Øvre og nedre Tjensvoll demografi rundt 1900 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 11. apr. 2025 kl. 11:01

2025-04-11T11:01:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 11:01
Linje 100:		Linje 100:
	''Overhodet'' i husholdningen eller husholdningene hvis det var flere på samme bruk, ble skrevet inn øverst på lista når folketelleren ramset opp de mange eller få medlemmene. Det betyr selvsagt ikke at gårdsdrifta var et one-man-show. I det arbeidsintensive og sterkt manuelt dominerte jordbruket som ble drevet for 125 år siden, må man virkelig kunne si at det handlet om å dra lasset i lag. I folketellingsmaterialet kommer denne arbeidsstyrken, i tillegg til gårdbrukeren selv, til syne via yrkesbetegnelser som ‘gårdsarbeider’, disse er det flest av, ‘dreng’, ‘tjenestedreng’, ‘gårdsdreng’, ‘jordarbeider’, ‘budeie’ m.fl. Andre betegnelser som ‘tjenestepike’, ‘tjenestejente’ og ‘tjenesteytende’, er mer diffuse mht. om vedkommende både bidro i gårdsarbeidet og i typiske innomhus sysler som matlaging og vask. Merkelappene ‘husstell’ og ‘husholdningen’, den siste oftest brukt, peker temmelig sikkert mot at vedkommende først og fremst syslet med arbeid ''innenfor'' dørstokken.		''Overhodet'' i husholdningen eller husholdningene hvis det var flere på samme bruk, ble skrevet inn øverst på lista når folketelleren ramset opp de mange eller få medlemmene. Det betyr selvsagt ikke at gårdsdrifta var et one-man-show. I det arbeidsintensive og sterkt manuelt dominerte jordbruket som ble drevet for 125 år siden, må man virkelig kunne si at det handlet om å dra lasset i lag. I folketellingsmaterialet kommer denne arbeidsstyrken, i tillegg til gårdbrukeren selv, til syne via yrkesbetegnelser som ‘gårdsarbeider’, disse er det flest av, ‘dreng’, ‘tjenestedreng’, ‘gårdsdreng’, ‘jordarbeider’, ‘budeie’ m.fl. Andre betegnelser som ‘tjenestepike’, ‘tjenestejente’ og ‘tjenesteytende’, er mer diffuse mht. om vedkommende både bidro i gårdsarbeidet og i typiske innomhus sysler som matlaging og vask. Merkelappene ‘husstell’ og ‘husholdningen’, den siste oftest brukt, peker temmelig sikkert mot at vedkommende først og fremst syslet med arbeid ''innenfor'' dørstokken.

	Om gift husmor Anna Eriksen, bnr. 11, Fjeldbakken, Tjensvoll N, står det at hun var ‘hermetikkfabrikkarbeider’. Anna var født i 1850. Om de øvrige medlemmene i husholdningen hennes er det opplyst at de to døtrene, Ingebor og Merta, går ‘til hånde i fabrikken’, mens den 18 år gamle datteren Marie og hennes to yngre søstre, Arnfrid og Anna, ‘går i skole’. Til husholdet hørte også den 31 år gamle ‘budeia’ Malin Halvorsen. Hun var gift. Om noen brukes betegnelsen ‘arbeidsmann’ uten nærmere spesifisering. Den 15 år gamle Rasmus Olsen, bnr. 5, Tjensvoll Ø, var ‘arbeider i Hillevåg’. På Mostun, bnr. 3 på Tjensvoll N, bodde Haakon Moe, født i 1867. Han er oppført som gårdbruker, gartner og bladutgiver uten noen nærmere spesifisering. I folketellingen står det at han ga ut avisen ''Stavangeren'', grunnlagt av hans far, boktrykker Arnt Moe, født i Kristiania i 1823.<ref>~~https://www~~.nb.no~~/items/140b2edb84a903e78cb19ad22c1e4019?page=1&searchText=%22Arnt%20Moe%22~~</ref> Også utgivelsen av bladet ''For hus og hjem'' og det illustrerte barnebladet ''Min Kamerat'' er knyttet til Haakon Moe.<ref> ''Studenterne fra 1887''. Kristiania. 1912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042305015\|side=217}}.</ref> I samme husholdning på Tjensvoll N, var også den tre år eldre broren Sverre H. Moe losjerende. Telleren skriver at han var medarbeider i bladutgivervirksomheten. Marie Moe, søster og losjerende, styrte husholdningen. Det siste medlemmet var den 15 år gamle gårdsdrengen Andreas Ljosdal fra Sirdal. Alle fire var ugifte.		Om gift husmor Anna Eriksen, bnr. 11, Fjeldbakken, Tjensvoll N, står det at hun var ‘hermetikkfabrikkarbeider’. Anna var født i 1850. Om de øvrige medlemmene i husholdningen hennes er det opplyst at de to døtrene, Ingebor og Merta, går ‘til hånde i fabrikken’, mens den 18 år gamle datteren Marie og hennes to yngre søstre, Arnfrid og Anna, ‘går i skole’. Til husholdet hørte også den 31 år gamle ‘budeia’ Malin Halvorsen. Hun var gift. Om noen brukes betegnelsen ‘arbeidsmann’ uten nærmere spesifisering. Den 15 år gamle Rasmus Olsen, bnr. 5, Tjensvoll Ø, var ‘arbeider i Hillevåg’. På Mostun, bnr. 3 på Tjensvoll N, bodde Haakon Moe, født i 1867. Han er oppført som gårdbruker, gartner og bladutgiver uten noen nærmere spesifisering. I folketellingen står det at han ga ut avisen ''Stavangeren'', grunnlagt av hans far, boktrykker Arnt Moe, født i Kristiania i 1823.<ref>''Stavangeren 1899.07.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangerenattenfemtito_null_null_18990718_48_10483_1}}.</ref> Også utgivelsen av bladet ''For hus og hjem'' og det illustrerte barnebladet ''Min Kamerat'' er knyttet til Haakon Moe.<ref> ''Studenterne fra 1887''. Kristiania. 1912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042305015\|side=217}}.</ref> I samme husholdning på Tjensvoll N, var også den tre år eldre broren Sverre H. Moe losjerende. Telleren skriver at han var medarbeider i bladutgivervirksomheten. Marie Moe, søster og losjerende, styrte husholdningen. Det siste medlemmet var den 15 år gamle gårdsdrengen Andreas Ljosdal fra Sirdal. Alle fire var ugifte.

	Etter bladutgiver Moe kan vi lete videre etter innbyggere på Tjensvoll i 1900 med immaterielle yrker. Her finner vi bl.a. handelsbetjent T. Fjellberg som bodde på bnr. 6 på Tjensvoll Ø. Til denne kategorien hører også ugift ‘landsskolelærerinde’ Jacobine Jacobsen, losjerende på bnr. 8, Vanvig, på Tjensvoll N. Ugifte Serina Larsen, bnr. 14, Tjensvoll N, livnærte seg med ‘skreddersøm’, mens Helene Larsen Galta var ‘skrædderpike’ og bodde på bnr. 7 på Tjensvoll N. Den tidligere nevnte norskamerikaneren Enok Evensen, bnr. 31 på Tjensvoll N, står sammen med kona Ingebor, oppført som ‘rentenist’. Peder R. Ramsland på bnr. 21, Tjensvoll N, var ‘handelsmann’ i Stavanger, mens de to døtrene Anne og Sara var ‘butikkjomfruer’. Jens Hansen, bnr. 24, Granbakken på Tjensvoll N, var ‘sjømann’. Han var gift med Helga. De hadde to sønner, Peder og Olaf, to og tre år gamle. Tilhørende samme bruket finner vi også skredder Peder Hansen og kona Jensine. Om to andre medlemmer av denne husholdningen står det de driver med ‘forskjellig arbeid’. John Kristiansen på bnr. 10, Tjensvoll N, var ‘kjører’. Han styrte en stor husholdning med seks barn i tillegg til losjerende Ingebor Nilsdtr. Hun var født i 1845 på Ræge i Sola, 55 år og gift, men hun hadde ikke hørt fra mannen på 13 år!		Etter bladutgiver Moe kan vi lete videre etter innbyggere på Tjensvoll i 1900 med immaterielle yrker. Her finner vi bl.a. handelsbetjent T. Fjellberg som bodde på bnr. 6 på Tjensvoll Ø. Til denne kategorien hører også ugift ‘landsskolelærerinde’ Jacobine Jacobsen, losjerende på bnr. 8, Vanvig, på Tjensvoll N. Ugifte Serina Larsen, bnr. 14, Tjensvoll N, livnærte seg med ‘skreddersøm’, mens Helene Larsen Galta var ‘skrædderpike’ og bodde på bnr. 7 på Tjensvoll N. Den tidligere nevnte norskamerikaneren Enok Evensen, bnr. 31 på Tjensvoll N, står sammen med kona Ingebor, oppført som ‘rentenist’. Peder R. Ramsland på bnr. 21, Tjensvoll N, var ‘handelsmann’ i Stavanger, mens de to døtrene Anne og Sara var ‘butikkjomfruer’. Jens Hansen, bnr. 24, Granbakken på Tjensvoll N, var ‘sjømann’. Han var gift med Helga. De hadde to sønner, Peder og Olaf, to og tre år gamle. Tilhørende samme bruket finner vi også skredder Peder Hansen og kona Jensine. Om to andre medlemmer av denne husholdningen står det de driver med ‘forskjellig arbeid’. John Kristiansen på bnr. 10, Tjensvoll N, var ‘kjører’. Han styrte en stor husholdning med seks barn i tillegg til losjerende Ingebor Nilsdtr. Hun var født i 1845 på Ræge i Sola, 55 år og gift, men hun hadde ikke hørt fra mannen på 13 år!

Olav Tysdal: Satt inn bilde

2025-01-30T11:38:22Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 11:38
Linje 90:		Linje 90:


			[[Fil:Fruktdyrking 12 11 2024.jpg\|miniatyr\|Det var frukthager på seks bruk i 1900. Siden kom det flere til utover på 1900-tallet. Her Odd Svendsen, Tjensvoll Ø, med fine furuholmepler på 1950-tallet. Fra ''Fotovandring på Ullandhaug og Tjensvoll'', Alsvik & Alvik, Hafrsfjord forlag, 1993:276.]]
	Det var frukthager på seks bruk i 1900. Siden kom det flere til utover på 1900-tallet. Her Odd Svendsen, Tjensvoll Ø, med fine furuholmepler på 1950-tallet. Fra ''Fotovandring på Ullandhaug og Tjensvoll'', Alsvik & Alvik, Hafrsfjord forlag, 1993:276.

Arneoste på 30. jan. 2025 kl. 10:55

2025-01-30T10:55:14Z

@@ Linje 294: / Linje 294: @@
 ==Referanseliste==
 <references />
 [[Kategori:Stavanger kommune]]
 [[Kategori:Hetland]]

Olav Tysdal på 30. jan. 2025 kl. 10:51

2025-01-30T10:51:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 10:51
Linje 286:		Linje 286:

	=== Spadestikk på Tjensvoll i desember 1900===		=== Spadestikk på Tjensvoll i desember 1900===
	Formålet med dette spadestikket har vært å fortelle noe om ''innbyggerne'' på Tjensvoll i et øyeblikksbilde fra det første året inn i det nye hundreåret. Det viktigste ‘vinduet’ som har gitt oss glimt av de 163 som bodde på Tjensvoll i desember 1900, har vært den offisielle folketellingen fra samme år. Hvem var de, hva levde de av, hvor kom de fra? Med 1672 dekar dyrket jord var Tjensvoll, der den lå i nord-skråningen av Ullandhaug ned mot Mosvannet og nabogården Stokka i nord, en gård av middels størrelse i Hetland herred. Besøkte du Tjensvoll i begynnelsen av 1900-årene, var du på bygda. Flertallet av innbyggerne hadde sitt ‘erverv’ i jordbruksnæringen med et allsidig åkerbruk og variert husdyrhold. Samtidig ga nærheten til Stavanger noen fortrinn. Viktigst kanskje, de gode mulighetene for å få omsatt overskudd fra gårdsdriften, men også for noen, tilgangen på arbeid i byens allsidige og voksende håndverks-, produksjons- og servicevirksomheter. Det er nettopp samspillet, denne symbiosen mellom bygd og by, framstillingen først og fremst handler om. Etter at Stavanger hadde vokst både i areal, folketall og ikke minst økonomisk fra midten av 1800-tallet, stagnerte byen i 1880-årene. Hvis en ser bort fra grensejusteringen med Hetland herred i 1879, sto folketallet praktisk talt stille mellom 1875 og 1890. I tiårene som fulgte, fram til 1930, var den årlige veksten i prosent på hhv. 1.8, 2.1, 2.8 og 1.9.~~[14]~~ Byen hadde fått nesten 50 000 innbyggere. Det var flere forhold som lå bak denne utviklingen, ikke minst innovative grundere som etter hvert gjorde Stavanger til en av de viktigste industribyene i landet. Men innbyggerne i byen kunne ikke leve av industrien og industriarbeidsplassene alene. De var også avhengige av at det var mat på bordet! Det kunne de få bl.a. takket være de arbeidsomme og flittige bøndene på gårdene i Hetland herred som omkranset byen. I en tidligere tekst har vi sett nærmere på jordbruket på Ullandhaug. I denne teksten har vi satt bøndene på Tjensvoll i fokus, men bildet ville trolig vært nokså likt om vi heller tok for oss bøndene på Tasta, Hundvåg eller Hinna. Ut fra ulike forutsetninger produserte de et matoverskudd som byens innbyggere trengte og var avhengige av. De kortreiste matvarene som kom fra byens omland, dominerte på matseddelen, selv om det også ble importert mat. Norge var ikke selvforsynt. Det var, naturlig nok, også god tilgang på ulike hermetikkprodukter i ‘hermetikkhovedstaden’, men ingen kunne leve på denne ‘dåsematen’ alene.		Formålet med dette spadestikket har vært å fortelle noe om ''innbyggerne'' på Tjensvoll i et øyeblikksbilde fra det første året inn i det nye hundreåret. Det viktigste ‘vinduet’ som har gitt oss glimt av de 163 som bodde på Tjensvoll i desember 1900, har vært den offisielle folketellingen fra samme år. Hvem var de, hva levde de av, hvor kom de fra? Med 1672 dekar dyrket jord var Tjensvoll, der den lå i nord-skråningen av Ullandhaug ned mot Mosvannet og nabogården Stokka i nord, en gård av middels størrelse i Hetland herred. Besøkte du Tjensvoll i begynnelsen av 1900-årene, var du på bygda. Flertallet av innbyggerne hadde sitt ‘erverv’ i jordbruksnæringen med et allsidig åkerbruk og variert husdyrhold. Samtidig ga nærheten til Stavanger noen fortrinn. Viktigst kanskje, de gode mulighetene for å få omsatt overskudd fra gårdsdriften, men også for noen, tilgangen på arbeid i byens allsidige og voksende håndverks-, produksjons- og servicevirksomheter. Det er nettopp samspillet, denne symbiosen mellom bygd og by, framstillingen først og fremst handler om. Etter at Stavanger hadde vokst både i areal, folketall og ikke minst økonomisk fra midten av 1800-tallet, stagnerte byen i 1880-årene. Hvis en ser bort fra grensejusteringen med Hetland herred i 1879, sto folketallet praktisk talt stille mellom 1875 og 1890. I tiårene som fulgte, fram til 1930, var den årlige veksten i prosent på hhv. 1.8, 2.1, 2.8 og 1.9. Byen hadde fått nesten 50 000 innbyggere. Det var flere forhold som lå bak denne utviklingen, ikke minst innovative grundere som etter hvert gjorde Stavanger til en av de viktigste industribyene i landet. Men innbyggerne i byen kunne ikke leve av industrien og industriarbeidsplassene alene. De var også avhengige av at det var mat på bordet! Det kunne de få bl.a. takket være de arbeidsomme og flittige bøndene på gårdene i Hetland herred som omkranset byen. I en tidligere tekst har vi sett nærmere på jordbruket på Ullandhaug. I denne teksten har vi satt bøndene på Tjensvoll i fokus, men bildet ville trolig vært nokså likt om vi heller tok for oss bøndene på Tasta, Hundvåg eller Hinna. Ut fra ulike forutsetninger produserte de et matoverskudd som byens innbyggere trengte og var avhengige av. De kortreiste matvarene som kom fra byens omland, dominerte på matseddelen, selv om det også ble importert mat. Norge var ikke selvforsynt. Det var, naturlig nok, også god tilgang på ulike hermetikkprodukter i ‘hermetikkhovedstaden’, men ingen kunne leve på denne ‘dåsematen’ alene.

	Å kaste lys over det mangslungne og sammensatte samrøret mellom by og land, er det mest interessante i spadestikket denne teksten handler om. Folketellingen i 1900 er den viktigste kilden, mens tiårene mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, er tidsvinduet for framstillingen. Antagelsen om at det ved århundreskiftet 1800–1900 fantes et vitalt og livskraftig jordbruk på Tjensvoll ble bekreftet. Det var i denne næringen flertallet av de yrkesaktive hadde sitt ‘erverv’. På grunn av den heldige plasseringen like inntil bygrensen, fant bøndene kunder til sine salgsprodukter blant byens innbyggere. Samtidig rekrutterte byens mange virksomheter arbeidsfolk også blant innbyggerne på Tjensvoll. På den måten ble dette samrøret til velsignelse for alle parter.		Å kaste lys over det mangslungne og sammensatte samrøret mellom by og land, er det mest interessante i spadestikket denne teksten handler om. Folketellingen i 1900 er den viktigste kilden, mens tiårene mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, er tidsvinduet for framstillingen. Antagelsen om at det ved århundreskiftet 1800–1900 fantes et vitalt og livskraftig jordbruk på Tjensvoll ble bekreftet. Det var i denne næringen flertallet av de yrkesaktive hadde sitt ‘erverv’. På grunn av den heldige plasseringen like inntil bygrensen, fant bøndene kunder til sine salgsprodukter blant byens innbyggere. Samtidig rekrutterte byens mange virksomheter arbeidsfolk også blant innbyggerne på Tjensvoll. På den måten ble dette samrøret til velsignelse for alle parter.
Linje 296:		Linje 296:

	== ==		== ==
	~~----~~

Olav Tysdal: Referanser

2025-01-30T10:45:27Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 10:45
Linje 279:		Linje 279:
	innbyggerne i 1900, var født i Stavanger. På Ullandhaug ble det registrert sju ‘stavangerfødte’ i samme telling. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor noen gikk ‘mot strømmen’ på denne måten, men en titt på hvilket erverv voksne stavangerfolk søkte mens de bodde på Tjensvoll, kan kanskje hjelpe oss et stykke på vei. Tre av de 20 er ført som gårdbrukere. Om den en av disse, tidligere omtalte Haakon A. Moe, bnr. 3, Mostun, Tjensvoll N, er det også opplyst at han var gartner og bladutgiver. Broren Sverre inngikk i husholdningen som losjerende. Han er ført inn som medarbeider i ‘ovennevnte’, dvs. i broren Haakons virksomhet. Trolig var han engasjert i bladtutgivelsen, uten at vi kan vite det sikkert. Haakon er oppført både som gårdbruker og gartner. Han kunne vanskelig skjøtte disse virksomhetene alene, selv om han fikk hjelp av losjerende søster Marie Moe, født i Flekkefjord og gårdsdrengen Andreas Ljosdal fra Sirdal.		innbyggerne i 1900, var født i Stavanger. På Ullandhaug ble det registrert sju ‘stavangerfødte’ i samme telling. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor noen gikk ‘mot strømmen’ på denne måten, men en titt på hvilket erverv voksne stavangerfolk søkte mens de bodde på Tjensvoll, kan kanskje hjelpe oss et stykke på vei. Tre av de 20 er ført som gårdbrukere. Om den en av disse, tidligere omtalte Haakon A. Moe, bnr. 3, Mostun, Tjensvoll N, er det også opplyst at han var gartner og bladutgiver. Broren Sverre inngikk i husholdningen som losjerende. Han er ført inn som medarbeider i ‘ovennevnte’, dvs. i broren Haakons virksomhet. Trolig var han engasjert i bladtutgivelsen, uten at vi kan vite det sikkert. Haakon er oppført både som gårdbruker og gartner. Han kunne vanskelig skjøtte disse virksomhetene alene, selv om han fikk hjelp av losjerende søster Marie Moe, født i Flekkefjord og gårdsdrengen Andreas Ljosdal fra Sirdal.

	Tre av de 20 som bodde på Tjensvoll i 1900 og var født i Stavanger, er ført inn som hermetikkfabrikkarbeidere. Når vi vet hvor viktig hermetikkindustrien etter hvert ble for denne byen, kunne en kanskje forventet at dette tallet hadde vært høyere. De tre det gjaldt, var konen og to av døtrene i familien Eriksen på bnr. 11, Fjeldbakken, Tjensvoll N. Gårdbruker Martin Eriksen, født i Sverige, var overhodet i denne familien. I tillegg inngikk de tre døtrene, Marie, Arnfrid og Anna. De er alle tre innført som skolejenter. Skoleunger var også de mindreårige barna til tidligere nevnte ‘kjører’ John Kristiansen fra Varhaug, tre jenter og tre gutter. Familien bodde på bnr. 10 på Tjensvoll N. Blant de øvrige 20 som var født i Stavanger, finner vi de to butikkjomfruene Anne og Sara Ramsland. De var begge døtre til Peder R. Ramsland som var handelsmann i byen.<ref>Han registrerte sin handelsvirksomhet hos magistraten i Stavanger 17. oktober 1892. ''Norsk Kundgjørelsestidende'', lørdag 29. oktober 1892		Tre av de 20 som bodde på Tjensvoll i 1900 og var født i Stavanger, er ført inn som hermetikkfabrikkarbeidere. Når vi vet hvor viktig hermetikkindustrien etter hvert ble for denne byen, kunne en kanskje forventet at dette tallet hadde vært høyere. De tre det gjaldt, var konen og to av døtrene i familien Eriksen på bnr. 11, Fjeldbakken, Tjensvoll N. Gårdbruker Martin Eriksen, født i Sverige, var overhodet i denne familien. I tillegg inngikk de tre døtrene, Marie, Arnfrid og Anna. De er alle tre innført som skolejenter. Skoleunger var også de mindreårige barna til tidligere nevnte ‘kjører’ John Kristiansen fra Varhaug, tre jenter og tre gutter. Familien bodde på bnr. 10 på Tjensvoll N. Blant de øvrige 20 som var født i Stavanger, finner vi de to butikkjomfruene Anne og Sara Ramsland. De var begge døtre til Peder R. Ramsland som var handelsmann i byen.<ref>Han registrerte sin handelsvirksomhet hos magistraten i Stavanger 17. oktober 1892. ''Norsk Kundgjørelsestidende'', lørdag 29. oktober 1892</ref> Peder og kona Talette var født i hhv. Helleland og Tananger i Håland. Ekteparet Ramsland har altså bodd i Stavanger da døtrene ble født i 1878 og 1882, for senere å flytte til Tjensvoll N der de bodde i et eget hus på bnr. 21, Midtheim. Peder Ramsland døde i 1925, 90 år gammel. De øvrige yrkesvalgene som er notert blant de som var født i Stavanger, var ei ‘husmor’, én sjømann og én tjenestedreng.

	~~[14] Kilde: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced</nowiki>~~</ref> Peder og kona Talette var født i hhv. Helleland og Tananger i Håland. Ekteparet Ramsland har altså bodd i Stavanger da døtrene ble født i 1878 og 1882, for senere å flytte til Tjensvoll N der de bodde i et eget hus på bnr. 21, Midtheim. Peder Ramsland døde i 1925, 90 år gammel. De øvrige yrkesvalgene som er notert blant de som var født i Stavanger, var ei ‘husmor’, én sjømann og én tjenestedreng.

	Bortsett fra de med koplinger til jordbruksnæringen, forteller ikke disse tallene noe om hvorfor de valgte å slå seg ned på Tjensvoll. Ganske mange, kanskje flertallet av de vi kjenner yrkene til, arbeidet innenfor sekundær- og tertiærnæringer. Nokså sikkert, bortsett fra sjømannen Jens Hansen, bnr. 24, Tjensvoll N og den 15 år gamle Rasmus Olsen, bnr. 5, Tjensvoll Ø, hadde de andre som arbeidet utenfor gården, sitt arbeidssted i byen. Avstanden var ikke større enn at det lot seg gjøre. Stavanger hadde 30 000 innbyggere og byen vokste. Det ble stadig trangere om plassen. Da kunne det være et fristende alternativ å finne seg et sted å bo utenfor bygrensen som f.eks. på Tjensvoll.		Bortsett fra de med koplinger til jordbruksnæringen, forteller ikke disse tallene noe om hvorfor de valgte å slå seg ned på Tjensvoll. Ganske mange, kanskje flertallet av de vi kjenner yrkene til, arbeidet innenfor sekundær- og tertiærnæringer. Nokså sikkert, bortsett fra sjømannen Jens Hansen, bnr. 24, Tjensvoll N og den 15 år gamle Rasmus Olsen, bnr. 5, Tjensvoll Ø, hadde de andre som arbeidet utenfor gården, sitt arbeidssted i byen. Avstanden var ikke større enn at det lot seg gjøre. Stavanger hadde 30 000 innbyggere og byen vokste. Det ble stadig trangere om plassen. Da kunne det være et fristende alternativ å finne seg et sted å bo utenfor bygrensen som f.eks. på Tjensvoll.

Olav Tysdal: Referanser

2025-01-30T10:38:33Z

Referanser

Vis endringer

Olav Tysdal på 23. jan. 2025 kl. 12:21

2025-01-23T12:21:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
			Befolkningshistorie og leveveier på gårdene Øvre- og Nedre Tjensvoll på begynnelsen av 1900-tallet,

	== '''Spadestikk på Øvre og Nedre Tjensvoll på begynnelsen av 1900-tallet''' ==		== '''Spadestikk på Øvre og Nedre Tjensvoll på begynnelsen av 1900-tallet''' ==


	[[Fil:Bilde av Tjensvoll byen.jpeg\|miniatyr\|Tjensvoll og «Tjensvoll-byen». Utsikt mot nord fra Litle Ullandhaug. Foto: Olav Tysdal]]		[[Fil:Bilde av Tjensvoll byen.jpeg\|miniatyr\|Tjensvoll og «Tjensvoll-byen». Utsikt mot nord fra Litle Ullandhaug. Foto: Olav Tysdal]]




	Dette bildet, tatt i november 2024, viser at det har skjedd store endringer på [[Tjensvoll]] i løpet av de 125 årene som er gått siden starten på denne historien.<ref>Folketellingen 3. desember 1900 https://media.digitalarkivet.no/view/37271/721</ref> I begynnelsen av 1900-tallet var flertallet av de yrkesaktive knyttet til jordbruket. Folketellingen fra 3. desember 1900 viser at det på de to gårdene Øvre Tjensvoll, gnr. 25, og Nedre Tjensvoll, gnr. 26, til sammen var 34 bruk. Innbyggerne disponerte til sammen 1672 dekar dyrket jord, fordelt med 761 på Tjensvoll Ø og 911 på Tjensvoll N. Til sammenligning var Ullandhaug på 1964 dekar, mens Jåttå var den størst matrikkelgården i Frue sogn i [[Hetland kommune\|Hetland herred]] med nesten 2700 dekar dyrket areal.<ref>''Træk av Hetlands historie 1814–1914'', Utgitt av Hetlands herredstyre, 1914:266–267.</ref> I desember 1900 var det samla innbyggertallet på de to Tjensvollgårdene 163. Av disse bodde 53 på Øvre og 110 på Nedre. Med 78 menn og 85 kvinner var det tilnærmet lik kjønnsfordeling. Opplysningene om sivilstand viste at 105 av de 163, tilsvarende nesten 65 prosent, var ugifte. Ikke et overraskende tall fordi dette var et samfunn med mange mindreårige. 50 levde i parforhold, og det var åtte enker/enkemenn. Tabell 1 viser at det bodde folk i alle aldre på gårdene ett snaut år inn i det nye århundret. Nesten hver tredje innbygger var yngre enn 15 år. Seks var spedbarn, dvs. at de var født i 1900, det året folketellingen ble gjennomført. Av disse var ''Tora Johannesen'' på bnr. 10/11, Norheim, Tjensvoll Ø, yngst. Hun var født 25. september, snaut tre måneder før datoen for tellingen.[[Fil:Tjensvoll (utsnitt Frue sogn.jpg) .jpg\|miniatyr\|Øvre og Nedre Tjensvoll, kartet er tegnet av konservator T. Helliesen omring 1900]]		Dette bildet, tatt i november 2024, viser at det har skjedd store endringer på [[Tjensvoll]] i løpet av de 125 årene som er gått siden starten på denne historien.<ref>Folketellingen 3. desember 1900 https://media.digitalarkivet.no/view/37271/721</ref> I begynnelsen av 1900-tallet var flertallet av de yrkesaktive knyttet til jordbruket. Folketellingen fra 3. desember 1900 viser at det på de to gårdene Øvre Tjensvoll, gnr. 25, og Nedre Tjensvoll, gnr. 26, til sammen var 34 bruk. Innbyggerne disponerte til sammen 1672 dekar dyrket jord, fordelt med 761 på Tjensvoll Ø og 911 på Tjensvoll N. Til sammenligning var Ullandhaug på 1964 dekar, mens Jåttå var den størst matrikkelgården i Frue sogn i [[Hetland kommune\|Hetland herred]] med nesten 2700 dekar dyrket areal.<ref>''Træk av Hetlands historie 1814–1914'', Utgitt av Hetlands herredstyre, 1914:266–267.</ref> I desember 1900 var det samla innbyggertallet på de to Tjensvollgårdene 163. Av disse bodde 53 på Øvre og 110 på Nedre. Med 78 menn og 85 kvinner var det tilnærmet lik kjønnsfordeling. Opplysningene om sivilstand viste at 105 av de 163, tilsvarende nesten 65 prosent, var ugifte. Ikke et overraskende tall fordi dette var et samfunn med mange mindreårige. 50 levde i parforhold, og det var åtte enker/enkemenn. Tabell 1 viser at det bodde folk i alle aldre på gårdene ett snaut år inn i det nye århundret. Nesten hver tredje innbygger var yngre enn 15 år. Seks var spedbarn, dvs. at de var født i 1900, det året folketellingen ble gjennomført. Av disse var ''Tora Johannesen'' på bnr. 10/11, Norheim, Tjensvoll Ø, yngst. Hun var født 25. september, snaut tre måneder før datoen for tellingen.[[Fil:Tjensvoll (utsnitt Frue sogn.jpg) .jpg\|miniatyr\|Øvre og Nedre Tjensvoll, kartet er tegnet av konservator T. Helliesen omring 1900]]

Arneoste: kategori

2025-01-23T12:14:44Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 12:14
Linje 325:		Linje 325:

	{{vedlikehold Stavanger}}		{{vedlikehold Stavanger}}
			[[Kategori:Stavanger kommune]]
			[[Kategori:Hetland]]

Olav Tysdal: Referanser

2025-01-23T12:11:49Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 12:11
Linje 85:		Linje 85:


	Rogaland var et godt jordbruksfylke da som nå. Bøndene kunne høste fem-seks, ja helt opp til sju–åtte ganger utsæden, ved innhøsting.<ref>Birger Lindanger'', Soga om Sola og Madla,'' band 1, Sola kommune, 1980:505, tab. 34. Folltall for Røyneberg, Saurnes og Grannes, gårder nord i Sola mot grensen til Hetland, var hhv. 8,9, 5,8 og 5,6 i 1723. Det er stor sannsynlighet for at disse tallene var minst like høge i 1900.</ref> Det betydde at sådde bonden ei tønne korn eller satte ei tønne poteter ble avlingen under normale forhold, mangedoblet i løpet av en vekstsesong. Det var forskjell i størrelsen på brukene. Likevel var den mengden mat bøndene produserte til vanlig langt høyere enn det som trengtes for å dekke husholdningenes eget forbruk. På godt over halvparten, dvs. på 21 av de 34 brukene, ble det dyrket korn og/eller poteter. Produksjonsoverskuddet måtte omsettes. Byfolk som var avhengige av at andre produserte maten husholdningene trang, var kundene.[[Fil:Torghandler fra Tjensvoll.png\|miniatyr\|Torghandelen var viktig for mange bønder og gartnere i omlandet til Stavanger gjennom hele 1800- og 1900-tallet. Her er Sigurd Askildsen, Tjensvoll Ø, fotografert foran et variert vareutvalg i slutten av 1930-årene. Kilde: ''Fotovandring på Ullandhaug og Tjensvoll'', Alsvik & Alvik, Hafrsfjord forlag, 1993:192.]]Telleren spurte brukerne på Tjensvoll om «det holdtes Kreatur» på det enkelte bruk. Husdyrmiksen omfattet hest, kyr, sau, geit, svin og reinsdyr og dessuten høns. Av disse var storfe viktigst. Via husdyrholdet fikk folk dekket en stor del av behovet for animalsk føde, men også fisk hadde en betydelig plass på datidens matseddel. Dette gjaldt ikke minst i en kystby som Stavanger. Kjøtt som tradisjonelt var forbeholdt de mer velstående husholdningene, var nok blitt vanligere også hos folk flest i løpet av de siste tiårene av 1800-tallet, i det minste til søndagsmiddagen. I tillegg til kjøtt ga storfebesetningene næringsrik melk. Etterspørselen etter fersk melk fra kundene i byen ble dekket gjennom direktesalg fra produsentene til husholdningene. Bøndene kunne ha avtaler om leveranser til flere kunder f.eks. to–tre ganger i uka. For å få melk og andre varer levert, kunne bøndene bruke hestetransport. Hesten var uunnværlig i næringen. Ved ''jordbrukstellingen'' i 1907, som riktignok er sju år senere enn folketellingen vi bruker som hovedkilde for denne teksten, ble det registrert til sammen ''33'' hester på de to Tjensvoll-gårdene.[5] Til sammenligning disponerte bøndene på Ullandhaug og Stokka samme året hhv. 47 og 39 hester For mange produsenter ble etter hvert også sykkelen viktig i varedistribusjonen. Med 15-20 to-tre liters spann fylt med fersk melk på bagasjebrettet, gjerne ett foran og ett bak, var det bare å suse av gårde til byen, til Eiganes, Våland eller Storhaug. Langs den samme ruta gikk leveransene med poteter og grønnsaker, ofte til faste kunder. Hvis det dreide seg om større kvanta som skulle rekke for flere måneder eller vinteren		Rogaland var et godt jordbruksfylke da som nå. Bøndene kunne høste fem-seks, ja helt opp til sju–åtte ganger utsæden, ved innhøsting.<ref>Birger Lindanger'', Soga om Sola og Madla,'' band 1, Sola kommune, 1980:505, tab. 34. Folltall for Røyneberg, Saurnes og Grannes, gårder nord i Sola mot grensen til Hetland, var hhv. 8,9, 5,8 og 5,6 i 1723. Det er stor sannsynlighet for at disse tallene var minst like høge i 1900.</ref> Det betydde at sådde bonden ei tønne korn eller satte ei tønne poteter ble avlingen under normale forhold, mangedoblet i løpet av en vekstsesong. Det var forskjell i størrelsen på brukene. Likevel var den mengden mat bøndene produserte til vanlig langt høyere enn det som trengtes for å dekke husholdningenes eget forbruk. På godt over halvparten, dvs. på 21 av de 34 brukene, ble det dyrket korn og/eller poteter. Produksjonsoverskuddet måtte omsettes. Byfolk som var avhengige av at andre produserte maten husholdningene trang, var kundene.[[Fil:Torghandler fra Tjensvoll.png\|miniatyr\|Torghandelen var viktig for mange bønder og gartnere i omlandet til Stavanger gjennom hele 1800- og 1900-tallet. Her er Sigurd Askildsen, Tjensvoll Ø, fotografert foran et variert vareutvalg i slutten av 1930-årene. Kilde: ''Fotovandring på Ullandhaug og Tjensvoll'', Alsvik & Alvik, Hafrsfjord forlag, 1993:192.]]Telleren spurte brukerne på Tjensvoll om «det holdtes Kreatur» på det enkelte bruk. Husdyrmiksen omfattet hest, kyr, sau, geit, svin og reinsdyr og dessuten høns. Av disse var storfe viktigst. Via husdyrholdet fikk folk dekket en stor del av behovet for animalsk føde, men også fisk hadde en betydelig plass på datidens matseddel. Dette gjaldt ikke minst i en kystby som Stavanger. Kjøtt som tradisjonelt var forbeholdt de mer velstående husholdningene, var nok blitt vanligere også hos folk flest i løpet av de siste tiårene av 1800-tallet, i det minste til søndagsmiddagen. I tillegg til kjøtt ga storfebesetningene næringsrik melk. Etterspørselen etter fersk melk fra kundene i byen ble dekket gjennom direktesalg fra produsentene til husholdningene. Bøndene kunne ha avtaler om leveranser til flere kunder f.eks. to–tre ganger i uka. For å få melk og andre varer levert, kunne bøndene bruke hestetransport. Hesten var uunnværlig i næringen. Ved ''jordbrukstellingen'' i 1907, som riktignok er sju år senere enn folketellingen vi bruker som hovedkilde for denne teksten, ble det registrert til sammen ''33'' hester på de to Tjensvoll-gårdene.<ref>[5] ''Træk av Hetlands historie 1814–1914'':266–267.</ref>[5] Til sammenligning disponerte bøndene på Ullandhaug og Stokka samme året hhv. 47 og 39 hester For mange produsenter ble etter hvert også sykkelen viktig i varedistribusjonen. Med 15-20 to-tre liters spann fylt med fersk melk på bagasjebrettet, gjerne ett foran og ett bak, var det bare å suse av gårde til byen, til Eiganes, Våland eller Storhaug. Langs den samme ruta gikk leveransene med poteter og grønnsaker, ofte til faste kunder. Hvis det dreide seg om større kvanta som skulle rekke for flere måneder eller vinteren
	gjennom, kom sykkelen til kort. Da var det bare hestetransport som dugde. For detaljhandel med ferskvarer ble også direktesalget fra ‘Torjå’ viktigere og viktigere. Kundegrunnlaget økte i takt med det stigende innbyggertallet i byen. Etter hvert kom også flere produsentsamvirker på plass. Bøndene kunne levere produktene sine, melk, kjøtt, poteter osv. i større kvanta til meierier og grønnsaksgrossister i byene. I tillegg til omsetning av fersk melk, blir meieriene også store produsenter av bl.a. smør og ost.		gjennom, kom sykkelen til kort. Da var det bare hestetransport som dugde. For detaljhandel med ferskvarer ble også direktesalget fra ‘Torjå’ viktigere og viktigere. Kundegrunnlaget økte i takt med det stigende innbyggertallet i byen. Etter hvert kom også flere produsentsamvirker på plass. Bøndene kunne levere produktene sine, melk, kjøtt, poteter osv. i større kvanta til meierier og grønnsaksgrossister i byene. I tillegg til omsetning av fersk melk, blir meieriene også store produsenter av bl.a. smør og ost.

