Øvre Sama (Harstad) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Lars Mikal Hansen» til «Lars Mikal Hansen»

2025-02-27T09:20:24Z

Teksterstatting – «Lars Mikal Hansen» til «Lars Mikal Hansen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 09:20
Linje 10:		Linje 10:

	==Kulseng-Hansen-gården ==		==Kulseng-Hansen-gården ==
	(til venstre i bildet). Hans Kristian Jacobsen (1803-1846) var født på Sama og gift med Anna Maria Larsdtr. (1807-1838) fra Skjellesvik (Harstad). Anna døde tidlig i barsel og etterlot seg tre mindreårige sønner: Jacob Olav Pareli (1831-1860), Nils Laurits (1833-1899) og [[Lars Mikal Hansen]] (1833-1914). Hans Jacobsen døde tidlig. Jacob var bare barnet da han arvet gården og han døde 29 år gammel. Nils Laurits ble gift med Mette Iversdtr. fra Slagstad i [[Bjarkøy kommune\|Bjarkøy]] og slo seg ned der. Det var Lars Mikal som bygde huset på bildet i [[1863]] (Stikkveien 4), han var utdannet lærer. [[Lars Mikal Hansen]] var med å opprette [[Trondenes Sparebank]] og var bankkasserer i 46 år. Banken holdt til i Lars Mikals hus før den bygde eget hus på eiendommen, og drev der inntil den ble flyttet til Strandgata 7 i 1948.<br />		(til venstre i bildet). Hans Kristian Jacobsen (1803-1846) var født på Sama og gift med Anna Maria Larsdtr. (1807-1838) fra Skjellesvik (Harstad). Anna døde tidlig i barsel og etterlot seg tre mindreårige sønner: Jacob Olav Pareli (1831-1860), Nils Laurits (1833-1899) og [[Lars Mikal Hansen (1835–1914)\|Lars Mikal Hansen]] (1833-1914). Hans Jacobsen døde tidlig. Jacob var bare barnet da han arvet gården og han døde 29 år gammel. Nils Laurits ble gift med Mette Iversdtr. fra Slagstad i [[Bjarkøy kommune\|Bjarkøy]] og slo seg ned der. Det var Lars Mikal som bygde huset på bildet i [[1863]] (Stikkveien 4), han var utdannet lærer. [[Lars Mikal Hansen (1835–1914)\|Lars Mikal Hansen]] var med å opprette [[Trondenes Sparebank]] og var bankkasserer i 46 år. Banken holdt til i Lars Mikals hus før den bygde eget hus på eiendommen, og drev der inntil den ble flyttet til Strandgata 7 i 1948.<br />

	I 1870 kjøpte han Kulseng gård, bygde ny bolig i 1885 og flyttet dit med kona, Mathilde Simonsdtr. (f. 1852) og seks barn. De fikk senere fire barn til. Noen av barna tok etternavnet Kulseng-Hansen, andre bare Kulseng.		I 1870 kjøpte han Kulseng gård, bygde ny bolig i 1885 og flyttet dit med kona, Mathilde Simonsdtr. (f. 1852) og seks barn. De fikk senere fire barn til. Noen av barna tok etternavnet Kulseng-Hansen, andre bare Kulseng.
Linje 22:		Linje 22:
	*Den tredje av brødrene var [[Johan Konrad Mikkelsen]] (1865-1923). Han var gift med Johanna Hansdtr. Schjelderup Hansen (1862-1933) fra Tovik. Etter farens død var det han som drev gården en tid. Men han hadde andre interesser og startet egen agenturforretning i Harstad i [[1900]]. Johan satt i Harstad bystyre helt fra begynnelsen i 1904 til sin død. Han bygde husene [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] 21, 23 A og sjøhuset 23 B («[[Gammelbrygga (Harstad)\|Gammelbrygga]]»).		*Den tredje av brødrene var [[Johan Konrad Mikkelsen]] (1865-1923). Han var gift med Johanna Hansdtr. Schjelderup Hansen (1862-1933) fra Tovik. Etter farens død var det han som drev gården en tid. Men han hadde andre interesser og startet egen agenturforretning i Harstad i [[1900]]. Johan satt i Harstad bystyre helt fra begynnelsen i 1904 til sin død. Han bygde husene [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] 21, 23 A og sjøhuset 23 B («[[Gammelbrygga (Harstad)\|Gammelbrygga]]»).

