6. Divisjon - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 4. mai 2026 kl. 08:22

2026-05-04T08:22:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 08:22
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}
	[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson]] (1292–1355) av Bjarkøy, selv om [[Bjarkøyætten]] ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]		[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson]] (1292–1355) av Bjarkøy, selv om [[Bjarkøyætten]] ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var [[drottsete]] og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]

	<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>

PaulVIF på 3. mai 2026 kl. 20:13

2026-05-03T20:13:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 20:13
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}
	[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson]] av Bjarkøy, selv om [[Bjarkøyætten]] ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]		[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson]] (1292–1355) av Bjarkøy, selv om [[Bjarkøyætten]] ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]

	<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>

PaulVIF på 3. mai 2026 kl. 15:11

2026-05-03T15:11:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 15:11
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}
	[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson]] av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]		[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson]] av Bjarkøy, selv om [[Bjarkøyætten]] ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]

	<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>

PaulVIF på 3. mai 2026 kl. 15:10

2026-05-03T15:10:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 15:10
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}
	[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av Erling ~~Vidkunsson~~ av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]		[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson]] av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]

	<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>

Stigrp: lenke, Arthur Hauge

2026-02-12T16:52:48Z

lenke, Arthur Hauge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 16:52
Linje 698:		Linje 698:
	*Kapt. Trygve Sandvik, 1933-1936		*Kapt. Trygve Sandvik, 1933-1936
	*Major [[Odd Lindbäck-Larsen]]		*Major [[Odd Lindbäck-Larsen]]
	*Oberstlt. Arthur Hauge, 1944-1945		*Oberstlt. [[Arthur Hauge (1896–1958)\|Arthur Hauge]], 1944-1945
	*Major Håkon Edland, 1946-1948		*Major Håkon Edland, 1946-1948
	*Major Kåre Erling Winge, 1949-1951		*Major Kåre Erling Winge, 1949-1951

Kallrustad: kategorirydding andre verdenskrig

2025-09-11T12:25:54Z

kategorirydding andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2025 kl. 12:25
Linje 749:		Linje 749:
	[[Kategori:Hæren]]		[[Kategori:Hæren]]
	[[Kategori:Luftforsvaret]]		[[Kategori:Luftforsvaret]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~

	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Slaget om Narvik]]

Cnyborg på 12. feb. 2025 kl. 12:50

2025-02-12T12:50:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 12:50
Linje 656:		Linje 656:
	*Generalmajor [[Christian Bertrand Rud]], 1916-1924		*Generalmajor [[Christian Bertrand Rud]], 1916-1924
	*Generalmajor [[Harald I. Johannessen]]. 1924-1934		*Generalmajor [[Harald I. Johannessen]]. 1924-1934
	*Generalmajor [[Carl Johan Erichsen]], 1934-1939		*Generalmajor [[Carl Johan Erichsen (1879–1949)\|Carl Johan Erichsen]], 1934-1939
	*Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], 1939-1940		*Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], 1939-1940
	*Oberst Otto Hjersing Munthe-Kaas, 1944-1945		*Oberst Otto Hjersing Munthe-Kaas, 1944-1945

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T12:01:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 12:01
Linje 753:		Linje 753:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Divisjonen i krig */

2021-07-26T18:25:24Z

Divisjonen i krig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2021 kl. 18:25
Linje 24:		Linje 24:

	== Divisjonen i krig ==		== Divisjonen i krig ==
	Ved Tysklands angrep på Norge [[9. april]] [[1940]] ble også Narvik hærtatt. Angrepet kom overraskende, og Divisjonen, som allerede var delvis mobilisert for oppgaven med nøytralitetsvakt i Finnmark, mobiliserte ca. 12.000 mann fra hele landsdelen. I tillegg hadde divisjonen ca. 1500 mann fra Trøndelag under sin kommando, og sto snart klar til å hindre tysk forsøk på fremrykning mot Troms Innland og flyplassen på Bardufoss.		Ved Tysklands angrep på Norge [[9. april]] [[1940]] ble også Narvik hærtatt. Angrepet kom overraskende, og Divisjonen, som allerede var delvis mobilisert for oppgaven med nøytralitetsvakt i Finnmark, mobiliserte ca. 12 000 mann fra hele landsdelen. I tillegg hadde divisjonen ca. 1500 mann fra Trøndelag under sin kommando, og sto snart klar til å hindre tysk forsøk på fremrykning mot Troms Innland og flyplassen på Bardufoss.

	Tyskerne hadde erobret Narvik uten at divisjonen hadde ytt motstand. Det hadde de gjort med en overveldende sjømilitærstyrke som besto av hele 10 jagere, som først hadde senket de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» og nå var klar til å legge hele Narvik i grus om det skulle bli nødvendig. [[11. april]] stevnet imidlertid en britisk krigsflåte inn [[Ofotfjorden]] og gikk til angrep på de tyske båtene. Det ble historiens største sjøslag med store tap av båter og mannskap på begge sier. Deretter trakk britene seg ut, men kom tilbake og [[13. april]] og ga seg ikke før samtlige tyske båter var senket. Dette var et sviende nederlag for tyskerne, som dermed i praksis var ute av stand til å gjennomføre sine videre planer om å erobre [[Bardufoss]], Harstad og Tromsø. Likevel gjorde de et forsøk på å rykke frem nordover langs Riksvei 50 (nå [[E6]]) med en liten avdeling. Men nå var de norske styrkene forberedt med en tallmessig overlegen styrke, og de hadde ikke tenkt å la tyskeren få noe gratis denne gangen.		Tyskerne hadde erobret Narvik uten at divisjonen hadde ytt motstand. Det hadde de gjort med en overveldende sjømilitærstyrke som besto av hele 10 jagere, som først hadde senket de norske panserskipene [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]] og [[«Eidsvold»]] og nå var klar til å legge hele Narvik i grus om det skulle bli nødvendig. [[11. april]] stevnet imidlertid en britisk krigsflåte inn [[Ofotfjorden]] og gikk til angrep på de tyske båtene. Det ble historiens største sjøslag med store tap av båter og mannskap på begge sier. Deretter trakk britene seg ut, men kom tilbake og [[13. april]] og ga seg ikke før samtlige tyske båter var senket. Dette var et sviende nederlag for tyskerne, som dermed i praksis var ute av stand til å gjennomføre sine videre planer om å erobre [[Bardufoss]], Harstad og Tromsø. Likevel gjorde de et forsøk på å rykke frem nordover langs Riksvei 50 (nå [[E6]]) med en liten avdeling. Men nå var de norske styrkene forberedt med en tallmessig overlegen styrke, og de hadde ikke tenkt å la tyskeren få noe gratis denne gangen.

	Den [[12. april]] møtte divisjonen tyskerne ved Gratangen turisthotell med det såkalte skolekompaniet, hovedsakelig oppsatt med elever fra [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|6. Divisons skole]] i Harstad (forskolelever og befalsskolelever). Kompaniets oppgaave var å sinke tysk fremrykning. [[24. april]] hadde tyskerne kommet frem med ca. 150 mann til [[Lapphaugen]] i [[Lavangen]]. Her lå en stor avdeling fra 6. Divisjon og ventet. De gikk til angrep på tyskerne, men snøværet hindret dem, og de måtte gi opp angrepet. To bataljoner var blitt sendt over fjellet fra [[Salangen]] til Gratangsbotn for å avskjære tyskernes retrett fra Lapphaugen, men dette var totalt mislykket. I stedet gikk tyskerne til overraskende angrep, og en hel norsk bataljon ble satt ut av spill. 34 av nordmennene døde og dobbelt så mange ble såret, mens ca. 150 ble tatt til fange av tyskerne, resten klarte å rømme. Dette var et alvorlig nederlag for divisjonen og en dårlig start på krigen.		Den [[12. april]] møtte divisjonen tyskerne ved Gratangen turisthotell med det såkalte skolekompaniet, hovedsakelig oppsatt med elever fra [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|6. Divisons skole]] i Harstad (forskolelever og befalsskolelever). Kompaniets oppgaave var å sinke tysk fremrykning. [[24. april]] hadde tyskerne kommet frem med ca. 150 mann til [[Lapphaugen]] i [[Lavangen]]. Her lå en stor avdeling fra 6. Divisjon og ventet. De gikk til angrep på tyskerne, men snøværet hindret dem, og de måtte gi opp angrepet. To bataljoner var blitt sendt over fjellet fra [[Salangen]] til Gratangsbotn for å avskjære tyskernes retrett fra Lapphaugen, men dette var totalt mislykket. I stedet gikk tyskerne til overraskende angrep, og en hel norsk bataljon ble satt ut av spill. 34 av nordmennene døde og dobbelt så mange ble såret, mens ca. 150 ble tatt til fange av tyskerne, resten klarte å rømme. Dette var et alvorlig nederlag for divisjonen og en dårlig start på krigen.

Gunnar E. Kristiansen: /* DK- og divisjonssjefer */ Lenker

2021-03-03T15:20:16Z

DK- og divisjonssjefer: Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 15:20
Linje 651:		Linje 651:
	\|-valign="top"		\|-valign="top"
	\|		\|
	*Oberst Frithjof Jacobsen, 1897-1903		*Oberst [[Frithjof Jacobsen]], 1897-1903
	*Oberst Thomas Hans Knoff, 1903-1907		*Oberst [[Thomas Hans Knoff]], 1903-1907
	*Generalmajor David Vogt, 1907-1916		*Generalmajor [[David Vogt]], 1907-1916
	*Generalmajor Christian Bertrand Rud, 1916-1924		*Generalmajor [[Christian Bertrand Rud]], 1916-1924
	*Generalmajor Harald I. Johannessen. 1924-1934		*Generalmajor [[Harald I. Johannessen]]. 1924-1934
	*Generalmajor Carl Johan Erichsen, 1934-1939		*Generalmajor [[Carl Johan Erichsen]], 1934-1939
	*Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], 1939-1940		*Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], 1939-1940
	*Oberst Otto Hjersing Munthe-Kaas, 1944-1945		*Oberst Otto Hjersing Munthe-Kaas, 1944-1945

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 08:22
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}
	[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson]] (1292–1355) av Bjarkøy, selv om [[Bjarkøyætten]] ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]		[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson]] (1292–1355) av Bjarkøy, selv om [[Bjarkøyætten]] ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var [[drottsete]] og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]

	<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 20:13
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}
	[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson]] av Bjarkøy, selv om [[Bjarkøyætten]] ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]		[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson]] (1292–1355) av Bjarkøy, selv om [[Bjarkøyætten]] ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]

	<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 15:11
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}
	[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson]] av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]		[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson]] av Bjarkøy, selv om [[Bjarkøyætten]] ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]

	<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 15:10
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}
	[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av Erling ~~Vidkunsson~~ av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]		[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av [[Erling Vidkunnsson]] av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]

	<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly>