Øvre Skaug (Tyristrand) - Sideversjonshistorikk

Jobrat412 på 20. sep. 2025 kl. 11:02

2025-09-20T11:02:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2025 kl. 11:02
Linje 26:		Linje 26:
	'''[[Øvre Skaug (Tyristrand)\|Øvre Skaug]]''', [[Tyristrand]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere boplass i [[Skaug (Ringerike gnr. 249)\|Skaugsmarka]]. Grunnen som plassen Øvre Skaug lå på, tilhører i dag Ask gods etter at Axel Løvenskiold kjøpte Skaugsmarka i 1937.		'''[[Øvre Skaug (Tyristrand)\|Øvre Skaug]]''', [[Tyristrand]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere boplass i [[Skaug (Ringerike gnr. 249)\|Skaugsmarka]]. Grunnen som plassen Øvre Skaug lå på, tilhører i dag Ask gods etter at Axel Løvenskiold kjøpte Skaugsmarka i 1937.

			== Beliggenhet ==
	Tuftene etter boplassen ligger til venstre for Gruveveien inn forbi Skogstjern og nord for Løvenskiolds hytte fra 1937. Henry Henriksen kunne fortelle hvor plassen lå,<ref> Muntlige opplysninger gitt av Henry Henriksen f. 1931.</ref> men det er litt utfordrende å finne stedet. Terrenget har forandret seg mye etter hogst og veibygging, men det har etter alt å dømme vært jorder både nord og vest og sør for plassen. Noen større steiner er også å finne der i dag.		Tuftene etter boplassen ligger til venstre for Gruveveien inn forbi Skogstjern og nord for Løvenskiolds hytte fra 1937. Henry Henriksen kunne fortelle hvor plassen lå,<ref> Muntlige opplysninger gitt av Henry Henriksen f. 1931.</ref> men det er litt utfordrende å finne stedet. Terrenget har forandret seg mye etter hogst og veibygging, men det har etter alt å dømme vært jorder både nord og vest og sør for plassen. Noen større steiner er også å finne der i dag.

	Kirkeboka for Hole forteller at i 1720 ble ''Ole Anderssøn Skou'' begravd. Utover på 1700-tallet finner man flere personer som er nevnt med navnet Skaug. Engebret Skaug dukker opp allerede i 1720 og ser ut til å ha bodd her i mange år. I 1772 ble ''Tomas Tomasøn Schou'' konfirmert, og det ble samtidig opplyst at hans far bodde på Skaug. ''Gunbjørn Aslesen Skaug'' er nevnt både før og etter 1801.		== Beboere på Skaug ==
			Kirkeboka for Hole forteller at i 1720 ble ''Ole Anderssøn Skou'' begravd. Utover på 1700-tallet finner man flere personer som er nevnt med navnet Skaug. Engebret Skaug dukker opp allerede i 1720 og ser ut til å ha bodd her i mange år. I 1772 ble ''Tomas Tomasøn Schou'' konfirmert, og det ble samtidig opplyst at hans far bodde på Skaug. ''Gunbjørn Aslesen Skaug'' er nevnt både før og etter 1801. I 1801 er han riktignok nevnt som Gudmund Aslesen.

			== Johan Scheitlie ==
	I boka «Hole Herred» fra 1914 fortelles det om Johan Scheitlie som i 1824 fikk Skaug og Skaugsmarka da Skjærdalen ble delt.<ref>Tveiten, Gunnar. ''Hole herred, Ringerike'', s. 106. Utg. [Bygdebokkomiteen i Hole]. no. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048051}}</ref>. Han bosatte seg på Skaug og ville leve der av jakt og fiske og er beskrevet som ''en vældig jæger''. I 1834 solgte han Skaug til Solberg.		I boka «Hole Herred» fra 1914 fortelles det om Johan Scheitlie som i 1824 fikk Skaug og Skaugsmarka da Skjærdalen ble delt.<ref>Tveiten, Gunnar. ''Hole herred, Ringerike'', s. 106. Utg. [Bygdebokkomiteen i Hole]. no. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048051}}</ref>. Han bosatte seg på Skaug og ville leve der av jakt og fiske og er beskrevet som ''en vældig jæger''. I 1834 solgte han Skaug til Solberg.

