Øvre Richter Frich - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Sverige» til «»

2025-06-26T12:01:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Sverige» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 12:01
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1872]]		[[Kategori:Fødsler i 1872]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1945]]		[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Stockholms län]]		[[Kategori:Stockholms län]]

Kallrustad: kategori

2025-01-13T09:55:10Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 09:55
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Dødsfall i 1945]]		[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Stockholms län]]

Stigrp: setter inn portrett

2024-09-20T20:57:32Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 20:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Øvre Richter Frich\|~~Gjert~~ Øvre Richter Frich]]''' (født [[24. mars]] [[1872]] på [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]], død [[13. mai]] [[1945]] i Södertälje) var en av de mest leste spenningsforfatterne i Norge i [[mellomkrigstida]]. Hans skarpe penn skaffa ham flere fiender i sin samtid, og i ettertid har han vært kontroversiell på grunn av rasetenkninga som kommer tydelig fram i bøkene.		{{thumb\|Øvre Richter Frich foto.jpg\|Øvre Richter Frich.\|Hentet fra ''Studentene fra 1891'' (1916)}}
			'''[[Øvre Richter Frich\|Øvre Richter Frich]]''' (født [[24. mars]] [[1872]] på [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]], død [[13. mai]] [[1945]] i Södertälje) var en av de mest leste spenningsforfatterne i Norge i [[mellomkrigstida]]. Hans skarpe penn skaffa ham flere fiender i sin samtid, og i ettertid har han vært kontroversiell på grunn av rasetenkninga som kommer tydelig fram i bøkene.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2024-09-20T20:52:52Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 20:52
Linje 44:		Linje 44:
	* Gylseth, Christopher Hals: [https://nbl.snl.no/%C3%98vre_Richter_Frich Øvre Richter Frich] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Gylseth, Christopher Hals: [https://nbl.snl.no/%C3%98vre_Richter_Frich Øvre Richter Frich] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Øvre Richter Frich\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Øvre Richter Frich\|nb}}.
			*''Studentene fra 1891''. Utg. Grøndahl. Kristiania. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040708089}}.


	{{DEFAULTSORT:Frich, Øvre Richter}}		{{DEFAULTSORT:Frich, Øvre Richter}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:35Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 40:		Linje 40:

	* {{hbr1-1\|pf01037045023127\|Øvre Richter Frich}}.		* {{hbr1-1\|pf01037045023127\|Øvre Richter Frich}}.
	* Dahl, Willy: ''Blå briller og løsskjegg i Kristiania''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007070904043}}.		* Dahl, Willy: ''Blå briller og løsskjegg i Kristiania''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070904043}}.
	* Falch, Christian G.: «Med andre ord» i '''Klassekampen'' 2016-03-10. [https://www.drsprucebooks.com/ovre-richter-frich-og-jonas-fjeld-er-i-klassekampen-les-artikkel-her/ digital versjon på Dr. Spruce Books], lest 2018-03-05.		* Falch, Christian G.: «Med andre ord» i '''Klassekampen'' 2016-03-10. [https://www.drsprucebooks.com/ovre-richter-frich-og-jonas-fjeld-er-i-klassekampen-les-artikkel-her/ digital versjon på Dr. Spruce Books], lest 2018-03-05.
	* Gylseth, Christopher Hals: [https://nbl.snl.no/%C3%98vre_Richter_Frich Øvre Richter Frich] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Gylseth, Christopher Hals: [https://nbl.snl.no/%C3%98vre_Richter_Frich Øvre Richter Frich] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-10-24T06:23:47Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2023 kl. 06:23
Linje 15:		Linje 15:
	Etter å ha tatt [[anneneksamen]] i 1892 studerte han en tid jus, og deretter gikk han over på medisin. Det ble til at han ikke fullførte noen av delene. I studietida var idretten viktigere enn lesing, og han presterte godt i boksing, bryting og roing. Det tankesett som skinner gjennom i bøkene hans, en vektlegging av muskelkraft og maskuline verdier kombinert med individuell frihet og tanken om det gode liv, slo rot hos ham i denne tida.		Etter å ha tatt [[anneneksamen]] i 1892 studerte han en tid jus, og deretter gikk han over på medisin. Det ble til at han ikke fullførte noen av delene. I studietida var idretten viktigere enn lesing, og han presterte godt i boksing, bryting og roing. Det tankesett som skinner gjennom i bøkene hans, en vektlegging av muskelkraft og maskuline verdier kombinert med individuell frihet og tanken om det gode liv, slo rot hos ham i denne tida.

	Da han var 21 år gammel ble han redaksjonssekretær i ''[[Trondhjems Adresseavis]]''. Et par år senere, i 1895, reiste han til Kristiania der han begynte som journalist i avisa ''[[Ørebladet]]''. Etter en tid i hovedstaden møtte han [[Olga Marie Hansen (f. 1874)\|Olga Marie Hansen]] som han ble gift med i 1897, og de fikk tre barn. Frich valgte så å gå fra familien og sine forpliktelser der, og tok ut skilsmisse. Han innleda et forhold til norsk-finske [[Ida Ajagela Basilier-Magelssen\|Aja]], som han ble gift med i 1907. Hun passet nok bedre for ham; som skuespiller og [[bohem]] tilhørte hun det som var kjent som «pjolterintelligensiaen» på [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]]. Frich kom inn i en krets der man blant annet fant [[Sven Elvestad]], [[Herman Wildenvey]] og [[Olaf Bull (1883–1933))\|Olaf Bull]]. Denne kretsen var prega av hard livsførsel med mye alkohol – lyset skulle brennes i begge ender.		Da han var 21 år gammel ble han redaksjonssekretær i ''[[Trondhjems Adresseavis]]''. Et par år senere, i 1895, reiste han til Kristiania der han begynte som journalist i avisa ''[[Ørebladet]]''. Etter en tid i hovedstaden møtte han [[Olga Marie Hansen (f. 1874)\|Olga Marie Hansen]] som han ble gift med i 1897, og de fikk tre barn. Frich valgte så å gå fra familien og sine forpliktelser der, og tok ut skilsmisse. Han innleda et forhold til norsk-finske [[Ida Ajagela Basilier-Magelssen\|Aja]], som han ble gift med i 1907. Hun passet nok bedre for ham; som skuespiller og [[bohem]] tilhørte hun det som var kjent som «pjolterintelligensiaen» på [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]]. Frich kom inn i en krets der man blant annet fant [[Sven Elvestad]], [[Herman Wildenvey]] og [[Olaf Bull (1883–1933)\|Olaf Bull]]. Denne kretsen var prega av hard livsførsel med mye alkohol – lyset skulle brennes i begge ender.

	I 1900 hadde han fått jobb i ''[[Aftenposten]]'', der han ble til 1910. Han ble en profilert reporter, og redaktør [[Amandus Schibsted]] ga ham viktige oppgaver som dekninga av [[bybrannen i Ålesund 1904\|Ålseunds-brannen]] i 1904 og [[unionsoppløsninga]] i 1905. Han hadde et friskt og direkte språk, noe som førte til at han regnes som en fornyer innen reportasjejournalistikk. Noen ganger kunne han være vel direkte i en del øyne, og han fikk tilnavn som «Forøvrig Riktig Frekk» og «Øverst ikke Riktig Frisk». Etter at han slutta i ''Aftenposten'' var han redaktør i ''[[Verdens Gang (1868–1923)\|Verdens Gang]] en tid, og så i ''[[Bergens Tidende]].		I 1900 hadde han fått jobb i ''[[Aftenposten]]'', der han ble til 1910. Han ble en profilert reporter, og redaktør [[Amandus Schibsted]] ga ham viktige oppgaver som dekninga av [[bybrannen i Ålesund 1904\|Ålseunds-brannen]] i 1904 og [[unionsoppløsninga]] i 1905. Han hadde et friskt og direkte språk, noe som førte til at han regnes som en fornyer innen reportasjejournalistikk. Noen ganger kunne han være vel direkte i en del øyne, og han fikk tilnavn som «Forøvrig Riktig Frekk» og «Øverst ikke Riktig Frisk». Etter at han slutta i ''Aftenposten'' var han redaktør i ''[[Verdens Gang (1868–1923)\|Verdens Gang]] en tid, og så i ''[[Bergens Tidende]].

