Øyvinn Øi (1901–1940) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2025-08-06T08:11:04Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2025 kl. 08:11
Linje 14:		Linje 14:
	6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for forræder. Mye av det Øi hadde pekt på ble imidlertid en realitet 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne.		6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for forræder. Mye av det Øi hadde pekt på ble imidlertid en realitet 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne.

	9. april 1940 hadde Øi fulgt Generalstaben ut av Oslo mot Eidsvoll. Da Generalstaben var uten kontakt med Oslo, dro Øi tilbake til hovedstaden for å rekognosere. På vei ut av byen igjen etter endt rekognosering ble han stoppet av en tysk kontrollpost ved Kalbakken i Østre Aker (nå i bydel Grorud i Oslo). Øi satte seg til motverge, og ble skutt og drept. Slik ble han den første falne, norske hæroffiser under det tyske overfallet.		9. april 1940 hadde Øi fulgt Generalstaben ut av Oslo mot Eidsvoll. Da Generalstaben var uten kontakt med Oslo, dro Øi tilbake til hovedstaden for å rekognosere. På vei ut av byen igjen etter endt rekognosering ble han stoppet av en tysk kontrollpost ved [[Kalbakken (strøk)\|Kalbakken]] i Østre Aker (nå i bydel Grorud i Oslo). Øi satte seg til motverge, og ble skutt og drept. Slik ble han den første falne, norske hæroffiser under det tyske overfallet.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Finnrind: prosjektmal

2025-08-05T20:41:38Z

prosjektmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2025 kl. 20:41
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}{{Prestefolk i Nordland\|3=1\|7=1}}{{F1}}
	{{F1}}

Liv Ingeborg: lagt inn link til Ørnulf Bast

2024-11-07T13:57:51Z

lagt inn link til Ørnulf Bast

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 13:57
Linje 18:		Linje 18:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Minnestøtten på Jar.jpeg\|Minnestøtten på Jar, der Øi er minnet.}}		{{thumb\|Minnestøtten på Jar.jpeg\|Minnestøtten på Jar, der Øi er minnet.}}
	Det er reist to minnesmerker over Øyvinn Øi i Oslo. 9. april 1969 ble det avduket et minnesmerke, utført av Ørnulf Bast og reist av Oslo Forsvarsforening, utenfor Oslo Militære Samfund. [[Max Manus]] holdt avdukningstalen. 9. april 1996 ble det avduket et minnesmerke, reist av Bydel Grorud, Krigsskolen og Oslo forvarsforrening, på Kalbakken, nær stedet der han ble drept. Minnesmerket har portrettrelieff tegnet av Andreas Hauge, og selve avdukningen ble foretatt av Solveig Øi, Øyvinn Øis søster. Hans eldste barn, Ørnulf Øi, holdt tale under seremonien.		Det er reist to minnesmerker over Øyvinn Øi i Oslo. 9. april 1969 ble det avduket et minnesmerke, utført av [[Ørnulf Bast (1907–1974)\|Ørnulf Bast (1907-1974)]] og reist av Oslo Forsvarsforening, utenfor Oslo Militære Samfund. [[Max Manus]] holdt avdukningstalen. 9. april 1996 ble det avduket et minnesmerke, reist av Bydel Grorud, Krigsskolen og Oslo forvarsforrening, på Kalbakken, nær stedet der han ble drept. Minnesmerket har portrettrelieff tegnet av Andreas Hauge, og selve avdukningen ble foretatt av Solveig Øi, Øyvinn Øis søster. Hans eldste barn, Ørnulf Øi, holdt tale under seremonien.

	Øyvinn Øi er også minnet på en felles minnestøtte på [[Jar]] i [[Bærum]], over falne fra Jar, avduket 17. mai 1946. Da han døde var Øi bosatt i [[Trudvangveien (Bærum)\|Trudvangveien]] på Jar.		Øyvinn Øi er også minnet på en felles minnestøtte på [[Jar]] i [[Bærum]], over falne fra Jar, avduket 17. mai 1946. Da han døde var Øi bosatt i [[Trudvangveien (Bærum)\|Trudvangveien]] på Jar.