			== Malmveien fra gruvene i Langdal ==
	Malmveien fra gruvene i Langdal gikk rett i nærheten av plassen. Gruvene ble drevet som kobbergruver fra siste halvdel av 1600-tallet. Etter hvert overtok Ringerike Nikkelverk fra midten av 1800-tallet. Mye av malmen fra Langdal ble kjørt ut på vinterstid forbi Skaug. Det er rimelig å tro at bergverksdriften har betydd mye for de som bodde her opp mot slutten av 1800-tallet.		Malmveien fra gruvene i Langdal gikk rett i nærheten av plassen. Gruvene ble drevet som kobbergruver fra siste halvdel av 1600-tallet. Etter hvert overtok Ringerike Nikkelverk fra midten av 1800-tallet. Mye av malmen fra Langdal ble kjørt ut på vinterstid forbi Skaug. Det er rimelig å tro at bergverksdriften har betydd mye for de som bodde her opp mot slutten av 1800-tallet.

Jobrat412 på 20. sep. 2025 kl. 10:57

2025-09-20T10:57:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2025 kl. 10:57
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Øvre Skaug		\| navn = Øvre Skaug
	\| bilde = lw Øvre Skaug (Tyristrand), hustufter.png		\| bilde = lw Øvre Skaug (Tyristrand), hustufter.png
	\| bildetekst = Øvre Skaug Noen nokså store steiner danner noe som kan se ut som en firkant der det har stått et hus. En svak forsenking i midten kan være resten av en kjellerkulp. Litt vanskelig å se på bildet, men stokken på bakken ligger midt i huset. Fotografi fra 2020.		\| bildetekst = Øvre Skaug Noen nokså store steiner danner noe som kan se ut som en firkant der det har stått et hus. En svak forsenking i midten kan være resten av en kjellerkulp. Litt vanskelig å se på bildet, men stokken på bakken ligger midt i der huset har stått. Fotografi fra 2020.
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «{{reflist}}↵» til «»

2025-06-10T08:53:45Z

Teksterstatting – «{{reflist}}↵» til «<references/>»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:53
Linje 38:		Linje 38:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references/>

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*Øvre Skaug er nevnt spesifikt i folketellingen [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052114004570 1875].		*Øvre Skaug er nevnt spesifikt i folketellingen [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052114004570 1875].

Jobrat412 på 8. apr. 2024 kl. 12:09

2024-04-08T12:09:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2024 kl. 12:09
Linje 24:		Linje 24:
	[[Fil: lw Øvre Skaug avmerket på Norgeskart.png\|miniatyr\|Øvre Skaug. Utsnitt fra norgeskart.no]]		[[Fil: lw Øvre Skaug avmerket på Norgeskart.png\|miniatyr\|Øvre Skaug. Utsnitt fra norgeskart.no]]
	[[Fil: lw Skaug (Tyristrand) inntegnet på kart fra 1827.png\|miniatyr\|Skaug inntegnet på kart fra 1827. <ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8806 Kart fra 1827]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]		[[Fil: lw Skaug (Tyristrand) inntegnet på kart fra 1827.png\|miniatyr\|Skaug inntegnet på kart fra 1827. <ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8806 Kart fra 1827]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]
	'''Øvre Skaug''', [[Tyristrand]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere boplass i [[Skaug (Ringerike gnr. 249)\|Skaugsmarka]]. Grunnen som plassen Øvre Skaug lå på, tilhører i dag Ask gods etter at Axel Løvenskiold kjøpte Skaugsmarka i 1937.		'''[[Øvre Skaug (Tyristrand)\|Øvre Skaug]]''', [[Tyristrand]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere boplass i [[Skaug (Ringerike gnr. 249)\|Skaugsmarka]]. Grunnen som plassen Øvre Skaug lå på, tilhører i dag Ask gods etter at Axel Løvenskiold kjøpte Skaugsmarka i 1937.

	Tuftene etter boplassen ligger til venstre for Gruveveien inn forbi Skogstjern og nord for Løvenskiolds hytte fra 1937. Henry Henriksen kunne fortelle hvor plassen lå,<ref> Muntlige opplysninger gitt av Henry Henriksen f. 1931.</ref> men det er litt utfordrende å finne stedet. Terrenget har forandret seg mye etter hogst og veibygging, men det har etter alt å dømme vært jorder både nord og vest og sør for plassen. Noen større steiner er også å finne der i dag.		Tuftene etter boplassen ligger til venstre for Gruveveien inn forbi Skogstjern og nord for Løvenskiolds hytte fra 1937. Henry Henriksen kunne fortelle hvor plassen lå,<ref> Muntlige opplysninger gitt av Henry Henriksen f. 1931.</ref> men det er litt utfordrende å finne stedet. Terrenget har forandret seg mye etter hogst og veibygging, men det har etter alt å dømme vært jorder både nord og vest og sør for plassen. Noen større steiner er også å finne der i dag.

