Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51) - Sideversjonshistorikk

Oskar Aanmoen på 13. jun. 2025 kl. 05:22

2025-06-13T05:22:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 05:22
Linje 20:		Linje 20:
	\| postnr = 2214		\| postnr = 2214
	}}		}}
			{{thumb\|Kart over Kongsvinger fra 1708.png\|Dette kartet over Kongsvinger viser blant annet Langeland, liggende rett til venstre for Kongsvinger festning. {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1708}}}}
	{{thumb\|Kart over Kongsvinger fra 1750.png\|Dette kartet over Kongsvinger viser blant annet Langeland, liggende rett til venstre for Kongsvinger festning. {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1750}}}}		{{thumb\|Kart over Kongsvinger fra 1750.png\|Dette kartet over Kongsvinger viser blant annet Langeland, liggende rett til venstre for Kongsvinger festning. {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1750}}}}
	{{thumb\|Langeland Øvre - Sorenskrivergården i Kongsvinger 1920.png\|Foto tatt fra Galgebakken, helt til venstre i bildet kan man se hovedbygget på Øvre Langeland gård, også kjent som Sorenskrivergården. {{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]\|1920}}}}		{{thumb\|Langeland Øvre - Sorenskrivergården i Kongsvinger 1920.png\|Foto tatt fra Galgebakken, helt til venstre i bildet kan man se hovedbygget på Øvre Langeland gård, også kjent som Sorenskrivergården. {{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]\|1920}}}}

Per tore på 5. jun. 2025 kl. 07:29

2025-06-05T07:29:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 07:29
Linje 28:		Linje 28:
	'''[[Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51)\|Øvre Langeland]]''', også kalt Sorenskrivergården, er en tidligere gård, nå boligeiendom, tilknyttet [[Øvre Langelandsveg]] i [[Kongsvinger kommune]].		'''[[Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51)\|Øvre Langeland]]''', også kalt Sorenskrivergården, er en tidligere gård, nå boligeiendom, tilknyttet [[Øvre Langelandsveg]] i [[Kongsvinger kommune]].

	Da gården ble bygget, lå den langt utenfor byen og et godt stykke unna trehusbebyggelsen under Kongsvinger festning.		Da gården ble bygget, lå den langt utenfor byen og et godt stykke unna trehusbebyggelsen under [[Kongsvinger festning]].

	I dag er den en del av byens sentrum og er omringet av bebyggelse, primært boliger på alle kanter.		I dag er den en del av byens sentrum og er omringet av bebyggelse, primært boliger på alle kanter.
Linje 43:		Linje 43:
	Lars Sæter eide ikke gården lenge og etter han fulgte flere hyppe eierskifter. I 1683 kjøpte Knut Petersen Kreutz halve gården. Kreutz hadde vært sjef ved artillerikompani på festningen fra 1682. Han var også lagmann og bodde i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]]. Sønnen Jens Kreutz fikk skjøte på eiendommen i 1694. Jens ble senere kaptein ved et dragonregiment og bodde i Vinger. I 1709 overdro han halve gården til svogeren sin. Dette begynte Øvre Langeland sin tid som gård for offiserer og menn fra det militære.		Lars Sæter eide ikke gården lenge og etter han fulgte flere hyppe eierskifter. I 1683 kjøpte Knut Petersen Kreutz halve gården. Kreutz hadde vært sjef ved artillerikompani på festningen fra 1682. Han var også lagmann og bodde i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]]. Sønnen Jens Kreutz fikk skjøte på eiendommen i 1694. Jens ble senere kaptein ved et dragonregiment og bodde i Vinger. I 1709 overdro han halve gården til svogeren sin. Dette begynte Øvre Langeland sin tid som gård for offiserer og menn fra det militære.

	Etter en rekke eierskifter er det en svigersønn av Jens Kreutz som klarer å sikre seg fullt eierskap over hele Øvre Langeland. Han het Peter Olsen Einerud bodde i Øvrebyen. Einerud avanserte senere til stykkjunkeren i Stavern, da pantsatte han Øvre Langeland til Christiania-kjøpmannen Jens Hellesen Holter. Holter overdro i 1723 bruksretten til Jørgen Andersen Tandberg. Tandberg bodde på gården og brukte jorden selv.		Etter en rekke eierskifter er det en svigersønn av Jens Kreutz som klarer å sikre seg fullt eierskap over hele Øvre Langeland. Han het Peter Olsen Einerud og bodde i Øvrebyen. Einerud avanserte senere til stykkjunkeren i [[Stavern]], da pantsatte han Øvre Langeland til Christiania-kjøpmannen Jens Hellesen Holter. Holter overdro i 1723 bruksretten til Jørgen Andersen Tandberg. Tandberg bodde på gården og brukte jorden selv.

