Øvre Tjernsli (Kongsvinger gnr. 44/4) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 20. mai 2025 kl. 08:26

2025-05-20T08:26:17Z

Per tore på 20. mai 2025 kl. 08:16

2025-05-20T08:16:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 08:16
Linje 43:		Linje 43:
	Folketellingen 1900 viser at Andreas og kona Ellen samt dattera Magna brukte plassen sammen med Randi og hennes sønn Hans. Brede var ved folketellingen i 1900 oppført som gårdsarbeider på Grønnerud østre.		Folketellingen 1900 viser at Andreas og kona Ellen samt dattera Magna brukte plassen sammen med Randi og hennes sønn Hans. Brede var ved folketellingen i 1900 oppført som gårdsarbeider på Grønnerud østre.

	I 1910 var bare søsknene Brede, Randi og Sofie på Tjernsli. Sofie var benevnt som «Besøkende Søster». Ved folketellingen i 1920 er Øvre Tjernsli ubebodd og Brede og Sofie har tilhold hos broren Andreas på [[Tjernsli ~~nedre~~ under Grønnerud\|Tjernsli ~~nedre~~]]. I følge tellingen er Brede «for tiden arbeidsledig, Gård og jordbruker, litt formue».		I 1910 var bare søsknene Brede, Randi og Sofie på Tjernsli. Sofie var benevnt som «Besøkende Søster». Ved folketellingen i 1920 er Øvre Tjernsli ubebodd og Brede og Sofie har tilhold hos broren Andreas på [[Nedre Tjernsli under Grønnerud (Kongsvinger gnr. 44/2)\|Nedre Tjernsli]]. I følge tellingen er Brede «for tiden arbeidsledig, Gård og jordbruker, litt formue».

	== Våningshuset solgt til idrettslaget ==		== Våningshuset solgt til idrettslaget ==

Per tore på 20. mai 2025 kl. 08:14

2025-05-20T08:14:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 08:14
Linje 15:		Linje 15:

	== Navnet ==		== Navnet ==
	Nordre Skogen er et naturlig navn der den ligger lengst nord i skogen til Grønnerud, og den bratte lia i sørvest kalles Skogerberget. I følge Rolf Kjærnsli har hans familie alltid kalt eiendommen Skogen og [[Tjernsli ~~nedre~~ under Grønnerud\|Nedre Tjernsli]] for «dersø». Men i folketellingen 1865 benevnes begge plassene Kjærnsli og det navnet brukes også konsekvent i kirkebøkene fra de først nevnes i 1840.		Nordre Skogen er et naturlig navn der den ligger lengst nord i skogen til Grønnerud, og den bratte lia i sørvest kalles Skogerberget. I følge Rolf Kjærnsli har hans familie alltid kalt eiendommen Skogen og [[Nedre Tjernsli under Grønnerud (Kongsvinger gnr. 44/2)\|Nedre Tjernsli]] for «dersø». Men i folketellingen 1865 benevnes begge plassene Kjærnsli og det navnet brukes også konsekvent i kirkebøkene fra de først nevnes i 1840.

	Den siste som bodde på Øvre Tjernsli flyttet derfra på nyåret 1940. Det var Brede Arnesen Kjærnsli som av folka i Skakkland ble kalt Brede Skogen. [[Statens kartverk\|Kartverket]] bruker Tjernsli som navn på plassen og har ikke noe navn på Nedre Tjernsli, og da den plassen heller ikke ble fradelt, finnes det ikke noe «offisielt» navn på det området selv om det var der Tjernsli-navnet først ble tatt i bruk.		Den siste som bodde på Øvre Tjernsli flyttet derfra på nyåret 1940. Det var Brede Arnesen Kjærnsli som av folka i Skakkland ble kalt Brede Skogen. [[Statens kartverk\|Kartverket]] bruker Tjernsli som navn på plassen og har ikke noe navn på Nedre Tjernsli, og da den plassen heller ikke ble fradelt, finnes det ikke noe «offisielt» navn på det området selv om det var der Tjernsli-navnet først ble tatt i bruk.

Per tore på 4. mai 2025 kl. 07:38

2025-05-04T07:38:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 07:38
Linje 39:		Linje 39:
	Ved folketellingen 1865 var Arne Simensen enkemann, og alle barna, med unntak av Sofie, bodde sammen med han. Det var antagelig hun som var tjenestepike hos Arne Olsen Vangen i 1865. Besetningen dette året var 2 kuer, 5 sauer og 1 gris og de hadde sådd ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter. Denne husmannsplassen var den største av de tre på Grønnerud.		Ved folketellingen 1865 var Arne Simensen enkemann, og alle barna, med unntak av Sofie, bodde sammen med han. Det var antagelig hun som var tjenestepike hos Arne Olsen Vangen i 1865. Besetningen dette året var 2 kuer, 5 sauer og 1 gris og de hadde sådd ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter. Denne husmannsplassen var den største av de tre på Grønnerud.

	Ved folketellingen 1875 bodde søsknene Brede, Randi, Maria og Ole samt Randis sønn Ments Hansen og søsknenes grandonkel Arne Justits på Tjernsli. Arne var tidligere på plassen [[Justis under Lier]] og var nå [[legdslem]] og helt underholdt «af Vinger Fatigvæsen»''.'' Besetningen var da 2 kuer og 4 sauer. På våren hadde de sådd ½ skjeppe rug, 1 skjeppe bygg, 1 tønne havre og 4 skålpund grasfrø. De hadde også satt 2½ tønner poteter.		Ved folketellingen 1875 bodde søsknene Brede, Randi, Maria og Ole samt Randis sønn Ments Hansen og søsknenes grandonkel Arne Justits på Tjernsli. Arne var tidligere på plassen [[Justis under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Justis under Lier]] og var nå [[legdslem]] og helt underholdt «af Vinger Fatigvæsen»''.'' Besetningen var da 2 kuer og 4 sauer. På våren hadde de sådd ½ skjeppe rug, 1 skjeppe bygg, 1 tønne havre og 4 skålpund grasfrø. De hadde også satt 2½ tønner poteter.

	Folketellingen 1900 viser at Andreas og kona Ellen samt dattera Magna brukte plassen sammen med Randi og hennes sønn Hans. Brede var ved folketellingen i 1900 oppført som gårdsarbeider på Grønnerud østre.		Folketellingen 1900 viser at Andreas og kona Ellen samt dattera Magna brukte plassen sammen med Randi og hennes sønn Hans. Brede var ved folketellingen i 1900 oppført som gårdsarbeider på Grønnerud østre.

Per tore på 4. mai 2025 kl. 07:36

2025-05-04T07:36:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 07:36
Linje 20:		Linje 20:

	== Ryddet etter 1820 ==		== Ryddet etter 1820 ==
	Når Tjernsli ble ryddet og når den første bosatte seg der, kjenner vi ikke til. I folketellingen fra 1801 er ikke Tjernsli nevnt. I bygdeboka står det at plassen ble ryddet av Simen Arnesen, en soldat fra Nordland. Det stemmer ikke helt for Simen var født på [[Kongsvinger festning]] i 1798. Det er mulig at hans far Arne Monsen som var justitssersjant og brannmester på festningen var fra Nordland. Justits kan vel tyde på at han var et slags militær politi. Hvis Simen var første bruker av plassen, så er den ryddet etter 1820, for da sønnen Arne ble døpt, var Simen innerst på [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Åsumplassen.]] Se forøvrig, [[Justis under Lier]].		Når Tjernsli ble ryddet og når den første bosatte seg der, kjenner vi ikke til. I folketellingen fra 1801 er ikke Tjernsli nevnt. I bygdeboka står det at plassen ble ryddet av Simen Arnesen, en soldat fra Nordland. Det stemmer ikke helt for Simen var født på [[Kongsvinger festning]] i 1798. Det er mulig at hans far Arne Monsen som var justitssersjant og brannmester på festningen var fra Nordland. Justits kan vel tyde på at han var et slags militær politi. Hvis Simen var første bruker av plassen, så er den ryddet etter 1820, for da sønnen Arne ble døpt, var Simen innerst på [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Åsumplassen.]] Se forøvrig, [[Justis under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Justis under Lier]].

	Første gangen Simen Arnesen nevnes som bruker av Tjernsli, var da han i 1840 var fadder til Maren Isaksdatter på Nedre Tjernsli. Neste gang var da Arne Simensen giftet seg 1845, da går det fram av kirkeboka at både han og faren bodde på Kjærnsli under Grønnerud.		Første gangen Simen Arnesen nevnes som bruker av Tjernsli, var da han i 1840 var fadder til Maren Isaksdatter på Nedre Tjernsli. Neste gang var da Arne Simensen giftet seg 1845, da går det fram av kirkeboka at både han og faren bodde på Kjærnsli under Grønnerud.

Per tore på 12. apr. 2025 kl. 09:15

2025-04-12T09:15:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2025 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Tjernsli ~~øvre~~		\| navn = Øvre Tjernsli
	\| altnavn = Nordre Skogen, Skihytta Tjernsli, Kjærnsli		\| altnavn = Nordre Skogen, Skihytta Tjernsli, Kjærnsli
	\| sokn = Vinger		\| sokn = Vinger
Linje 8:		Linje 8:
	\| bnr = 4		\| bnr = 4
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|utskilt=1920\|bilde=Tjernsli øvre under Grønnerud ca 1900.png\|bildetekst=Husmannsplassen Tjernsli ~~øvre~~. Våningshuset er meget godt bevart, mens de tre andre bygningene er borte. Låvebrua er i 2020 fortsatt synlig. {{Byline\|Ukjent\|ca. 1900}}}}		\|utskilt=1920\|bilde=Tjernsli øvre under Grønnerud ca 1900.png\|bildetekst=Husmannsplassen Øvre Tjernsli. Våningshuset er meget godt bevart, mens de tre andre bygningene er borte. Låvebrua er i 2020 fortsatt synlig. {{Byline\|Ukjent\|ca. 1900}}}}

	[[Tjernsli ~~øvre under Grønnerud~~\|~~'''~~Tjernsli''' ~~øvre]]~~ er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Grønnerud østre gnr. 44/1 i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er matrikulert som Nordre Skogen. [[Kongsvinger idrettslag]] (KIL) har sin skihytte her.		'''[[Øvre Tjernsli (Kongsvinger gnr. 44/4)\|Øvre Tjernsli]]''' er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Grønnerud østre gnr. 44/1 i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er matrikulert som Nordre Skogen. [[Kongsvinger idrettslag]] (KIL) har sin skihytte her.
	{{thumb\|Tjernsli øvre (Kongsvinger) blå plakett.jpg\|Blå plakett tildelt Tjernsli 2023.{{Byline\|Per Tore Broen\|2024}}}}		{{thumb\|Tjernsli øvre (Kongsvinger) blå plakett.jpg\|Blå plakett tildelt Tjernsli 2023.{{Byline\|Per Tore Broen\|2024}}}}
	Plassen ble frikjøpt tidlig og i skjøtet av 23. april 1920, som ble tinglyst 4. mai 1920, står det «''I skylddelings-forretning av 15. juli 1919 har den solgte eiendom faat bruksnr. 4 og en skyld av 24 øre samt navnet Nordre Skogen, med hvilket den tidligere almindelig er blit kjent i bygden».''		Plassen ble frikjøpt tidlig og i skjøtet av 23. april 1920, som ble tinglyst 4. mai 1920, står det «''I skylddelings-forretning av 15. juli 1919 har den solgte eiendom faat bruksnr. 4 og en skyld av 24 øre samt navnet Nordre Skogen, med hvilket den tidligere almindelig er blit kjent i bygden».''

	== Navnet ==		== Navnet ==
	Nordre Skogen er et naturlig navn der den ligger lengst nord i skogen til Grønnerud, og den bratte lia i sørvest kalles Skogerberget. I følge Rolf Kjærnsli har hans familie alltid kalt eiendommen Skogen og [[Tjernsli nedre under Grønnerud\|Tjernsli ~~nedre~~]] for «dersø». Men i folketellingen 1865 benevnes begge plassene Kjærnsli og det navnet brukes også konsekvent i kirkebøkene fra de først nevnes i 1840.		Nordre Skogen er et naturlig navn der den ligger lengst nord i skogen til Grønnerud, og den bratte lia i sørvest kalles Skogerberget. I følge Rolf Kjærnsli har hans familie alltid kalt eiendommen Skogen og [[Tjernsli nedre under Grønnerud\|Nedre Tjernsli]] for «dersø». Men i folketellingen 1865 benevnes begge plassene Kjærnsli og det navnet brukes også konsekvent i kirkebøkene fra de først nevnes i 1840.

	Den siste som bodde på Tjernsli ~~øvre~~ flyttet derfra på nyåret 1940. Det var Brede Arnesen Kjærnsli som av folka i Skakkland ble kalt Brede Skogen. [[Statens kartverk\|Kartverket]] bruker Tjernsli som navn på plassen og har ikke noe navn på Tjernsli ~~nedre~~, og da den plassen heller ikke ble fradelt, finnes det ikke noe «offisielt» navn på det området selv om det var der Tjernsli-navnet først ble tatt i bruk.		Den siste som bodde på Øvre Tjernsli flyttet derfra på nyåret 1940. Det var Brede Arnesen Kjærnsli som av folka i Skakkland ble kalt Brede Skogen. [[Statens kartverk\|Kartverket]] bruker Tjernsli som navn på plassen og har ikke noe navn på Nedre Tjernsli, og da den plassen heller ikke ble fradelt, finnes det ikke noe «offisielt» navn på det området selv om det var der Tjernsli-navnet først ble tatt i bruk.

	== Ryddet etter 1820 ==		== Ryddet etter 1820 ==
	Når Tjernsli ble ryddet og når den første bosatte seg der, kjenner vi ikke til. I folketellingen fra 1801 er ikke Tjernsli nevnt. I bygdeboka står det at plassen ble ryddet av Simen Arnesen, en soldat fra Nordland. Det stemmer ikke helt for Simen var født på [[Kongsvinger festning]] i 1798. Det er mulig at hans far Arne Monsen som var justitssersjant og brannmester på festningen var fra Nordland. Justits kan vel tyde på at han var et slags militær politi. Hvis Simen var første bruker av plassen, så er den ryddet etter 1820, for da sønnen Arne ble døpt, var Simen innerst på [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Åsumplassen.]] Se forøvrig, [[Justis under Lier]].		Når Tjernsli ble ryddet og når den første bosatte seg der, kjenner vi ikke til. I folketellingen fra 1801 er ikke Tjernsli nevnt. I bygdeboka står det at plassen ble ryddet av Simen Arnesen, en soldat fra Nordland. Det stemmer ikke helt for Simen var født på [[Kongsvinger festning]] i 1798. Det er mulig at hans far Arne Monsen som var justitssersjant og brannmester på festningen var fra Nordland. Justits kan vel tyde på at han var et slags militær politi. Hvis Simen var første bruker av plassen, så er den ryddet etter 1820, for da sønnen Arne ble døpt, var Simen innerst på [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Åsumplassen.]] Se forøvrig, [[Justis under Lier]].

	Første gangen Simen Arnesen nevnes som bruker av Tjernsli, var da han i 1840 var fadder til Maren Isaksdatter på Tjernsli ~~nedre~~. Neste gang var da Arne Simensen giftet seg 1845, da går det fram av kirkeboka at både han og faren bodde på Kjærnsli under Grønnerud.		Første gangen Simen Arnesen nevnes som bruker av Tjernsli, var da han i 1840 var fadder til Maren Isaksdatter på Nedre Tjernsli. Neste gang var da Arne Simensen giftet seg 1845, da går det fram av kirkeboka at både han og faren bodde på Kjærnsli under Grønnerud.

	== Slektoversikt ==		== Slektoversikt ==
	{{thumb\|Tjernsli øvre under Grønnerud 2010.png\|Tjernsli ~~øvre~~ med våningshuset (Skihytta) til høyre sett fra sør. {{Byline\|Per Arne Gransæther\|2010}}}}		{{thumb\|Tjernsli øvre under Grønnerud 2010.png\|Øvre Tjernsli med våningshuset (Skihytta) til høyre sett fra sør. {{Byline\|Per Arne Gransæther\|2010}}}}
	Ved Tjernsli er det samme familie som har hatt plassen fra den ble ryddet og fram til nå.		Ved Tjernsli er det samme familie som har hatt plassen fra den ble ryddet og fram til nå.

Linje 43:		Linje 43:
	Folketellingen 1900 viser at Andreas og kona Ellen samt dattera Magna brukte plassen sammen med Randi og hennes sønn Hans. Brede var ved folketellingen i 1900 oppført som gårdsarbeider på Grønnerud østre.		Folketellingen 1900 viser at Andreas og kona Ellen samt dattera Magna brukte plassen sammen med Randi og hennes sønn Hans. Brede var ved folketellingen i 1900 oppført som gårdsarbeider på Grønnerud østre.

	I 1910 var bare søsknene Brede, Randi og Sofie på Tjernsli. Sofie var benevnt som «Besøkende Søster». Ved folketellingen i 1920 er Tjernsli ~~øvre~~ ubebodd og Brede og Sofie har tilhold hos broren Andreas på [[Tjernsli nedre under Grønnerud\|Tjernsli nedre]]. I følge tellingen er Brede «for tiden arbeidsledig, Gård og jordbruker, litt formue».		I 1910 var bare søsknene Brede, Randi og Sofie på Tjernsli. Sofie var benevnt som «Besøkende Søster». Ved folketellingen i 1920 er Øvre Tjernsli ubebodd og Brede og Sofie har tilhold hos broren Andreas på [[Tjernsli nedre under Grønnerud\|Tjernsli nedre]]. I følge tellingen er Brede «for tiden arbeidsledig, Gård og jordbruker, litt formue».

	== Våningshuset solgt til idrettslaget ==		== Våningshuset solgt til idrettslaget ==
Linje 53:		Linje 53:
	Brede flyttet senere tilbake til Tjernsli og bosatte seg i den nye hytta og bodde der fram til 1940. De siste månedene av sitt liv tilbrakte Brede på pleiehjemmet på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)\|Hov]], hvor han døde i 1941, 89 år gammel.		Brede flyttet senere tilbake til Tjernsli og bosatte seg i den nye hytta og bodde der fram til 1940. De siste månedene av sitt liv tilbrakte Brede på pleiehjemmet på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)\|Hov]], hvor han døde i 1941, 89 år gammel.
	{{thumb\|Tjernsli øvre under Grønnerud 2013.jpg\|Tjernsli øvre sett fra nord. Våningshuset (Skihytta) til venstre og hytta som ble oppført i 1927 til høyre.{{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2013}}}}		{{thumb\|Tjernsli øvre under Grønnerud 2013.jpg\|Tjernsli øvre sett fra nord. Våningshuset (Skihytta) til venstre og hytta som ble oppført i 1927 til høyre.{{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2013}}}}
	Jordbruket på Tjernsli ble antagelig lagt ned da plassen ble fraflyttet i 1919. Men onkelen til Mentz og Hans, Andreas Arnesen, bodde på Tjernsli ~~nedre~~ fram til han døde 1935 og det er grunn til å tro at han brukte Tjernsli ~~øvre~~ som slåtteeng og/eller beite. Den dyrkede marka hadde de gitt følgende navn: Nordre Teppa, Søndre Teppa, Nedre Teppa (mot tjernet), Petterud-feltet (nordøst for Skihytta).		Jordbruket på Tjernsli ble antagelig lagt ned da plassen ble fraflyttet i 1919. Men onkelen til Mentz og Hans, Andreas Arnesen, bodde på Nedre Tjernsli fram til han døde 1935 og det er grunn til å tro at han brukte Øvre Tjernsli som slåtteeng og/eller beite. Den dyrkede marka hadde de gitt følgende navn: Nordre Teppa, Søndre Teppa, Nedre Teppa (mot tjernet), Petterud-feltet (nordøst for Skihytta).

	Det var først etter krigen at jordvegen grodde igjen med skog.		Det var først etter krigen at jordvegen grodde igjen med skog.
Linje 64:		Linje 64:
	\|Mentz og Hans Kjernsli		\|Mentz og Hans Kjernsli
	\|}		\|}
	Rundt 1965 ble det bygd skogsbilveg til Tjernsli ~~nedre~~. I 1974 overdro Hans eiendommen til sønnene Bjørn og Rolf. Tre år senere sørget de to for at vegen ble forlenget helt fram, samtidig som resten ble rustet opp. I 1985 ble Rolf Kjernsli eneeier av Tjernsli.		Rundt 1965 ble det bygd skogsbilveg til Nedre Tjernsli. I 1974 overdro Hans eiendommen til sønnene Bjørn og Rolf. Tre år senere sørget de to for at vegen ble forlenget helt fram, samtidig som resten ble rustet opp. I 1985 ble Rolf Kjernsli eneeier av Tjernsli.
	==Se også==		==Se også==
	*Tjernsli øvre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330963.05&lat=6682983.82&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682983.815317931&markerLon=330963.05456165323&p=searchOptionsPanel&sok=Steinbitvegen Norgeskart]		*Tjernsli øvre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330963.05&lat=6682983.82&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682983.815317931&markerLon=330963.05456165323&p=searchOptionsPanel&sok=Steinbitvegen Norgeskart]

