte Gunhild i 1822, Erik i 1826, Anne Maria i 1832 og Ole i 1839.		Ved første brukerskifte her var det uenighet mellom far og sønn om bruksretten til plassen. Halvor stevnet derfor sønnen Erik Halvorsen (1793–1852) for forlikskommisjonen i februar 1827. Det ble imidlertid forlik, og Erik og kona Ingeborg Andersdatter (1795–1876) fra Nessætra i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] kunne ta over plassen mot å gi foreldrene hans [[føderåd]]. Paret inngikk ekteskap i 1819 og samme året fikk de sønnen Halvor, så fulgte Gunhild i 1822, Erik i 1826, Anne Maria i 1832 og Ole i 1839.

	Datteren Gunhild (1822–1890) giftet seg 1846 med Erik Simensen (1817–1889) fra Sigernes og var brukere av Lønhøiden ved folketellingen i 1865. Gunhild og Erik ble foreldre til Syver i 1846, Erik i 1849, Karelius i 1853, Karen i 1855, Engebret i 1857, Ole i 1860, Hans (1862–1866), Maren (1865–1866) og Oline i 1867.		Datteren Gunhild (1822–1890) giftet seg 1846 med Erik Simensen (1817–1889) fra [[Sigernes (Kongsvinger gnr. 22)\|Sigernes]] og var brukere av Lønhøiden ved folketellingen i 1865. Gunhild og Erik ble foreldre til Syver i 1846, Erik i 1849, Karelius i 1853, Karen i 1855, Engebret i 1857, Ole i 1860, Hans (1862–1866), Maren (1865–1866) og Oline i 1867.

	På plassen kunne de i 1865 fø 2 hester, 3 kuer og sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og sette 3½ tønne poteter.		På plassen kunne de i 1865 fø 2 hester, 3 kuer og sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og sette 3½ tønne poteter.
Linje 26:		Linje 26:
	Ti år senere har familien 1 hest, 3 kyr, 1 kalv og 9 sauer, sådde 1 tønne bygg, 1½ tønne havre, noe grønnfór og satt 2 tønner poteter.		Ti år senere har familien 1 hest, 3 kyr, 1 kalv og 9 sauer, sådde 1 tønne bygg, 1½ tønne havre, noe grønnfór og satt 2 tønner poteter.

	I 1891 hadde sønnen Karelius Eriksen overtatt på Lønnhøgda ~~øvre~~ etter at begge foreldrene døde vel ett år tidligere. Karelius kone, Maren Eriksdatter, var født 1852 og kom fra [[Hestbekken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Hestbekken under Overud]]. De hadde giftet seg 1879 og fikk datteren Gunhild samme året. Siden fikk de Anna i 1882, Karl Eilert i 1886, Magna i 1887 og Olaf i 1891.		I 1891 hadde sønnen Karelius Eriksen overtatt på Øvre Lønnhøgda etter at begge foreldrene døde vel ett år tidligere. Karelius kone, Maren Eriksdatter, var født 1852 og kom fra [[Hestbekken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Hestbekken under Overud]]. De hadde giftet seg 1879 og fikk datteren Gunhild samme året. Siden fikk de Anna i 1882, Karl Eilert i 1886, Magna i 1887 og Olaf i 1891.

	Maren Eriksdatter Lønhøiden var i 1900 oppført som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmandsenke med Jord'']]", og familien flyttet senere til [[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7)\|Aurtangen under Skinnarbøl]] og var der i 1910, og det kom nye folk hit.		Maren Eriksdatter Lønhøiden var i 1900 oppført som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmandsenke med Jord'']]", og familien flyttet senere til [[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7)\|Aurtangen under Skinnarbøl]] og var der i 1910, og det kom nye folk hit.
Linje 32:		Linje 32:
	Ingebret Kristiansen født 1866 og den ett år yngre kona Olivia Olsdatter flyttet fra Lønnhøgda midtre til øvre noe før 1910, og hadde da fem barn: Jenny født 1896, Kristian i 1898, Alma i 1900, Ole i 1903 og Margit i 1906. Ingebret er husmann med jord og livnærer seg også som skogsarbeider og tømmerkjører.		Ingebret Kristiansen født 1866 og den ett år yngre kona Olivia Olsdatter flyttet fra Lønnhøgda midtre til øvre noe før 1910, og hadde da fem barn: Jenny født 1896, Kristian i 1898, Alma i 1900, Ole i 1903 og Margit i 1906. Ingebret er husmann med jord og livnærer seg også som skogsarbeider og tømmerkjører.