	I 1723 ble det opplyst av Tandberg at gården da kunne så 3 tønner blandkorn og 7 tønner havre, og avle 18 lass høy. Buskapen bestod av 2 hester, 10 storfe, 6 sauer og 6 geiter. Jorda ble vurdert som middels god, men en del av gården lå i frostutsatt område. Skog var det lite av, og husdyrbeite og høsting måtte leies. Tandberg fikk offentlig synsbefaring i 1724, og det ble da funnet at disse bygningene fantes på Langeland: Stuebygning, bryggerhus, stolpebod (stabbur), en liten bu med innredet kjeller, stall med høyloft, fjøs, småkretterfjøs og grisehus, kornlåve, vedskjul, kjeller (tørkehus) og en kornlåve ved elva. Det ble også notert at det kunne være noen "bjørke- og orretreer og små tallbusker", men ikke i slik grad at det kunne regnes som skogbruk.		I 1723 ble det opplyst av Tandberg at gården da kunne så 3 tønner blandkorn og 7 tønner havre, og avle 18 lass høy. Buskapen bestod av 2 hester, 10 storfe, 6 sauer og 6 geiter. Jorda ble vurdert som middels god, men en del av gården lå i frostutsatt område. Skog var det lite av, og husdyrbeite og høsting måtte leies. Tandberg fikk offentlig synsbefaring i 1724, og det ble da funnet at disse bygningene fantes på Langeland: Stuebygning, bryggerhus, stolpebod (stabbur), en liten bu med innredet kjeller, stall med høyloft, fjøs, småkretterfjøs og grisehus, kornlåve, vedskjul, kjeller (tørkehus) og en kornlåve ved elva. Det ble også notert at det kunne være noen "bjørke- og orretreer og små tallbusker", men ikke i slik grad at det kunne regnes som skogbruk.
Linje 50:		Linje 50:
	I 1731 stilte Tandberg gården som sikkerhet for et lån på 1 000 riksdaler. Tandberg solgte deretter gården til kjøpmann Jens Holter i 1736. Etter dette går gården gjennom en rekke eierskifter frem mot 1764 da den blir kjøpt opp av generalløytnant Frølich for 1 200 riksdaler. Hans sønn Frølich flyttet inn på Langeland. Generalen lånte etter hvert 400 riksdaler av Nils Nicolai Heber. I 1762 lånte han også 1 000 riksdaler av justisråd Christian Anker med pant i Øvre Langeland.		I 1731 stilte Tandberg gården som sikkerhet for et lån på 1 000 riksdaler. Tandberg solgte deretter gården til kjøpmann Jens Holter i 1736. Etter dette går gården gjennom en rekke eierskifter frem mot 1764 da den blir kjøpt opp av generalløytnant Frølich for 1 200 riksdaler. Hans sønn Frølich flyttet inn på Langeland. Generalen lånte etter hvert 400 riksdaler av Nils Nicolai Heber. I 1762 lånte han også 1 000 riksdaler av justisråd Christian Anker med pant i Øvre Langeland.

	~~Generalløytnant~~ ble slått konkurs kort tid etter og i 1766 ble gården solgt på auksjon til svenske Gunilla Staedler som lånte pengene til gården fra Erik Anker. Hun klarte ikke betale gjelden og rømte tilbake til Sverige. Erik Anker fikk da eierskapet i gården.		Generalløytnanten ble slått konkurs kort tid etter og i 1766 ble gården solgt på auksjon til svenske Gunilla Staedler som lånte pengene til gården fra Erik Anker. Hun klarte ikke å betale gjelden og rømte tilbake til Sverige. Erik Anker fikk da eierskapet i gården.