Stigrp på 23. okt. 2023 kl. 21:29

2023-10-23T21:29:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2023 kl. 21:29
Linje 15:		Linje 15:
	Etter å ha tatt [[anneneksamen]] i 1892 studerte han en tid jus, og deretter gikk han over på medisin. Det ble til at han ikke fullførte noen av delene. I studietida var idretten viktigere enn lesing, og han presterte godt i boksing, bryting og roing. Det tankesett som skinner gjennom i bøkene hans, en vektlegging av muskelkraft og maskuline verdier kombinert med individuell frihet og tanken om det gode liv, slo rot hos ham i denne tida.		Etter å ha tatt [[anneneksamen]] i 1892 studerte han en tid jus, og deretter gikk han over på medisin. Det ble til at han ikke fullførte noen av delene. I studietida var idretten viktigere enn lesing, og han presterte godt i boksing, bryting og roing. Det tankesett som skinner gjennom i bøkene hans, en vektlegging av muskelkraft og maskuline verdier kombinert med individuell frihet og tanken om det gode liv, slo rot hos ham i denne tida.

	Da han var 21 år gammel ble han redaksjonssekretær i ''[[Trondhjems Adresseavis]]''. Et par år senere, i 1895, reiste han til Kristiania der han begynte som journalist i avisa ''[[Ørebladet]]''. Etter en tid i hovedstaden møtte han [[Olga Marie Hansen (f. 1874)\|Olga Marie Hansen]] som han ble gift med i 1897, og de fikk tre barn. Frich valgte så å gå fra familien og sine forpliktelser der, og tok ut skilsmisse. Han innleda et forhold til norsk-finske [[Ida Ajagela Basilier-Magelssen\|Aja]], som han ble gift med i 1907. Hun passet nok bedre for ham; som skuespiller og [[bohem]] tilhørte hun det som var kjent som «pjolterintelligensiaen» på [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]]. Frich kom inn i en krets ~~dar~~ man blant annet fant [[Sven Elvestad]], [[Herman Wildenvey]] og [[Olaf Bull (~~1833–1933~~)\|Olaf Bull]]. Denne kretsen var prega av hard livsførsel med mye alkohol – lyset skulle brennes i begge ender.		Da han var 21 år gammel ble han redaksjonssekretær i ''[[Trondhjems Adresseavis]]''. Et par år senere, i 1895, reiste han til Kristiania der han begynte som journalist i avisa ''[[Ørebladet]]''. Etter en tid i hovedstaden møtte han [[Olga Marie Hansen (f. 1874)\|Olga Marie Hansen]] som han ble gift med i 1897, og de fikk tre barn. Frich valgte så å gå fra familien og sine forpliktelser der, og tok ut skilsmisse. Han innleda et forhold til norsk-finske [[Ida Ajagela Basilier-Magelssen\|Aja]], som han ble gift med i 1907. Hun passet nok bedre for ham; som skuespiller og [[bohem]] tilhørte hun det som var kjent som «pjolterintelligensiaen» på [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]]. Frich kom inn i en krets der man blant annet fant [[Sven Elvestad]], [[Herman Wildenvey]] og [[Olaf Bull (1883–1933))\|Olaf Bull]]. Denne kretsen var prega av hard livsførsel med mye alkohol – lyset skulle brennes i begge ender.

	I 1900 hadde han fått jobb i ''[[Aftenposten]]'', der han ble til 1910. Han ble en profilert reporter, og redaktør [[Amandus Schibsted]] ga ham viktige oppgaver som dekninga av [[bybrannen i Ålesund 1904\|Ålseunds-brannen]] i 1904 og [[unionsoppløsninga]] i 1905. Han hadde et friskt og direkte språk, noe som førte til at han regnes som en fornyer innen reportasjejournalistikk. Noen ganger kunne han være vel direkte i en del øyne, og han fikk tilnavn som «Forøvrig Riktig Frekk» og «Øverst ikke Riktig Frisk». Etter at han slutta i ''Aftenposten'' var han redaktør i ''[[Verdens Gang (1868–1923)\|Verdens Gang]] en tid, og så i ''[[Bergens Tidende]].		I 1900 hadde han fått jobb i ''[[Aftenposten]]'', der han ble til 1910. Han ble en profilert reporter, og redaktør [[Amandus Schibsted]] ga ham viktige oppgaver som dekninga av [[bybrannen i Ålesund 1904\|Ålseunds-brannen]] i 1904 og [[unionsoppløsninga]] i 1905. Han hadde et friskt og direkte språk, noe som førte til at han regnes som en fornyer innen reportasjejournalistikk. Noen ganger kunne han være vel direkte i en del øyne, og han fikk tilnavn som «Forøvrig Riktig Frekk» og «Øverst ikke Riktig Frisk». Etter at han slutta i ''Aftenposten'' var han redaktør i ''[[Verdens Gang (1868–1923)\|Verdens Gang]] en tid, og så i ''[[Bergens Tidende]].

