Aagaards plass - Sideversjonshistorikk

Rool på 17. mar. 2024 kl. 19:36

2024-03-17T19:36:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2024 kl. 19:36
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Torg og plasser]]		[[Kategori:Torg og plasser]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}

Rool: Koordinater

2024-02-02T14:28:50Z

Koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2024 kl. 14:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aagaaard.jpg\|Johannes Aagaard, Sandefjord (1820–1900).}}		{{thumb\|Aagaaard.jpg\|Johannes Aagaard, Sandefjord (1820–1900).}}
	'''[[Aagaards plass]]''' er et ~~torv~~ i [[Sandefjord]]. ~~Den~~ er oppkalt etter kjøpmann og trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] (1820–1900). Plassen var opprinnelig en stor trelasttomt, som hørte til Hans Eriksen Grøns gård ~~i Sandefjord~~. Det var Aagaards mor, Barbra Johanne Seeberg, som i 1847 kjøpte denne eiendommen, som sønnen overtok, da han hadde lagt seg opp tilstrekkelig kapital. Etter at trelastperioden var over, ble plassen som hørte til Aagaards-gården, utlagt til ~~torv~~.		'''[[Aagaards plass]]''' er et torg i [[Sandefjord]]. Det er oppkalt etter kjøpmann og trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] (1820–1900). Plassen var opprinnelig en stor trelasttomt, som hørte til Hans Eriksen Grøns gård. Det var Aagaards mor, Barbra Johanne Seeberg, som i 1847 kjøpte denne eiendommen, som sønnen overtok da han hadde lagt seg opp tilstrekkelig kapital. Etter at trelastperioden var over, ble plassen som hørte til Aagaards-gården, utlagt til torg.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* Norgeskart: [https://www.norgeskart.no/?sok=Gregars%20veg#!?zoom=16&lon=226503.34&lat=6564430.34&project=norgeskart&layers=1002&markerLat=6564430.343214663&markerLon=226503.34280504723&p=searchOptionsPanel&sok=Aagaards%20plass Aagaards plass]
	* Harry Rove		* Harry Rove
	* Sandefjord Lokalhistoriske Senter		* Sandefjord Lokalhistoriske Senter
	* Sandberg, Henrik. ''Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer''. Utg. Sandefjords blad. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017092548093\|side=61}}.		* Sandberg, Henrik. ''Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer''. Utg. Sandefjords blad. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017092548093\|side=61}}

			{{artikkelkoord\|59.13089\|N\|10.21881\|Ø}}

	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Torg og plasser]]		[[Kategori:Torg og plasser]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 10. jan. 2024 kl. 07:42

2024-01-10T07:42:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2024 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aagaaard.jpg\|Johannes Aagaard, Sandefjord (~~1820 - 1900~~).}}		{{thumb\|Aagaaard.jpg\|Johannes Aagaard, Sandefjord (1820–1900).}}
	'''[[Aagaards plass]]''' er et torv i [[Sandefjord]]. Den er oppkalt etter kjøpmann og trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] (1820–1900). Plassen var opprinnelig en stor trelasttomt, som hørte til Hans Eriksen Grøns gård i Sandefjord. Det var Aagaards mor, Barbra Johanne Seeberg, som i 1847 kjøpte denne eiendommen, som sønnen overtok, da han hadde lagt seg opp tilstrekkelig kapital. Etter trelastperioden var over, ble plassen som hørte til Aagaards-gården, utlagt til torv.		'''[[Aagaards plass]]''' er et torv i [[Sandefjord]]. Den er oppkalt etter kjøpmann og trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] (1820–1900). Plassen var opprinnelig en stor trelasttomt, som hørte til Hans Eriksen Grøns gård i Sandefjord. Det var Aagaards mor, Barbra Johanne Seeberg, som i 1847 kjøpte denne eiendommen, som sønnen overtok, da han hadde lagt seg opp tilstrekkelig kapital. Etter at trelastperioden var over, ble plassen som hørte til Aagaards-gården, utlagt til torv.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Torg og plasser]]		[[Kategori:Torg og plasser]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Sandefjord Lokalhistoriske Senter]]~~

PMT: Kategori

2024-01-09T20:10:12Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2024 kl. 20:10
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Torg og plasser]]		[[Kategori:Torg og plasser]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Sandefjord Lokalhistoriske Senter]]

Marianne Wiig: tatt ut biografisk info om Johannes Aagaard => flytter til egen artikkel om ham

2023-12-05T08:33:59Z

tatt ut biografisk info om Johannes Aagaard => flytter til egen artikkel om ham

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2023 kl. 08:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Opprydding}}~~		{{thumb\|Aagaaard.jpg\|Johannes Aagaard, Sandefjord (1820 - 1900).}}
	~~[[Fil:~~Aagaaard.jpg~~\|miniatyr~~\|Johannes Aagaard, Sandefjord (1820 - 1900).]]		'''[[Aagaards plass]]''' er et torv i [[Sandefjord]]. Den er oppkalt etter kjøpmann og trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] (1820–1900). Plassen var opprinnelig en stor trelasttomt, som hørte til Hans Eriksen Grøns gård i Sandefjord. Det var Aagaards mor, Barbra Johanne Seeberg, som i 1847 kjøpte denne eiendommen, som sønnen overtok, da han hadde lagt seg opp tilstrekkelig kapital. Etter trelastperioden var over, ble plassen som hørte til Aagaards-gården, utlagt til torv.
	'''[[Aagaards plass]]''' er ~~en plass (~~torv?) i [[Sandefjord]]. Den er oppkalt etter [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] (1820–1900).

	~~Aagaard var født i 1820 i Tønsberg, gift i 1844 med Annie Noicoline Henriette Bruun. Han var sønn av den danskfødte kjøpmannen Lauritz Jørgen Aagaard 1793-1832~~ og ~~Barbra Johanne Seeberg. Først var han bosatt i Drammen, men begynte i 1846 trelasthandel og butikkhandel i Sandefjord.~~		== Kilder og litteratur ==

	Det var hans mor som i 1847 kjøpte Hans Eriksen Grøns gård, som siden har vært kalt Aagaards-gården, en gård som sønnen siden overtok da han hadde lagt seg opp tilstrekkelig kapital. Til gården hørte også den store trelasttomten som fikk navnet Aagaards plass. Foruten sine		* Harry Rove
			* Sandefjord Lokalhistoriske Senter
	eiendommer i byen, eide Aagaard en løkke i Bugården, og han eide skuter og var partsreder. I 1870-årene var han blant de største skattytere i byen, lignet for 12.000 spd. som den gang var litt av en formue.		* Sandberg, Henrik. ''Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer''. Utg. Sandefjords blad. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017092548093\|side=61}}.

	~~Aagaard ble meget benyttet i kommunens tjeneste. Han var blant annet byens ordfører i 1851 og 1852 og senere i mange år med i formannskapet.~~

	Men så kom det store krakket i 1880- årene, som rev overende flere av byens største forretningsmenn, også Johannes Aagaard. Han samarbeidet i mange år med Dr. Ebbesen om opplegget for gjennomføringen av jernbanen i Sandefjord.

	Det var disse to som representerte byen, og de gikk inn for at banen skulle gå langs kysten, ikke inne i landet, og at banen skulle føres frem gjennom Kamfjorddalen, Grønli og til Bryggen. Men jernbanestyret fikk da betenkeligheter med videreføring over Hjertnes, Pukkestad og Bugården, der stigningen ville bli for stor og kurven for liten. Det endte med anlegg av jernbanestasjon på Prestetraet dit ingen vei førte. Verken Jernbanealleen, Dronningens gates øvre del, eller Castbergs gate var da anlagt. Formannskapet nektet konsekvent å anerkjenne stasjonsbygningen som Sandefjord jernbanestasjon. Den ble omtalt som «den utenfor byen beliggende». I byens nærhet beliggende, eller som det også het, Sandefjord må se jernbanen gå forbi på avstand. Så endelig kom Stasjonsveien, som senere ble til Jernbanealleen, og da ble alt såre vel. Johannes Aagaard, som Aagaards plass er oppkalt efter, døde i 1900. Det var da slutt på trelasthandelen på Aagaards plass, som ble utlagt til torv.<ref>Sandefjord Lokalhistoriske Senter~~</ref><ref>Harry Rove</ref><ref>~~Sandberg, Henrik: ''Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer''. [[Sandefjords ~~Blad]]~~ 1974. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]</ref>~~

	=~~= Referanser ==~~

	~~<references />~~

	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Torg og plasser]]		[[Kategori:Torg og plasser]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: lenke

2023-12-05T07:54:01Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2023 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
	[[Fil:Aagaaard.jpg\|miniatyr\|Johannes Aagaard, Sandefjord (1820 - 1900).]]		[[Fil:Aagaaard.jpg\|miniatyr\|Johannes Aagaard, Sandefjord (1820 - 1900).]]
	'''[[Aagaards plass]]''' er en plass (torv?) i [[Sandefjord]]. Den er oppkalt etter Johannes Aagaard (1820–1900).		'''[[Aagaards plass]]''' er en plass (torv?) i [[Sandefjord]]. Den er oppkalt etter [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] (1820–1900).

	Aagaard var født i 1820 i Tønsberg, gift i 1844 med Annie Noicoline Henriette Bruun. Han var sønn av den danskfødte kjøpmannen Lauritz Jørgen Aagaard 1793-1832 og Barbra Johanne Seeberg. Først var han bosatt i Drammen, men begynte i 1846 trelasthandel og butikkhandel i Sandefjord.		Aagaard var født i 1820 i Tønsberg, gift i 1844 med Annie Noicoline Henriette Bruun. Han var sønn av den danskfødte kjøpmannen Lauritz Jørgen Aagaard 1793-1832 og Barbra Johanne Seeberg. Først var han bosatt i Drammen, men begynte i 1846 trelasthandel og butikkhandel i Sandefjord.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Aagaards Plass til Aagaards plass

2023-11-28T06:57:27Z

Kallrustad flyttet siden Aagaards Plass til Aagaards plass

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 06:57
(Ingen forskjell)

Kallrustad: formatering, artikkelen bør gås gjennom

2023-11-28T06:57:06Z

formatering, artikkelen bør gås gjennom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 06:57
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}
	[[Fil:Aagaaard.jpg\|miniatyr\|Johannes Aagaard, Sandefjord (1820 - 1900).]]		[[Fil:Aagaaard.jpg\|miniatyr\|Johannes Aagaard, Sandefjord (1820 - 1900).]]
	~~SANDEFJORD: Johannes Aagaard den aller største. Han var født i 1820 i Tønsberg, gift~~ i ~~1844 med Annie Noicoline Henriette Bruun~~. ~~Han var sønn av den danskfødte kjøpmannen Lauritz Jørgen~~ Aagaard ~~1793-1832 og Barbra Johanne Seeberg~~. ~~Først var han bosatt i Drammen, men begynte i 1846~~		'''[[Aagaards plass]]''' er en plass (torv?) i [[Sandefjord]]. Den er oppkalt etter Johannes Aagaard (1820–1900).

	trelasthandel og butikkhandel i Sandefjord.		Aagaard var født i 1820 i Tønsberg, gift i 1844 med Annie Noicoline Henriette Bruun. Han var sønn av den danskfødte kjøpmannen Lauritz Jørgen Aagaard 1793-1832 og Barbra Johanne Seeberg. Først var han bosatt i Drammen, men begynte i 1846 trelasthandel og butikkhandel i Sandefjord.

