-stierne - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. nov. 2024 kl. 09:48

2024-11-08T09:48:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 09:48
Linje 43:		Linje 43:
	[[Christian II]] til [[Danmark]] [[Forordning\|forordnet]] i [[1526]] at [[adel]]en skulle ta seg faste [[slektsnavn]] i tillegg til [[patronym]]ikon. [[Riksråd]] Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet [[Gyldenstierne]] etter sitt [[våpenskjold]], som viser en sjutakket gull stjerne på blå bunn. Henriks sønn [[Knud Gyldenstierne (biskop)\|Knud Henriksen]] skrev seg vel å merke først for ''von Stern'', men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.		[[Christian II]] til [[Danmark]] [[Forordning\|forordnet]] i [[1526]] at [[adel]]en skulle ta seg faste [[slektsnavn]] i tillegg til [[patronym]]ikon. [[Riksråd]] Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet [[Gyldenstierne]] etter sitt [[våpenskjold]], som viser en sjutakket gull stjerne på blå bunn. Henriks sønn [[Knud Gyldenstierne (biskop)\|Knud Henriksen]] skrev seg vel å merke først for ''von Stern'', men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.

	Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref ~~name="~~Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.		Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref>Bjønnes 2010: 219.</ref> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.

	Mellom [[reformasjonen]] i [[1537]] til [[absolutt monarki]] i [[1661]] fantes det i Norge bare et fåtall slektsnavn av dette slaget. Det var først under eneveldet slike slektsnavn for alvor vokste frem, blant andre [[Tordenstierne]] i [[Eiker]], [[Løvenstierne]] og [[Løwenstierne]] i [[Agder]] og [[Hielmstierne]] på [[Island]], foruten ytterligere i [[Danmark]].		Mellom [[reformasjonen]] i [[1537]] til [[absolutt monarki]] i [[1661]] fantes det i Norge bare et fåtall slektsnavn av dette slaget. Det var først under eneveldet slike slektsnavn for alvor vokste frem, blant andre [[Tordenstierne]] i [[Eiker]], [[Løvenstierne]] og [[Løwenstierne]] i [[Agder]] og [[Hielmstierne]] på [[Island]], foruten ytterligere i [[Danmark]].
Linje 51:		Linje 51:
	Med svensk innvandring på [[1800-tallet]] og senere kom en rekke nye slektsnavn av dette slaget til Norge. De har ofte endelsen -stierna og -stjerna, for eksempel i [[Falkenstjerna]].		Med svensk innvandring på [[1800-tallet]] og senere kom en rekke nye slektsnavn av dette slaget til Norge. De har ofte endelsen -stierna og -stjerna, for eksempel i [[Falkenstjerna]].

	Etter at [[Grunnloven]]s [[Jødeparagrafen\|utestengelse av jøder]] i [[1851]] ble fjernet, kom Norge til å få en jødisk befolkningsgruppe, ikke minst tyskspråklige [[jøde]]r<ref ~~name="~~Stedje 2007 p 131"/> som var innvandret eller flyktet fra områder som [[Tyskland]], [[Polen]] og [[Baltikum]]. I kontinentale Europa var jøder lenge forvist til jordløshet: i mangel på eiendom tydde flere til billedlige slektsnavn som [[Hammerschlag]] (hammerslag), [[Rothschild]] (rødt skjold), [[Lewenstein]] (løvesten), [[Goldstein]] (gullsten) og [[Nachtstern]] (nattestjerne). Sistnevnt slektsnavn kom tidlig på [[1900-tallet]] til Norge med [[Moritz Nachtstern]]s foreldre.		Etter at [[Grunnloven]]s [[Jødeparagrafen\|utestengelse av jøder]] i [[1851]] ble fjernet, kom Norge til å få en jødisk befolkningsgruppe, ikke minst tyskspråklige [[jøde]]r<ref>Stedje 2007: 131</ref> som var innvandret eller flyktet fra områder som [[Tyskland]], [[Polen]] og [[Baltikum]]. I kontinentale Europa var jøder lenge forvist til jordløshet: i mangel på eiendom tydde flere til billedlige slektsnavn som [[Hammerschlag]] (hammerslag), [[Rothschild]] (rødt skjold), [[Lewenstein]] (løvesten), [[Goldstein]] (gullsten) og [[Nachtstern]] (nattestjerne). Sistnevnt slektsnavn kom tidlig på [[1900-tallet]] til Norge med [[Moritz Nachtstern]]s foreldre.