Jobrat412 på 7. apr. 2024 kl. 18:24

2024-04-07T18:24:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2024 kl. 18:24
Linje 24:		Linje 24:
	[[Fil: lw Øvre Skaug avmerket på Norgeskart.png\|miniatyr\|Øvre Skaug. Utsnitt fra norgeskart.no]]		[[Fil: lw Øvre Skaug avmerket på Norgeskart.png\|miniatyr\|Øvre Skaug. Utsnitt fra norgeskart.no]]
	[[Fil: lw Skaug (Tyristrand) inntegnet på kart fra 1827.png\|miniatyr\|Skaug inntegnet på kart fra 1827. <ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8806 Kart fra 1827]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]		[[Fil: lw Skaug (Tyristrand) inntegnet på kart fra 1827.png\|miniatyr\|Skaug inntegnet på kart fra 1827. <ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8806 Kart fra 1827]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]
	'''Øvre Skaug''', [[Tyristrand]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere boplass i Skaugsmarka. Grunnen som plassen Øvre Skaug lå på, tilhører i dag Ask gods etter at Axel Løvenskiold kjøpte Skaugsmarka i 1937.		'''Øvre Skaug''', [[Tyristrand]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere boplass i [[Skaug (Ringerike gnr. 249)\|Skaugsmarka]]. Grunnen som plassen Øvre Skaug lå på, tilhører i dag Ask gods etter at Axel Løvenskiold kjøpte Skaugsmarka i 1937.

	Tuftene etter boplassen ligger til venstre for Gruveveien inn forbi Skogstjern og nord for Løvenskiolds hytte fra 1937. Henry Henriksen kunne fortelle hvor plassen lå,<ref> Muntlige opplysninger gitt av Henry Henriksen f. 1931.</ref> men det er litt utfordrende å finne stedet. Terrenget har forandret seg mye etter hogst og veibygging, men det har etter alt å dømme vært jorder både nord og vest og sør for plassen. Noen større steiner er også å finne der i dag.		Tuftene etter boplassen ligger til venstre for Gruveveien inn forbi Skogstjern og nord for Løvenskiolds hytte fra 1937. Henry Henriksen kunne fortelle hvor plassen lå,<ref> Muntlige opplysninger gitt av Henry Henriksen f. 1931.</ref> men det er litt utfordrende å finne stedet. Terrenget har forandret seg mye etter hogst og veibygging, men det har etter alt å dømme vært jorder både nord og vest og sør for plassen. Noen større steiner er også å finne der i dag.

Jobrat412 på 7. apr. 2024 kl. 18:21

2024-04-07T18:21:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2024 kl. 18:21
Linje 34:		Linje 34:
	Malmveien fra gruvene i Langdal gikk rett i nærheten av plassen. Gruvene ble drevet som kobbergruver fra siste halvdel av 1600-tallet. Etter hvert overtok Ringerike Nikkelverk fra midten av 1800-tallet. Mye av malmen fra Langdal ble kjørt ut på vinterstid forbi Skaug. Det er rimelig å tro at bergverksdriften har betydd mye for de som bodde her opp mot slutten av 1800-tallet.		Malmveien fra gruvene i Langdal gikk rett i nærheten av plassen. Gruvene ble drevet som kobbergruver fra siste halvdel av 1600-tallet. Etter hvert overtok Ringerike Nikkelverk fra midten av 1800-tallet. Mye av malmen fra Langdal ble kjørt ut på vinterstid forbi Skaug. Det er rimelig å tro at bergverksdriften har betydd mye for de som bodde her opp mot slutten av 1800-tallet.

	Se ~~ellers artikkelen~~ [[Husmannsplasser på Tyristrand og Nakkerud]].		== Se også==
			*[[Husmannsplasser på Tyristrand og Nakkerud]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

Jobrat412 på 7. apr. 2024 kl. 18:17

2024-04-07T18:17:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2024 kl. 18:17
Linje 26:		Linje 26:
	'''Øvre Skaug''', [[Tyristrand]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere boplass i Skaugsmarka. Grunnen som plassen Øvre Skaug lå på, tilhører i dag Ask gods etter at Axel Løvenskiold kjøpte Skaugsmarka i 1937.		'''Øvre Skaug''', [[Tyristrand]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere boplass i Skaugsmarka. Grunnen som plassen Øvre Skaug lå på, tilhører i dag Ask gods etter at Axel Løvenskiold kjøpte Skaugsmarka i 1937.