Per tore: Per tore flyttet siden Tjernsli øvre (Kongsvinger gnr. 44/4) til Øvre Tjernsli (Kongsvinger gnr. 44/4)

2025-04-12T09:03:13Z

Per tore flyttet siden Tjernsli øvre (Kongsvinger gnr. 44/4) til Øvre Tjernsli (Kongsvinger gnr. 44/4)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. apr. 2025 kl. 09:03
(Ingen forskjell)

Per tore: Per tore flyttet siden Tjernsli øvre under Grønnerud til Tjernsli øvre (Kongsvinger gnr. 44/4): Markerer matrikulert eiendom I Kongsvinger kommune.

2025-04-12T09:02:00Z

Per tore flyttet siden Tjernsli øvre under Grønnerud til Tjernsli øvre (Kongsvinger gnr. 44/4): Markerer matrikulert eiendom I Kongsvinger kommune.

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. apr. 2025 kl. 09:02
(Ingen forskjell)

Per tore på 11. jan. 2025 kl. 14:35

2025-01-11T14:35:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2025 kl. 14:35
Linje 30:		Linje 30:
	Arne Monsen født omkring 1738 var gift med 1787 Marthe Larsdatter født 1765 i Billingsrød. Han var soldat ved vielsen og bodde på Tråstad nordre. Senere steg han i gradene og ble justitssersjant og brannmester ved festningen. Paret hadde sju barn.		Arne Monsen født omkring 1738 var gift med 1787 Marthe Larsdatter født 1765 i Billingsrød. Han var soldat ved vielsen og bodde på Tråstad nordre. Senere steg han i gradene og ble justitssersjant og brannmester ved festningen. Paret hadde sju barn.

	Simen Arnesen Justits (~~1798 – 1848~~) på festningen gift med 1820 Ragnild Arnesdatter født 1794 i Korskjølen, Pramhus, Eidskog.		Simen Arnesen Justits (1798–1848) på festningen gift med 1820 Ragnild Arnesdatter født 1794 i Korskjølen, Pramhus, Eidskog.

	Arne Simensen (~~1820 – 1873~~) var gift med 1845 Marte Larsdatter [[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)\|Kalmyra]] (~~1820 – 1860~~)		Arne Simensen (1820–1873) var gift med 1845 Marte Larsdatter [[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)\|Kalmyra]] (1820–1860)
	* Barn: Randi (~~1846 – 1938~~), Sofie (~~1848 – 1921~~), Lars (~~1849 – 1873~~), Brede (~~1852 – 1941~~), Andreas (~~1854 – 1935~~), Marie (~~1857 – 1876~~) og Ole (~~1859 – etter~~ 1875)		* Barn: Randi (1846–1938), Sofie (1848–1921), Lars (1849–1873), Brede (1852–1941), Andreas (1854–1935), Marie (1857–1876) og Ole (1859–etter 1875)
	Alle barna til eldstedatteren Randi tok Kjærnsli som familienavn. Hun ble gift med Hans Martinsen [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trætbråten]] under Sæter nordre, og blant deres barn var Mentz (~~1871 – 1936~~) og Hans Kjærnsli (~~1889 – 1977~~). Mentz ble rettsbetjent i Oslo byrett, mens Hans ble bankmann og var ansatt ved [[Aker Sparebank\|Akers Sparebank]] hvor han avanserte til hovedkasserer. Han ble i 1923 gift med Astrid Helene Sofie Olsson, Greaker.		Alle barna til eldstedatteren Randi tok Kjærnsli som familienavn. Hun ble gift med Hans Martinsen [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trætbråten]] under Sæter nordre, og blant deres barn var Mentz (1871–1936) og Hans Kjærnsli (1889–1977). Mentz ble rettsbetjent i Oslo byrett, mens Hans ble bankmann og var ansatt ved [[Aker Sparebank\|Akers Sparebank]] hvor han avanserte til hovedkasserer. Han ble i 1923 gift med Astrid Helene Sofie Olsson, Greaker.

	== Folketellingene ==		== Folketellingene ==

Per tore på 1. des. 2024 kl. 19:29

2024-12-01T19:29:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2024 kl. 19:29
Linje 30:		Linje 30:
	Arne Monsen født omkring 1738 var gift med 1787 Marthe Larsdatter født 1765 i Billingsrød. Han var soldat ved vielsen og bodde på Tråstad nordre. Senere steg han i gradene og ble justitssersjant og brannmester ved festningen. Paret hadde sju barn.		Arne Monsen født omkring 1738 var gift med 1787 Marthe Larsdatter født 1765 i Billingsrød. Han var soldat ved vielsen og bodde på Tråstad nordre. Senere steg han i gradene og ble justitssersjant og brannmester ved festningen. Paret hadde sju barn.

	Simen Arnesen Justits (1798 – 1848) på festningen gift med 1820 Ragnild Arnesdatter født 1794 i Korskjølen, Pramhus. Eidskog.		Simen Arnesen Justits (1798 – 1848) på festningen gift med 1820 Ragnild Arnesdatter født 1794 i Korskjølen, Pramhus, Eidskog.

	Arne Simensen (1820 – 1873) var gift med 1845 Marte Larsdatter [[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)\|Kalmyra]] (1820 – 1860)		Arne Simensen (1820 – 1873) var gift med 1845 Marte Larsdatter [[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)\|Kalmyra]] (1820 – 1860)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 08:26
Linje 10:		Linje 10:
	\|utskilt=1920\|bilde=Tjernsli øvre under Grønnerud ca 1900.png\|bildetekst=Husmannsplassen Øvre Tjernsli. Våningshuset er meget godt bevart, mens de tre andre bygningene er borte. Låvebrua er i 2020 fortsatt synlig. {{Byline\|Ukjent\|ca. 1900}}}}		\|utskilt=1920\|bilde=Tjernsli øvre under Grønnerud ca 1900.png\|bildetekst=Husmannsplassen Øvre Tjernsli. Våningshuset er meget godt bevart, mens de tre andre bygningene er borte. Låvebrua er i 2020 fortsatt synlig. {{Byline\|Ukjent\|ca. 1900}}}}

	'''[[Øvre Tjernsli (Kongsvinger gnr. 44/4)\|Øvre Tjernsli]]''' er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Grønnerud ~~østre~~ gnr. 44/1 i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er matrikulert som Nordre Skogen. [[Kongsvinger idrettslag]] (KIL) har sin skihytte her.		'''[[Øvre Tjernsli (Kongsvinger gnr. 44/4)\|Øvre Tjernsli]]''' er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Østre Grønnerud gnr. 44/1 i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er matrikulert som Nordre Skogen. [[Kongsvinger idrettslag]] (KIL) har sin skihytte her.
	{{thumb\|Tjernsli øvre (Kongsvinger) blå plakett.jpg\|Blå plakett tildelt Tjernsli 2023.{{Byline\|Per Tore Broen\|2024}}}}		{{thumb\|Tjernsli øvre (Kongsvinger) blå plakett.jpg\|Blå plakett tildelt Tjernsli 2023.{{Byline\|Per Tore Broen\|2024}}}}
	Plassen ble frikjøpt tidlig og i skjøtet av 23. april 1920, som ble tinglyst 4. mai 1920, står det «''I skylddelings-forretning av 15. juli 1919 har den solgte eiendom faat bruksnr. 4 og en skyld av 24 øre samt navnet Nordre Skogen, med hvilket den tidligere almindelig er blit kjent i bygden».''		Plassen ble frikjøpt tidlig og i skjøtet av 23. april 1920, som ble tinglyst 4. mai 1920, står det «''I skylddelings-forretning av 15. juli 1919 har den solgte eiendom faat bruksnr. 4 og en skyld av 24 øre samt navnet Nordre Skogen, med hvilket den tidligere almindelig er blit kjent i bygden».''
Linje 34:		Linje 34:
	Arne Simensen (1820–1873) var gift med 1845 Marte Larsdatter [[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)\|Kalmyra]] (1820–1860)		Arne Simensen (1820–1873) var gift med 1845 Marte Larsdatter [[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)\|Kalmyra]] (1820–1860)
	* Barn: Randi (1846–1938), Sofie (1848–1921), Lars (1849–1873), Brede (1852–1941), Andreas (1854–1935), Marie (1857–1876) og Ole (1859–etter 1875)		* Barn: Randi (1846–1938), Sofie (1848–1921), Lars (1849–1873), Brede (1852–1941), Andreas (1854–1935), Marie (1857–1876) og Ole (1859–etter 1875)
	Alle barna til eldstedatteren Randi tok Kjærnsli som familienavn. Hun ble gift med Hans Martinsen [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|~~Trætbråten~~]] ~~under Sæter nordre~~, og blant deres barn var Mentz (1871–1936) og Hans Kjærnsli (1889–1977). Mentz ble rettsbetjent i Oslo byrett, mens Hans ble bankmann og var ansatt ved [[Aker Sparebank\|Akers Sparebank]] hvor han avanserte til hovedkasserer. Han ble i 1923 gift med Astrid Helene Sofie Olsson, Greaker.		Alle barna til eldstedatteren Randi tok Kjærnsli som familienavn. Hun ble gift med Hans Martinsen fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan under Nordre Sæte]]<nowiki/>r, og blant deres barn var Mentz (1871–1936) og Hans Kjærnsli (1889–1977). Mentz ble rettsbetjent i Oslo byrett, mens Hans ble bankmann og var ansatt ved [[Aker Sparebank\|Akers Sparebank]] hvor han avanserte til hovedkasserer. Han ble i 1923 gift med Astrid Helene Sofie Olsson, Greaker.

	== Folketellingene ==		== Folketellingene ==
Linje 47:		Linje 47:
	== Våningshuset solgt til idrettslaget ==		== Våningshuset solgt til idrettslaget ==

	I 1918 kjøpte Mentz og Hans, sønnene til Randi, plassen av Anton Gransæter, men de solgte allerede året etter det gamle våningshuset til Kongsvinger idrettslag med bygsel på 99 år på grunnen som huset står på. Brede flyttet da til Skreddergarden på Greaker.		I 1918 kjøpte Mentz og Hans, sønnene til Randi, plassen av Anton Gransæter, men de solgte allerede året etter det gamle våningshuset til Kongsvinger idrettslag med bygsel på 99 år på grunnen som huset står på. Brede flyttet da til Skreddergarden på [[Greaker (Kongsvinger gnr. 47)\|Greaker]].

	Denne avtalen ble inngått før plassen ble skylddelt, og de fikk skjøte på eiendommen. Den hytta som nå står like vest for Skihytta, ble satt opp av Mentz og Hans i 1927 som erstatning for det gamle hjemmet.		Denne avtalen ble inngått før plassen ble skylddelt, og de fikk skjøte på eiendommen. Den hytta som nå står like vest for Skihytta, ble satt opp av Mentz og Hans i 1927 som erstatning for det gamle hjemmet.
Linje 66:		Linje 66:
	Rundt 1965 ble det bygd skogsbilveg til Nedre Tjernsli. I 1974 overdro Hans eiendommen til sønnene Bjørn og Rolf. Tre år senere sørget de to for at vegen ble forlenget helt fram, samtidig som resten ble rustet opp. I 1985 ble Rolf Kjernsli eneeier av Tjernsli.		Rundt 1965 ble det bygd skogsbilveg til Nedre Tjernsli. I 1974 overdro Hans eiendommen til sønnene Bjørn og Rolf. Tre år senere sørget de to for at vegen ble forlenget helt fram, samtidig som resten ble rustet opp. I 1985 ble Rolf Kjernsli eneeier av Tjernsli.
	==Se også==		==Se også==
	*Tjernsli ~~øvre~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330963.05&lat=6682983.82&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682983.815317931&markerLon=330963.05456165323&p=searchOptionsPanel&sok=Steinbitvegen Norgeskart]		*Øvre Tjernsli på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330963.05&lat=6682983.82&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682983.815317931&markerLon=330963.05456165323&p=searchOptionsPanel&sok=Steinbitvegen Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==