	Vi har dessverre ikke opplysninger om omfanget på husdyrholdet slik det ble registrert samtidig med at 1900-tellingen ble gjennomført. I en anmerkning i instruksen til telleren om «Spørgsmaal vedkommende Udsæd og Kreaturhold m.v.» er det opplyst at der svaret på spørsmålene er ‘Ja’, skal et særskilt ‘Skjema 9’ med utfyllende opplysninger, fylles ut enten av telleren eller vedkommende bruker. De tilleggsopplysningene for hvert enkelt bruk, som ev. ble registrert i 1900-tellingen, er gått tapt og derfor ikke tatt hensyn til i denne gjennomgangen.~~[6]~~ For å få et inntrykk av størrelsen på husdyrholdet på de to Tjensvollgårdene slik det var rundt 1900, må vi ty til jordbrukstellingen fra 1907. Av ‘Storfæ’ ble det registrert til sammen 239 individer. Til sammenligning var det hhv. 191 og 252 i den samme kategorien på nabogårdene Ullandhaug og Stokka. Storfeholdet på gårdene i Frue Sogn i 1907 var desidert størst på storgården Jåtten med 482 individer. Fra det øvrige husdyrholdet på Tjensvoll kan nevnes 58 griser og 755 høner. Egg var en etterspurt ferskvare fra kundene i byen. Antall ‘Faar’ dvs. sauer eller geiter derimot, var beskjedent, bare ''to'' individer i		Vi har dessverre ikke opplysninger om omfanget på husdyrholdet slik det ble registrert samtidig med at 1900-tellingen ble gjennomført. I en anmerkning i instruksen til telleren om «Spørgsmaal vedkommende Udsæd og Kreaturhold m.v.» er det opplyst at der svaret på spørsmålene er ‘Ja’, skal et særskilt ‘Skjema 9’ med utfyllende opplysninger, fylles ut enten av telleren eller vedkommende bruker. De tilleggsopplysningene for hvert enkelt bruk, som ev. ble registrert i 1900-tellingen, er gått tapt og derfor ikke tatt hensyn til i denne gjennomgangen.<ref>På spørsmål om disse listene er tilgjengelige svarer Kristian Hunskaar, krihun@arkivverket.no ,18.09.2024: Liv Mykland skriver i en fotnote i ''Håndbok for brukere av statsarkivene'', at "Listene med jordbruksopplysninger for landdistriktene 1900 er gått tapt": <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/db10171808729193</nowiki></ref>For å få et inntrykk av størrelsen på husdyrholdet på de to Tjensvollgårdene slik det var rundt 1900, må vi ty til jordbrukstellingen fra 1907. Av ‘Storfæ’ ble det registrert til sammen 239 individer. Til sammenligning var det hhv. 191 og 252 i den samme kategorien på nabogårdene Ullandhaug og Stokka. Storfeholdet på gårdene i Frue Sogn i 1907 var desidert størst på storgården Jåtten med 482 individer. Fra det øvrige husdyrholdet på Tjensvoll kan nevnes 58 griser og 755 høner. Egg var en etterspurt ferskvare fra kundene i byen. Antall ‘Faar’ dvs. sauer eller geiter derimot, var beskjedent, bare ''to'' individer i


Linje 102:		Linje 102:
	''Overhodet'' i husholdningen eller husholdningene hvis det var flere på samme bruk, ble skrevet inn øverst på lista når folketelleren ramset opp de mange eller få medlemmene. Det betyr selvsagt ikke at gårdsdrifta var et one-man-show. I det arbeidsintensive og sterkt manuelt dominerte jordbruket som ble drevet for 125 år siden, må man virkelig kunne si at det handlet om å dra lasset i lag. I folketellingsmaterialet kommer denne arbeidsstyrken, i tillegg til gårdbrukeren selv, til syne via yrkesbetegnelser som ‘gårdsarbeider’, disse er det flest av, ‘dreng’, ‘tjenestedreng’, ‘gårdsdreng’, ‘jordarbeider’, ‘budeie’ m.fl. Andre betegnelser som ‘tjenestepike’, ‘tjenestejente’ og ‘tjenesteytende’, er mer diffuse mht. om vedkommende både bidro i gårdsarbeidet og i typiske innomhus sysler som matlaging og vask. Merkelappene ‘husstell’ og ‘husholdningen’, den siste oftest brukt, peker temmelig sikkert mot at vedkommende først og fremst syslet med arbeid ''innenfor'' dørstokken.		''Overhodet'' i husholdningen eller husholdningene hvis det var flere på samme bruk, ble skrevet inn øverst på lista når folketelleren ramset opp de mange eller få medlemmene. Det betyr selvsagt ikke at gårdsdrifta var et one-man-show. I det arbeidsintensive og sterkt manuelt dominerte jordbruket som ble drevet for 125 år siden, må man virkelig kunne si at det handlet om å dra lasset i lag. I folketellingsmaterialet kommer denne arbeidsstyrken, i tillegg til gårdbrukeren selv, til syne via yrkesbetegnelser som ‘gårdsarbeider’, disse er det flest av, ‘dreng’, ‘tjenestedreng’, ‘gårdsdreng’, ‘jordarbeider’, ‘budeie’ m.fl. Andre betegnelser som ‘tjenestepike’, ‘tjenestejente’ og ‘tjenesteytende’, er mer diffuse mht. om vedkommende både bidro i gårdsarbeidet og i typiske innomhus sysler som matlaging og vask. Merkelappene ‘husstell’ og ‘husholdningen’, den siste oftest brukt, peker temmelig sikkert mot at vedkommende først og fremst syslet med arbeid ''innenfor'' dørstokken.