	Senere flyttet Kristian Karlsen (1833–1914) fra Hvitsandtangen hvor de var i 1900 og 1910 og Dorte Olsdatter født 1850 fra Brænna inn på Lønnhøgda ~~øvre~~. De ble etterfulgt av sønnen Ole Kristiansen Lønhøiden (1883–1967) som 1917 giftet seg med Hilda Mathilde Hansdatter (1891–1965) fra Bakken i Brandval. Ved folketellingen 1920 har de barna Ida Dagny født i 1918 og Olaug Helene i februar 1920. Her bor fortsatt Oles mor, Dorte, og 14 år gamle Håkon Tom Evan Grimsgaard født i Kristiania og forsørget av Vinger fattigvesen. Ole Kristian var i hovedsak sysselsatt i skogen. I 1922 fikk ekteparet sitt tredje barn, Mimi Elida, og i 1925 Henry Kristoffer.		Senere flyttet Kristian Karlsen (1833–1914) fra Hvitsandtangen hvor de var i 1900 og 1910 og Dorte Olsdatter født 1850 fra Brænna inn på Øvre Lønnhøgda. De ble etterfulgt av sønnen Ole Kristiansen Lønhøiden (1883–1967) som 1917 giftet seg med Hilda Mathilde Hansdatter (1891–1965) fra Bakken i Brandval. Ved folketellingen 1920 har de barna Ida Dagny født i 1918 og Olaug Helene i februar 1920. Her bor fortsatt Oles mor, Dorte, og 14 år gamle Håkon Tom Evan Grimsgaard født i Kristiania og forsørget av Vinger fattigvesen. Ole Kristian var i hovedsak sysselsatt i skogen. I 1922 fikk ekteparet sitt tredje barn, Mimi Elida, og i 1925 Henry Kristoffer.

	Ole Kristian Lønhøiden fikk skjøte på eiendommen i 1952, men var eier allerede før det slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:		Ole Kristian Lønhøiden fikk skjøte på eiendommen i 1952, men var eier allerede før det slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|18		\|18
	\|Lønhøgda øvre		\| Lønhøgda øvre
	\|0 mark 80 øre		\|0 mark 80 øre
	\|Ole Kr. Lønhøiden		\| Ole Kr. Lønhøiden
	\|}		\|}
	==Se også==		==Se også==
	*Lønnhøgda ~~øvre~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=346848.31&lat=6670576.18&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=L%C3%B8nnh%C3%B8gda&markerLat=6670576.178079255&markerLon=346848.30996395706&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Øvre Lønnhøgda på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=346848.31&lat=6670576.18&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=L%C3%B8nnh%C3%B8gda&markerLat=6670576.178079255&markerLon=346848.30996395706&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilde og litteratur==		==Kilde og litteratur==
	*Mer om folket i Lønnhøgda øvre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 195. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=198}}		* Mer om folket i Lønnhøgda øvre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 195. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=198}}
	*Gravminner i Norge, DIS		*Gravminner i Norge, DIS
	*{{Folketelling\|pf01058240000314\|Halvor Eriksen, Oustbøl\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240000314\|Halvor Eriksen, Oustbøl\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
Linje 53:		Linje 53:
	*{{Folketelling\|pf01037058002727\|Maren Eriksdatter Lønhøiden, Lønhøgden, midtre\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058002727\|Maren Eriksdatter Lønhøiden, Lønhøgden, midtre\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01036405003544\|Ingebret Kristiansen, Lønhøiden (øvre)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003544\|Ingebret Kristiansen, Lønhøiden (øvre)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002530\|Ole Kristiansen Øverhøgda, Øverhøgda \|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002530\|Ole Kristiansen Øverhøgda, Øverhøgda\|1920\|Vinger herred\|}}

	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 5. mai 2025 kl. 08:50

2025-05-05T08:50:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:50
Linje 8:		Linje 8:
	\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|førstnevnt=1799\|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda\|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg\|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda øvre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>		\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|førstnevnt=1799\|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda\|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg\|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda øvre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>

	{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

	'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 08:49

2025-05-05T08:49:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:49
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Lønnhøgda ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda øvre var Halvor Eriksen (1762–1841) og kona Gunhild Torgalsdatter (1771–1853). Halvor var sønn av Erik Halvorsen og Lisbeth Pedersdatter Hotakka på Tomteberget under Fagernes, mens Gunhild var datter av Torgal Halvorsen og Maria Grellsdotter Kavalainen på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]. Gunhild og Halvor giftet seg i [[Vinger kirke]] i 1788. Deres førstefødte var Erik født 1789 som døde to år gammel, deretter fikk de Halvor (1792–1811), Erik i 1793, Anne Maria i 1796, Kari i 1801, Gunne i 1803, Lisabet i 1805, Ole i 1810 d. s. år, Ole (1811–1813) og Olia i 1815.		Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda øvre var Halvor Eriksen (1762–1841) og kona Gunhild Torgalsdatter (1771–1853). Halvor var sønn av Erik Halvorsen og Lisbeth Pedersdatter Hotakka på Tomteberget under Fagernes, mens Gunhild var datter av Torgal Halvorsen og Maria Grellsdotter Kavalainen på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]. Gunhild og Halvor giftet seg i [[Vinger kirke]] i 1788. Deres førstefødte var Erik født 1789 som døde to år gammel, deretter fikk de Halvor (1792–1811), Erik i 1793, Anne Maria i 1796, Kari i 1801, Gunne i 1803, Lisabet i 1805, Ole i 1810 d. s. år, Ole (1811–1813) og Olia i 1815.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 08:30

2025-05-05T08:30:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:30
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda øvre var Halvor Eriksen (1762–1841) og kona Gunhild Torgalsdatter (1771–1853). Halvor var sønn av Erik Halvorsen og Lisbeth Pedersdatter Hotakka på Tomteberget under Fagernes, mens Gunhild var datter av Torgal Halvorsen og Maria Grellsdotter Kavalainen på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]. Gunhild og Halvor giftet seg i [[Vinger kirke]] i 1788. Deres førstefødte var Erik født 1789 som døde to år gammel, deretter fikk de Halvor (1792–1811), Erik i 1793, Anne Maria i 1796, Kari i 1801, Gunne i 1803, Lisabet i 1805, Ole i 1810 d. s. år, Ole (1811–1813) og Olia i 1815.		Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda øvre var Halvor Eriksen (1762–1841) og kona Gunhild Torgalsdatter (1771–1853). Halvor var sønn av Erik Halvorsen og Lisbeth Pedersdatter Hotakka på Tomteberget under Fagernes, mens Gunhild var datter av Torgal Halvorsen og Maria Grellsdotter Kavalainen på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]. Gunhild og Halvor giftet seg i [[Vinger kirke]] i 1788. Deres førstefødte var Erik født 1789 som døde to år gammel, deretter fikk de Halvor (1792–1811), Erik i 1793, Anne Maria i 1796, Kari i 1801, Gunne i 1803, Lisabet i 1805, Ole i 1810 d. s. år, Ole (1811–1813) og Olia i 1815.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 08:28

2025-05-05T08:28:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:28
Linje 8:		Linje 8:
	\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|førstnevnt=1799\|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda\|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg\|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda øvre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>		\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|førstnevnt=1799\|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda\|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg\|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda øvre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>

	{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Lønnhøgda ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønnhøgda ~~midtre~~]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

	'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

Per tore på 4. mai 2025 kl. 08:41

2025-05-04T08:41:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 08:41
Linje 8:		Linje 8:
	\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|førstnevnt=1799\|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda\|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg\|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda øvre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>		\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|førstnevnt=1799\|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda\|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg\|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda øvre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>

	{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønnhøgda midtre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønnhøgda midtre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

	'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

Per tore på 3. mai 2025 kl. 08:26

2025-05-03T08:26:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2025 kl. 08:26
Linje 26:		Linje 26:
	Ti år senere har familien 1 hest, 3 kyr, 1 kalv og 9 sauer, sådde 1 tønne bygg, 1½ tønne havre, noe grønnfór og satt 2 tønner poteter.		Ti år senere har familien 1 hest, 3 kyr, 1 kalv og 9 sauer, sådde 1 tønne bygg, 1½ tønne havre, noe grønnfór og satt 2 tønner poteter.

	I 1891 hadde sønnen Karelius Eriksen overtatt på Lønnhøgda øvre etter at begge foreldrene døde vel ett år tidligere. Karelius kone, Maren Eriksdatter, var født 1852 og kom fra [[Hestbekken under Overud\|Hestbekken]]. De hadde giftet seg 1879 og fikk datteren Gunhild samme året. Siden fikk de Anna i 1882, Karl Eilert i 1886, Magna i 1887 og Olaf i 1891.		I 1891 hadde sønnen Karelius Eriksen overtatt på Lønnhøgda øvre etter at begge foreldrene døde vel ett år tidligere. Karelius kone, Maren Eriksdatter, var født 1852 og kom fra [[Hestbekken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Hestbekken under Overud]]. De hadde giftet seg 1879 og fikk datteren Gunhild samme året. Siden fikk de Anna i 1882, Karl Eilert i 1886, Magna i 1887 og Olaf i 1891.