	Anker solgte gården videre til forstmester Johan Caspar Barth for 900 daler. Han lånte pengene av [[Grinder (Grue)\|krigsråd Ole Arntzen fra Grinder-godset i Grue]]. Men heller ikke Barth beholdt gården lenge. I 1770 solgte han den til kremmer og offiser Iver Korperud. Etter noen år ble Korperud gift med den rike og velstående Johanne Kristine Torstadsdatter Heber, som var datter av tidligere underoffiser Andreas Heber. Korperud tok avskjed som offiser og ble kremmer. Gjennom ekteskapet med Johanne fikk han midler til å kjøpe seg en fin tittel, kammerråd. Familien bodde på Øvre Langeland.		Anker solgte gården videre til forstmester Johan Caspar Barth for 900 daler. Han lånte pengene av [[Grinder (Grue)\|krigsråd Ole Arntzen fra Grinder-godset i Grue]]. Men heller ikke Barth beholdt gården lenge. I 1770 solgte han den til kremmer og offiser Iver Korperud. Etter noen år ble Korperud gift med den rike og velstående Johanne Kristine Torstadsdatter Heber, som var datter av tidligere underoffiser Andreas Heber. Korperud tok avskjed som offiser og ble kremmer. Gjennom ekteskapet med Johanne fikk han midler til å kjøpe seg en fin tittel, kammerråd. Familien bodde på Øvre Langeland.
Linje 69:		Linje 69:

	===Sorenskrivergården===		===Sorenskrivergården===
	Opplysningsvesenets fond kjøpte gården i 1847 og fra 1850 ble gården sorenskrivergård i Vinger. I Vinger hadde sorenskriveren tilhold på storgården [[Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Øvre Øyset]] fra 1716. Senere ble embetsboligen flyttet til [[Nesteby\|storgården Nesteby ved Vingersjøen]]. Fra 1850 og helt frem til 1970 var sorenskrivergården lokalisert på Langeland ~~Øvre~~.		Opplysningsvesenets fond kjøpte gården i 1847, og fra 1850 ble gården sorenskrivergård i Vinger. I Vinger hadde sorenskriveren tilhold på storgården [[Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Øvre Øyset]] fra 1716. Senere ble embetsboligen flyttet til [[Nesteby\|storgården Nesteby ved Vingersjøen]]. Fra 1850 og helt frem til 1970 var sorenskrivergården lokalisert på Øvre Langeland.

	I 1875 da Fredrik August Wessel Berg var sorenskriver, hadde han på garden en besetning på 2 hester, 6 kyr, 1 kalv og 1 gris. Det var sådd ½ tønne rug, ⅝ tønne bygg, 5 tønner havre til matkorn og 2 tønner til grønnfor, ⅝ tønne erter og grasfrø tilsvarende 10 kg og satt 13 tønner poteter.		I 1875 da Fredrik August Wessel Berg var sorenskriver, hadde han på garden en besetning på 2 hester, 6 kyr, 1 kalv og 1 gris. Det var sådd ½ tønne rug, ⅝ tønne bygg, 5 tønner havre til matkorn og 2 tønner til grønnfor, ⅝ tønne erter og grasfrø tilsvarende 10 kg og satt 13 tønner poteter.
Linje 118:		Linje 118:
	\| 2		\| 2
	\| 1820		\| 1820
	\| ~~Det er grunn til å tro at~~ Langelandskøyen er identisk med nedlagte ~~Toresplassen~~.		\| Langelandskøyen er trolig identisk med nedlagte Toresheimen.
			\|-
			\|[[Haveløkken under Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51/4)\|Haveløkken]]
			\|4
			\|
			\|
			\|-
			\|[[Oppset (Kongsvinger gnr. 51/7)\|Oppset]]
			\|7
			\|
			\|
	\|}		\|}

Oskar Aanmoen: Halkjell var leietaker - gården får først ut av statens eie i 1670.

2025-06-05T06:52:03Z

Halkjell var leietaker - gården får først ut av statens eie i 1670.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 06:52
Linje 38:		Linje 38:
	I 1594 hadde gården en skyld på 1 fjerding malt og ble klassifisert som ødegård. Etter hvert ble skylden halvert, og eiendommen fikk status som halvgard. Gården var da eid av kronen, og leid ut. Den første brukeren vi kjenner til etter ødetiden var Nils, som ble drept rundt 1600 av Mogens Traastad. Drapet skjedde under en rettssak i Oslo, og Mogens ble dømt for mord. Nils' sønn svarte full skyld i 1623, senere halv skyld.		I 1594 hadde gården en skyld på 1 fjerding malt og ble klassifisert som ødegård. Etter hvert ble skylden halvert, og eiendommen fikk status som halvgard. Gården var da eid av kronen, og leid ut. Den første brukeren vi kjenner til etter ødetiden var Nils, som ble drept rundt 1600 av Mogens Traastad. Drapet skjedde under en rettssak i Oslo, og Mogens ble dømt for mord. Nils' sønn svarte full skyld i 1623, senere halv skyld.

	I 1634 ble Peder Langeland beskyldt for å ha stjålet en bukk fra Ole Traastad og solgte den videre. Peder Langeland betalte skatt på gården i 1642. Kort tid etter dette blir Halkjell oppført som ny ~~eier~~ av gården, det er usikkert om han er Peder sin sønn eller ny ~~eier~~. Han hadde husdyr og ble skattlagt på gården i 1657 og 1667. Først i 1670 blir gården solgt av staten og kjøperen er da Lars Sæter. Han kom fra gården Sæter, ikke langt unna.		I 1634 ble Peder Langeland beskyldt for å ha stjålet en bukk fra Ole Traastad og solgte den videre. Peder Langeland betalte skatt på gården i 1642. Kort tid etter dette blir Halkjell oppført som ny leietaker av gården, det er usikkert om han er Peder sin sønn eller ny leietaker. Han hadde husdyr og ble skattlagt på gården i 1657 og 1667. Først i 1670 blir gården solgt av staten og kjøperen er da Lars Sæter. Han kom fra gården Sæter, ikke langt unna.

	===Hyppige eierskifter på 1700-tallet===		===Hyppige eierskifter på 1700-tallet===

Per tore på 4. jun. 2025 kl. 20:55

2025-06-04T20:55:28Z

Vis endringer

Oskar Aanmoen på 4. jun. 2025 kl. 07:06

2025-06-04T07:06:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 07:06
Linje 74:		Linje 74:

	Maren C. Dahl var født i Kongsvinger og vokste opp på Sorenskrivergården. Hun var 18 år da familien flyttet fra gården til hovedstaden. Som den aller første kvinne i landet tok Maren C. Dahl i 1890 eksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitets juridiske fakultet i Christiania. Hun var dermed landets først kvinne med juridisk embetseksamen og den andre med avlagt embetseksamen overhodet.		Maren C. Dahl var født i Kongsvinger og vokste opp på Sorenskrivergården. Hun var 18 år da familien flyttet fra gården til hovedstaden. Som den aller første kvinne i landet tok Maren C. Dahl i 1890 eksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitets juridiske fakultet i Christiania. Hun var dermed landets først kvinne med juridisk embetseksamen og den andre med avlagt embetseksamen overhodet.

			I 1928 kunne Kongsvinger Arbeidsblad melde at et hund hadde forvillet seg inn på Sorenskrivergården og drept en av sorenskriverens kalkuner. Hunden fikk gå fra det med at eieren betalte for kalkunen. Men da hunden noen dager etter kom tilbake på gården og drepte ytterliggere to kalkuner forlanget sorenskriver Rolf Jacobsen at hunden skulle avlives.

	I 1970 ble sorenskriverkontoret flyttet til gågata i Kongsvinger sentrum, hvor Vinger og Odal sorenskriverembete hadde sine lokaler frem til de flyttet inn i det nye sorenskriverkontoret i Jernbanegata 3.		I 1970 ble sorenskriverkontoret flyttet til gågata i Kongsvinger sentrum, hvor Vinger og Odal sorenskriverembete hadde sine lokaler frem til de flyttet inn i det nye sorenskriverkontoret i Jernbanegata 3.
Linje 100:		Linje 102:
	Hovedbygningen ble oppført ikke senere enn år 1750 og er ca. 400 kvadratmeter stor. Bygningen representerer klassisk norsk trehusarkitektur fra 1700-tallet og har beholdt mange av sine opprinnelige detaljer. Som embetsbolig for sorenskriveren spilte gården en sentral rolle i det lokale rettsvesenet og samfunnslivet. Dens bevarte tilstand gjør den til et viktig kulturminne i Kongsvinger.		Hovedbygningen ble oppført ikke senere enn år 1750 og er ca. 400 kvadratmeter stor. Bygningen representerer klassisk norsk trehusarkitektur fra 1700-tallet og har beholdt mange av sine opprinnelige detaljer. Som embetsbolig for sorenskriveren spilte gården en sentral rolle i det lokale rettsvesenet og samfunnslivet. Dens bevarte tilstand gjør den til et viktig kulturminne i Kongsvinger.

	Det originale stabburet står fortsatt samt deler av en grunnmur til den revne stallene. Ellers er de andre gårdsbyggningene og bruksbygningene revet.		Stall og grisehuset ble sist utbedret i 1931. Det originale stabburet står fortsatt samt deler av en grunnmur til den revne stallene. Ellers er de andre gårdsbyggningene og bruksbygningene revet.

	Det lange steingjerde på nordsiden av [[Øvre Langelandsveg]] skal visstnok være laget av slaver fra [[Kongsvinger festning]] omkring 1774.		Det lange steingjerde på nordsiden av [[Øvre Langelandsveg]] skal visstnok være laget av slaver fra [[Kongsvinger festning]] omkring 1774.
Linje 128:		Linje 130:
	* Broen, Per Tore & Raabe, Knut. (2023). Gater og veier i Kongsvinger med navn etter personer. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger Historielag.		* Broen, Per Tore & Raabe, Knut. (2023). Gater og veier i Kongsvinger med navn etter personer. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger Historielag.
	* Brynn, Olaf. (1929). Kongsvinger: en historisk oversikt 1682-1854-1929. Kongsvinger: Hedemarkens Amtstidende Boktrykkeri.		* Brynn, Olaf. (1929). Kongsvinger: en historisk oversikt 1682-1854-1929. Kongsvinger: Hedemarkens Amtstidende Boktrykkeri.
			* Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 29. oktober 1928.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Vinger]]		[[Kategori:Vinger]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Oskar Aanmoen på 4. jun. 2025 kl. 05:49

2025-06-04T05:49:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 05:49
Linje 82:		Linje 82:
	* Fredrik Aug. Wessel-Berg, var sorenskriver i perioden 1866-1880.		* Fredrik Aug. Wessel-Berg, var sorenskriver i perioden 1866-1880.
	* Jacob Rolsdorph Andersen, var sorenskriver i perioden 1880-1890.		* Jacob Rolsdorph Andersen, var sorenskriver i perioden 1880-1890.
	* Albert Knagenhjelm Blix, var sorenskriver i perioden 1890-1917.		* [[Albert Knagenhjelm Blix (1835–1918)\|Albert Knagenhjelm Blix]], var sorenskriver i perioden 1890-1917.
	* Rolf Jacobsen, var sorenskriver i perioden 1917-1935.		* Rolf Jacobsen, var sorenskriver i perioden 1917-1935.
	* Wilhelm Faye-Hansen, var sorenskriver i perioden 1936-1944.		* Wilhelm Faye-Hansen, var sorenskriver i perioden 1936-1944.

Oskar Aanmoen: /* Byggningene */

2025-06-04T05:43:28Z

Byggningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 05:43
Linje 102:		Linje 102:
	Det originale stabburet står fortsatt samt deler av en grunnmur til den revne stallene. Ellers er de andre gårdsbyggningene og bruksbygningene revet.		Det originale stabburet står fortsatt samt deler av en grunnmur til den revne stallene. Ellers er de andre gårdsbyggningene og bruksbygningene revet.

	Hovedbygget hadde opprinnelig seks arker i andre etasje, disse har siden blitt byttet ut mot ett sentrert midtbygg.		Det lange steingjerde på nordsiden av [[Øvre Langelandsveg]] skal visstnok være laget av slaver fra [[Kongsvinger festning]] omkring 1774.

			Hovedbygget hadde opprinnelig seks arker i andre etasje, disse har siden blitt byttet ut mot ett sentrert midtbygg på 1960-tallet.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

Oskar Aanmoen: /* Sorenskrivergård */

2025-06-04T05:37:11Z

Sorenskrivergård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 05:37
Linje 70:		Linje 70:
	===Sorenskrivergård===		===Sorenskrivergård===
	Opplysningsvesenets fond kjøpte gården i 1847 og fra 1850 ble gården sorenskrivergård i Vinger. I Vinger hadde sorenskriveren tilhold på storgården [[Øiset Øvre]] fra 1716. Senere ble embetsboligen flyttet til [[Nesteby\|storgården Nesteby ved Vingersjøen]]. Fra 1850 og helt frem til 1970 var sorenskrivergården lokalisert på Langeland Øvre.		Opplysningsvesenets fond kjøpte gården i 1847 og fra 1850 ble gården sorenskrivergård i Vinger. I Vinger hadde sorenskriveren tilhold på storgården [[Øiset Øvre]] fra 1716. Senere ble embetsboligen flyttet til [[Nesteby\|storgården Nesteby ved Vingersjøen]]. Fra 1850 og helt frem til 1970 var sorenskrivergården lokalisert på Langeland Øvre.

