Øyvollen gruver - Sideversjonshistorikk

Skalltje på 23. apr. 2025 kl. 16:07

2025-04-23T16:07:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 16:07
Linje 1:		Linje 1:
			{\| class="wikitable"
			\|'''Navn'''
			\|'''Sted'''
			\|'''Lokalitet'''
			\| '''Forekost'''
			\| '''Type'''
			\|'''Periode'''
			\|-
			\|[[Øyvollen gruver\|'''Øyvollen nedre (Ner-Øyvollgruva)''']]
			\|Drag
			\|[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=7548703.05&lon=543474.93&markerLat=7548703.0454818765&markerLon=543474.9332600172&p=searchOptionsPanel&sok=ner-%C3%B8y Kart]
			\|Kvarts
			\|Pegmatitt
			\|
			\|-
			\|[[Øyvollen gruver\|'''Øyvollen øvre (Øver-Øyvollgruva)''']]
			\|Drag
			\|[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=7548830.65&lon=543503.65&markerLat=7548830.6519300025&markerLon=543503.6537477938&p=searchOptionsPanel&sok=%C3%B8ver-%C3%B8y Kart]
			\|Kvarts
			\|Pegmatitt
			\|
			\|}
	'''Øyvollen gruver''', bestående av '''Øvre Øyvollen''' og '''Nedre Øyvollen''', er to tidligere gruver i [[Hamarøy kommune]] i Nordland, lokalisert ved [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]]. Gruvene var en del av den lokale feltspat- og kvartsindustrien som vokste frem i området fra begynnelsen av 1900-tallet. Øyvollen-gruvene ble anlagt i bratt terreng og var blant de teknisk mer krevende i området.		'''Øyvollen gruver''', bestående av '''Øvre Øyvollen''' og '''Nedre Øyvollen''', er to tidligere gruver i [[Hamarøy kommune]] i Nordland, lokalisert ved [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]]. Gruvene var en del av den lokale feltspat- og kvartsindustrien som vokste frem i området fra begynnelsen av 1900-tallet. Øyvollen-gruvene ble anlagt i bratt terreng og var blant de teknisk mer krevende i området.

Skalltje: Restrukturering av artikkelen

2025-04-23T15:47:01Z

Restrukturering av artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 15:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Øyvollen gruver]]''' er to tidligere gruver, ~~Øyvollen Nedre og Øyvollen Øvre, beliggende på~~ [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]] i ~~[[Hamarøy]] kommune, [[Nordland]]~~. ~~Disse~~ gruvene ~~har vært sentrale~~ i ~~gruvedriften~~ og ~~har spilt en viktig rolle i utvinningen av kvarts og feltspat~~ i ~~regionen~~.		'''Øyvollen gruver''', bestående av '''Øvre Øyvollen''' og '''Nedre Øyvollen''', er to tidligere gruver i [[Hamarøy kommune]] i Nordland, lokalisert ved [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]]. Gruvene var en del av den lokale feltspat- og kvartsindustrien som vokste frem i området fra begynnelsen av 1900-tallet. Øyvollen-gruvene ble anlagt i bratt terreng og var blant de teknisk mer krevende i området.

	== Beliggenhet og topologi ==		== Beliggenhet og topologi ==
Linje 7:		Linje 7:
	Berggrunnen i området består hovedsakelig av [[pegmatitt]], en type bergart som er rik på [[kvarts]] og [[feltspat]]. Disse mineralene har vært hovedproduktene fra gruvene. Pegmatittforekomstene i Hamarøy har vært kjent siden tidlig på 1900-tallet, og de har vært utnyttet gjennom flere tiår.<ref name="NGU90">NGU Rapport 90.092: Undersøkelse av noen Cu-, Fe- og kisforekomster i Tysfjordområdet</ref>		Berggrunnen i området består hovedsakelig av [[pegmatitt]], en type bergart som er rik på [[kvarts]] og [[feltspat]]. Disse mineralene har vært hovedproduktene fra gruvene. Pegmatittforekomstene i Hamarøy har vært kjent siden tidlig på 1900-tallet, og de har vært utnyttet gjennom flere tiår.<ref name="NGU90">NGU Rapport 90.092: Undersøkelse av noen Cu-, Fe- og kisforekomster i Tysfjordområdet</ref>

	== ~~Driftshistorie~~ ==		== Anlegg og drift ==
	~~Driften av~~ Øyvollen ~~gruver har vært preget av utvinning av feltspat og kvarts. Feltspaten~~ ble ~~brukt~~ i ~~keramikk-~~ og ~~porselenproduksjon, mens kvarts~~ ble ~~solgt~~ til ~~ferrosilisiumverk, for eksempel~~ i ~~Meråker og Kristiansand~~. ~~Driften på Drag~~ ble ~~avsluttet i 1977, mens gruven i Håkonhals ved Innhavet~~, også i ~~Hamarøy~~, ~~fortsatte utvinningen av kalifeltspat~~ og ~~kvarts frem til 1989.~~<ref ~~name="NGU2001"~~>~~NGU Rapport 2001~~.~~020~~: ~~Kvartsressurser i Nordland~~</ref>		Øvre Øyvollen ble bygd i et svært bratt område, og stein ble dratt opp til vogner på et jernbanesystem ved hjelp av et spill med håndsveiver. Steinen ble deretter tippet i en renne på omkring 20 meter som førte til jernbanelinjen. Under bygging av sidespor til Øvre Øyvollen ble Nedre Øyvollen oppdaget, og dette ble etter hvert også et viktig uttakssted for kvarts. På slutten av 1970-tallet ble det funnet betydelige mengder ultraren kvarts i Nedre Øyvollen, noe som vekket ny interesse for området fra blant annet Norges geologiske undersøkelse (NGU) og firmaet Minnor<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14–15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>.

	~~I 1975~~ ble ~~det gjennomført undersøkelser~~ av ~~feltspat-~~ og ~~kvartsforekomstene i Finnmark under Finnmarksprogrammet,~~ dette ~~programmet var en del~~ av ~~en større nasjonal strategi~~ for ~~å kartlegge og utnytte naturressurser i Nord-Norge~~, ~~og det ble konkludert med at det ikke var lokalisert kvartsittforekomster som kunne overta når Mårnes i Gildeskål innstiller driften~~. ~~I området Fauske-Sørfold opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet~~. ~~Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift~~.~~<ref name="NGU1975">NGU Rapport 1975~~: ~~Finnmarksprogrammet~~</ref>		== Transport og teknologi ==
			Transporten fra Øyvollen til sjøen foregikk opprinnelig med hest, hvor vognene ble trukket opp og ned på jernbaneskinner. Nedover ble de bremset av mannskap som stod på vognene. Banen hadde hovedsporet fra Grønnholla til skeiderhuset, og Øyvollen var tilknyttet dette gjennom et system av sidespor<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>.

	~~Foruten kvartsforekomstene~~ på ~~Drag er også forekomster på Saltfjellet~~ og i ~~Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver~~ for ~~mer høyverdige formål~~.<ref ~~name="NGU1983"~~>~~NGU Rapport 1983~~: ~~Kvartsressurser i Nordland~~</ref>		== Arbeidsforhold ==
			Arbeidet i Øyvollen-gruvene var fysisk krevende og gikk ut på manuell boring og knusing av stein, lasting, og skeiding. Gruvearbeiderne hadde 10-timers skift og ble betalt 25 øre i timen, med et tillegg på 15 øre for bas-arbeid. Mange unge og kvinner var involvert i skeidingen, og guttearbeidere ble brukt til å leie hester<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14–15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>.

	== ~~Nedre Øyvollen~~ ==		== Betydning ==
	~~Nedre~~ Øyvollen er i ~~dag hovedforekomsten~~ i ~~pegmatittfeltet på Drag~~. ~~Selskapet [[Minnor AS]]~~ og ~~[[Norwegian Crystallites AS]] drev uttak av kvarts for fremstilling av høyrene kvartsprodukter, men~~ i ~~dag er det selskapet [[The Quartz Corp AS]] som driver gruven. Forekomsten ligger ca. 1 km fra sjøen ved~~ Drag~~. Pegmatitten er en steiltstående plugg med ovalt tverrsnitt og dimensjoner 30x60 m. Den er omkring 80 m dyp. Den øverste delen har hovedsakelig bestått~~ av en ~~plagioklasrik pegmatitt og forekomsten ble inntil midten~~ av 30-~~årene i det vesentlige drevet på feltspat av meget god kvalitet~~.		Øyvollen-gruvene representerer både den tekniske utfordringen og det industrielle potensialet i feltspat- og kvartsindustrien i Hamarøy. Gruvene har hatt betydning som lokal arbeidsplass og inngår i den samlede industrihistorien til Drag-området, hvor utvinning av mineraler la grunnlaget for en omfattende virksomhet i første halvdel av 1900-tallet.

	== ~~Øvre Øyvollen ==~~		== Kilder ==
	~~Øvre Øyvollen ligger like sør-vest for Nedre Øyvollen og ble boret opp i 1983 av Minnor AS. Forekomsten har minst 80000 tonn kvarts og er reserveforekomst for dagens eiere.~~		<references />

	~~== Personer med relasjon til gruvene ==~~
	Flere personer har vært knyttet til driften av Øyvollen gruver gjennom årene. Blant disse er arbeidere og ledere fra bedriftene Elkem og Norcem, som drev utvinningen under Minnor og Norwegian Crystallites AS. Disse personene har bidratt til å utvikle gruvedriften og sikre at den fortsatte å være en viktig del av gruvedriften.

	~~== Referanser~~ ==
	<references ~~responsive="0"~~ />

	[[Kategori:Gruver]]		[[Kategori:Gruver]]

Siri Iversen: lenke og fet skrift på oppslagsordet

2025-04-10T12:42:56Z

lenke og fet skrift på oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 12:42
Linje 1:		Linje 1:
	Øyvollen gruver er to tidligere gruver, Øyvollen Nedre og Øyvollen Øvre, beliggende på [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]] i [[Hamarøy]] kommune, [[Nordland]]. Disse gruvene har vært sentrale i gruvedriften og har spilt en viktig rolle i utvinningen av kvarts og feltspat i regionen.		'''[[Øyvollen gruver]]''' er to tidligere gruver, Øyvollen Nedre og Øyvollen Øvre, beliggende på [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]] i [[Hamarøy]] kommune, [[Nordland]]. Disse gruvene har vært sentrale i gruvedriften og har spilt en viktig rolle i utvinningen av kvarts og feltspat i regionen.

	== Beliggenhet og topologi ==		== Beliggenhet og topologi ==

Skalltje: kategori

2025-04-05T08:26:01Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 08:26
Linje 25:		Linje 25:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references responsive="0" />		<references responsive="0" />

			[[Kategori:Gruver]]
			[[Kategori:Bergverk]]
			[[Kategori:Hamarøy kommune]]
			[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Vest]]
			{{bm}}

Skalltje på 5. apr. 2025 kl. 08:24

2025-04-05T08:24:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 08:24
Linje 15:		Linje 15:

	== Nedre Øyvollen ==		== Nedre Øyvollen ==
	Nedre Øyvollen er i dag hovedforekomsten i pegmatittfeltet på Drag. Selskapet [[Minnor AS]] og [[Norwegian Crystallites AS]] drev uttak av kvarts for fremstilling av høyrene kvartsprodukter, men i dag er det selskapet [[The Quartz Corp AS]] som driver gruven. Forekomsten ligger ca. 1 km fra sjøen ved Drag. Pegmatitten er en steiltstående plugg med ovalt tverrsnitt og dimensjoner 30x60 m. Den er omkring 80 m dyp. Den øverste delen har hovedsakelig bestått av en plagioklasrik pegmatitt og forekomsten ble inntil midten av 30-årene i det vesentlige drevet på feltspat av meget god kvalitet.~~<ref name="Minnor">Minnor AS: Uttak av kvarts fra Øyvollen Nedre</ref>~~		Nedre Øyvollen er i dag hovedforekomsten i pegmatittfeltet på Drag. Selskapet [[Minnor AS]] og [[Norwegian Crystallites AS]] drev uttak av kvarts for fremstilling av høyrene kvartsprodukter, men i dag er det selskapet [[The Quartz Corp AS]] som driver gruven. Forekomsten ligger ca. 1 km fra sjøen ved Drag. Pegmatitten er en steiltstående plugg med ovalt tverrsnitt og dimensjoner 30x60 m. Den er omkring 80 m dyp. Den øverste delen har hovedsakelig bestått av en plagioklasrik pegmatitt og forekomsten ble inntil midten av 30-årene i det vesentlige drevet på feltspat av meget god kvalitet.

	== Øvre Øyvollen ==		== Øvre Øyvollen ==
	Øvre Øyvollen ligger like sør-vest for Nedre Øyvollen og ble boret opp i 1983 av Minnor AS. Forekomsten har minst 80000 tonn kvarts og er reserveforekomst for dagens eiere.~~<ref name="Minnor1983">Minnor AS: Boringer i Øyvollen Øvre, 1983</ref>~~		Øvre Øyvollen ligger like sør-vest for Nedre Øyvollen og ble boret opp i 1983 av Minnor AS. Forekomsten har minst 80000 tonn kvarts og er reserveforekomst for dagens eiere.

	== Personer med relasjon til gruvene ==		== Personer med relasjon til gruvene ==
	Flere personer har vært knyttet til driften av Øyvollen gruver gjennom årene. Blant disse er arbeidere og ledere fra bedriftene Elkem og Norcem, som drev utvinningen under Minnor og Norwegian Crystallites AS. Disse personene har bidratt til å utvikle gruvedriften og sikre at den fortsatte å være en viktig del av gruvedriften.~~<ref name="NorCem">Norwegian Crystallites AS: Uttak og prosessering av kvarts</ref>~~		Flere personer har vært knyttet til driften av Øyvollen gruver gjennom årene. Blant disse er arbeidere og ledere fra bedriftene Elkem og Norcem, som drev utvinningen under Minnor og Norwegian Crystallites AS. Disse personene har bidratt til å utvikle gruvedriften og sikre at den fortsatte å være en viktig del av gruvedriften.

	== Referanser ==		== Referanser ==
			<references responsive="0" />

Skalltje på 5. apr. 2025 kl. 08:22

2025-04-05T08:22:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 08:22
Linje 5:		Linje 5:

	== Berggrunn ==		== Berggrunn ==
	Berggrunnen i området består hovedsakelig av [[pegmatitt]], en type bergart som er rik på [[kvarts]] og [[feltspat]]. Disse mineralene har vært hovedproduktene fra gruvene. Pegmatittforekomstene i Hamarøy har vært kjent siden tidlig på 1900-tallet, og de har vært utnyttet gjennom flere tiår.<ref name="NGU90"/>		Berggrunnen i området består hovedsakelig av [[pegmatitt]], en type bergart som er rik på [[kvarts]] og [[feltspat]]. Disse mineralene har vært hovedproduktene fra gruvene. Pegmatittforekomstene i Hamarøy har vært kjent siden tidlig på 1900-tallet, og de har vært utnyttet gjennom flere tiår.<ref name="NGU90">NGU Rapport 90.092: Undersøkelse av noen Cu-, Fe- og kisforekomster i Tysfjordområdet</ref>

	== Driftshistorie ==		== Driftshistorie ==
	Driften av Øyvollen gruver har vært preget av utvinning av feltspat og kvarts. Feltspaten ble brukt i keramikk- og porselenproduksjon, mens kvarts ble solgt til ferrosilisiumverk, for eksempel i Meråker og Kristiansand. Driften på Drag ble avsluttet i 1977, mens gruven i Håkonhals ved Innhavet, også i Hamarøy, fortsatte utvinningen av kalifeltspat og kvarts frem til 1989.<ref name="NGU2001"/>		Driften av Øyvollen gruver har vært preget av utvinning av feltspat og kvarts. Feltspaten ble brukt i keramikk- og porselenproduksjon, mens kvarts ble solgt til ferrosilisiumverk, for eksempel i Meråker og Kristiansand. Driften på Drag ble avsluttet i 1977, mens gruven i Håkonhals ved Innhavet, også i Hamarøy, fortsatte utvinningen av kalifeltspat og kvarts frem til 1989.<ref name="NGU2001">NGU Rapport 2001.020: Kvartsressurser i Nordland</ref>

	I 1975 ble det gjennomført undersøkelser av feltspat- og kvartsforekomstene i Finnmark under Finnmarksprogrammet, dette programmet var en del av en større nasjonal strategi for å kartlegge og utnytte naturressurser i Nord-Norge, og det ble konkludert med at det ikke var lokalisert kvartsittforekomster som kunne overta når Mårnes i Gildeskål innstiller driften. I området Fauske-Sørfold opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift.<ref name="NGU1975"/>		I 1975 ble det gjennomført undersøkelser av feltspat- og kvartsforekomstene i Finnmark under Finnmarksprogrammet, dette programmet var en del av en større nasjonal strategi for å kartlegge og utnytte naturressurser i Nord-Norge, og det ble konkludert med at det ikke var lokalisert kvartsittforekomster som kunne overta når Mårnes i Gildeskål innstiller driften. I området Fauske-Sørfold opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift.<ref name="NGU1975">NGU Rapport 1975: Finnmarksprogrammet</ref>

	Foruten kvartsforekomstene på Drag er også forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.<ref name="NGU1983"/>		Foruten kvartsforekomstene på Drag er også forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.<ref name="NGU1983">NGU Rapport 1983: Kvartsressurser i Nordland</ref>

	== Nedre Øyvollen ==		== Nedre Øyvollen ==
	Nedre Øyvollen er i dag hovedforekomsten i pegmatittfeltet på Drag. Selskapet [[Minnor AS]] og [[Norwegian Crystallites AS]] drev uttak av kvarts for fremstilling av høyrene kvartsprodukter, men i dag er det selskapet [[The Quartz Corp AS]] som driver gruven. Forekomsten ligger ca. 1 km fra sjøen ved Drag. Pegmatitten er en steiltstående plugg med ovalt tverrsnitt og dimensjoner 30x60 m. Den er omkring 80 m dyp. Den øverste delen har hovedsakelig bestått av en plagioklasrik pegmatitt og forekomsten ble inntil midten av 30-årene i det vesentlige drevet på feltspat av meget god kvalitet.<ref name="Minnor"/>		Nedre Øyvollen er i dag hovedforekomsten i pegmatittfeltet på Drag. Selskapet [[Minnor AS]] og [[Norwegian Crystallites AS]] drev uttak av kvarts for fremstilling av høyrene kvartsprodukter, men i dag er det selskapet [[The Quartz Corp AS]] som driver gruven. Forekomsten ligger ca. 1 km fra sjøen ved Drag. Pegmatitten er en steiltstående plugg med ovalt tverrsnitt og dimensjoner 30x60 m. Den er omkring 80 m dyp. Den øverste delen har hovedsakelig bestått av en plagioklasrik pegmatitt og forekomsten ble inntil midten av 30-årene i det vesentlige drevet på feltspat av meget god kvalitet.<ref name="Minnor">Minnor AS: Uttak av kvarts fra Øyvollen Nedre</ref>

	== Øvre Øyvollen ==		== Øvre Øyvollen ==
	Øvre Øyvollen ligger like sør-vest for Nedre Øyvollen og ble boret opp i 1983 av Minnor AS. Forekomsten har minst 80000 tonn kvarts og er reserveforekomst for dagens eiere.<ref name="Minnor1983"/>		Øvre Øyvollen ligger like sør-vest for Nedre Øyvollen og ble boret opp i 1983 av Minnor AS. Forekomsten har minst 80000 tonn kvarts og er reserveforekomst for dagens eiere.<ref name="Minnor1983">Minnor AS: Boringer i Øyvollen Øvre, 1983</ref>

	== Personer med relasjon til gruvene ==		== Personer med relasjon til gruvene ==
	Flere personer har vært knyttet til driften av Øyvollen gruver gjennom årene. Blant disse er arbeidere og ledere fra bedriftene Elkem og Norcem, som drev utvinningen under Minnor og Norwegian Crystallites AS. Disse personene har bidratt til å utvikle gruvedriften og sikre at den fortsatte å være en viktig del av gruvedriften.<ref name="NorCem"/>		Flere personer har vært knyttet til driften av Øyvollen gruver gjennom årene. Blant disse er arbeidere og ledere fra bedriftene Elkem og Norcem, som drev utvinningen under Minnor og Norwegian Crystallites AS. Disse personene har bidratt til å utvikle gruvedriften og sikre at den fortsatte å være en viktig del av gruvedriften.<ref name="NorCem">Norwegian Crystallites AS: Uttak og prosessering av kvarts</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<references />~~
	~~<ref name="NGU90">NGU Rapport 90.092: Undersøkelse av noen Cu-, Fe- og kisforekomster i Tysfjordområdet</ref>~~
	~~<ref name="NGU2001">NGU Rapport 2001.020: Kvartsressurser i Nordland</ref>~~
	~~<ref name="NGU1975">NGU Rapport 1975: Finnmarksprogrammet</ref>~~
	~~<ref name="NGU1983">NGU Rapport 1983: Kvartsressurser i Nordland</ref>~~
	~~<ref name="Minnor">Minnor AS: Uttak av kvarts fra Øyvollen Nedre</ref>~~
	~~<ref name="Minnor1983">Minnor AS: Boringer i Øyvollen Øvre, 1983</ref>~~
	~~<ref name="NorCem">Norwegian Crystallites AS: Uttak og prosessering av kvarts</ref>~~

Skalltje: Ny side: Øyvollen gruver er to tidligere gruver, Øyvollen Nedre og Øyvollen Øvre, beliggende på Drag i Hamarøy kommune, Nordland. Disse gruvene har vært sentrale i gruvedriften og har spilt en viktig rolle i utvinningen av kvarts og feltspat i regionen. == Beliggenhet og topologi == Øyvollen gruver ligger i et område preget av fjellformasjoner og er en del av den geologiske strukturen i Hamarøy. Gruvene er plassert i et terreng som er typisk f…

2025-04-05T08:21:42Z

Ny side: Øyvollen gruver er to tidligere gruver, Øyvollen Nedre og Øyvollen Øvre, beliggende på Drag i Hamarøy kommune, Nordland. Disse gruvene har vært sentrale i gruvedriften og har spilt en viktig rolle i utvinningen av kvarts og feltspat i regionen. == Beliggenhet og topologi == Øyvollen gruver ligger i et område preget av fjellformasjoner og er en del av den geologiske strukturen i Hamarøy. Gruvene er plassert i et terreng som er typisk f…

Ny side

Øyvollen gruver er to tidligere gruver, Øyvollen Nedre og Øyvollen Øvre, beliggende på [[Drag (Hamarøy gnr. 260)|Drag]] i [[Hamarøy]] kommune, [[Nordland]]. Disse gruvene har vært sentrale i gruvedriften og har spilt en viktig rolle i utvinningen av kvarts og feltspat i regionen.

== Beliggenhet og topologi ==
Øyvollen gruver ligger i et område preget av fjellformasjoner og er en del av den geologiske strukturen i Hamarøy. Gruvene er plassert i et terreng som er typisk for Nord-Norge, med skogkledte fjell og utsikt over Tysfjorden. Beliggenheten nær Drag, som er et tettsted med fergeforbindelse til [[Kjøpsvik]], og spesielt nærhet til [[Europavei 6]], har gjort gruvene lett tilgjengelige for transport av utvunnet materiale.

== Berggrunn ==
Berggrunnen i området består hovedsakelig av [[pegmatitt]], en type bergart som er rik på [[kvarts]] og [[feltspat]]. Disse mineralene har vært hovedproduktene fra gruvene. Pegmatittforekomstene i Hamarøy har vært kjent siden tidlig på 1900-tallet, og de har vært utnyttet gjennom flere tiår.<ref name="NGU90"/>

== Driftshistorie ==
Driften av Øyvollen gruver har vært preget av utvinning av feltspat og kvarts. Feltspaten ble brukt i keramikk- og porselenproduksjon, mens kvarts ble solgt til ferrosilisiumverk, for eksempel i Meråker og Kristiansand. Driften på Drag ble avsluttet i 1977, mens gruven i Håkonhals ved Innhavet, også i Hamarøy, fortsatte utvinningen av kalifeltspat og kvarts frem til 1989.<ref name="NGU2001"/>

I 1975 ble det gjennomført undersøkelser av feltspat- og kvartsforekomstene i Finnmark under Finnmarksprogrammet, dette programmet var en del av en større nasjonal strategi for å kartlegge og utnytte naturressurser i Nord-Norge, og det ble konkludert med at det ikke var lokalisert kvartsittforekomster som kunne overta når Mårnes i Gildeskål innstiller driften. I området Fauske-Sørfold opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift.<ref name="NGU1975"/>

Foruten kvartsforekomstene på Drag er også forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.<ref name="NGU1983"/>

== Nedre Øyvollen ==
Nedre Øyvollen er i dag hovedforekomsten i pegmatittfeltet på Drag. Selskapet [[Minnor AS]] og [[Norwegian Crystallites AS]] drev uttak av kvarts for fremstilling av høyrene kvartsprodukter, men i dag er det selskapet [[The Quartz Corp AS]] som driver gruven. Forekomsten ligger ca. 1 km fra sjøen ved Drag. Pegmatitten er en steiltstående plugg med ovalt tverrsnitt og dimensjoner 30x60 m. Den er omkring 80 m dyp. Den øverste delen har hovedsakelig bestått av en plagioklasrik pegmatitt og forekomsten ble inntil midten av 30-årene i det vesentlige drevet på feltspat av meget god kvalitet.<ref name="Minnor"/>

== Øvre Øyvollen ==
Øvre Øyvollen ligger like sør-vest for Nedre Øyvollen og ble boret opp i 1983 av Minnor AS. Forekomsten har minst 80000 tonn kvarts og er reserveforekomst for dagens eiere.<ref name="Minnor1983"/>

== Personer med relasjon til gruvene ==
Flere personer har vært knyttet til driften av Øyvollen gruver gjennom årene. Blant disse er arbeidere og ledere fra bedriftene Elkem og Norcem, som drev utvinningen under Minnor og Norwegian Crystallites AS. Disse personene har bidratt til å utvikle gruvedriften og sikre at den fortsatte å være en viktig del av gruvedriften.<ref name="NorCem"/>

== Referanser ==
<references />
<ref name="NGU90">NGU Rapport 90.092: Undersøkelse av noen Cu-, Fe- og kisforekomster i Tysfjordområdet</ref>
<ref name="NGU2001">NGU Rapport 2001.020: Kvartsressurser i Nordland</ref>
<ref name="NGU1975">NGU Rapport 1975: Finnmarksprogrammet</ref>
<ref name="NGU1983">NGU Rapport 1983: Kvartsressurser i Nordland</ref>
<ref name="Minnor">Minnor AS: Uttak av kvarts fra Øyvollen Nedre</ref>
<ref name="Minnor1983">Minnor AS: Boringer i Øyvollen Øvre, 1983</ref>
<ref name="NorCem">Norwegian Crystallites AS: Uttak og prosessering av kvarts</ref>