PaulVIF på 27. jun. 2024 kl. 18:31

2024-06-27T18:31:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2024 kl. 18:31
Linje 10:		Linje 10:
	Etter de første barneårene i Nordland, bodde familien fra 1908 i [[Høgsfjord kommune\|Høgsfjord]] i Rogaland og fra 1918 i Stavanger, hvor faren ble lektor ved Kongsgård skole. Samme år tok Øi examen artium der. Deretter tok han [[Krigsskolen]]s begge avdelinger 1918-1921, og den [[Den militære høyskole]] i 1923.		Etter de første barneårene i Nordland, bodde familien fra 1908 i [[Høgsfjord kommune\|Høgsfjord]] i Rogaland og fra 1918 i Stavanger, hvor faren ble lektor ved Kongsgård skole. Samme år tok Øi examen artium der. Deretter tok han [[Krigsskolen]]s begge avdelinger 1918-1921, og den [[Den militære høyskole]] i 1923.

	Øi var i 1925 i en kortere periode engasjert i forsikringsbransjen, og tjenestegjorde deretter et halvt års tid som løytnant i den franske hær, ved 158. infanteriregiment i Strasbourg. 1927–1931 var han aspirant i [[generalstaben]], senere [[adjoint]] der 1933–1937. 1931-1933 hadde han et nytt Frankrike-opphold for å gå på ''École supérieure de guerre'' i Paris. Øi ble kaptein i 1936, og kontorsjef i Forsvarsstaben i 1939. På slutten av 1930-årene var han også militærkronikør i [[Tønsbergs ~~blad~~]], og skrev flere artikler i [[Norsk Militært Tidsskrift]] om militærfaglige emner.		Øi var i 1925 i en kortere periode engasjert i forsikringsbransjen, og tjenestegjorde deretter et halvt års tid som løytnant i den franske hær, ved 158. infanteriregiment i Strasbourg. 1927–1931 var han aspirant i [[generalstaben]], senere [[adjoint]] der 1933–1937. 1931-1933 hadde han et nytt Frankrike-opphold for å gå på ''École supérieure de guerre'' i Paris. Øi ble kaptein i 1936, og kontorsjef i Forsvarsstaben i 1939. På slutten av 1930-årene var han også militærkronikør i [[Tønsbergs Blad]], og skrev flere artikler i [[Norsk Militært Tidsskrift]] om militærfaglige emner.

	6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for forræder. Mye av det Øi hadde pekt på ble imidlertid en realitet 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne.		6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for forræder. Mye av det Øi hadde pekt på ble imidlertid en realitet 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2024-06-27T18:28:50Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2024 kl. 18:28
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb\|Myntgata 3 Oslo Øyvinn Øi.jpg\|Også utenfor Oslo Militære Samfund ved Akershus festning er det reist et minnesmerke over Øyvinn Øi. [[Max Manus]] holdt avdukningstalen 9. april 1969. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Myntgata 3 Oslo Øyvinn Øi.jpg\|Også utenfor Oslo Militære Samfund ved Akershus festning er det reist et minnesmerke over Øyvinn Øi. [[Max Manus]] holdt avdukningstalen 9. april 1969. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	{{thumb\| Øyvinn Øi gravminne Bærum.jpg\|Øyvinn Øi er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\| Øyvinn Øi gravminne Bærum.jpg\|Øyvinn Øi er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	Etter de første barneårene i Nordland, bodde familien fra 1908 i [[Høgsfjord kommune\|Høgsfjord]] i Rogaland og fra 1918 i Stavanger, hvor faren ble lektor ved Kongsgård skole. Samme år tok Øi examen artium der. Deretter tok han ~~Krigsskolens~~ begge avdelinger 1918-1921, og den Den militære høyskole i 1923.		Etter de første barneårene i Nordland, bodde familien fra 1908 i [[Høgsfjord kommune\|Høgsfjord]] i Rogaland og fra 1918 i Stavanger, hvor faren ble lektor ved Kongsgård skole. Samme år tok Øi examen artium der. Deretter tok han [[Krigsskolen]]s begge avdelinger 1918-1921, og den [[Den militære høyskole]] i 1923.