	== Liste over slektsnavn ==		== Liste over slektsnavn ==

Cnyborg på 8. nov. 2024 kl. 09:48

2024-11-08T09:48:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 09:48
Linje 10:		Linje 10:
	Hovedleddet er forståeligvis ordet som formidler slektens budskap, for eksempel en egenskap, ting, dyr, sted, person eller historie som de ønsker å fremheve.		Hovedleddet er forståeligvis ordet som formidler slektens budskap, for eksempel en egenskap, ting, dyr, sted, person eller historie som de ønsker å fremheve.

	Bindeleddet er vanligvis eldre tysk genitiv: -en.<ref ~~name="~~Stedje 2007 p 168"/> I femininum het det tidligere ''die Kirche'' i nominativ og ''der Kirchen'' i genitiv, mens man i dag sier ''der Kirche'' i genitiv. Dette finnes også i en rekke stedsnavn, blant annet [[Marienlyst\|Mari<u>en</u>lyst]]. I maskulinum heter det til sammenlikning fremdeles ''der Löwe'' i nominativ og ''des Löwen'' i genitiv.		Bindeleddet er vanligvis eldre tysk genitiv: -en.<ref>Stedje 2007: 168.</ref> I femininum het det tidligere ''die Kirche'' i nominativ og ''der Kirchen'' i genitiv, mens man i dag sier ''der Kirche'' i genitiv. Dette finnes også i en rekke stedsnavn, blant annet [[Marienlyst\|Mari<u>en</u>lyst]]. I maskulinum heter det til sammenlikning fremdeles ''der Löwe'' i nominativ og ''des Löwen'' i genitiv.

	Sluttleddet (den såkalte berikelsen) er i dette tilfellet -stierne, som ikke gjelder himmellegemer, men som heller bør tolkes i retning av slikt som «eksempel» eller «representasjon». Mens følgende formel ikke er gyldig for alle slike slektsnavn, viser den hvordan flertallet av navnene er oppbygget.		Sluttleddet (den såkalte berikelsen) er i dette tilfellet -stierne, som ikke gjelder himmellegemer, men som heller bør tolkes i retning av slikt som «eksempel» eller «representasjon». Mens følgende formel ikke er gyldig for alle slike slektsnavn, viser den hvordan flertallet av navnene er oppbygget.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Stedje 2007

2024-10-21T12:09:53Z

Robot: Erstatter mal: Stedje 2007

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:09
Linje 181:		Linje 181:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051306096}}.		* ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051306096}}.
	* {{Stedje 2007}}		* Stedje, Astrid: ''Deutsche Sprache gestern und heute'' Paderborn: Wilhelm Fink GmbH & Co. Verlags-KG. 2007.

	== Eksterne ressurser ==		== Eksterne ressurser ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bjønnes et al. 2010

2024-10-17T13:40:04Z

Robot: Erstatter mal: Bjønnes et al. 2010

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:40
Linje 180:		Linje 180:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{~~Bjønnes et al~~. ~~2010~~}}		* ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051306096}}.
	* {{Stedje 2007}}		* {{Stedje 2007}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T08:57:44Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 08:57
Linje 187:		Linje 187:
	* Riddarhuset (Finland): [http://www.riddarhuset.fi/svenska/atter_och_vapen Ätter och vapen]		* Riddarhuset (Finland): [http://www.riddarhuset.fi/svenska/atter_och_vapen Ätter och vapen]
	* Riddarhuset (Sverige): [https://www.riddarhuset.se/organisation/attedatabas/atte-och-vapendatabas Ätte- och vapendatabas]		* Riddarhuset (Sverige): [https://www.riddarhuset.se/organisation/attedatabas/atte-och-vapendatabas Ätte- och vapendatabas]
			{{Bm}}

	[[Kategori:Personnavn]]		[[Kategori:Personnavn]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:09:36Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
Linje 177:		Linje 177:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{Reflist\|refs=~~		<references />
	~~<ref name="Bjønnes 2010 p 219">Bjønnes ''et al''. 2010:219.</ref>~~
	~~<ref name="Stedje 2007 p 131">Jf. Stedje 2007:131.</ref>~~
	~~<ref name="Stedje 2007 p 168">Stedje 2007:168.~~</~~ref~~>
	}}

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborg: /* Eksterne ressurser */