	Det var hans mor som i 1847 kjøpte Hans Eriksen Grøns gård, som siden har vært kalt Aagaards-gården, en gård som sønnen siden overtok da han hadde lagt seg opp tilstrekkelig kapital. Til gården hørte også den store trelasttomten som fikk navnet Aagaards plass. Foruten sine		Det var hans mor som i 1847 kjøpte Hans Eriksen Grøns gård, som siden har vært kalt Aagaards-gården, en gård som sønnen siden overtok da han hadde lagt seg opp tilstrekkelig kapital. Til gården hørte også den store trelasttomten som fikk navnet Aagaards plass. Foruten sine
Linje 12:		Linje 13:
	Men så kom det store krakket i 1880- årene, som rev overende flere av byens største forretningsmenn, også Johannes Aagaard. Han samarbeidet i mange år med Dr. Ebbesen om opplegget for gjennomføringen av jernbanen i Sandefjord.		Men så kom det store krakket i 1880- årene, som rev overende flere av byens største forretningsmenn, også Johannes Aagaard. Han samarbeidet i mange år med Dr. Ebbesen om opplegget for gjennomføringen av jernbanen i Sandefjord.

	Det var disse to som representerte byen, og de gikk inn for at banen skulle gå langs kysten, ikke inne i landet, og at banen skulle føres frem gjennom Kamfjorddalen, Grønli og til Bryggen. Men jernbanestyret fikk da betenkeligheter med videreføring over Hjertnes, Pukkestad og Bugården, der stigningen ville bli for stor og kurven for liten. Det endte med anlegg av jernbanestasjon på Prestetraet dit ingen vei førte. Verken Jernbanealleen, Dronningens gates øvre del, eller Castbergs gate var da anlagt. Formannskapet nektet konsekvent å anerkjenne stasjonsbygningen som Sandefjord jernbanestasjon. Den ble omtalt som «den utenfor byen beliggende». I byens nærhet beliggende, eller som det også het, Sandefjord må se jernbanen gå forbi på avstand. Så endelig kom Stasjonsveien, som senere ble til Jernbanealleen, og da ble alt såre vel. Johannes Aagaard, som Aagaards plass er oppkalt efter, døde i 1900. Det var da slutt på trelasthandelen på Aagaards plass, som ble utlagt til torv.<ref>Sandefjord Lokalhistoriske Senter</ref><ref>Harry Rove</ref><ref>Sandberg, Henrik: ''Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer''. [[Sandefjords Blad]] 1974. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]</ref><references />		Det var disse to som representerte byen, og de gikk inn for at banen skulle gå langs kysten, ikke inne i landet, og at banen skulle føres frem gjennom Kamfjorddalen, Grønli og til Bryggen. Men jernbanestyret fikk da betenkeligheter med videreføring over Hjertnes, Pukkestad og Bugården, der stigningen ville bli for stor og kurven for liten. Det endte med anlegg av jernbanestasjon på Prestetraet dit ingen vei førte. Verken Jernbanealleen, Dronningens gates øvre del, eller Castbergs gate var da anlagt. Formannskapet nektet konsekvent å anerkjenne stasjonsbygningen som Sandefjord jernbanestasjon. Den ble omtalt som «den utenfor byen beliggende». I byens nærhet beliggende, eller som det også het, Sandefjord må se jernbanen gå forbi på avstand. Så endelig kom Stasjonsveien, som senere ble til Jernbanealleen, og da ble alt såre vel. Johannes Aagaard, som Aagaards plass er oppkalt efter, døde i 1900. Det var da slutt på trelasthandelen på Aagaards plass, som ble utlagt til torv.<ref>Sandefjord Lokalhistoriske Senter</ref><ref>Harry Rove</ref><ref>Sandberg, Henrik: ''Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer''. [[Sandefjords Blad]] 1974. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]</ref>

			== Referanser ==

			<references />

			[[Kategori:Sandefjord kommune]]
			[[Kategori:Torg og plasser]]
			{{bm}}

PMT: Kilder

2023-11-27T18:38:24Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2023 kl. 18:38
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Aagaaard.jpg\|miniatyr\|Johannes Aagaard, Sandefjord (1820 - 1900).]]		[[Fil:Aagaaard.jpg\|miniatyr\|Johannes Aagaard, Sandefjord (1820 - 1900).]]
	SANDEFJORD: ~~Blant 1850-årenes trelasthandlere var~~ Johannes Aagaard den aller største. Han var født i 1820 i Tønsberg, gift i 1844 med Annie Noicoline Henriette Bruun. Han var sønn av den danskfødte kjøpmannen Lauritz Jørgen Aagaard, 1793-1832 og Barbra Johanne Seeberg. ~~Han~~ var ~~først~~ bosatt i Drammen, men begynte i 1846 trelasthandel og butikkhandel i Sandefjord. Det var hans mor som i 1847 kjøpte Hans ~~Eriksens~~ Grøns gård, som siden har vært kalt Aagaards-gården, en gård som sønnen ~~side~~ overtok da han hadde lagt seg opp tilstrekkelig kapital. Til gården hørte også den store trelasttomten som fikk navnet Aagaards plass. Foruten sine ~~eiendomer~~ i byen , eide Aagaard en løkke i Bugården og han eide skuter og var partsreder. I 1870-årene var han blant de største skattytere i byen, lignet for 12.000 spd. ~~Som~~ den gang var litt av en formue. Aagaard ble meget benyttet i kommunens tjeneste. Han var blant annet byens ordfører i 1851 og 1852 og ~~serere~~ i mange år med i formannskapet. Men så kom det store krakket i 1880-årene, som rev overende flere av byens største forretningsmenn, også Johannes Aagaard. Han samarbeidet i mange år ~~mede~~ Dr. Ebbesen om opplegget for ~~gjenomføringen~~ av jernbanen i Sandefjord. Det var disse to som representerte byen, og de ~~fikk~~ inn for at banen skulle gå langs kysten, ikke inne i landet, og at banen skulle føres frem gjennom Kamfjorddalen, Grønli og til Bryggen. Men jernbanestyret fikk da betenkeligheter med videreføring over Hjertnes, Pukkestad, og Bugården, der stigningen ville bli for stor og kurven for liten. Det endte med anlegg av jernbanestasjon på ~~Prestetrået~~ dit ingen vei førte~~, verken~~ Jernbanealleen, Dronningens ~~gate~~ øvre del, eller ~~Casbergs~~ gate var da anlagt. Formannskapet nektet konsekvent å anerkjenne stasjonsbygningen som ~~Sandefjord~~ jernbanestasjon. Den ble omtalt som «den utenfor byen beliggende». I byens nærhet beliggende, eller som det også het, Sandefjord må se jernbanen gå forbi på avstand. Så endelig kom Stasjonsveien, som senere ble ~~til~~ til Jernbanealleen, og da ble alt såre vel. Johannes Aagaard, som Aagaards plass er oppkalt efter, døde i 1900. Det var da slutt på trelasthandelen på Aagaards plass som ble utlagt til torv.<ref>Sandefjord Lokalhistoriske Senter</ref>		SANDEFJORD: Johannes Aagaard den aller største. Han var født i 1820 i Tønsberg, gift i 1844 med Annie Noicoline Henriette Bruun. Han var sønn av den danskfødte kjøpmannen Lauritz Jørgen Aagaard 1793-1832 og Barbra Johanne Seeberg. Først var han bosatt i Drammen, men begynte i 1846

			trelasthandel og butikkhandel i Sandefjord.

			Det var hans mor som i 1847 kjøpte Hans Eriksen Grøns gård, som siden har vært kalt Aagaards-gården, en gård som sønnen siden overtok da han hadde lagt seg opp tilstrekkelig kapital. Til gården hørte også den store trelasttomten som fikk navnet Aagaards plass. Foruten sine

			eiendommer i byen, eide Aagaard en løkke i Bugården, og han eide skuter og var partsreder. I 1870-årene var han blant de største skattytere i byen, lignet for 12.000 spd. som den gang var litt av en formue.

			Aagaard ble meget benyttet i kommunens tjeneste. Han var blant annet byens ordfører i 1851 og 1852 og senere i mange år med i formannskapet.

			Men så kom det store krakket i 1880- årene, som rev overende flere av byens største forretningsmenn, også Johannes Aagaard. Han samarbeidet i mange år med Dr. Ebbesen om opplegget for gjennomføringen av jernbanen i Sandefjord.