	Tuftene etter boplassen ligger til venstre for Gruveveien inn forbi Skogstjern og nord for Løvenskiolds hytte fra 1937. Henry Henriksen kunne fortelle hvor plassen lå,<ref> Muntlige opplysninger gitt av Henry Henriksen f. 1931.</ref> men det er litt utfordrende å finne stedet. Terrenget har forandret seg mye etter hogst og veibygging, men det har etter alt å dømme vært jorder både nord og vest og sør for plassen. Noen større steiner er å finne i dag.		Tuftene etter boplassen ligger til venstre for Gruveveien inn forbi Skogstjern og nord for Løvenskiolds hytte fra 1937. Henry Henriksen kunne fortelle hvor plassen lå,<ref> Muntlige opplysninger gitt av Henry Henriksen f. 1931.</ref> men det er litt utfordrende å finne stedet. Terrenget har forandret seg mye etter hogst og veibygging, men det har etter alt å dømme vært jorder både nord og vest og sør for plassen. Noen større steiner er også å finne der i dag.

	Kirkeboka for Hole forteller at i 1720 ble ''Ole Anderssøn Skou'' begravd. Utover på 1700-tallet finner man flere personer som er nevnt med navnet Skaug. Engebret Skaug dukker opp allerede i 1720 og ser ut til å ha bodd her i mange år. I 1772 ble ''Tomas Tomasøn Schou'' konfirmert, og det ble samtidig opplyst at hans far bodde på Skaug. ''Gunbjørn Aslesen Skaug'' er nevnt både før og etter 1801.		Kirkeboka for Hole forteller at i 1720 ble ''Ole Anderssøn Skou'' begravd. Utover på 1700-tallet finner man flere personer som er nevnt med navnet Skaug. Engebret Skaug dukker opp allerede i 1720 og ser ut til å ha bodd her i mange år. I 1772 ble ''Tomas Tomasøn Schou'' konfirmert, og det ble samtidig opplyst at hans far bodde på Skaug. ''Gunbjørn Aslesen Skaug'' er nevnt både før og etter 1801.

Jobrat412 på 7. apr. 2024 kl. 18:16

2024-04-07T18:16:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2024 kl. 18:16
Linje 30:		Linje 30:
	Kirkeboka for Hole forteller at i 1720 ble ''Ole Anderssøn Skou'' begravd. Utover på 1700-tallet finner man flere personer som er nevnt med navnet Skaug. Engebret Skaug dukker opp allerede i 1720 og ser ut til å ha bodd her i mange år. I 1772 ble ''Tomas Tomasøn Schou'' konfirmert, og det ble samtidig opplyst at hans far bodde på Skaug. ''Gunbjørn Aslesen Skaug'' er nevnt både før og etter 1801.		Kirkeboka for Hole forteller at i 1720 ble ''Ole Anderssøn Skou'' begravd. Utover på 1700-tallet finner man flere personer som er nevnt med navnet Skaug. Engebret Skaug dukker opp allerede i 1720 og ser ut til å ha bodd her i mange år. I 1772 ble ''Tomas Tomasøn Schou'' konfirmert, og det ble samtidig opplyst at hans far bodde på Skaug. ''Gunbjørn Aslesen Skaug'' er nevnt både før og etter 1801.

	I boka «Hole Herred» fra 1914 fortelles det om Johan Scheitlie som i 1824 fikk Skaug og Skaugsmarka da Skjærdalen ble delt.<ref>Tveiten, Gunnar. ''Hole herred, Ringerike'', s. 106. Utg. [Bygdebokkomiteen i Hole]. no. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048051}}</ref>. Han bosatte seg på Skaug og ville leve der av jakt og fiske og er ~~beskrevets~~ som ''en vældig jæger''. I 1834 solgte han Skaug til Solberg.		I boka «Hole Herred» fra 1914 fortelles det om Johan Scheitlie som i 1824 fikk Skaug og Skaugsmarka da Skjærdalen ble delt.<ref>Tveiten, Gunnar. ''Hole herred, Ringerike'', s. 106. Utg. [Bygdebokkomiteen i Hole]. no. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048051}}</ref>. Han bosatte seg på Skaug og ville leve der av jakt og fiske og er beskrevet som ''en vældig jæger''. I 1834 solgte han Skaug til Solberg.