	Gården på [[Sama (Harstad)\|Sama]] ble i [[1926]] solgt til [[Jacob Johnsen (Sama)\|Jacob Johnsen]] (1869-1959). Han var landbruksutdannet og ble i [[1908]] herredskasserer i Trondenes – en stilling han hadde i 30 år. Han var gift med Bergtora Kulseng-Hansen (1887-1963), datter av [[Lars Mikal Hansen]] og vokste opp på Kulseng. Jacob og Bergtora hadde fem barn, Bjarne og Øistein, som begge tok etternavnet Jonsgård, Åge, som ble marinbiolog ved UiO (Gift med Ågot (Nusse) Kolfloth fra Narvik. De bodde i Bærum.), Åshild, gift og bosatt i England og Kjell, som var veterinær.<br />		Gården på [[Sama (Harstad)\|Sama]] ble i [[1926]] solgt til [[Jacob Johnsen (Sama)\|Jacob Johnsen]] (1869-1959). Han var landbruksutdannet og ble i [[1908]] herredskasserer i Trondenes – en stilling han hadde i 30 år. Han var gift med Bergtora Kulseng-Hansen (1887-1963), datter av [[Lars Mikal Hansen (1835–1914)\|Lars Mikal Hansen]] og vokste opp på Kulseng. Jacob og Bergtora hadde fem barn, Bjarne og Øistein, som begge tok etternavnet Jonsgård, Åge, som ble marinbiolog ved UiO (Gift med Ågot (Nusse) Kolfloth fra Narvik. De bodde i Bærum.), Åshild, gift og bosatt i England og Kjell, som var veterinær.<br />
	Huset på bildet ble revet i [[1926]] og satt opp like i nærheten. Det ble barndomshjemmet til kjente personer som Rolf (Loffen) Simonsen og Peggy Anthonsen. Huset som fortsatt står, ble bygd samme året og har i dag adresse Stikkveien 6. Gårdens fjøs vises ytterst til venstre på bildet.		Huset på bildet ble revet i [[1926]] og satt opp like i nærheten. Det ble barndomshjemmet til kjente personer som Rolf (Loffen) Simonsen og Peggy Anthonsen. Huset som fortsatt står, ble bygd samme året og har i dag adresse Stikkveien 6. Gårdens fjøs vises ytterst til venstre på bildet.

Cnyborg: Teksterstatting – «Søren Hartvigsen» til «Søren Hartvigsen»

2025-01-22T09:39:37Z

Teksterstatting – «Søren Hartvigsen» til «Søren Hartvigsen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2025 kl. 09:39
Linje 4:		Linje 4:
	[[Fil:Annonse fra overrrettssagfører Fridtjov Hegge i Tromsø Amts Folkeblad 22.10. 1897.jpg\|miniatyr\|Enda i oktober var ikke gården blitt solgt. Annonse i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 22. oktober 1897.]]		[[Fil:Annonse fra overrrettssagfører Fridtjov Hegge i Tromsø Amts Folkeblad 22.10. 1897.jpg\|miniatyr\|Enda i oktober var ikke gården blitt solgt. Annonse i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 22. oktober 1897.]]
	==Huset oppe i lia==		==Huset oppe i lia==
	'''Sommerstad''' var navnet på huset i lia ovenfor den øvrige bebyggelsen. På grunn av sin spesielle stil med et lite tårn, kalte folk det for «Kjerka». Det var sommerstedet til den kjente harstadmannen [[Søren Hartvigsen]] ([[1839]]-[[1917]]), som han kjøpte i [[1898]]. Han var husmannssønn, drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og «høvedsmann» for båtskyssen på havna i Harstad. Selv titulerte han seg «skysskaffer». Omkring [[1880]] begynte han å gi reisende hesteskyss langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bevilling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra Tromsø amt og fra Trondenes kommune. Han var en av byens «fremste menn» og ble valgt til det første bystyret i 1904. I 1909 oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den gikk i vår tid lenge under navnet «Bothner-gården» på Rikard Kaarbøs plass 1. Da Søren døde, overtok sønnen Ragnvald Sørensen (1869-1956) som vognmann. Han fikk skjøte på Sommerstad i [[1925]] og bodde der på sine gamle dager.		'''Sommerstad''' var navnet på huset i lia ovenfor den øvrige bebyggelsen. På grunn av sin spesielle stil med et lite tårn, kalte folk det for «Kjerka». Det var sommerstedet til den kjente harstadmannen [[Søren Hartvigsen (1839–1917)\|Søren Hartvigsen]] ([[1839]]-[[1917]]), som han kjøpte i [[1898]]. Han var husmannssønn, drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og «høvedsmann» for båtskyssen på havna i Harstad. Selv titulerte han seg «skysskaffer». Omkring [[1880]] begynte han å gi reisende hesteskyss langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bevilling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra Tromsø amt og fra Trondenes kommune. Han var en av byens «fremste menn» og ble valgt til det første bystyret i 1904. I 1909 oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den gikk i vår tid lenge under navnet «Bothner-gården» på Rikard Kaarbøs plass 1. Da Søren døde, overtok sønnen Ragnvald Sørensen (1869-1956) som vognmann. Han fikk skjøte på Sommerstad i [[1925]] og bodde der på sine gamle dager.

	==«Bakkan»==		==«Bakkan»==

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-07T11:30:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 11:30
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Sama]]		[[Kategori:Sama]]
			{{bm}}

PaulVIF på 12. jul. 2021 kl. 13:55

2021-07-12T13:55:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 13:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]]. Flere steder i teksten henviser til dette bildet.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]]. Flere steder i teksten henviser til dette bildet.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
	Langt tilbake i tid var Øvre Sama Trondenes kirkens eiendom, men kom etter hvert på private hender. Mange hus og fjøs lokalisert til et lite område er ikke typisk for bygdestrukturen rundt [[Harstad]]. ~~Slåttemarkene~~ til disse brukene på Øvre Sama strakte seg opprinnelig fra nærområdet til området mellom Bergselva og Skogveien, Blåbærhaugen, Samamoa og Kulseng. Utmarksområder for beite hadde de opp mot Grønnkollen og på Langmoan. Nå er det meste utparsellert fra gårdene.		Langt tilbake i tid var Øvre Sama Trondenes kirkens eiendom, men kom etter hvert på private hender. Mange hus og fjøs lokalisert til et lite område er ikke typisk for bygdestrukturen rundt [[Harstad]]. [[Slåttemark]]ene til disse brukene på Øvre Sama strakte seg opprinnelig fra nærområdet til området mellom Bergselva og Skogveien, Blåbærhaugen, Samamoa og Kulseng. Utmarksområder for beite hadde de opp mot Grønnkollen og på Langmoan. Nå er det meste utparsellert fra gårdene.
	[[Fil:Annonse fra Benedikte Olsen i Tromsø Amts Folkeblad 30.04. 1897.jpg\|miniatyr\|Da kirkesanger Olsen døde forsøkte fruen å selge gardparten - før sønnen Lerke overtok bruket. Annonse fra [[Tromsø Amst Folkeblad]] 30. april 1897.]]		[[Fil:Annonse fra Benedikte Olsen i Tromsø Amts Folkeblad 30.04. 1897.jpg\|miniatyr\|Da kirkesanger Olsen døde forsøkte fruen å selge gardparten - før sønnen Lerke overtok bruket. Annonse fra [[Tromsø Amst Folkeblad]] 30. april 1897.]]
	[[Fil:Annonse fra overrrettssagfører Fridtjov Hegge i Tromsø Amts Folkeblad 22.10. 1897.jpg\|miniatyr\|Enda i oktober var ikke gården blitt solgt. Annonse i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 22. oktober 1897.]]		[[Fil:Annonse fra overrrettssagfører Fridtjov Hegge i Tromsø Amts Folkeblad 22.10. 1897.jpg\|miniatyr\|Enda i oktober var ikke gården blitt solgt. Annonse i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 22. oktober 1897.]]
Linje 26:		Linje 26:

	==«Jacobsen-gården»==		==«Jacobsen-gården»==
	(Trondenesveien 1) har vært i samme familie siden først på [[1800-tallet]]. Etter hvert ble gården overført til arvingen Maren Marcelie Justdatter (1842-1917), som ble gift med Jacob Jacobsen (1839-1888) fra Alvestad. De hadde to sønner, Johan (1864-1940), som overtok gården og Jacob Kornelius som ble skreddermester. Johan ble gift med Elen Margrethe Johnsdtr. (1865-1946). Deres sønn Ottar Sten Jacobsen (1904-1968) og kona Signe Marie (1912-2006) overtok gården i 1934. Våningshuset var opprinnelig et Nordlandshus som etter hvert ble påbygd. Fjøset stod opprinnelig i veien da Samagata skulle forlenges og måtte flyttes dit den står på bildet. Gården hadde slåttemark ved Samaskolen og i Blåbærhaugen i tillegg til nærområdet rundt gården.		(Trondenesveien 1) har vært i samme familie siden først på [[1800-tallet]]. Etter hvert ble gården overført til arvingen Maren Marcelie Justdatter (1842-1917), som ble gift med Jacob Jacobsen (1839-1888) fra Alvestad. De hadde to sønner, Johan (1864-1940), som overtok gården og Jacob Kornelius som ble skreddermester. Johan ble gift med Elen Margrethe Johnsdtr. (1865-1946). Deres sønn Ottar Sten Jacobsen (1904-1968) og kona Signe Marie (1912-2006) overtok gården i 1934. Våningshuset var opprinnelig et Nordlandshus som etter hvert ble påbygd. Fjøset stod opprinnelig i veien da Samagata skulle forlenges og måtte flyttes dit den står på bildet. Gården hadde [[slåttemark]] ved Samaskolen og i Blåbærhaugen i tillegg til nærområdet rundt gården.