	Øi var i 1925 i en kortere periode engasjert i forsikringsbransjen, og tjenestegjorde deretter et halvt års tid som løytnant i den franske hær, ved 158. infanteriregiment i Strasbourg. 1927–1931 var han aspirant i ~~Generalstaben~~, senere adjoint der 1933–1937. 1931-1933 hadde han et nytt Frankrike-opphold for å gå på ''École supérieure de guerre'' i Paris. Øi ble kaptein i 1936, og kontorsjef i Forsvarsstaben i 1939. På slutten av 1930-årene var han også militærkronikør i [[Tønsbergs blad]], og skrev flere artikler i [[Norsk Militært Tidsskrift]] om militærfaglige emner.		Øi var i 1925 i en kortere periode engasjert i forsikringsbransjen, og tjenestegjorde deretter et halvt års tid som løytnant i den franske hær, ved 158. infanteriregiment i Strasbourg. 1927–1931 var han aspirant i [[generalstaben]], senere [[adjoint]] der 1933–1937. 1931-1933 hadde han et nytt Frankrike-opphold for å gå på ''École supérieure de guerre'' i Paris. Øi ble kaptein i 1936, og kontorsjef i Forsvarsstaben i 1939. På slutten av 1930-årene var han også militærkronikør i [[Tønsbergs blad]], og skrev flere artikler i [[Norsk Militært Tidsskrift]] om militærfaglige emner.

	6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for forræder. Mye av det Øi hadde pekt på ble imidlertid en realitet 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne.		6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for forræder. Mye av det Øi hadde pekt på ble imidlertid en realitet 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne.

EvaRogneflåten på 6. mar. 2024 kl. 15:07

2024-03-06T15:07:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2024 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Øyvinn Øi minnebauta Kalbakken.jpg\|Minnesmerket over Øyvinn Øi på Kalbakken i Oslo ble reist 9. april 1996, like ved der han ble drept. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Øyvinn Øi minnebauta Kalbakken.jpg\|Minnesmerket over Øyvinn Øi på Kalbakken i Oslo ble reist 9. april 1996, like ved der han ble drept. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	'''[[Øyvinn Øi]]''' (født 19. juni 1901 i [[Hadsel kommune\|Hadsel]] i [[Nordland]], død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne. </onlyinclude>		'''[[Øyvinn Øi (1901–1940)\|Øyvinn Øi]]''' (født 19. juni 1901 i [[Hadsel kommune\|Hadsel]] i [[Nordland]], død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Øyvinn Øi til Øyvinn Øi (1901–1940): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

2024-03-06T15:06:34Z

EvaRogneflåten flyttet siden Øyvinn Øi til Øyvinn Øi (1901–1940): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 6. mar. 2024 kl. 15:06

Stigrp: div pirk

2023-09-30T08:38:31Z

div pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2023 kl. 08:38
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb\|Myntgata 3 Oslo Øyvinn Øi.jpg\|Også utenfor Oslo Militære Samfund ved Akershus festning er det reist et minnesmerke over Øyvinn Øi. [[Max Manus]] holdt avdukningstalen 9. april 1969. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Myntgata 3 Oslo Øyvinn Øi.jpg\|Også utenfor Oslo Militære Samfund ved Akershus festning er det reist et minnesmerke over Øyvinn Øi. [[Max Manus]] holdt avdukningstalen 9. april 1969. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	{{thumb\| Øyvinn Øi gravminne Bærum.jpg\|Øyvinn Øi er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\| Øyvinn Øi gravminne Bærum.jpg\|Øyvinn Øi er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	Etter de første barneårene i Nordland, bodde familien fra 1908 i [[Høgsfjord kommune\|Høgsfjord]] i Rogaland og fra 1918 i Stavanger, hvor faren ble lektor ved Kongsgård skole. Samme år tok Øi examen artium der. Deretter tok han Krigsskolens begge avdelinger 1918-21, og den Den militære høyskole i 1923.		Etter de første barneårene i Nordland, bodde familien fra 1908 i [[Høgsfjord kommune\|Høgsfjord]] i Rogaland og fra 1918 i Stavanger, hvor faren ble lektor ved Kongsgård skole. Samme år tok Øi examen artium der. Deretter tok han Krigsskolens begge avdelinger 1918-1921, og den Den militære høyskole i 1923.

	Øi var i 1925 i en kortere periode engasjert i forsikringsbransjen, og tjenestegjorde deretter et halvt års tid som løytnant i den franske hær, ved 158. infanteriregiment i Strasbourg. ~~1927–31~~ var han aspirant i Generalstaben, senere adjoint der ~~1933–37~~. 1931-33 hadde han et nytt Frankrike-opphold for å gå på École supérieure de guerre i Paris. Øi ble kaptein i 1936, og kontorsjef i Forsvarsstaben i 1939. På slutten av 1930-årene var han også militærkronikør i [[Tønsbergs blad]], og skrev flere artikler i [[Norsk Militært Tidsskrift]] om militærfaglige emner.		Øi var i 1925 i en kortere periode engasjert i forsikringsbransjen, og tjenestegjorde deretter et halvt års tid som løytnant i den franske hær, ved 158. infanteriregiment i Strasbourg. 1927–1931 var han aspirant i Generalstaben, senere adjoint der 1933–1937. 1931-1933 hadde han et nytt Frankrike-opphold for å gå på ''École supérieure de guerre'' i Paris. Øi ble kaptein i 1936, og kontorsjef i Forsvarsstaben i 1939. På slutten av 1930-årene var han også militærkronikør i [[Tønsbergs blad]], og skrev flere artikler i [[Norsk Militært Tidsskrift]] om militærfaglige emner.

	6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for ~~foræder~~. Mye av det Øi hadde pekt på ble ~~imildertid~~ en ~~relalitet~~ 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne.		6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for forræder. Mye av det Øi hadde pekt på ble imidlertid en realitet 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne.

	9. april 1940 hadde Øi fulgt Generalstaben ut av Oslo mot Eidsvoll. Da Generalstaben var uten kontakt med Oslo, dro Øi tilbake til hovedstaden for å rekognosere. På vei ut av byen igjen etter endt rekognosering ble han stoppet av en tysk kontrollpost ved Kalbakken i Østre Aker (nå i bydel Grorud i Oslo). Øi satte seg til motverge, og ble skutt og drept. Slik ble han den første falne, norske hæroffiser under det tyske overfallet.		9. april 1940 hadde Øi fulgt Generalstaben ut av Oslo mot Eidsvoll. Da Generalstaben var uten kontakt med Oslo, dro Øi tilbake til hovedstaden for å rekognosere. På vei ut av byen igjen etter endt rekognosering ble han stoppet av en tysk kontrollpost ved Kalbakken i Østre Aker (nå i bydel Grorud i Oslo). Øi satte seg til motverge, og ble skutt og drept. Slik ble han den første falne, norske hæroffiser under det tyske overfallet.

PaulVIF på 28. des. 2022 kl. 16:26

2022-12-28T16:26:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 16:26
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Æreslegionen]]		[[Kategori:Æreslegionen]]
			[[Kategori:Krigsmedaljen]]
	[[Kategori:Hadsel kommune]]		[[Kategori:Hadsel kommune]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]

PaulVIF på 26. des. 2022 kl. 17:08

2022-12-26T17:08:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2022 kl. 17:08
Linje 24:		Linje 24:
	Øyvinn Øy er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum) \|Haslum kirkegård]] i Bærum, på et felt der det også ligger flere andre falne fra krigen.		Øyvinn Øy er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum) \|Haslum kirkegård]] i Bærum, på et felt der det også ligger flere andre falne fra krigen.

	Øi var ridder av den franske [[Æreslegionen]], og han fikk Krigsmedaljen post mortem.		Øi var ridder av den franske [[Æreslegionen]], og han fikk [[Krigsmedaljen]] post mortem.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==