Cnyborg på 5. mar. 2018 kl. 13:09

2018-03-05T13:09:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 13:09
Linje 32:		Linje 32:

	Mange av bøkene har blitt gitt ut på nytt etter hans død. [[Helge Erichsens forlag]] ga ut alle de 21 Jonas Fjeld-bøkene i 1965, og i 1967 ga de ut Roca-serien. I 1993 kom en tegneserieversjon av debutromanen ''De knyttede never'', tegna av [[Steffen Kverneland]].		Mange av bøkene har blitt gitt ut på nytt etter hans død. [[Helge Erichsens forlag]] ga ut alle de 21 Jonas Fjeld-bøkene i 1965, og i 1967 ga de ut Roca-serien. I 1993 kom en tegneserieversjon av debutromanen ''De knyttede never'', tegna av [[Steffen Kverneland]].

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 5. mar. 2018 kl. 13:09

2018-03-05T13:09:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 13:09
Linje 31:		Linje 31:
	Frich døde i Södertälje i Sverige, men ble gravlagt på Hamar.		Frich døde i Södertälje i Sverige, men ble gravlagt på Hamar.

	Mange av bøkene har blitt gitt ut på nytt etter hans død. [[Helge Erichsens forlag]] ga ut alle de 21 Jonas Fjeld-bøkene i 1965, og i 1967 ga de ut Roca-serien.		Mange av bøkene har blitt gitt ut på nytt etter hans død. [[Helge Erichsens forlag]] ga ut alle de 21 Jonas Fjeld-bøkene i 1965, og i 1967 ga de ut Roca-serien. I 1993 kom en tegneserieversjon av debutromanen ''De knyttede never'', tegna av [[Steffen Kverneland]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Gjert Øvre Richter Frich''' (født 24. mars 1872 på Byneset (Trondheim)|, død 13. mai 1945 i Södertälje) var en av de mest leste spenn...

2018-03-05T13:05:22Z

Ny side: '''Gjert Øvre Richter Frich''' (født 24. mars 1872 på Byneset (Trondheim), død 13. mai 1945 i Södertälje) var en av de mest leste spenn...

Ny side

'''[[Øvre Richter Frich|Gjert Øvre Richter Frich]]''' (født [[24. mars]] [[1872]] på [[Byneset (Trondheim)|Byneset]], død [[13. mai]] [[1945]] i Södertälje) var en av de mest leste spenningsforfatterne i Norge i [[mellomkrigstida]]. Hans skarpe penn skaffa ham flere fiender i sin samtid, og i ettertid har han vært kontroversiell på grunn av rasetenkninga som kommer tydelig fram i bøkene.

==Slekt og familie==

Han var sønn av sokneprest og senere stiftsprost [[David Christopher Frich (1833–1917)|David Christopher Frich]] (1833–1917) og [[Emilie Christine Richter (1834–1928)|Emilie Christine Richter]] (1834–1928).

I 1897 ble han gift for første gang i [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]] med [[Olga Marie Hansen (f. 1874)|Olga Marie Hansen]] (f. 1874). Hun var datter av dampskipsfører [[Lars Hansen (f. 1841)|Lars Hansen]] og [[Karen Marie Hansen (f. 1841)|Karen Marie Hansen]]. Paret fikk tre barn. Dette ekteskapet ble oppløst.

Han gifta seg for andre gang i 1907 med skuespiller [[Ida Ajagela Basilier-Magelssen]] (f. 1879), som var datter av kongelig fullmektig [[Joachim Frich Siegfried Cammermeyer Magelssen (1835–1910)|Joachim Frich Siegfried Cammermeyer Magelssen]] og operasanger [[Ida Mathilde Basilier (1846–1928)|Ida Mathilde Basilier]].

