Øvre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 144/1) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 30. mai 2025 kl. 08:16

2025-05-30T08:16:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 08:16
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	[[Øvre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 144/1)\|Øvre Stampetorpet]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]]. I 1860 ble Stampetorpet utskilt som egen gard på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]], og var lenge eneste bruk. Da [[Sætaberget ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 144/22)\|Sætaberget]] og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet [[Grue kommune\|Grue kommunes]] skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.		[[Øvre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 144/1)\|Øvre Stampetorpet]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]]. I 1860 ble Stampetorpet utskilt som egen gard på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]], og var lenge eneste bruk. Da [[Øvre Sætaberget (Kongsvinger gnr. 144/22)\|Sætaberget]] og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet [[Grue kommune\|Grue kommunes]] skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.

	Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 0,5 km nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Nedre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].		Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 0,5 km nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Nedre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].

Per tore: Per tore flyttet siden Stampetorpet øvre (Kongsvinger gnr. 144/1) til Øvre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 144/1): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-29T11:35:23Z

Per tore flyttet siden Stampetorpet øvre (Kongsvinger gnr. 144/1) til Øvre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 144/1): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 29. mai 2025 kl. 11:35
(Ingen forskjell)

Per tore på 29. mai 2025 kl. 11:35

2025-05-29T11:35:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2025 kl. 11:35
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	[[Øvre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 144/1)\|Øvre Stampetorpet]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]]. Stampetorpet ~~ble~~ utskilt som egen gard ~~i 1860~~ på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]], og var lenge ~~var~~ bruk. Da [[Sætaberget øvre (Kongsvinger gnr. 144/22)\|Sætaberget]] og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet [[Grue kommune\|Grue kommunes]] skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.		[[Øvre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 144/1)\|Øvre Stampetorpet]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]]. I 1860 ble Stampetorpet utskilt som egen gard på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]], og var lenge eneste bruk. Da [[Sætaberget øvre (Kongsvinger gnr. 144/22)\|Sætaberget]] og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet [[Grue kommune\|Grue kommunes]] skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.

	Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 0,5 km nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Nedre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].		Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 0,5 km nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Nedre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].

Per tore på 29. mai 2025 kl. 11:32

2025-05-29T11:32:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2025 kl. 11:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Stampetorpet ~~øvre~~		\| navn = Øvre Stampetorpet
	\| altnavn = Pøn torp		\| altnavn = Pøn torp
	\| førstnevnt = 1860		\| førstnevnt = 1860
Linje 8:		Linje 8:
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = 1860		\| utskilt = 1860
	\| gnr =		\| gnr = 144/1
	\| bnr = ~~144/1~~		\| bnr =
	\| type = [[Småbruk]]		\| type = [[Småbruk]]
	\| bilde = Stampetorpet øvre Brandval Finnskog 1978.jpg		\| bilde = Stampetorpet øvre Brandval Finnskog 1978.jpg
	\| bildetekst = Øvre Stampetorpet ~~1978~~. {{Byline\|[[Rudolf Bråten]]}}		\| bildetekst = Øvre Stampetorpet. {{Byline\|[[Rudolf Bråten]]\|1978}}
	}}		}}

	Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]], og lenge var ~~'''~~[[~~Stampetorpet~~ øvre (Kongsvinger gnr. 144/1)\|~~Øvre Stampetorpet~~]]~~''' eneste bruk. Da Sætaberget~~ og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet Grue kommunes skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.		[[Øvre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 144/1)\|Øvre Stampetorpet]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]]. Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]], og var lenge var bruk. Da [[Sætaberget øvre (Kongsvinger gnr. 144/22)\|Sætaberget]] og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet [[Grue kommune\|Grue kommunes]] skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.

	Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og ~~500 m~~ nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Nedre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].		Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 0,5 km nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Nedre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].

	Det var Mathias Olsen som fikk utskilt bruket i 1860, men i 1865 bodde han fortsatt i Morttjernsberget, og både han og kona døde i 1868. Den som tok plassen i bruk her var sønnen Ole Mathisen.		Det var Mathias Olsen som fikk utskilt bruket i 1860, men i 1865 bodde han fortsatt i Morttjernsberget, og både han og kona døde i 1868. Den som tok plassen i bruk her var sønnen Ole Mathisen.

Per tore på 29. mai 2025 kl. 11:23

2025-05-29T11:23:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2025 kl. 11:23
Linje 17:		Linje 17:
	Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]], og lenge var '''[[Stampetorpet øvre (Kongsvinger gnr. 144/1)\|Øvre Stampetorpet]]''' eneste bruk. Da Sætaberget og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet Grue kommunes skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.		Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]], og lenge var '''[[Stampetorpet øvre (Kongsvinger gnr. 144/1)\|Øvre Stampetorpet]]''' eneste bruk. Da Sætaberget og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet Grue kommunes skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.

	Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 500 m nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Stampetorpet ~~nedre~~ (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].		Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 500 m nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Nedre Stampetorpet (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].

	Det var Mathias Olsen som fikk utskilt bruket i 1860, men i 1865 bodde han fortsatt i Morttjernsberget, og både han og kona døde i 1868. Den som tok plassen i bruk her var sønnen Ole Mathisen.		Det var Mathias Olsen som fikk utskilt bruket i 1860, men i 1865 bodde han fortsatt i Morttjernsberget, og både han og kona døde i 1868. Den som tok plassen i bruk her var sønnen Ole Mathisen.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:18:47Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:18
Linje 21:		Linje 21:
	Det var Mathias Olsen som fikk utskilt bruket i 1860, men i 1865 bodde han fortsatt i Morttjernsberget, og både han og kona døde i 1868. Den som tok plassen i bruk her var sønnen Ole Mathisen.		Det var Mathias Olsen som fikk utskilt bruket i 1860, men i 1865 bodde han fortsatt i Morttjernsberget, og både han og kona døde i 1868. Den som tok plassen i bruk her var sønnen Ole Mathisen.

	Øvre Stampetorpet ble en stor plass. I 1875 hadde plassen 1 hest, 3 kyr, 5 sauer, 11 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3½ [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], gras og frø.		Øvre Stampetorpet ble en stor plass. I 1875 hadde plassen 1 hest, 3 kyr, 5 sauer, 11 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3½ [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], gras og frø.

	Ole Martinsen står som gardbruker og selveier både i 1900 og 1910. Senere overtok sønnen Adolf som står som eier i 1950:		Ole Martinsen står som gardbruker og selveier både i 1900 og 1910. Senere overtok sønnen Adolf som står som eier i 1950:

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:01:21Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:01
Linje 46:		Linje 46:
	*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog\|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]].		*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog\|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]].
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
	*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:		*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
	**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.		**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.

Per tore på 17. jan. 2022 kl. 08:54

2022-01-17T08:54:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 08:54
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 i tidligere [[Brandval kommune]], og lenge var '''[[Stampetorpet øvre (~~Brandval Finnskog~~)\|Øvre Stampetorpet]]''' eneste bruk. Da Sætaberget og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet Grue kommunes skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.		Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]], og lenge var '''[[Stampetorpet øvre (Kongsvinger gnr. 144/1)\|Øvre Stampetorpet]]''' eneste bruk. Da Sætaberget og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet Grue kommunes skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.

	Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 500 m nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Stampetorpet nedre (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].		Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 500 m nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Stampetorpet nedre (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].

Per tore: Per tore flyttet siden Stampetorpet øvre (Brandval Finnskog) til Stampetorpet øvre (Kongsvinger gnr. 144/1): Markerer at Stampetorpet øvre er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

2022-01-17T08:52:34Z

Per tore flyttet siden Stampetorpet øvre (Brandval Finnskog) til Stampetorpet øvre (Kongsvinger gnr. 144/1): Markerer at Stampetorpet øvre er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 08:52

Per tore på 17. jan. 2022 kl. 08:51

2022-01-17T08:51:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 08:51
Linje 17:		Linje 17:
	Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 i tidligere [[Brandval kommune]], og lenge var '''[[Stampetorpet øvre (Brandval Finnskog)\|Øvre Stampetorpet]]''' eneste bruk. Da Sætaberget og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet Grue kommunes skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.		Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 i tidligere [[Brandval kommune]], og lenge var '''[[Stampetorpet øvre (Brandval Finnskog)\|Øvre Stampetorpet]]''' eneste bruk. Da Sætaberget og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet Grue kommunes skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.

	Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 500 m nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Stampetorpet nedre (~~Brandval Finnskog~~)\|Nedre Stampetorpet]].		Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 500 m nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Stampetorpet nedre (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].

	Det var Mathias Olsen som fikk utskilt bruket i 1860, men i 1865 bodde han fortsatt i Morttjernsberget, og både han og kona døde i 1868. Den som tok plassen i bruk her var sønnen Ole Mathisen.		Det var Mathias Olsen som fikk utskilt bruket i 1860, men i 1865 bodde han fortsatt i Morttjernsberget, og både han og kona døde i 1868. Den som tok plassen i bruk her var sønnen Ole Mathisen.

	Øvre Stampetorpet ble en stor plass. I 1875 hadde plassen 1 hest, 3 kyr, 5 sauer, 11 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt ~~3,5~~ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], gras og frø.		Øvre Stampetorpet ble en stor plass. I 1875 hadde plassen 1 hest, 3 kyr, 5 sauer, 11 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3½ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], gras og frø.

	Ole Martinsen står som gardbruker og selveier både i 1900 og 1910. Senere overtok sønnen Adolf som står som eier i 1950:		Ole Martinsen står som gardbruker og selveier både i 1900 og 1910. Senere overtok sønnen Adolf som står som eier i 1950: