Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 12. mai 2025 kl. 08:59

2025-05-12T08:59:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 08:59
Linje 29:		Linje 29:
	I 1910 har datteren Marthea (1856–1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauvigen under Overud]] overtatt. Sammen med dem på "''Einungstorpet''" bor fortsatt ”''bedstemor''” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.		I 1910 har datteren Marthea (1856–1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauvigen under Overud]] overtatt. Sammen med dem på "''Einungstorpet''" bor fortsatt ”''bedstemor''” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.

	Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.		Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.

	Olea Jørgensdatter giftet seg 1931 med Alfred Jonsen (1905–1985) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa (Kongsvinger gnr. 5/3)\|Lysa under Gjøsegården]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.		Olea Jørgensdatter giftet seg 1931 med Alfred Jonsen (1905–1985) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa (Kongsvinger gnr. 5/3)\|Lysa under Gjøsegården]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.

Per tore på 11. mai 2025 kl. 13:16

2025-05-11T13:16:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 13:16
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øyongs Torpet og naboplassen [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Lankiern Lien]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. Alternative kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]] og [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øyongs Torpet og naboplassen [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Lankiern Lien]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. Alternative kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]] og [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}

	'''[[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyungen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var ikke blant de eldste plassene på Skansgårdskogen.		'''[[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyungen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var ikke blant de eldste plassene på Skansgårdskogen.

	Mathis Mathisen født omkring 1740 var husmann på Øyungen i 1801. Han og den ett år yngre kona Walbor Poulsdatter var antagelig de første her. De hadde da sønnene Erik og Mathis henholdsvis 18 og 16 år gamle. Faren Mathis døde på Øyungen i 1821 mens sønnen Erik var bruker her. Broren Mathis var senere på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]].		Mathis Mathisen født omkring 1740 var husmann på Øyungen i 1801. Han og den ett år yngre kona Walbor Poulsdatter var antagelig de første her. De hadde da sønnene Erik og Mathis henholdsvis 18 og 16 år gamle. Faren Mathis døde på Øyungen i 1821 mens sønnen Erik var bruker her. Broren Mathis var senere på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]].
Linje 23:		Linje 23:
	På plassen kunne Johannes og Karen ved folketellingen 1865 fø 1 hest, 1 ku og 6 sauer, mens de hadde sådd omkring 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, og i tillegg satt 2 tønner poteter.		På plassen kunne Johannes og Karen ved folketellingen 1865 fø 1 hest, 1 ku og 6 sauer, mens de hadde sådd omkring 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, og i tillegg satt 2 tønner poteter.

	I 1875 er det igjen nye folk her, Peder Toresen (1827–1901) fra Fagernes på Austmarka og Inger Andersdatter født 1832 fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]]. Sammen har de barna: Arne født 1854, Marthea i 1856, Teodor i 1864, Amund i 1866, Andrine i 1869, Elise i 1872 og Pauline i 1875. Dette tellingsåret hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.		I 1875 er det igjen nye folk her, Peder Toresen (1827–1901) fra Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og Inger Andersdatter født 1832 fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]]. Sammen har de barna: Arne født 1854, Marthea i 1856, Teodor i 1864, Amund i 1866, Andrine i 1869, Elise i 1872 og Pauline i 1875. Dette tellingsåret hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.

	Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]", Inger som ”''Husmandskone''” og datteren Marthea bistår med ”''Husgjerning''”. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.		Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]", Inger som ”''Husmandskone''” og datteren Marthea bistår med ”''Husgjerning''”. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 07:33

2025-05-05T07:33:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 07:33
Linje 31:		Linje 31:
	Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.		Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.

	Olea Jørgensdatter giftet seg 1931 med Alfred Jonsen (1905–1985) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa under Gjøsegården~~\|Lysa~~]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.		Olea Jørgensdatter giftet seg 1931 med Alfred Jonsen (1905–1985) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa (Kongsvinger gnr. 5/3)\|Lysa under Gjøsegården]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.

	Øyungen ble skyldsatt i 1947 og kjøpt av Alfred Øiongen.		Øyungen ble skyldsatt i 1947 og kjøpt av Alfred Øiongen.

Per tore på 1. mai 2025 kl. 07:29

2025-05-01T07:29:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 07:29
Linje 27:		Linje 27:
	Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]", Inger som ”''Husmandskone''” og datteren Marthea bistår med ”''Husgjerning''”. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.		Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]", Inger som ”''Husmandskone''” og datteren Marthea bistår med ”''Husgjerning''”. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.

	I 1910 har datteren Marthea (1856–1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under ~~Overud\|Frauvigen]] under [[~~Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] overtatt. Sammen med dem på "''Einungstorpet''" bor fortsatt ”''bedstemor''” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.		I 1910 har datteren Marthea (1856–1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauvigen under Overud]] overtatt. Sammen med dem på "''Einungstorpet''" bor fortsatt ”''bedstemor''” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.

	Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.		Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.

Per tore på 29. apr. 2025 kl. 07:46

2025-04-29T07:46:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 07:46
Linje 11:		Linje 11:
	\|sokn=Vinger\|bilde=Øiungen under Skansgården i Kongsvinger kommune 2020.jpg\|bildetekst=Husmannsplassen Øyungen i Kongsvinger kommune. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}		\|sokn=Vinger\|bilde=Øiungen under Skansgården i Kongsvinger kommune 2020.jpg\|bildetekst=Husmannsplassen Øyungen i Kongsvinger kommune. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}

	{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øyongs Torpet og naboplassen [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Lankiern Lien]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. Alternative kart, se [[Brakalsvålet ~~nedre~~ (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet ~~nedre~~]] og [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øyongs Torpet og naboplassen [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Lankiern Lien]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. Alternative kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]] og [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}

	'''[[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyungen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var ikke blant de eldste plassene på Skansgårdskogen.		'''[[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyungen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var ikke blant de eldste plassene på Skansgårdskogen.

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 12:47

2025-04-28T12:47:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 12:47
Linje 17:		Linje 17:
	Mathis Mathisen født omkring 1740 var husmann på Øyungen i 1801. Han og den ett år yngre kona Walbor Poulsdatter var antagelig de første her. De hadde da sønnene Erik og Mathis henholdsvis 18 og 16 år gamle. Faren Mathis døde på Øyungen i 1821 mens sønnen Erik var bruker her. Broren Mathis var senere på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]].		Mathis Mathisen født omkring 1740 var husmann på Øyungen i 1801. Han og den ett år yngre kona Walbor Poulsdatter var antagelig de første her. De hadde da sønnene Erik og Mathis henholdsvis 18 og 16 år gamle. Faren Mathis døde på Øyungen i 1821 mens sønnen Erik var bruker her. Broren Mathis var senere på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]].

	Erik flyttet kort etter farens død, og Peder Isaksen fra Fagernes på [[Austmarka]] kom hit, deretter Jöns Jönsson som siden var på [[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]. I 1840-årene og utover var brukerne Ole Johansen og Anne Klemetsdatter.		Erik flyttet kort etter farens død, og Peder Isaksen fra Fagernes på [[Austmarka]] kom hit, deretter Jöns Jönsson som siden var på [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]]. I 1840-årene og utover var brukerne Ole Johansen og Anne Klemetsdatter.

	Johannes Andersen var på Øyungen etter dem. Han var født 1832 og gift med Karen Andersdatter født 1831 fra [[Odalen]]. Ekteparet fikk åtte barn: Anders i 1858, Jørgen (1860 –1864), Karen i 1863, Berte (1865 –866), Jørgen i 1871, Mathilde i 1873, Anton i 1876 og Gunda Pauline i 1879.		Johannes Andersen var på Øyungen etter dem. Han var født 1832 og gift med Karen Andersdatter født 1831 fra [[Odalen]]. Ekteparet fikk åtte barn: Anders i 1858, Jørgen (1860 –1864), Karen i 1863, Berte (1865 –866), Jørgen i 1871, Mathilde i 1873, Anton i 1876 og Gunda Pauline i 1879.

Per tore på 8. jan. 2025 kl. 15:25

2025-01-08T15:25:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 15:25
Linje 19:		Linje 19:
	Erik flyttet kort etter farens død, og Peder Isaksen fra Fagernes på [[Austmarka]] kom hit, deretter Jöns Jönsson som siden var på [[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]. I 1840-årene og utover var brukerne Ole Johansen og Anne Klemetsdatter.		Erik flyttet kort etter farens død, og Peder Isaksen fra Fagernes på [[Austmarka]] kom hit, deretter Jöns Jönsson som siden var på [[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]. I 1840-årene og utover var brukerne Ole Johansen og Anne Klemetsdatter.

