A/S Per Kure - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Transformatorfabrikken */

2026-01-29T10:03:38Z

Transformatorfabrikken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 10:03
Linje 23:		Linje 23:
	Under [[andre verdenskrig]] ble transformatorfabrikken på Hasle svært viktig for [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]], og den ble totalskadet i en sabotasjeaksjon utført av 20 mann fra [[Osvald-gruppa]] 30. mai 1944. Sprengningen var så omfattende at produskjonsanlegget ble fullstendig ødelagt.		Under [[andre verdenskrig]] ble transformatorfabrikken på Hasle svært viktig for [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]], og den ble totalskadet i en sabotasjeaksjon utført av 20 mann fra [[Osvald-gruppa]] 30. mai 1944. Sprengningen var så omfattende at produskjonsanlegget ble fullstendig ødelagt.

	Bygningen ble gjenreist i 1945-1947, arkitekter var [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]] og utvidet flere ganger etter krigen. I 1950 var det 500 ansatte her. Boliger for ansatte ble oppført i området, herunder i [[Haslevollen (Oslo)\|Haslevollen]] 12-14 samt flere bygninger utover på 1960-tallet. Ansatte ved bedriften hadde i tillegg forkjøpsrett på leiligheter på [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]].		Bygningen ble gjenreist i 1945-1947, arkitekter var [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]] og utvidet flere ganger etter krigen. I 1950 var det 500 ansatte her. På 1950-tallet ble fabrikkanlegget utvidet langs Frydenbergveien. Denne bygningen er svært godt bevart og ligger ved flere av de bevaringsverdige boligene fra 1930-tallet.

			Boliger for ansatte ble oppført i området, herunder i [[Haslevollen (Oslo)\|Haslevollen]] 12-14 samt flere bygninger utover på 1960-tallet. Ansatte ved bedriften hadde i tillegg forkjøpsrett på leiligheter på [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]].

	Produksjonen fortsatte her til 1989 da virksomheten ble flyttet til Drammen.		Produksjonen fortsatte her til 1989 da virksomheten ble flyttet til Drammen.

PaulVIF: /* Transformatorfabrikken */

2026-01-29T10:01:26Z

Transformatorfabrikken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 10:01
Linje 23:		Linje 23:
	Under [[andre verdenskrig]] ble transformatorfabrikken på Hasle svært viktig for [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]], og den ble totalskadet i en sabotasjeaksjon utført av 20 mann fra [[Osvald-gruppa]] 30. mai 1944. Sprengningen var så omfattende at produskjonsanlegget ble fullstendig ødelagt.		Under [[andre verdenskrig]] ble transformatorfabrikken på Hasle svært viktig for [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]], og den ble totalskadet i en sabotasjeaksjon utført av 20 mann fra [[Osvald-gruppa]] 30. mai 1944. Sprengningen var så omfattende at produskjonsanlegget ble fullstendig ødelagt.

	Bygningen ble gjenreist i 1945-1947, arkitekter var [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]] og utvidet flere ganger etter krigen. I 1950 var det 500 ansatte her. Produksjonen fortsatte her til 1989 da virksomheten ble flyttet til Drammen.		Bygningen ble gjenreist i 1945-1947, arkitekter var [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]] og utvidet flere ganger etter krigen. I 1950 var det 500 ansatte her. Boliger for ansatte ble oppført i området, herunder i [[Haslevollen (Oslo)\|Haslevollen]] 12-14 samt flere bygninger utover på 1960-tallet. Ansatte ved bedriften hadde i tillegg forkjøpsrett på leiligheter på [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]].

			Produksjonen fortsatte her til 1989 da virksomheten ble flyttet til Drammen.

	== Opphør ==		== Opphør ==

PaulVIF: /* Opphør */

2026-01-29T09:59:29Z

Opphør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 09:59
Linje 29:		Linje 29:
	I 1988 forsvant bedriftsnavnet Per Kure, da bedriften gikk sammen med [[NEBB]], [[Elektrisk Bureau]] og [[National Industri]] inn i selskapet som nå heter [[ABB Norge]] som er en leverandør av kraft- og automasjonsteknologi, løsninger og tjenester til energiverk, skipsbygningsindustrien, prosess-, olje- og gassindustrien. Selskapet er en del av den internasjonale ABB-gruppen, med hovedkontor i Zürich i [[Sveits]]. Det norske hovedkontoret ligger i [[Bergerveien (Asker)\|Bergerveien]] 12 på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]] i [[Asker kommune\|Asker]].		I 1988 forsvant bedriftsnavnet Per Kure, da bedriften gikk sammen med [[NEBB]], [[Elektrisk Bureau]] og [[National Industri]] inn i selskapet som nå heter [[ABB Norge]] som er en leverandør av kraft- og automasjonsteknologi, løsninger og tjenester til energiverk, skipsbygningsindustrien, prosess-, olje- og gassindustrien. Selskapet er en del av den internasjonale ABB-gruppen, med hovedkontor i Zürich i [[Sveits]]. Det norske hovedkontoret ligger i [[Bergerveien (Asker)\|Bergerveien]] 12 på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]] i [[Asker kommune\|Asker]].

	Transformatorproduksjonen på fabrikken på Hasle ble lagt ned i 1989. Ungdomsskolen [[Frydenberg skole]] åpnet i 2012 i de tidligere fabrikklokalene etter to års om- og tilbygginger. Bygningen er ikke vedtatt verneverdig, da ombyggingen til skole medførte store utskiftinger av originalmaterialer og utvendig etterisolering med nye teglforblending. Også som skole har anlegget imidlertid beholdt mye av sitt eldre formspråk,		Transformatorproduksjonen på fabrikken på Hasle ble lagt ned i 1989 og fabreikkanlegget ble solgt i 1996. Ungdomsskolen [[Frydenberg skole]] åpnet i 2012 i de tidligere fabrikklokalene etter to års om- og tilbygginger. Bygningen er ikke vedtatt verneverdig, da ombyggingen til skole medførte store utskiftinger av originalmaterialer og utvendig etterisolering med nye teglforblending. Også som skole har anlegget imidlertid beholdt mye av sitt eldre formspråk,
	framstår med kvalitet og har fortsatt en historiefortellende funksjon.		framstår med kvalitet og har fortsatt en historiefortellende funksjon.

PaulVIF: /* Transformatorfabrikken */

2026-01-29T09:56:53Z

Transformatorfabrikken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 09:56
Linje 19:		Linje 19:

	== Transformatorfabrikken ==		== Transformatorfabrikken ==
	Under den store utbyggingen av vannkraft utover på 1900-tallet gjorde at bedriften begynte å levere transformatorer og produksjonskapasiteten ble sterkt bedret med en ny bygning fra 1937 ved siden av fabrikken fra 1913.		Under den store utbyggingen av vannkraft utover på 1900-tallet gjorde at bedriften begynte å levere transformatorer og produksjonskapasiteten ble sterkt bedret med en ny bygning fra 1937 ved siden av fabrikken fra 1913. Fabrikkhallen var oppført med bærekonstruksjoner i plasstøpt betong og med teglforblendede yttervegger.

	Under [[andre verdenskrig]] ble transformatorfabrikken på Hasle svært viktig for [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]], og den ble totalskadet i en sabotasjeaksjon utført av 20 mann fra [[Osvald-gruppa]] 30. mai 1944. Sprengningen var så omfattende at produskjonsanlegget ble fullstendig ødelagt.		Under [[andre verdenskrig]] ble transformatorfabrikken på Hasle svært viktig for [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]], og den ble totalskadet i en sabotasjeaksjon utført av 20 mann fra [[Osvald-gruppa]] 30. mai 1944. Sprengningen var så omfattende at produskjonsanlegget ble fullstendig ødelagt.

	Bygningen ble gjenreist i 1945, arkitekter var [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]] og utvidet flere ganger etter krigen~~, og produksjonen~~ fortsatte her til 1989 da virksomheten ble flyttet til Drammen.		Bygningen ble gjenreist i 1945-1947, arkitekter var [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]] og utvidet flere ganger etter krigen. I 1950 var det 500 ansatte her. Produksjonen fortsatte her til 1989 da virksomheten ble flyttet til Drammen.

	== Opphør ==		== Opphør ==

PaulVIF: /* Norsk Motor- og Dynamofabrikk */

2026-01-28T16:27:02Z

Norsk Motor- og Dynamofabrikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 16:27
Linje 15:		Linje 15:
	{{thumb\|Per Kure Hasle.jpg\|Per Kures anlegg i [[Frydenbergveien (Oslo)\|Frydenbergveien]] på [[Hasle (strøk)\|Hasle]]: Transformatorfabrikken fra 1935 (i dag nr. 46) til venstre og motor og dynamofabrikk fra 1913 i nr. 48 til høyre.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}		{{thumb\|Per Kure Hasle.jpg\|Per Kures anlegg i [[Frydenbergveien (Oslo)\|Frydenbergveien]] på [[Hasle (strøk)\|Hasle]]: Transformatorfabrikken fra 1935 (i dag nr. 46) til venstre og motor og dynamofabrikk fra 1913 i nr. 48 til høyre.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}
	I 1916 fusjonerte A/S Per Kure med Norsk Motor- og Dynamofabrikk fra 1913 på [[Hasle (strøk)\|Hasle]] og ble fra da av et betydelig industriselskap med forbindelser til et av de største svenske industriselskapene. Per Kure fortsatte som direktør for det nye selskapet ''A/S Per Kure Norsk Motor- og Dynamofabrik''. Selskapet beholdt dette navnet fram til 1938 da Kure trakk seg tilbake, og som da var blitt til en bedrift med 500 ansatte.		I 1916 fusjonerte A/S Per Kure med Norsk Motor- og Dynamofabrikk fra 1913 på [[Hasle (strøk)\|Hasle]] og ble fra da av et betydelig industriselskap med forbindelser til et av de største svenske industriselskapene. Per Kure fortsatte som direktør for det nye selskapet ''A/S Per Kure Norsk Motor- og Dynamofabrik''. Selskapet beholdt dette navnet fram til 1938 da Kure trakk seg tilbake, og som da var blitt til en bedrift med 500 ansatte.

			I 1918 begynte A/S Per Kure Byggeselskap å kjøpe opp tomter fra [[Frydenberg (Oslo)\|Frydenberg gård]], og oppførte i 1921 fire firemannsboliger i [[Frydenbergveien (Oslo)\|Frydenbergveien]] som boliger for bedriftens ansatte. Fabrikkanlegget ble oppført i Frydenbergveien 48 i 1935.

	== Transformatorfabrikken ==		== Transformatorfabrikken ==

PaulVIF: /* Enkelte ansatte */

2026-01-28T16:22:35Z

Enkelte ansatte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 16:22
Linje 31:		Linje 31:

	== Enkelte ansatte ==		== Enkelte ansatte ==
			* [[Karl Martin Faye-Hansen]], teknisk direktør 1917 til 1923.
	*[[Einar Olaf Engelstad]], ingeniør, ansatt 1938.		* [[Einar Olaf Engelstad]], ingeniør, ansatt 1938.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Transformatorfabrikken */

2026-01-28T16:20:00Z

Transformatorfabrikken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 16:20
Linje 21:		Linje 21:
	Under [[andre verdenskrig]] ble transformatorfabrikken på Hasle svært viktig for [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]], og den ble totalskadet i en sabotasjeaksjon utført av 20 mann fra [[Osvald-gruppa]] 30. mai 1944. Sprengningen var så omfattende at produskjonsanlegget ble fullstendig ødelagt.		Under [[andre verdenskrig]] ble transformatorfabrikken på Hasle svært viktig for [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]], og den ble totalskadet i en sabotasjeaksjon utført av 20 mann fra [[Osvald-gruppa]] 30. mai 1944. Sprengningen var så omfattende at produskjonsanlegget ble fullstendig ødelagt.

	Bygningen ble gjenreist og utvidet flere ganger etter krigen, og produksjonen fortsatte her til 1989 da virksomheten ble flyttet til Drammen.		Bygningen ble gjenreist i 1945, arkitekter var [[Dagfinn Morseth]] og [[Mads Wiel Gedde]] og utvidet flere ganger etter krigen, og produksjonen fortsatte her til 1989 da virksomheten ble flyttet til Drammen.

	== Opphør ==		== Opphør ==

PaulVIF: /* Elektra */

2026-01-28T16:17:45Z

Elektra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 16:17
Linje 9:		Linje 9:

	Produksjonen startet i Universitetsgata, fortsatte senere i [[Gøteborggata (Oslo)\|Gøteborggata]] 38, deretter i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 33, før den i 1934 ble flyttet til [[Frydenbergveien (Oslo)\|Frydenbergveien]] 48 på [[Hasle (strøk)\|Hasle]], fra 1935 i en ny fabrikkbygning ved siden av transformatorfabrikken.		Produksjonen startet i Universitetsgata, fortsatte senere i [[Gøteborggata (Oslo)\|Gøteborggata]] 38, deretter i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 33, før den i 1934 ble flyttet til [[Frydenbergveien (Oslo)\|Frydenbergveien]] 48 på [[Hasle (strøk)\|Hasle]], fra 1935 i en ny fabrikkbygning ved siden av transformatorfabrikken.