	Om gift husmor Anna Eriksen, bnr. 11, Fjeldbakken, Tjensvoll N, står det at hun var ‘hermetikkfabrikkarbeider’. Anna var født i 1850. Om de øvrige medlemmene i husholdningen hennes er det opplyst at de to døtrene, Ingebor og Merta, går ‘til hånde i fabrikken’, mens den 18 år gamle datteren Marie og hennes to yngre søstre, Arnfrid og Anna, ‘går i skole’. Til husholdet hørte også den 31 år gamle ‘budeia’ Malin Halvorsen. Hun var gift. Om noen brukes betegnelsen ‘arbeidsmann’ uten nærmere spesifisering. Den 15 år gamle Rasmus Olsen, bnr. 5, Tjensvoll Ø, var ‘arbeider i Hillevåg’. På Mostun, bnr. 3 på Tjensvoll N, bodde Haakon Moe, født i 1867. Han er oppført som gårdbruker, gartner og bladutgiver uten noen nærmere spesifisering. I folketellingen står det at han ga ut avisen ''Stavangeren'', grunnlagt av hans far, boktrykker Arnt Moe, født i Kristiania i 1823.~~[7]~~ Også utgivelsen av bladet ''For hus og hjem'' og det illustrerte barnebladet ''Min Kamerat'' er knyttet til Haakon Moe.[8] I samme husholdning på Tjensvoll N, var også den tre år eldre broren Sverre H. Moe losjerende. Telleren skriver at han var medarbeider i bladutgivervirksomheten. Marie Moe, søster og losjerende, styrte husholdningen. Det siste medlemmet var den 15 år gamle gårdsdrengen Andreas Ljosdal fra Sirdal. Alle fire var ugifte.		Om gift husmor Anna Eriksen, bnr. 11, Fjeldbakken, Tjensvoll N, står det at hun var ‘hermetikkfabrikkarbeider’. Anna var født i 1850. Om de øvrige medlemmene i husholdningen hennes er det opplyst at de to døtrene, Ingebor og Merta, går ‘til hånde i fabrikken’, mens den 18 år gamle datteren Marie og hennes to yngre søstre, Arnfrid og Anna, ‘går i skole’. Til husholdet hørte også den 31 år gamle ‘budeia’ Malin Halvorsen. Hun var gift. Om noen brukes betegnelsen ‘arbeidsmann’ uten nærmere spesifisering. Den 15 år gamle Rasmus Olsen, bnr. 5, Tjensvoll Ø, var ‘arbeider i Hillevåg’. På Mostun, bnr. 3 på Tjensvoll N, bodde Haakon Moe, født i 1867. Han er oppført som gårdbruker, gartner og bladutgiver uten noen nærmere spesifisering. I folketellingen står det at han ga ut avisen ''Stavangeren'', grunnlagt av hans far, boktrykker Arnt Moe, født i Kristiania i 1823.<ref>https://www.nb.no/items/140b2edb84a903e78cb19ad22c1e4019?page=1&searchText=%22Arnt%20Moe%22</ref> Også utgivelsen av bladet ''For hus og hjem'' og det illustrerte barnebladet ''Min Kamerat'' er knyttet til Haakon Moe.[8] I samme husholdning på Tjensvoll N, var også den tre år eldre broren Sverre H. Moe losjerende. Telleren skriver at han var medarbeider i bladutgivervirksomheten. Marie Moe, søster og losjerende, styrte husholdningen. Det siste medlemmet var den 15 år gamle gårdsdrengen Andreas Ljosdal fra Sirdal. Alle fire var ugifte.

	Etter bladutgiver Moe kan vi lete videre etter innbyggere på Tjensvoll i 1900 med immaterielle yrker. Her finner vi bl.a. handelsbetjent T. Fjellberg som bodde på bnr. 6 på Tjensvoll Ø. Til denne kategorien hører også ugift ‘landsskolelærerinde’ Jacobine Jacobsen, losjerende på bnr. 8, Vanvig, på Tjensvoll N. Ugifte Serina Larsen, bnr. 14, Tjensvoll N, livnærte seg med ‘skreddersøm’, mens Helene Larsen Galta var ‘skrædderpike’ og bodde på bnr. 7 på Tjensvoll N. Den tidligere nevnte norskamerikaneren Enok Evensen, bnr. 31 på Tjensvoll N, står sammen med kona Ingebor, oppført som ‘rentenist’. Peder R. Ramsland på bnr. 21, Tjensvoll N, var ‘handelsmann’ i Stavanger, mens de to døtrene Anne og Sara var ‘butikkjomfruer’. Jens Hansen, bnr. 24, Granbakken på Tjensvoll N, var ‘sjømann’. Han var gift med Helga. De hadde to sønner, Peder og Olaf, to og tre år gamle. Tilhørende samme bruket finner vi også skredder Peder Hansen og kona Jensine. Om to andre medlemmer av denne husholdningen står det de driver med ‘forskjellig arbeid’. John Kristiansen på bnr. 10, Tjensvoll N, var ‘kjører’. Han styrte en stor husholdning med seks barn i tillegg til losjerende Ingebor Nilsdtr. Hun var født i 1845 på Ræge i Sola, 55 år og gift, men hun hadde ikke hørt fra mannen på 13 år!		Etter bladutgiver Moe kan vi lete videre etter innbyggere på Tjensvoll i 1900 med immaterielle yrker. Her finner vi bl.a. handelsbetjent T. Fjellberg som bodde på bnr. 6 på Tjensvoll Ø. Til denne kategorien hører også ugift ‘landsskolelærerinde’ Jacobine Jacobsen, losjerende på bnr. 8, Vanvig, på Tjensvoll N. Ugifte Serina Larsen, bnr. 14, Tjensvoll N, livnærte seg med ‘skreddersøm’, mens Helene Larsen Galta var ‘skrædderpike’ og bodde på bnr. 7 på Tjensvoll N. Den tidligere nevnte norskamerikaneren Enok Evensen, bnr. 31 på Tjensvoll N, står sammen med kona Ingebor, oppført som ‘rentenist’. Peder R. Ramsland på bnr. 21, Tjensvoll N, var ‘handelsmann’ i Stavanger, mens de to døtrene Anne og Sara var ‘butikkjomfruer’. Jens Hansen, bnr. 24, Granbakken på Tjensvoll N, var ‘sjømann’. Han var gift med Helga. De hadde to sønner, Peder og Olaf, to og tre år gamle. Tilhørende samme bruket finner vi også skredder Peder Hansen og kona Jensine. Om to andre medlemmer av denne husholdningen står det de driver med ‘forskjellig arbeid’. John Kristiansen på bnr. 10, Tjensvoll N, var ‘kjører’. Han styrte en stor husholdning med seks barn i tillegg til losjerende Ingebor Nilsdtr. Hun var født i 1845 på Ræge i Sola, 55 år og gift, men hun hadde ikke hørt fra mannen på 13 år!

Olav Tysdal på 23. jan. 2025 kl. 12:01

2025-01-23T12:01:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 12:01
Linje 19:		Linje 19:
	inngikk også i husholdningen som dermed, sammen med husfaren og husmoren, talte 12 medlemmer. Torbjørn og Stina Johannesen på Norheim, bnr. 10/11, Tjensvoll Ø, hadde også ni barn. Johannes var 18 år og eldst. Han er oppført som gårdsarbeider. Siden han var regnet som medlem av husholdningen, kan han ha arbeidet på bruket sammen med foreldrene eller på et annet bruk i området. Kilden er sparsom med flere opplysninger. Videre hadde to familier sju barn, én seks og én fem for å nevne de mest barnerike. I to av disse storfamiliene var husmoren enke.		inngikk også i husholdningen som dermed, sammen med husfaren og husmoren, talte 12 medlemmer. Torbjørn og Stina Johannesen på Norheim, bnr. 10/11, Tjensvoll Ø, hadde også ni barn. Johannes var 18 år og eldst. Han er oppført som gårdsarbeider. Siden han var regnet som medlem av husholdningen, kan han ha arbeidet på bruket sammen med foreldrene eller på et annet bruk i området. Kilden er sparsom med flere opplysninger. Videre hadde to familier sju barn, én seks og én fem for å nevne de mest barnerike. I to av disse storfamiliene var husmoren enke.

	Tabell 1 viser at gruppen ‘Barn og unge voksne mellom 15 og 30 år’ dominerte med en andel på 64 prosent eller omtrent 2/3 deler av alle innbyggerne på de to gårdene. Dette er ikke overraskende tall og godt innenfor ‘normalen’ i befolkningsmønsteret i Norge rundt århundreskiftet 1800–1900. Praksisen med familieplanlegging og barnebegrensning var foreløpig lite utbredt, særlig på landsbygda. Familiene fikk stort sett de barna ‘Gud ga dem’, noe som bl.a. førte til at landet hadde en ung befolkning, ikke ulikt slik det fortsatt er i verdens minst utviklede land og der den demografiske overgangen ikke er helt gjennomført. Vi skal også huske at som en del av opplandet til den ekspanderende kjøpstaden Stavanger, var Tjensvoll-området et attraktivt flyttemål. Riktignok hadde byen slitt i økonomiske motbakker de siste tiårene av 1800-tallet, først med svikt i sildefiskeriene og påfølgende kriser i skipsfartsnæringen, men ved inngangen til det nye århundret pekte mange piler i økonomien oppover. Stavanger var på vei til å bli en av Norges viktigste industribyer. Samtidig var byen heldig som hadde et livskraftig oppland, preget av vitale primærnæringer i stadig utvikling. Fødselsoverskudd og netto innflyttingstall dominert av ungdom, gjorde at innbyggertallet økte både i selve byen og i omlandet noe ikke minst de barnerike familiene på Tjensvoll er tydelige utrykk for. I hele Vest-Europa skulle 1800- og 1900-tallet bringe med seg revolusjonerende endringer i familienes reproduksjonsmønstre. Et resultat av denne prosessen, var at mor og far selv kunne bestemme når og hvor mange barn de ville ha. overgangen mot at familiene i snitt fikk færre barn, fortsatt satt på vent her hos oss, og det var landsbygda som hang mest etter.<ref name=":0">Dyrvik, Ståle og Alsvik, Marit, ''Gjennombrotet for fødselsregulering i Stavanger 1900-1935''. Utg. [S. Dyrvik]. Bergen 1987. <nowiki>{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102006014}}</nowiki>.</ref> Ved inngangen til 1900-tallet var inntil sju års skolegang regelen for de aller fleste barna. Dvs. at flertallet var klar for innsats i arbeidslivet fra de var fylt 15 år. Og i den siste delen av livet, selv om mange arbeidet så og si til sin siste dag, kan vi grovt hevde at hovedtyngden av innbyggernes yrkeskarriere var unnagjort ved 60-års alderen. Dvs. at med tanke på å være en aktiv yrkesdeltaker, så er gruppen i alderen mellom 15 og 60 år mest interessant. I desember 1900 var 100 av de 163 innbyggerne på Ø. og N. Tjensvoll i denne aldersgruppen. Det var altså en ikke ubetydelig flokk med arbeidsfolk også på Tjensvoll, som sto klar til å ta fatt på de all verdens ulike gjøremålene i samfunnet som måtte håndteres utover i det århundret som nettopp var begynt. Tidlig i århundret var denne overgangen mot at familiene i snitt fikk færre barn, fortsatt satt på vent her hos oss, og det var landsbygda som hang mest etter.<ref name=":0" />[3]		Tabell 1 viser at gruppen ‘Barn og unge voksne mellom 15 og 30 år’ dominerte med en andel på 64 prosent eller omtrent 2/3 deler av alle innbyggerne på de to gårdene. Dette er ikke overraskende tall og godt innenfor ‘normalen’ i befolkningsmønsteret i Norge rundt århundreskiftet 1800–1900. Praksisen med familieplanlegging og barnebegrensning var foreløpig lite utbredt, særlig på landsbygda. Familiene fikk stort sett de barna ‘Gud ga dem’, noe som bl.a. førte til at landet hadde en ung befolkning, ikke ulikt slik det fortsatt er i verdens minst utviklede land og der den demografiske overgangen ikke er helt gjennomført. Vi skal også huske at som en del av opplandet til den ekspanderende kjøpstaden Stavanger, var Tjensvoll-området et attraktivt flyttemål. Riktignok hadde byen slitt i økonomiske motbakker de siste tiårene av 1800-tallet, først med svikt i sildefiskeriene og påfølgende kriser i skipsfartsnæringen, men ved inngangen til det nye århundret pekte mange piler i økonomien oppover. Stavanger var på vei til å bli en av Norges viktigste industribyer. Samtidig var byen heldig som hadde et livskraftig oppland, preget av vitale primærnæringer i stadig utvikling. Fødselsoverskudd og netto innflyttingstall dominert av ungdom, gjorde at innbyggertallet økte både i selve byen og i omlandet noe ikke minst de barnerike familiene på Tjensvoll er tydelige utrykk for. I hele Vest-Europa skulle 1800- og 1900-tallet bringe med seg revolusjonerende endringer i familienes reproduksjonsmønstre. Et resultat av denne prosessen, var at mor og far selv kunne bestemme når og hvor mange barn de ville ha. overgangen mot at familiene i snitt fikk færre barn, fortsatt satt på vent her hos oss, og det var landsbygda som hang mest etter. Tidlig i århundret var denne overgangen mot at familiene i snitt fikk færre barn, fortsatt satt på vent her hos oss, og det var landsbygda som hang mest etter.<ref name=":0">Dyrvik, Ståle og Alsvik, Marit, ''Gjennombrotet for fødselsregulering i Stavanger 1900-1935''. Utg. [S. Dyrvik]. Bergen 1987. <nowiki>{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102006014}}</nowiki>.</ref>

	Ved inngangen til 1900-tallet var inntil sju års skolegang regelen for de aller fleste barna. Dvs. at flertallet var klar for innsats i arbeidslivet fra de var fylt 15 år. Og i den siste delen av livet, selv om mange arbeidet så og si til sin siste dag, kan vi grovt hevde at hovedtyngden av innbyggernes yrkeskarriere var unnagjort ved 60-års alderen. Dvs. at med tanke på å være en aktiv yrkesdeltaker, så er gruppen i alderen mellom 15 og 60 år mest interessant. I desember 1900 var 100 av de 163 innbyggerne på Ø. og N. Tjensvoll i denne aldersgruppen. Det var altså en ikke ubetydelig flokk med arbeidsfolk også på Tjensvoll, som sto klar til å ta fatt på de all verdens ulike gjøremålene i samfunnet som måtte håndteres utover i det århundret som nettopp var begynt.		Ved inngangen til 1900-tallet var inntil sju års skolegang regelen for de aller fleste barna. Dvs. at flertallet var klar for innsats i arbeidslivet fra de var fylt 15 år. Og i den siste delen av livet, selv om mange arbeidet så og si til sin siste dag, kan vi grovt hevde at hovedtyngden av innbyggernes yrkeskarriere var unnagjort ved 60-års alderen. Dvs. at med tanke på å være en aktiv yrkesdeltaker, så er gruppen i alderen mellom 15 og 60 år mest interessant. I desember 1900 var 100 av de 163 innbyggerne på Ø. og N. Tjensvoll i denne aldersgruppen. Det var altså en ikke ubetydelig flokk med arbeidsfolk også på Tjensvoll, som sto klar til å ta fatt på de all verdens ulike gjøremålene i samfunnet som måtte håndteres utover i det århundret som nettopp var begynt.