	Malmveien fra gruvene i Langdal gikk rett i nærheten av plassen. Gruvene ble drevet som kobbergruver fra siste halvdel av 1600-tallet. Etter hvert overtok Ringerike Nikkelverk fra midten av 1800-tallet. Mye av malmen fra Langdal ble kjørt ut på vinterstid forbi Skaug. Det er rimelig å tro at bergverksdriften har betydd mye for de som bodde her opp mot slutten av 1800-tallet.		Malmveien fra gruvene i Langdal gikk rett i nærheten av plassen. Gruvene ble drevet som kobbergruver fra siste halvdel av 1600-tallet. Etter hvert overtok Ringerike Nikkelverk fra midten av 1800-tallet. Mye av malmen fra Langdal ble kjørt ut på vinterstid forbi Skaug. Det er rimelig å tro at bergverksdriften har betydd mye for de som bodde her opp mot slutten av 1800-tallet.

Jobrat412 på 7. apr. 2024 kl. 18:14

2024-04-07T18:14:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2024 kl. 18:14
Linje 30:		Linje 30:
	Kirkeboka for Hole forteller at i 1720 ble ''Ole Anderssøn Skou'' begravd. Utover på 1700-tallet finner man flere personer som er nevnt med navnet Skaug. Engebret Skaug dukker opp allerede i 1720 og ser ut til å ha bodd her i mange år. I 1772 ble ''Tomas Tomasøn Schou'' konfirmert, og det ble samtidig opplyst at hans far bodde på Skaug. ''Gunbjørn Aslesen Skaug'' er nevnt både før og etter 1801.		Kirkeboka for Hole forteller at i 1720 ble ''Ole Anderssøn Skou'' begravd. Utover på 1700-tallet finner man flere personer som er nevnt med navnet Skaug. Engebret Skaug dukker opp allerede i 1720 og ser ut til å ha bodd her i mange år. I 1772 ble ''Tomas Tomasøn Schou'' konfirmert, og det ble samtidig opplyst at hans far bodde på Skaug. ''Gunbjørn Aslesen Skaug'' er nevnt både før og etter 1801.

	I boka «Hole Herred» fra 1914 fortelles det om Johan Scheitlie som i 1824 fikk Skaug og Skaugsmarka da Skjærdalen ble delt.<ref>Tveiten, Gunnar. ''Hole herred, Ringerike'', s. ~~118~~. Utg. [Bygdebokkomiteen i Hole]. no. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048051}}</ref>. Han bosatte seg på Skaug og ville leve der av jakt og fiske og er beskrevets som ''en vældig jæger''. I 1834 solgte han Skaug til Solberg.		I boka «Hole Herred» fra 1914 fortelles det om Johan Scheitlie som i 1824 fikk Skaug og Skaugsmarka da Skjærdalen ble delt.<ref>Tveiten, Gunnar. ''Hole herred, Ringerike'', s. 106. Utg. [Bygdebokkomiteen i Hole]. no. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048051}}</ref>. Han bosatte seg på Skaug og ville leve der av jakt og fiske og er beskrevets som ''en vældig jæger''. I 1834 solgte han Skaug til Solberg.

	Malmveien fra gruvene i Langdal gikk rett i nærheten av plassen. Gruvene ble drevet som kobbergruver fra siste halvdel av 1600-tallet. Etter hvert overtok Ringerike Nikkelverk fra midten av 1800-tallet. Mye av malmen fra Langdal ble kjørt ut på vinterstid forbi Skaug. Det er rimelig å tro at bergverksdriften har betydd mye for de som bodde her opp mot slutten av 1800-tallet.		Malmveien fra gruvene i Langdal gikk rett i nærheten av plassen. Gruvene ble drevet som kobbergruver fra siste halvdel av 1600-tallet. Etter hvert overtok Ringerike Nikkelverk fra midten av 1800-tallet. Mye av malmen fra Langdal ble kjørt ut på vinterstid forbi Skaug. Det er rimelig å tro at bergverksdriften har betydd mye for de som bodde her opp mot slutten av 1800-tallet.

Jobrat412: Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Øvre Skaug | bilde = lw Øvre Skaug (Tyristrand), hustufter.png | bildetekst = Øvre Skaug Noen nokså store steiner danner noe som kan se ut som en firkant der det har stått et hus. En svak forsenking i midten kan være resten av en kjellerkulp. Litt vanskelig å se på bildet, men stokken på bakken ligger midt i huset. Fotografi fra 2020. | altnavn = | førstnevnt = | ryddet =…

2024-04-07T14:50:20Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Øvre Skaug | bilde = lw Øvre Skaug (Tyristrand), hustufter.png | bildetekst = Øvre Skaug Noen nokså store steiner danner noe som kan se ut som en firkant der det har stått et hus. En svak forsenking i midten kan være resten av en kjellerkulp. Litt vanskelig å se på bildet, men stokken på bakken ligger midt i huset. Fotografi fra 2020. | altnavn = | førstnevnt = | ryddet =…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform =
| bgfarge =
| navn = Øvre Skaug
| bilde = lw Øvre Skaug (Tyristrand), hustufter.png
| bildetekst = Øvre Skaug Noen nokså store steiner danner noe som kan se ut som en firkant der det har stått et hus. En svak forsenking i midten kan være resten av en kjellerkulp. Litt vanskelig å se på bildet, men stokken på bakken ligger midt i huset. Fotografi fra 2020.
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| utskilt =
| sted = Tyristrand
| sokn =
| kommune = [[Ringerike kommune|Ringerike]]
| fylke = [[Buskerud fylke|Buskerud]]
| gnr =
| bnr =
| folketellinger=
| areal =
| bruk =
| type =
| gateadr =
| postnr =
}}
[[Fil: lw Øvre Skaug avmerket på Norgeskart.png|miniatyr|Øvre Skaug. Utsnitt fra norgeskart.no]]
[[Fil: lw Skaug (Tyristrand) inntegnet på kart fra 1827.png|miniatyr|Skaug inntegnet på kart fra 1827. <ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8806 Kart fra 1827]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]
'''Øvre Skaug''', [[Tyristrand]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere boplass i Skaugsmarka. Grunnen som plassen Øvre Skaug lå på, tilhører i dag Ask gods etter at Axel Løvenskiold kjøpte Skaugsmarka i 1937.

Tuftene etter boplassen ligger til venstre for Gruveveien inn forbi Skogstjern og nord for Løvenskiolds hytte fra 1937. Henry Henriksen kunne fortelle hvor plassen lå,<ref> Muntlige opplysninger gitt av Henry Henriksen f. 1931.</ref> men det er litt utfordrende å finne stedet. Terrenget har forandret seg mye etter hogst og veibygging, men det har etter alt å dømme vært jorder både nord og vest og sør for plassen. Noen større steiner er å finne i dag.

Kirkeboka for Hole forteller at i 1720 ble ''Ole Anderssøn Skou'' begravd. Utover på 1700-tallet finner man flere personer som er nevnt med navnet Skaug. Engebret Skaug dukker opp allerede i 1720 og ser ut til å ha bodd her i mange år. I 1772 ble ''Tomas Tomasøn Schou'' konfirmert, og det ble samtidig opplyst at hans far bodde på Skaug. ''Gunbjørn Aslesen Skaug'' er nevnt både før og etter 1801.

I boka «Hole Herred» fra 1914 fortelles det om Johan Scheitlie som i 1824 fikk Skaug og Skaugsmarka da Skjærdalen ble delt.<ref>Tveiten, Gunnar. ''Hole herred, Ringerike'', s. 118. Utg. [Bygdebokkomiteen i Hole]. no. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018032048051}}</ref>. Han bosatte seg på Skaug og ville leve der av jakt og fiske og er beskrevets som ''en vældig jæger''. I 1834 solgte han Skaug til Solberg.

Malmveien fra gruvene i Langdal gikk rett i nærheten av plassen. Gruvene ble drevet som kobbergruver fra siste halvdel av 1600-tallet. Etter hvert overtok Ringerike Nikkelverk fra midten av 1800-tallet. Mye av malmen fra Langdal ble kjørt ut på vinterstid forbi Skaug. Det er rimelig å tro at bergverksdriften har betydd mye for de som bodde her opp mot slutten av 1800-tallet.

Se ellers artikkelen [[Husmannsplasser på Tyristrand og Nakkerud]].

== Referanser ==
{{reflist}}

== Eksterne lenker ==
*Øvre Skaug er nevnt spesifikt i folketellingen [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052114004570 1875].
I [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038083004540 1865], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052781000514 1891] og [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037109000560 1900] er bostedet kun oppgitt som Skaug og det er usikkert om det da gjelder Øvre eller [[Nedre Skaug (Tyristrand)|Nedre Skaug]]. Ikke nevnt i 1910 og 1920.

{{artikkelkoord|60.151764|N|10.020942|Ø}}

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Tyristrand]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
{{bm}}