	Johannes Andersen var på Øyungen etter dem. Han var født 1832 og gift med Karen Andersdatter født 1831 fra [[Odalen]]. Ekteparet fikk åtte barn: Anders i 1858, Jørgen (1860 ~~– 1864~~), Karen i 1863, Berte (1865 ~~– 1866~~), Jørgen i 1871, Mathilde i 1873, Anton i 1876 og Gunda Pauline i 1879.		Johannes Andersen var på Øyungen etter dem. Han var født 1832 og gift med Karen Andersdatter født 1831 fra [[Odalen]]. Ekteparet fikk åtte barn: Anders i 1858, Jørgen (1860 –1864), Karen i 1863, Berte (1865 –866), Jørgen i 1871, Mathilde i 1873, Anton i 1876 og Gunda Pauline i 1879.

	På plassen kunne Johannes og Karen ved folketellingen 1865 fø 1 hest, 1 ku og 6 sauer, mens de hadde sådd omkring 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, og i tillegg satt 2 tønner poteter.		På plassen kunne Johannes og Karen ved folketellingen 1865 fø 1 hest, 1 ku og 6 sauer, mens de hadde sådd omkring 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, og i tillegg satt 2 tønner poteter.

	I 1875 er det igjen nye folk her, Peder Toresen (~~1827 – 1901~~) fra Fagernes på Austmarka og Inger Andersdatter født 1832 fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]]. Sammen har de barna: Arne født 1854, Marthea i 1856, Teodor i 1864, Amund i 1866, Andrine i 1869, Elise i 1872 og Pauline i 1875. Dette tellingsåret hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.		I 1875 er det igjen nye folk her, Peder Toresen (1827–1901) fra Fagernes på Austmarka og Inger Andersdatter født 1832 fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]]. Sammen har de barna: Arne født 1854, Marthea i 1856, Teodor i 1864, Amund i 1866, Andrine i 1869, Elise i 1872 og Pauline i 1875. Dette tellingsåret hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.

	Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]", Inger som ~~”Husmandskone”~~ og datteren Marthea bistår med ~~”Husgjerning”~~. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.		Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]", Inger som ”''Husmandskone''” og datteren Marthea bistår med ”''Husgjerning''”. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.

	I 1910 har datteren Marthea (~~1856 – 1927~~) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud\|Frauvigen]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] overtatt. Sammen med dem på "Einungstorpet" bor fortsatt ~~”bedstemor”~~ Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.		I 1910 har datteren Marthea (1856–1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud\|Frauvigen]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] overtatt. Sammen med dem på "''Einungstorpet''" bor fortsatt ”''bedstemor''” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.

	Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.		Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.

	Olea Jørgensdatter giftet seg 1931 med Alfred Jonsen (~~1905 – 1985~~) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa under Gjøsegården\|Lysa]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.		Olea Jørgensdatter giftet seg 1931 med Alfred Jonsen (1905–1985) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa under Gjøsegården\|Lysa]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.

	Øyungen ble skyldsatt i 1947 og kjøpt av Alfred Øiongen.		Øyungen ble skyldsatt i 1947 og kjøpt av Alfred Øiongen.

Per tore på 14. nov. 2024 kl. 13:28

2024-11-14T13:28:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 13:28
Linje 42:		Linje 42:
	\|Alfred Øyongen		\|Alfred Øyongen
	\|}		\|}
	Alfred døde 1985 og Olea i 2010 – 103 år og 2 dager gammel.		Alfred døde 1985 og Olea i 2010. Hun var da 103 år og 2 dager gammel.
	==Se også==		==Se også==
	*Øyungen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=342787.68&lat=6675381.21&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=%C3%98yungen&markerLat=6675381.2073021475&markerLon=342787.6807096853&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Øyungen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=342787.68&lat=6675381.21&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=%C3%98yungen&markerLat=6675381.2073021475&markerLon=342787.6807096853&p=searchOptionsPanel Norgeskart]

Per tore på 14. nov. 2024 kl. 13:27

2024-11-14T13:27:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 13:27
Linje 15:		Linje 15:
	'''[[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyungen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var ikke blant de eldste plassene på Skansgårdskogen.		'''[[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyungen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var ikke blant de eldste plassene på Skansgårdskogen.