	Maren Eriksdatter Lønhøiden var i 1900 oppført som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmandsenke med Jord'']]", og familien flyttet senere til [[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7)\|Aurtangen under Skinnarbøl]] og var der i 1910, og det kom nye folk hit.		Maren Eriksdatter Lønhøiden var i 1900 oppført som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmandsenke med Jord'']]", og familien flyttet senere til [[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7)\|Aurtangen under Skinnarbøl]] og var der i 1910, og det kom nye folk hit.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 09:08
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

	[[Øvre Lønnhøgda Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønnhøgda]] under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		[[Øvre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønnhøgda]] under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:50
Linje 8:		Linje 8:
	\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|førstnevnt=1799\|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda\|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg\|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda øvre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>		\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|førstnevnt=1799\|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda\|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg\|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda øvre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>

	{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

	'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:49
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Lønnhøgda ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda øvre var Halvor Eriksen (1762–1841) og kona Gunhild Torgalsdatter (1771–1853). Halvor var sønn av Erik Halvorsen og Lisbeth Pedersdatter Hotakka på Tomteberget under Fagernes, mens Gunhild var datter av Torgal Halvorsen og Maria Grellsdotter Kavalainen på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]. Gunhild og Halvor giftet seg i [[Vinger kirke]] i 1788. Deres førstefødte var Erik født 1789 som døde to år gammel, deretter fikk de Halvor (1792–1811), Erik i 1793, Anne Maria i 1796, Kari i 1801, Gunne i 1803, Lisabet i 1805, Ole i 1810 d. s. år, Ole (1811–1813) og Olia i 1815.		Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda øvre var Halvor Eriksen (1762–1841) og kona Gunhild Torgalsdatter (1771–1853). Halvor var sønn av Erik Halvorsen og Lisbeth Pedersdatter Hotakka på Tomteberget under Fagernes, mens Gunhild var datter av Torgal Halvorsen og Maria Grellsdotter Kavalainen på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]. Gunhild og Halvor giftet seg i [[Vinger kirke]] i 1788. Deres førstefødte var Erik født 1789 som døde to år gammel, deretter fikk de Halvor (1792–1811), Erik i 1793, Anne Maria i 1796, Kari i 1801, Gunne i 1803, Lisabet i 1805, Ole i 1810 d. s. år, Ole (1811–1813) og Olia i 1815.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:30
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda øvre var Halvor Eriksen (1762–1841) og kona Gunhild Torgalsdatter (1771–1853). Halvor var sønn av Erik Halvorsen og Lisbeth Pedersdatter Hotakka på Tomteberget under Fagernes, mens Gunhild var datter av Torgal Halvorsen og Maria Grellsdotter Kavalainen på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]. Gunhild og Halvor giftet seg i [[Vinger kirke]] i 1788. Deres førstefødte var Erik født 1789 som døde to år gammel, deretter fikk de Halvor (1792–1811), Erik i 1793, Anne Maria i 1796, Kari i 1801, Gunne i 1803, Lisabet i 1805, Ole i 1810 d. s. år, Ole (1811–1813) og Olia i 1815.		Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda øvre var Halvor Eriksen (1762–1841) og kona Gunhild Torgalsdatter (1771–1853). Halvor var sønn av Erik Halvorsen og Lisbeth Pedersdatter Hotakka på Tomteberget under Fagernes, mens Gunhild var datter av Torgal Halvorsen og Maria Grellsdotter Kavalainen på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]. Gunhild og Halvor giftet seg i [[Vinger kirke]] i 1788. Deres førstefødte var Erik født 1789 som døde to år gammel, deretter fikk de Halvor (1792–1811), Erik i 1793, Anne Maria i 1796, Kari i 1801, Gunne i 1803, Lisabet i 1805, Ole i 1810 d. s. år, Ole (1811–1813) og Olia i 1815.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:28
Linje 8:		Linje 8:
	\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|førstnevnt=1799\|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda\|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg\|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda øvre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>		\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|førstnevnt=1799\|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda\|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg\|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda øvre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>

	{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Lønnhøgda ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønnhøgda ~~midtre~~]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

	'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.