	Denne virksomheten ble forøvrig i 1965 utskilt (A/S Elektra) og flyttet til [[Eidsvoll]] og to år senere overtatt av svenske Electrolux, som fortsatte produksjonen til 2001.		Denne virksomheten ble forøvrig i 1965 utskilt (A/S Elektra) og flyttet til [[Eidsvoll]] og to år senere overtatt av svenske Electrolux, som fortsatte produksjonen til 2001.

PaulVIF: /* Elektra */

2026-01-28T16:17:32Z

Elektra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 16:17
Linje 6:		Linje 6:

	== Elektra ==		== Elektra ==
	Fra 1911 laget A/S Per Kure også elektrotermiske apparater, ssom varmtvannsberedere, varmekolber, komfyrer, varmeovner m.m., etter hvert under merket «Elektra». Produksjonen startet i Universitetsgata, fortsatte senere i [[Gøteborggata (Oslo)\|Gøteborggata]] 38, deretter i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 33, før den i 1934 ble flyttet til [[Frydenbergveien (Oslo)\|Frydenbergveien]] 48 på [[Hasle (strøk)\|Hasle]], fra 1935 i en ny fabrikkbygning ved siden av transformatorfabrikken.		Fra 1911 laget A/S Per Kure også elektrotermiske apparater, ssom varmtvannsberedere, varmekolber, komfyrer, varmeovner m.m., etter hvert under merket «Elektra». Per Kure representerte sveitsiske «Elektra» i Norge. samt også flere andre utenlandske produsenter som tyske «Osram». Firmaet er derfor tett knyttet til elektrifiseringen av Norge.

			Produksjonen startet i Universitetsgata, fortsatte senere i [[Gøteborggata (Oslo)\|Gøteborggata]] 38, deretter i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 33, før den i 1934 ble flyttet til [[Frydenbergveien (Oslo)\|Frydenbergveien]] 48 på [[Hasle (strøk)\|Hasle]], fra 1935 i en ny fabrikkbygning ved siden av transformatorfabrikken.

	~~Han representerte også flere utenlandske produsenter som sveitsiske «Elektra» og tyske «Osram». Firmaet er derfor tett knyttet til elektrifiseringen av Norge.~~

	Denne virksomheten ble forøvrig i 1965 utskilt (A/S Elektra) og flyttet til [[Eidsvoll]] og to år senere overtatt av svenske Electrolux, som fortsatte produksjonen til 2001.		Denne virksomheten ble forøvrig i 1965 utskilt (A/S Elektra) og flyttet til [[Eidsvoll]] og to år senere overtatt av svenske Electrolux, som fortsatte produksjonen til 2001.

PaulVIF: /* Norsk Motor- og Dynamofabrikk */

2026-01-28T16:14:52Z

Norsk Motor- og Dynamofabrikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 16:14
Linje 13:		Linje 13:

	== Norsk Motor- og Dynamofabrikk ==		== Norsk Motor- og Dynamofabrikk ==
	{{thumb\|Per Kure Hasle.jpg\|~~Peer~~ Kures anlegg i [[Frydenbergveien (Oslo)\|Frydenbergveien]] på [[Hasle (strøk)\|Hasle]]: Transformatorfabrikken fra 1935 (i dag nr. 46) til venstre og motor og dynamofabrikk fra 1913 i nr. 48 til høyre.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}		{{thumb\|Per Kure Hasle.jpg\|Per Kures anlegg i [[Frydenbergveien (Oslo)\|Frydenbergveien]] på [[Hasle (strøk)\|Hasle]]: Transformatorfabrikken fra 1935 (i dag nr. 46) til venstre og motor og dynamofabrikk fra 1913 i nr. 48 til høyre.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}
	I 1916 fusjonerte A/S Per Kure med Norsk Motor- og Dynamofabrikk fra 1913 på [[Hasle (strøk)\|Hasle]] og ble fra da av et betydelig industriselskap med forbindelser til et av de største svenske industriselskapene. Per Kure fortsatte som direktør for det nye selskapet ''A/S Per Kure Norsk Motor- og Dynamofabrik''. Selskapet beholdt dette navnet fram til 1938 da Kure trakk seg tilbake, og som da var blitt til en bedrift med 500 ansatte.		I 1916 fusjonerte A/S Per Kure med Norsk Motor- og Dynamofabrikk fra 1913 på [[Hasle (strøk)\|Hasle]] og ble fra da av et betydelig industriselskap med forbindelser til et av de største svenske industriselskapene. Per Kure fortsatte som direktør for det nye selskapet ''A/S Per Kure Norsk Motor- og Dynamofabrik''. Selskapet beholdt dette navnet fram til 1938 da Kure trakk seg tilbake, og som da var blitt til en bedrift med 500 ansatte.