	Mathis Mathisen født omkring 1740 var husmann på Øyungen i 1801. Han og den ett år yngre kona Walbor Poulsdatter var antagelig de første her. De hadde da sønnene Erik på 18 år og ~~Mathis~~ 16. Faren Mathis døde på Øyungen i 1821 mens Erik var bruker her. Broren Mathis var senere på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]].		Mathis Mathisen født omkring 1740 var husmann på Øyungen i 1801. Han og den ett år yngre kona Walbor Poulsdatter var antagelig de første her. De hadde da sønnene Erik og Mathis henholdsvis 18 og 16 år gamle. Faren Mathis døde på Øyungen i 1821 mens sønnen Erik var bruker her. Broren Mathis var senere på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]].

	Erik flyttet kort etter farens død, og Peder Isaksen fra Fagernes på [[Austmarka]] kom hit, deretter Jöns Jönsson som siden var på [[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]. I 1840-årene og utover var brukerne Ole Johansen og Anne Klemetsdatter.		Erik flyttet kort etter farens død, og Peder Isaksen fra Fagernes på [[Austmarka]] kom hit, deretter Jöns Jönsson som siden var på [[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]. I 1840-årene og utover var brukerne Ole Johansen og Anne Klemetsdatter.
Linje 21:		Linje 21:
	Johannes Andersen var på Øyungen etter dem. Han var født 1832 og gift med Karen Andersdatter født 1831 fra [[Odalen]]. Ekteparet fikk åtte barn: Anders i 1858, Jørgen (1860 – 1864), Karen i 1863, Berte (1865 – 1866), Jørgen i 1871, Mathilde i 1873, Anton i 1876 og Gunda Pauline i 1879.		Johannes Andersen var på Øyungen etter dem. Han var født 1832 og gift med Karen Andersdatter født 1831 fra [[Odalen]]. Ekteparet fikk åtte barn: Anders i 1858, Jørgen (1860 – 1864), Karen i 1863, Berte (1865 – 1866), Jørgen i 1871, Mathilde i 1873, Anton i 1876 og Gunda Pauline i 1879.

	På plassen kunne Johannes og Karen i 1865 fø 1 hest, 1 ku og 6 sauer, mens de hadde sådd omkring 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, og i tillegg satt 2 tønner poteter.		På plassen kunne Johannes og Karen ved folketellingen 1865 fø 1 hest, 1 ku og 6 sauer, mens de hadde sådd omkring 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, og i tillegg satt 2 tønner poteter.

	I 1875 er det igjen nye folk her, Peder Toresen (1827 – 1901) fra Fagernes på Austmarka og Inger Andersdatter født 1832 fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]]. Sammen har de barna Arne født 1854, Marthea i 1856, Teodor i 1864, Amund i 1866, Andrine i 1869, Elise i 1872 og Pauline i 1875. Dette tellingsåret hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.		I 1875 er det igjen nye folk her, Peder Toresen (1827 – 1901) fra Fagernes på Austmarka og Inger Andersdatter født 1832 fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]]. Sammen har de barna: Arne født 1854, Marthea i 1856, Teodor i 1864, Amund i 1866, Andrine i 1869, Elise i 1872 og Pauline i 1875. Dette tellingsåret hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.

	Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]", Inger som ”Husmandskone” og datteren Marthea bistår med ”Husgjerning”. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.		Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]", Inger som ”Husmandskone” og datteren Marthea bistår med ”Husgjerning”. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.
Linje 29:		Linje 29:
	I 1910 har datteren Marthea (1856 – 1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud\|Frauvigen]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] overtatt. Sammen med dem på "Einungstorpet" bor fortsatt ”bedstemor” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.		I 1910 har datteren Marthea (1856 – 1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud\|Frauvigen]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] overtatt. Sammen med dem på "Einungstorpet" bor fortsatt ”bedstemor” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.

	Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.		Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.