	==«Gamlehjemmet»==		==«Gamlehjemmet»==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-10-30T19:01:46Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2020 kl. 19:01
Linje 2:		Linje 2:
	Langt tilbake i tid var Øvre Sama Trondenes kirkens eiendom, men kom etter hvert på private hender. Mange hus og fjøs lokalisert til et lite område er ikke typisk for bygdestrukturen rundt [[Harstad]]. Slåttemarkene til disse brukene på Øvre Sama strakte seg opprinnelig fra nærområdet til området mellom Bergselva og Skogveien, Blåbærhaugen, Samamoa og Kulseng. Utmarksområder for beite hadde de opp mot Grønnkollen og på Langmoan. Nå er det meste utparsellert fra gårdene.		Langt tilbake i tid var Øvre Sama Trondenes kirkens eiendom, men kom etter hvert på private hender. Mange hus og fjøs lokalisert til et lite område er ikke typisk for bygdestrukturen rundt [[Harstad]]. Slåttemarkene til disse brukene på Øvre Sama strakte seg opprinnelig fra nærområdet til området mellom Bergselva og Skogveien, Blåbærhaugen, Samamoa og Kulseng. Utmarksområder for beite hadde de opp mot Grønnkollen og på Langmoan. Nå er det meste utparsellert fra gårdene.
	[[Fil:Annonse fra Benedikte Olsen i Tromsø Amts Folkeblad 30.04. 1897.jpg\|miniatyr\|Da kirkesanger Olsen døde forsøkte fruen å selge gardparten - før sønnen Lerke overtok bruket. Annonse fra [[Tromsø Amst Folkeblad]] 30. april 1897.]]		[[Fil:Annonse fra Benedikte Olsen i Tromsø Amts Folkeblad 30.04. 1897.jpg\|miniatyr\|Da kirkesanger Olsen døde forsøkte fruen å selge gardparten - før sønnen Lerke overtok bruket. Annonse fra [[Tromsø Amst Folkeblad]] 30. april 1897.]]
			[[Fil:Annonse fra overrrettssagfører Fridtjov Hegge i Tromsø Amts Folkeblad 22.10. 1897.jpg\|miniatyr\|Enda i oktober var ikke gården blitt solgt. Annonse i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 22. oktober 1897.]]
	==Huset oppe i lia==		==Huset oppe i lia==
	'''Sommerstad''' var navnet på huset i lia ovenfor den øvrige bebyggelsen. På grunn av sin spesielle stil med et lite tårn, kalte folk det for «Kjerka». Det var sommerstedet til den kjente harstadmannen [[Søren Hartvigsen]] ([[1839]]-[[1917]]), som han kjøpte i [[1898]]. Han var husmannssønn, drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og «høvedsmann» for båtskyssen på havna i Harstad. Selv titulerte han seg «skysskaffer». Omkring [[1880]] begynte han å gi reisende hesteskyss langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bevilling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra Tromsø amt og fra Trondenes kommune. Han var en av byens «fremste menn» og ble valgt til det første bystyret i 1904. I 1909 oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den gikk i vår tid lenge under navnet «Bothner-gården» på Rikard Kaarbøs plass 1. Da Søren døde, overtok sønnen Ragnvald Sørensen (1869-1956) som vognmann. Han fikk skjøte på Sommerstad i [[1925]] og bodde der på sine gamle dager.		'''Sommerstad''' var navnet på huset i lia ovenfor den øvrige bebyggelsen. På grunn av sin spesielle stil med et lite tårn, kalte folk det for «Kjerka». Det var sommerstedet til den kjente harstadmannen [[Søren Hartvigsen]] ([[1839]]-[[1917]]), som han kjøpte i [[1898]]. Han var husmannssønn, drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og «høvedsmann» for båtskyssen på havna i Harstad. Selv titulerte han seg «skysskaffer». Omkring [[1880]] begynte han å gi reisende hesteskyss langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bevilling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra Tromsø amt og fra Trondenes kommune. Han var en av byens «fremste menn» og ble valgt til det første bystyret i 1904. I 1909 oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den gikk i vår tid lenge under navnet «Bothner-gården» på Rikard Kaarbøs plass 1. Da Søren døde, overtok sønnen Ragnvald Sørensen (1869-1956) som vognmann. Han fikk skjøte på Sommerstad i [[1925]] og bodde der på sine gamle dager.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-10-25T16:13:49Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2020 kl. 16:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]]. Flere steder i teksten henviser til dette bildet.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]]. Flere steder i teksten henviser til dette bildet.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
	Langt tilbake i tid var Øvre Sama Trondenes kirkens eiendom, men kom etter hvert på private hender. Mange hus og fjøs lokalisert til et lite område er ikke typisk for bygdestrukturen rundt [[Harstad]]. Slåttemarkene til disse brukene på Øvre Sama strakte seg opprinnelig fra nærområdet til området mellom Bergselva og Skogveien, Blåbærhaugen, Samamoa og Kulseng. Utmarksområder for beite hadde de opp mot Grønnkollen og på Langmoan. Nå er det meste utparsellert fra gårdene.		Langt tilbake i tid var Øvre Sama Trondenes kirkens eiendom, men kom etter hvert på private hender. Mange hus og fjøs lokalisert til et lite område er ikke typisk for bygdestrukturen rundt [[Harstad]]. Slåttemarkene til disse brukene på Øvre Sama strakte seg opprinnelig fra nærområdet til området mellom Bergselva og Skogveien, Blåbærhaugen, Samamoa og Kulseng. Utmarksområder for beite hadde de opp mot Grønnkollen og på Langmoan. Nå er det meste utparsellert fra gårdene.
			[[Fil:Annonse fra Benedikte Olsen i Tromsø Amts Folkeblad 30.04. 1897.jpg\|miniatyr\|Da kirkesanger Olsen døde forsøkte fruen å selge gardparten - før sønnen Lerke overtok bruket. Annonse fra [[Tromsø Amst Folkeblad]] 30. april 1897.]]
	==Huset oppe i lia==		==Huset oppe i lia==
	'''Sommerstad''' var navnet på huset i lia ovenfor den øvrige bebyggelsen. På grunn av sin spesielle stil med et lite tårn, kalte folk det for «Kjerka». Det var sommerstedet til den kjente harstadmannen [[Søren Hartvigsen]] ([[1839]]-[[1917]]), som han kjøpte i [[1898]]. Han var husmannssønn, drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og «høvedsmann» for båtskyssen på havna i Harstad. Selv titulerte han seg «skysskaffer». Omkring [[1880]] begynte han å gi reisende hesteskyss langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bevilling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra Tromsø amt og fra Trondenes kommune. Han var en av byens «fremste menn» og ble valgt til det første bystyret i 1904. I 1909 oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den gikk i vår tid lenge under navnet «Bothner-gården» på Rikard Kaarbøs plass 1. Da Søren døde, overtok sønnen Ragnvald Sørensen (1869-1956) som vognmann. Han fikk skjøte på Sommerstad i [[1925]] og bodde der på sine gamle dager.		'''Sommerstad''' var navnet på huset i lia ovenfor den øvrige bebyggelsen. På grunn av sin spesielle stil med et lite tårn, kalte folk det for «Kjerka». Det var sommerstedet til den kjente harstadmannen [[Søren Hartvigsen]] ([[1839]]-[[1917]]), som han kjøpte i [[1898]]. Han var husmannssønn, drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og «høvedsmann» for båtskyssen på havna i Harstad. Selv titulerte han seg «skysskaffer». Omkring [[1880]] begynte han å gi reisende hesteskyss langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bevilling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra Tromsø amt og fra Trondenes kommune. Han var en av byens «fremste menn» og ble valgt til det første bystyret i 1904. I 1909 oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den gikk i vår tid lenge under navnet «Bothner-gården» på Rikard Kaarbøs plass 1. Da Søren døde, overtok sønnen Ragnvald Sørensen (1869-1956) som vognmann. Han fikk skjøte på Sommerstad i [[1925]] og bodde der på sine gamle dager.

Gunnar Reppen: /* Jonsgården */

2019-04-25T12:43:13Z

Jonsgården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2019 kl. 12:43
Linje 14:		Linje 14:

	==Jonsgården==		==Jonsgården==
	(Br. nr. 2, Stikkveien 6 – det lave huset mellom de to større husene). Som nevnt døde Jacob Olav Pareli Hansen tidlig, og enka giftet seg på nytt med John Nils Hansen (1832-1925). Deres sønn Jacob Nikolai Johnsen (1869-1959) (Jonsgård) og Bergtora Johnsen (1887-1963) overtok gården i 1904 og kjøpte «Jonsgården» i 1926. Dermed ble begge de to nabogårdene beholdt innen familien.		(Br. nr. 2, Stikkveien 6 – det lave huset mellom de to større husene). Som nevnt døde Jacob Olav Pareli Hansen tidlig, og enka giftet seg på nytt med John Nils Hansen (1832-1925). Deres sønn [[Jacob Johnsen (Sama)\|Jacob Nikolai Johnsen]] (1869-1959) (Jonsgård) og Bergtora Johnsen (1887-1963) overtok gården i 1904 og kjøpte «Jonsgården» i 1926. Dermed ble begge de to nabogårdene beholdt innen familien.

	Tidligere hadde Mikkel Mikkelsen (1829-1875) og kona Pernille Marie Olsdtr. eid dette gårdsbruket. De hadde ni barn, hvorav tre har satt spor etter seg i Harstads historie. <br />		Tidligere hadde Mikkel Mikkelsen (1829-1875) og kona Pernille Marie Olsdtr. eid dette gårdsbruket. De hadde ni barn, hvorav tre har satt spor etter seg i Harstads historie. <br />

Gunnar Reppen: /* Jonsgården */

2019-04-25T12:08:36Z

Jonsgården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2019 kl. 12:08
Linje 21:		Linje 21:
	*Den tredje av brødrene var [[Johan Konrad Mikkelsen]] (1865-1923). Han var gift med Johanna Hansdtr. Schjelderup Hansen (1862-1933) fra Tovik. Etter farens død var det han som drev gården en tid. Men han hadde andre interesser og startet egen agenturforretning i Harstad i [[1900]]. Johan satt i Harstad bystyre helt fra begynnelsen i 1904 til sin død. Han bygde husene [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] 21, 23 A og sjøhuset 23 B («[[Gammelbrygga (Harstad)\|Gammelbrygga]]»).		*Den tredje av brødrene var [[Johan Konrad Mikkelsen]] (1865-1923). Han var gift med Johanna Hansdtr. Schjelderup Hansen (1862-1933) fra Tovik. Etter farens død var det han som drev gården en tid. Men han hadde andre interesser og startet egen agenturforretning i Harstad i [[1900]]. Johan satt i Harstad bystyre helt fra begynnelsen i 1904 til sin død. Han bygde husene [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] 21, 23 A og sjøhuset 23 B («[[Gammelbrygga (Harstad)\|Gammelbrygga]]»).

	Gården på [[Sama (Harstad)\|Sama]] ble i [[1926]] solgt til Jacob Johnsen (1869-1959). Han var landbruksutdannet og ble i [[1908]] herredskasserer i Trondenes – en stilling han hadde i 30 år. Han var gift med Bergtora Kulseng-Hansen (1887-1963)~~. Hun var~~ datter av [[Lars Mikal Hansen]] og vokste opp på Kulseng. Jacob og Bergtora hadde fem barn, Bjarne og Øistein, som begge tok etternavnet Jonsgård, Åge, som ble marinbiolog ved UiO (Gift med Ågot (Nusse) Kolfloth fra Narvik. De bodde i Bærum.), Åshild, gift og bosatt i England og Kjell, som var veterinær.<br />		Gården på [[Sama (Harstad)\|Sama]] ble i [[1926]] solgt til [[Jacob Johnsen (Sama)\|Jacob Johnsen]] (1869-1959). Han var landbruksutdannet og ble i [[1908]] herredskasserer i Trondenes – en stilling han hadde i 30 år. Han var gift med Bergtora Kulseng-Hansen (1887-1963), datter av [[Lars Mikal Hansen]] og vokste opp på Kulseng. Jacob og Bergtora hadde fem barn, Bjarne og Øistein, som begge tok etternavnet Jonsgård, Åge, som ble marinbiolog ved UiO (Gift med Ågot (Nusse) Kolfloth fra Narvik. De bodde i Bærum.), Åshild, gift og bosatt i England og Kjell, som var veterinær.<br />
	Huset på bildet ble revet i [[1926]] og satt opp like i nærheten. Det ble barndomshjemmet til kjente personer som Rolf (Loffen) Simonsen og Peggy Anthonsen. Huset som fortsatt står, ble bygd samme året og har i dag adresse Stikkveien 6. Gårdens fjøs vises ytterst til venstre på bildet.		Huset på bildet ble revet i [[1926]] og satt opp like i nærheten. Det ble barndomshjemmet til kjente personer som Rolf (Loffen) Simonsen og Peggy Anthonsen. Huset som fortsatt står, ble bygd samme året og har i dag adresse Stikkveien 6. Gårdens fjøs vises ytterst til venstre på bildet.

Gunnar Reppen: /* Jonsgården */

2019-04-20T21:14:36Z

Jonsgården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2019 kl. 21:14
Linje 18:		Linje 18:
	Tidligere hadde Mikkel Mikkelsen (1829-1875) og kona Pernille Marie Olsdtr. eid dette gårdsbruket. De hadde ni barn, hvorav tre har satt spor etter seg i Harstads historie. <br />		Tidligere hadde Mikkel Mikkelsen (1829-1875) og kona Pernille Marie Olsdtr. eid dette gårdsbruket. De hadde ni barn, hvorav tre har satt spor etter seg i Harstads historie. <br />
	*Den eldste var Michael Andreas Mikkelsen (født 1858). Han fikk i 1899 stillingen som lensmann i Trondenes og hadde den til 1918. Bostedet var [[Lensmannsgården på Seljestad]]. (Huset står der fortsatt.) Han var gift med Vilhelmine Karlsdtr. Strøm, født i 1853 i Flakstad.<br />		*Den eldste var Michael Andreas Mikkelsen (født 1858). Han fikk i 1899 stillingen som lensmann i Trondenes og hadde den til 1918. Bostedet var [[Lensmannsgården på Seljestad]]. (Huset står der fortsatt.) Han var gift med Vilhelmine Karlsdtr. Strøm, født i 1853 i Flakstad.<br />
	*Broren [[Ole Sama\|Ole Mathias Mikkelsen]] (født 1864 på Sama) ble misjonær i Kinamisjonen. Han brukte bare Sama som etternavn og var først gift med lærerinne Caroline Sofie Volckmar fra Kristiansund. Hun døde i 1905 og han ble da gift med Anna Håland fra Jæren.<br />		*Broren [[Ole Mikkelsen Sama\|Ole Mathias Mikkelsen]] (født [[1864]] på Sama) ble misjonær i Kinamisjonen. Han brukte bare Sama som etternavn og var først gift med lærerinne Caroline Sofie Volckmar fra Kristiansund. Hun døde i 1905 og han ble da gift med Anna Håland fra Jæren.<br />
	*Den tredje av brødrene var [[Johan Konrad Mikkelsen]] (1865-1923). Han var gift med Johanna Hansdtr. Schjelderup Hansen (1862-1933) fra Tovik. Etter farens død var det han som drev gården en tid. Men han hadde andre interesser og startet egen agenturforretning i Harstad i [[1900]]. Johan satt i Harstad bystyre helt fra begynnelsen i 1904 til sin død. Han bygde husene [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] 21, 23 A og sjøhuset 23 B («[[Gammelbrygga (Harstad)\|Gammelbrygga]]»).		*Den tredje av brødrene var [[Johan Konrad Mikkelsen]] (1865-1923). Han var gift med Johanna Hansdtr. Schjelderup Hansen (1862-1933) fra Tovik. Etter farens død var det han som drev gården en tid. Men han hadde andre interesser og startet egen agenturforretning i Harstad i [[1900]]. Johan satt i Harstad bystyre helt fra begynnelsen i 1904 til sin død. Han bygde husene [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] 21, 23 A og sjøhuset 23 B («[[Gammelbrygga (Harstad)\|Gammelbrygga]]»).

Gunnar E. Kristiansen: Lenker til andre artikler om Sama

2019-04-18T18:23:14Z

Lenker til andre artikler om Sama

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 18:23
Linje 37:		Linje 37:
	Huset i forgrunnen med flaggstang ble bygd av Fredrikke Larsdatter fra Kjellhus og John Eriksen Iversen fra Senja. Deres sønn Sigvald Iversen og kona Arda overtok huset. Han som eide huset vi ser taket på, het Østbø.<br />		Huset i forgrunnen med flaggstang ble bygd av Fredrikke Larsdatter fra Kjellhus og John Eriksen Iversen fra Senja. Deres sønn Sigvald Iversen og kona Arda overtok huset. Han som eide huset vi ser taket på, het Østbø.<br />
	Huset med spisst tak i Trondenesveien 5 ble bygd i 1919 og tilhørte byggmester Øyvind Bjørback, opprinnelig fra Kvæfjord.		Huset med spisst tak i Trondenesveien 5 ble bygd i 1919 og tilhørte byggmester Øyvind Bjørback, opprinnelig fra Kvæfjord.

			[[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|Mer om Sama-gårdene]] [[Sama (Harstad)\|og her]]

	==Kilder==		==Kilder==