==Liv og virke==

Han hadde sine første år på [[Byneset (Trondheim)|Byneset]] ved [[Trondheim]], og bodde så i [[Bergen]]. Foreldrene ga ham en fri oppdragelse. Mens han ble oppmuntra til å lese både fag- og skjønnlitteratur av mora, ble det lagt lite press på ham for å gjøre det godt på skolen. Som det er vanlig i prestefamilier ble det mer flytting, og han fullførte [[examen artium]] på [[Hamar]] i 1891.

Etter å ha tatt [[anneneksamen]] i 1892 studerte han en tid jus, og deretter gikk han over på medisin. Det ble til at han ikke fullførte noen av delene. I studietida var idretten viktigere enn lesing, og han presterte godt i boksing, bryting og roing. Det tankesett som skinner gjennom i bøkene hans, en vektlegging av muskelkraft og maskuline verdier kombinert med individuell frihet og tanken om det gode liv, slo rot hos ham i denne tida.

Da han var 21 år gammel ble han redaksjonssekretær i ''[[Trondhjems Adresseavis]]''. Et par år senere, i 1895, reiste han til Kristiania der han begynte som journalist i avisa ''[[Ørebladet]]''. Etter en tid i hovedstaden møtte han [[Olga Marie Hansen (f. 1874)|Olga Marie Hansen]] som han ble gift med i 1897, og de fikk tre barn. Frich valgte så å gå fra familien og sine forpliktelser der, og tok ut skilsmisse. Han innleda et forhold til norsk-finske [[Ida Ajagela Basilier-Magelssen|Aja]], som han ble gift med i 1907. Hun passet nok bedre for ham; som skuespiller og [[bohem]] tilhørte hun det som var kjent som «pjolterintelligensiaen» på [[Grand Café (Oslo)|Grand Café]]. Frich kom inn i en krets dar man blant annet fant [[Sven Elvestad]], [[Herman Wildenvey]] og [[Olaf Bull (1833–1933)|Olaf Bull]]. Denne kretsen var prega av hard livsførsel med mye alkohol – lyset skulle brennes i begge ender.

I 1900 hadde han fått jobb i ''[[Aftenposten]]'', der han ble til 1910. Han ble en profilert reporter, og redaktør [[Amandus Schibsted]] ga ham viktige oppgaver som dekninga av [[bybrannen i Ålesund 1904|Ålseunds-brannen]] i 1904 og [[unionsoppløsninga]] i 1905. Han hadde et friskt og direkte språk, noe som førte til at han regnes som en fornyer innen reportasjejournalistikk. Noen ganger kunne han være vel direkte i en del øyne, og han fikk tilnavn som «Forøvrig Riktig Frekk» og «Øverst ikke Riktig Frisk». Etter at han slutta i ''Aftenposten'' var han redaktør i ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]] en tid, og så i ''[[Bergens Tidende]].

I 1913 bestemte han seg for å kutte ut fast arbeid. Bakgrunnen for at han våget dette var suksessen med hans debutroman ''De knyttede næver'' i 1911. Den solgte svært godt, og han så at han kunne leve et friere liv uten å bekymre seg over økonomien. Han reiste mye, og levde et utsvevende liv. For å finansiere dette skrev han et betydelig antall romaner; det ble et førtitalls bøker, de fleste av dem spenningsromaner. Frich skrev også ei kokebok, ''Bordets Glæder'' fra 1925, sammen med [[Kitty Wentzel]]. Han ga også ut ''Boken om tobakk'' i 1934, og et par bøker om vin. Totalt solgte han minst to millioner bøker, og han ble oversatt til ni språk.

Han la ofte handlinga til steder han hadde vært på sine reiser. Hans store romanhelt Jonas Fjeld, som var hovedperson i 21 av hans bøker, sto også for de samme politiske idéer som Frich; kommunister og andre revolusjonære dukker ofte opp som hans fiender i bøkene. Romanskikkelsen Jonas Fjeld hadde blondt hår, isblå øyne og var svært muskuløs. Han var utdanna kirurg, men via seg til å nedkjempe mindreverdige og nedbrytende elementer i samfunnet. De politiske motsetningene og raseteoriene fra mellomkrigstida kommer tydelig fram i bøkene. Jonas Fjeld med sitt nordiske utseende vinner alltid over skurker som gjerne er svartsmuskede med jødiske trekk. Det var få som reagerte på det da bøkene kom ut, men i ettertid har det vært kontroversielt. I 1960- og 1970-åra ble Frich stempla som fascist på grunn av dette, blant annet av litteraturforsker [[Willy Dahl]]. Han gikk svært langt i sin karakteristikk, og beskrev under overskriften «Øvre Richter Frich – rasmismens voldsprofet» Frich som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet».<ref>Dahl 1975: 66.</ref>