	Olea Jørgensdatter giftet seg 1931 med Alfred Jonsen (1905 – 1985) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa under Gjøsegården\|Lysa]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.		Olea Jørgensdatter giftet seg 1931 med Alfred Jonsen (1905 – 1985) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa under Gjøsegården\|Lysa]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.

Per tore på 27. okt. 2024 kl. 09:11

2024-10-27T09:11:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2024 kl. 09:11
Linje 23:		Linje 23:
	På plassen kunne Johannes og Karen i 1865 fø 1 hest, 1 ku og 6 sauer, mens de hadde sådd omkring 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, og i tillegg satt 2 tønner poteter.		På plassen kunne Johannes og Karen i 1865 fø 1 hest, 1 ku og 6 sauer, mens de hadde sådd omkring 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, og i tillegg satt 2 tønner poteter.

	I 1875 er det igjen nye folk her, Peder Toresen (1827 – 1901) fra Fagernes på Austmarka og Inger Andersdatter født 1832 fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]]. Sammen har de barna Arne født i 1854, Marthea i 1856, Teodor i 1864, Amund i 1866, Andrine i 1869, Elise i 1872 og Pauline i 1875. Dette tellingsåret hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.		I 1875 er det igjen nye folk her, Peder Toresen (1827 – 1901) fra Fagernes på Austmarka og Inger Andersdatter født 1832 fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]]. Sammen har de barna Arne født 1854, Marthea i 1856, Teodor i 1864, Amund i 1866, Andrine i 1869, Elise i 1872 og Pauline i 1875. Dette tellingsåret hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.

	Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]", Inger som ”Husmandskone” og datteren Marthea bistår med ”Husgjerning”. Her bor også den 5 år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde i 1897.		Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]", Inger som ”Husmandskone” og datteren Marthea bistår med ”Husgjerning”. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.

	I 1910 har datteren Marthea (1856 – 1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud\|Frauvigen]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] overtatt. Sammen med dem på "Einungstorpet" bor fortsatt ”bedstemor” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en 3 år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.		I 1910 har datteren Marthea (1856 – 1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud\|Frauvigen]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] overtatt. Sammen med dem på "Einungstorpet" bor fortsatt ”bedstemor” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.

	Bortsett fra Inger som døde i 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.		Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.

	Olea Jørgensdatter giftet seg i 1931 med Alfred Jonsen (1905 – 1985) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa under Gjøsegården\|Lysa]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.		Olea Jørgensdatter giftet seg 1931 med Alfred Jonsen (1905 – 1985) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa under Gjøsegården\|Lysa]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.

	Øyungen ble skyldsatt i 1947 og kjøpt av Alfred Øiongen.		Øyungen ble skyldsatt i 1947 og kjøpt av Alfred Øiongen.

	[[Matrikkelutkastet av 1950]]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|13		\|13
Linje 42:		Linje 42:
	\|Alfred Øyongen		\|Alfred Øyongen
	\|}		\|}
	Alfred døde i 1985 og Olea i 2010 – 103 år og 2 dager gammel.		Alfred døde 1985 og Olea i 2010 – 103 år og 2 dager gammel.
			==Se også==
			*Øyungen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=342787.68&lat=6675381.21&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=%C3%98yungen&markerLat=6675381.2073021475&markerLon=342787.6807096853&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 147. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=150}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 147. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=150}}
Linje 54:		Linje 56:
	*{{Folketelling\|pf01073714002886\|Johan Halvorsen Engstorpet, Eiungstorpet\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002886\|Johan Halvorsen Engstorpet, Eiungstorpet\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108330702 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.1, 1923, side 334.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108330702 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.1, 1923, side 334.]
	*Øyungen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=342787.68&lat=6675381.21&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=%C3%98yungen&markerLat=6675381.2073021475&markerLon=342787.6807096853&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 08:59
Linje 29:		Linje 29:
	I 1910 har datteren Marthea (1856–1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauvigen under Overud]] overtatt. Sammen med dem på "''Einungstorpet''" bor fortsatt ”''bedstemor''” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.		I 1910 har datteren Marthea (1856–1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauvigen under Overud]] overtatt. Sammen med dem på "''Einungstorpet''" bor fortsatt ”''bedstemor''” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.

	Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.		Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.