2019-10-29T10:21:16Z

Eksterne ressurser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 10:21
Linje 191:		Linje 191:
	* Riddarhuset (Finland): [http://www.riddarhuset.fi/svenska/atter_och_vapen Ätter och vapen]		* Riddarhuset (Finland): [http://www.riddarhuset.fi/svenska/atter_och_vapen Ätter och vapen]
	* Riddarhuset (Sverige): [https://www.riddarhuset.se/organisation/attedatabas/atte-och-vapendatabas Ätte- och vapendatabas]		* Riddarhuset (Sverige): [https://www.riddarhuset.se/organisation/attedatabas/atte-och-vapendatabas Ätte- och vapendatabas]

	~~{{Trenger kildereferanser}}~~

	[[Kategori:Personnavn]]		[[Kategori:Personnavn]]

PaulVIF: /* Historie */

2019-09-20T19:58:04Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 19:58
Linje 45:		Linje 45:
	Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.		Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.

	Mellom [[~~reformasjon~~]] i [[1537]] til [[absolutt monarki]] i [[1661]] fantes det i Norge bare et fåtall slektsnavn av dette slaget. Det var først under eneveldet slike slektsnavn for alvor vokste frem, blant andre [[Tordenstierne]] i [[Eiker]], [[Løvenstierne]] og [[Løwenstierne]] i [[Agder]] og [[Hielmstierne]] på [[Island]], foruten ytterligere i [[Danmark]].		Mellom [[reformasjonen]] i [[1537]] til [[absolutt monarki]] i [[1661]] fantes det i Norge bare et fåtall slektsnavn av dette slaget. Det var først under eneveldet slike slektsnavn for alvor vokste frem, blant andre [[Tordenstierne]] i [[Eiker]], [[Løvenstierne]] og [[Løwenstierne]] i [[Agder]] og [[Hielmstierne]] på [[Island]], foruten ytterligere i [[Danmark]].

	Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn oppstår og opptrer samtidig hos [[borger]]e, herunder [[håndverker]]e. En [[tysk]] [[innvandrer]] av navn [[Christopher Morgenstern]] nevnes i [[1565]] som [[buntmaker]] i [[Bergen by]]. Han skal ha vært farfar til [[fogd]] [[Christopher Morgenstierne]], som slektsnavnene [[Morgenstierne]] og [[von Munthe af Morgenstierne]] stammer fra. Fra [[1748]] til [[1752]] i Bergen finnes [[Claus Nordstierne]] og [[Anna Margrethe Nordstierne\|Anna Margrethe Jansdatter]] fra [[Hamburg]], som i samme tidsrom døpte barnene [[Anna Nordstierne (f. 1747)\|Anna Margrethe Helena Nordstierne]], [[Claus Nordstierne (f. 1749)\|Claus Nordstierne]] og [[Claus Nordstierne (f. 1752)\|Claus Nordstierne]].		Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn oppstår og opptrer samtidig hos [[borger]]e, herunder [[håndverker]]e. En [[tysk]] [[innvandrer]] av navn [[Christopher Morgenstern]] nevnes i [[1565]] som [[buntmaker]] i [[Bergen by]]. Han skal ha vært farfar til [[fogd]] [[Christopher Morgenstierne]], som slektsnavnene [[Morgenstierne]] og [[von Munthe af Morgenstierne]] stammer fra. Fra [[1748]] til [[1752]] i Bergen finnes [[Claus Nordstierne]] og [[Anna Margrethe Nordstierne\|Anna Margrethe Jansdatter]] fra [[Hamburg]], som i samme tidsrom døpte barnene [[Anna Nordstierne (f. 1747)\|Anna Margrethe Helena Nordstierne]], [[Claus Nordstierne (f. 1749)\|Claus Nordstierne]] og [[Claus Nordstierne (f. 1752)\|Claus Nordstierne]].

Andreas Mar-Nor på 1. mai 2018 kl. 08:48

2018-05-01T08:48:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2018 kl. 08:48
Linje 79:		Linje 79:
	* [[Skraggenstjerna]]		* [[Skraggenstjerna]]
	* Sortenstierne<sup>DK</sup>		* Sortenstierne<sup>DK</sup>
	* Tavaststjerna		* [[Tavaststjerna]]
	* [[Tordenstierne]] o.l.		* [[Tordenstierne]] o.l.
	</div>		</div>

Andreas Mar-Nor på 1. mai 2018 kl. 08:45

2018-05-01T08:45:46Z

@@ Linje 82: / Linje 82: @@
 * [[Tordenstierne]] o.l.
 </div>
 === Sverige og Finland ===