Med tanke på det politiske bildet som tegnes opp i bøkene, er det naturlig å spørre seg hva Firch gjorde i krigsårene. Han bodde i Sverige i krigsårene, så vi har ikke noen sikre spor i form av medlemskap i organisasjoner eller liknende. Blant de han samarbeida med var det noen som gikk til NS; blant annet fikk Frich pressemannen [[Doery Smith]], som var nazist i krigsårene, til å skrive et forord til nyutgivelsen av Jonas Fjeld-bøkene i 1936, og de to forble venner. I 1943 kom en nyutgave av ''Bandittenes oppmarsj'' fra 1931. På det tidspunktet var det forfatterstreik i Norge, som Frich dermed brøt. I tillegg var det karakteristikker av jøder i denne boka som var svært drøye.<ref>Dahl 1975: 85.</ref> En del av nyutgavene kom forøvrig med originalomslagene fra 1936, tegna av [[Harald Damsleth]] som for de fleste er mest kjent som NS' fremste propagandategner. Men ingenting av dette sier egentlig noe om hvor Frich sto, bortsett fra at han unnlot å støtte forfatterstreiken – det kan vel plassere ham i gruppa «stripete».

Vi står igjen med at det er vanskelig å avgjøre hvor mye av dette som egentlig var Frichs egne meninger og hvor mye som egentlig bare speila samtidas holdninger – mye av dette er typisk for mellomkrigstidas spenningslitteratur og for holdningene i samfunnet på den tida. Christoffer Hals Gylseth påpekte at individuell frihet var viktig for Frich, og at han skrev negativt om både kommunististisk og fascistisk diktatur. Frich nekta også å gi ut bøker på et nazifisert forlag. Det kan her nevnes at mens [[Sven Elvestad]] til det siste hylla fascismen og nazismen, var Frich langt mer negativ overfor nazistene. Allikevel, i ettertid har Elvestad som døde i 1935 i liten grad blitt diskutert i dette henseende, mens den apolitiske Frich ble stempla som fascist. At han var rasist er det ingen tvil om, men at han var fascist eller nazist er langt med tvilsomt, og som det er nevnt uttalte han seg negativt om nazismens diktatur. Noe av årsaken kan ligge i Frichs tydelige antikommunisme, som i 1970-åras polariserte litteraturforskning ble tolka som et partsinnlegg fra motstanderens side. I mellomkrigstida var kulturkampen mellom kommunisme og fascisme et viktig tema, men vi kan ikke si at de som rakka ned på den ene sida mer enn den andre, nødvendigvis skal plasseres i en av disse ideologiene. Demokratiske politikere i Norge hadde også en sterk tendens til å snakke mer om den ene sida enn den andre.

Til tross for godt salg og stor produksjon hadde han en livsførsel som til slutt ble for dyr for ham. De siste femten årene av sitt liv bodde han i Sverige, og slet konstant med økonomien. Også helsa og inspirasjonen led etter årevis med høyt alkoholinntak.

Frich døde i Södertälje i Sverige, men ble gravlagt på Hamar.

Mange av bøkene har blitt gitt ut på nytt etter hans død. [[Helge Erichsens forlag]] ga ut alle de 21 Jonas Fjeld-bøkene i 1965, og i 1967 ga de ut Roca-serien.

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01037045023127|Øvre Richter Frich}}.
* Dahl, Willy: ''Blå briller og løsskjegg i Kristiania''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070904043}}.
* Falch, Christian G.: «Med andre ord» i '''Klassekampen'' 2016-03-10. [https://www.drsprucebooks.com/ovre-richter-frich-og-jonas-fjeld-er-i-klassekampen-les-artikkel-her/ digital versjon på Dr. Spruce Books], lest 2018-03-05.
* Gylseth, Christopher Hals: [https://nbl.snl.no/%C3%98vre_Richter_Frich Øvre Richter Frich] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Øvre Richter Frich|nb}}.

{{DEFAULTSORT:Frich, Øvre Richter}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Fødsler i 1872]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
{{bm}}