	Olea Jørgensdatter giftet seg 1931 med Alfred Jonsen (1905–1985) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa (Kongsvinger gnr. 5/3)\|Lysa under Gjøsegården]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.		Olea Jørgensdatter giftet seg 1931 med Alfred Jonsen (1905–1985) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa (Kongsvinger gnr. 5/3)\|Lysa under Gjøsegården]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 13:16
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øyongs Torpet og naboplassen [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Lankiern Lien]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. Alternative kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]] og [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øyongs Torpet og naboplassen [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Lankiern Lien]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. Alternative kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]] og [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}

	'''[[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyungen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var ikke blant de eldste plassene på Skansgårdskogen.		'''[[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyungen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var ikke blant de eldste plassene på Skansgårdskogen.

	Mathis Mathisen født omkring 1740 var husmann på Øyungen i 1801. Han og den ett år yngre kona Walbor Poulsdatter var antagelig de første her. De hadde da sønnene Erik og Mathis henholdsvis 18 og 16 år gamle. Faren Mathis døde på Øyungen i 1821 mens sønnen Erik var bruker her. Broren Mathis var senere på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]].		Mathis Mathisen født omkring 1740 var husmann på Øyungen i 1801. Han og den ett år yngre kona Walbor Poulsdatter var antagelig de første her. De hadde da sønnene Erik og Mathis henholdsvis 18 og 16 år gamle. Faren Mathis døde på Øyungen i 1821 mens sønnen Erik var bruker her. Broren Mathis var senere på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]].
Linje 23:		Linje 23:
	På plassen kunne Johannes og Karen ved folketellingen 1865 fø 1 hest, 1 ku og 6 sauer, mens de hadde sådd omkring 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, og i tillegg satt 2 tønner poteter.		På plassen kunne Johannes og Karen ved folketellingen 1865 fø 1 hest, 1 ku og 6 sauer, mens de hadde sådd omkring 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, og i tillegg satt 2 tønner poteter.

	I 1875 er det igjen nye folk her, Peder Toresen (1827–1901) fra Fagernes på Austmarka og Inger Andersdatter født 1832 fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]]. Sammen har de barna: Arne født 1854, Marthea i 1856, Teodor i 1864, Amund i 1866, Andrine i 1869, Elise i 1872 og Pauline i 1875. Dette tellingsåret hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.		I 1875 er det igjen nye folk her, Peder Toresen (1827–1901) fra Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og Inger Andersdatter født 1832 fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]]. Sammen har de barna: Arne født 1854, Marthea i 1856, Teodor i 1864, Amund i 1866, Andrine i 1869, Elise i 1872 og Pauline i 1875. Dette tellingsåret hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.

	Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]", Inger som ”''Husmandskone''” og datteren Marthea bistår med ”''Husgjerning''”. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.		Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]", Inger som ”''Husmandskone''” og datteren Marthea bistår med ”''Husgjerning''”. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 07:29
Linje 27:		Linje 27:
	Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]", Inger som ”''Husmandskone''” og datteren Marthea bistår med ”''Husgjerning''”. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.		Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]", Inger som ”''Husmandskone''” og datteren Marthea bistår med ”''Husgjerning''”. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.

	I 1910 har datteren Marthea (1856–1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under ~~Overud\|Frauvigen]] under [[~~Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] overtatt. Sammen med dem på "''Einungstorpet''" bor fortsatt ”''bedstemor''” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.		I 1910 har datteren Marthea (1856–1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauvigen under Overud]] overtatt. Sammen med dem på "''Einungstorpet''" bor fortsatt ”''bedstemor''” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.

	Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.		Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 07:46
Linje 11:		Linje 11:
	\|sokn=Vinger\|bilde=Øiungen under Skansgården i Kongsvinger kommune 2020.jpg\|bildetekst=Husmannsplassen Øyungen i Kongsvinger kommune. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}		\|sokn=Vinger\|bilde=Øiungen under Skansgården i Kongsvinger kommune 2020.jpg\|bildetekst=Husmannsplassen Øyungen i Kongsvinger kommune. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}

	{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øyongs Torpet og naboplassen [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Lankiern Lien]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. Alternative kart, se [[Brakalsvålet ~~nedre~~ (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet ~~nedre~~]] og [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øyongs Torpet og naboplassen [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Lankiern Lien]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. Alternative kart, se [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]] og [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}

	'''[[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyungen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var ikke blant de eldste plassene på Skansgårdskogen.		'''[[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyungen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var ikke blant de eldste plassene på Skansgårdskogen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 15:25
Linje 19:		Linje 19:
	Erik flyttet kort etter farens død, og Peder Isaksen fra Fagernes på [[Austmarka]] kom hit, deretter Jöns Jönsson som siden var på [[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]. I 1840-årene og utover var brukerne Ole Johansen og Anne Klemetsdatter.		Erik flyttet kort etter farens død, og Peder Isaksen fra Fagernes på [[Austmarka]] kom hit, deretter Jöns Jönsson som siden var på [[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]. I 1840-årene og utover var brukerne Ole Johansen og Anne Klemetsdatter.

	Johannes Andersen var på Øyungen etter dem. Han var født 1832 og gift med Karen Andersdatter født 1831 fra [[Odalen]]. Ekteparet fikk åtte barn: Anders i 1858, Jørgen (1860 ~~– 1864~~), Karen i 1863, Berte (1865 ~~– 1866~~), Jørgen i 1871, Mathilde i 1873, Anton i 1876 og Gunda Pauline i 1879.		Johannes Andersen var på Øyungen etter dem. Han var født 1832 og gift med Karen Andersdatter født 1831 fra [[Odalen]]. Ekteparet fikk åtte barn: Anders i 1858, Jørgen (1860 –1864), Karen i 1863, Berte (1865 –866), Jørgen i 1871, Mathilde i 1873, Anton i 1876 og Gunda Pauline i 1879.

	På plassen kunne Johannes og Karen ved folketellingen 1865 fø 1 hest, 1 ku og 6 sauer, mens de hadde sådd omkring 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, og i tillegg satt 2 tønner poteter.		På plassen kunne Johannes og Karen ved folketellingen 1865 fø 1 hest, 1 ku og 6 sauer, mens de hadde sådd omkring 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, og i tillegg satt 2 tønner poteter.

	I 1875 er det igjen nye folk her, Peder Toresen (~~1827 – 1901~~) fra Fagernes på Austmarka og Inger Andersdatter født 1832 fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]]. Sammen har de barna: Arne født 1854, Marthea i 1856, Teodor i 1864, Amund i 1866, Andrine i 1869, Elise i 1872 og Pauline i 1875. Dette tellingsåret hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.		I 1875 er det igjen nye folk her, Peder Toresen (1827–1901) fra Fagernes på Austmarka og Inger Andersdatter født 1832 fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]]. Sammen har de barna: Arne født 1854, Marthea i 1856, Teodor i 1864, Amund i 1866, Andrine i 1869, Elise i 1872 og Pauline i 1875. Dette tellingsåret hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.

	Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]", Inger som ~~”Husmandskone”~~ og datteren Marthea bistår med ~~”Husgjerning”~~. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.		Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]", Inger som ”''Husmandskone''” og datteren Marthea bistår med ”''Husgjerning''”. Her bor også den fem år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde 1897.

	I 1910 har datteren Marthea (~~1856 – 1927~~) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud\|Frauvigen]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] overtatt. Sammen med dem på "Einungstorpet" bor fortsatt ~~”bedstemor”~~ Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.		I 1910 har datteren Marthea (1856–1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud\|Frauvigen]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] overtatt. Sammen med dem på "''Einungstorpet''" bor fortsatt ”''bedstemor''” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en tre år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.

	Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.		Bortsett fra Inger som døde 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er nå jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen [[Åsberget under Lier\|Aasberget]] født 1879 og Karl Olsen fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Uhrmakerengen]] født 1882.

	Olea Jørgensdatter giftet seg 1931 med Alfred Jonsen (~~1905 – 1985~~) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa under Gjøsegården\|Lysa]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.		Olea Jørgensdatter giftet seg 1931 med Alfred Jonsen (1905–1985) fra Stenmyren og hadde bodd på [[Lysa under Gjøsegården\|Lysa]] før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.

	Øyungen ble skyldsatt i 1947 og kjøpt av Alfred Øiongen.		Øyungen ble skyldsatt i 1947 og kjøpt av Alfred Øiongen.