			I 1875 da Fredrik August Wessel Berg var sorenskriver, hadde han på garden en besetning på 2 hester, 6 kyr, 1 kalv og 1 gris. Det var sådd 1/2 tønne rug, 5/8 tønne bygg, 5 tønner havre til matkorn og 2 tønner til grønnfor, 5/8 tønne erter og 10 kg. grasfrø og satt 13 tønner poteter.

	Maren C. Dahl var født i Kongsvinger og vokste opp på Sorenskrivergården. Hun var 18 år da familien flyttet fra gården til hovedstaden. Som den aller første kvinne i landet tok Maren C. Dahl i 1890 eksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitets juridiske fakultet i Christiania. Hun var dermed landets først kvinne med juridisk embetseksamen og den andre med avlagt embetseksamen overhodet.		Maren C. Dahl var født i Kongsvinger og vokste opp på Sorenskrivergården. Hun var 18 år da familien flyttet fra gården til hovedstaden. Som den aller første kvinne i landet tok Maren C. Dahl i 1890 eksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitets juridiske fakultet i Christiania. Hun var dermed landets først kvinne med juridisk embetseksamen og den andre med avlagt embetseksamen overhodet.

Oskar Aanmoen: /* Nyere historie */

2025-06-04T05:36:24Z

Nyere historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 05:36
Linje 87:		Linje 87:

	===Nyere historie===		===Nyere historie===
	Etter at sorenskriverembetet flyttet til nye i 1970, har Sorenskrivergården blitt solgt og siden fungert som enebolig.		Etter at sorenskriverembetet flyttet til nye i 1970, har Sorenskrivergården blitt solgt og siden fungert som enebolig. Det var sorenskriver som i 1970 kjøpte sorenskrivergårdens hovedhus og tun til privat bolig.

	De gamle jordene ble solgt og utviklet av KOBBL til blokkleiligheter. Skogen er i dag en egen bydel under navnet Skriverskogen og primært utbygd med eneboliger og rekkehus.		De gamle jordene ble solgt og utviklet av KOBBL til blokkleiligheter. Skogen er i dag en egen bydel under navnet Skriverskogen og primært utbygd med eneboliger og rekkehus.

Oskar Aanmoen: /* Sorenskrivergård */

2025-06-03T12:58:05Z

Sorenskrivergård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 12:58
Linje 74:		Linje 74:

	I 1970 ble sorenskriverkontoret flyttet til gågata i Kongsvinger sentrum, hvor Vinger og Odal sorenskriverembete hadde sine lokaler frem til de flyttet inn i det nye sorenskriverkontoret i Jernbanegata 3.		I 1970 ble sorenskriverkontoret flyttet til gågata i Kongsvinger sentrum, hvor Vinger og Odal sorenskriverembete hadde sine lokaler frem til de flyttet inn i det nye sorenskriverkontoret i Jernbanegata 3.

			====Sorenskrivere====
			Følgende sorenskrivere hadde Øvre Langeland som embetsbolig og arbeidssted:
			* Hans Peter Rested, var sorenskriver i perioden 1847-1866
			* Fredrik Aug. Wessel-Berg, var sorenskriver i perioden 1866-1880.
			* Jacob Rolsdorph Andersen, var sorenskriver i perioden 1880-1890.
			* Albert Knagenhjelm Blix, var sorenskriver i perioden 1890-1917.
			* Rolf Jacobsen, var sorenskriver i perioden 1917-1935.
			* Wilhelm Faye-Hansen, var sorenskriver i perioden 1936-1944.
			* Lauritz Markus Aas, var sorenskriver i perioden 1944-1947.
			* Olav Svendsen, var sorenskriver i perioden 1947-1969.

	===Nyere historie===		===Nyere historie===