			Det var disse to som representerte byen, og de gikk inn for at banen skulle gå langs kysten, ikke inne i landet, og at banen skulle føres frem gjennom Kamfjorddalen, Grønli og til Bryggen. Men jernbanestyret fikk da betenkeligheter med videreføring over Hjertnes, Pukkestad og Bugården, der stigningen ville bli for stor og kurven for liten. Det endte med anlegg av jernbanestasjon på Prestetraet dit ingen vei førte. Verken Jernbanealleen, Dronningens gates øvre del, eller Castbergs gate var da anlagt. Formannskapet nektet konsekvent å anerkjenne stasjonsbygningen som Sandefjord jernbanestasjon. Den ble omtalt som «den utenfor byen beliggende». I byens nærhet beliggende, eller som det også het, Sandefjord må se jernbanen gå forbi på avstand. Så endelig kom Stasjonsveien, som senere ble til Jernbanealleen, og da ble alt såre vel. Johannes Aagaard, som Aagaards plass er oppkalt efter, døde i 1900. Det var da slutt på trelasthandelen på Aagaards plass, som ble utlagt til torv.<ref>Sandefjord Lokalhistoriske Senter</ref><ref>Harry Rove</ref><ref>Sandberg, Henrik: ''Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer''. [[Sandefjords Blad]] 1974. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]</ref><references />

PMT: La inn bilde og bildetekst

2023-11-27T18:31:24Z

La inn bilde og bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2023 kl. 18:31
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Aagaaard.jpg\|miniatyr\|Johannes Aagaard, Sandefjord (1820 - 1900).]]
	SANDEFJORD: Blant 1850-årenes trelasthandlere var Johannes Aagaard den aller største. Han var født i 1820 i Tønsberg, gift i 1844 med Annie Noicoline Henriette Bruun. Han var sønn av den danskfødte kjøpmannen Lauritz Jørgen Aagaard, 1793-1832 og Barbra Johanne Seeberg. Han var først bosatt i Drammen, men begynte i 1846 trelasthandel og butikkhandel i Sandefjord. Det var hans mor som i 1847 kjøpte Hans Eriksens Grøns gård, som siden har vært kalt Aagaards-gården, en gård som sønnen side overtok da han hadde lagt seg opp tilstrekkelig kapital. Til gården hørte også den store trelasttomten som fikk navnet Aagaards plass. Foruten sine eiendomer i byen , eide Aagaard en løkke i Bugården og han eide skuter og var partsreder. I 1870-årene var han blant de største skattytere i byen, lignet for 12.000 spd. Som den gang var litt av en formue. Aagaard ble meget benyttet i kommunens tjeneste. Han var blant annet byens ordfører i 1851 og 1852 og serere i mange år med i formannskapet. Men så kom det store krakket i 1880-årene, som rev overende flere av byens største forretningsmenn, også Johannes Aagaard. Han samarbeidet i mange år mede Dr. Ebbesen om opplegget for gjenomføringen av jernbanen i Sandefjord. Det var disse to som representerte byen, og de fikk inn for at banen skulle gå langs kysten, ikke inne i landet, og at banen skulle føres frem gjennom Kamfjorddalen, Grønli og til Bryggen. Men jernbanestyret fikk da betenkeligheter med videreføring over Hjertnes, Pukkestad, og Bugården, der stigningen ville bli for stor og kurven for liten. Det endte med anlegg av jernbanestasjon på Prestetrået dit ingen vei førte, verken Jernbanealleen, Dronningens gate øvre del, eller Casbergs gate var da anlagt. Formannskapet nektet konsekvent å anerkjenne stasjonsbygningen som Sandefjord jernbanestasjon. Den ble omtalt som «den utenfor byen beliggende». I byens nærhet beliggende, eller som det også het, Sandefjord må se jernbanen gå forbi på avstand. Så endelig kom Stasjonsveien, som senere ble til til Jernbanealleen, og da ble alt såre vel. Johannes Aagaard, som Aagaards plass er oppkalt efter, døde i 1900. Det var da slutt på trelasthandelen på Aagaards plass som ble utlagt til torv.<ref>Sandefjord Lokalhistoriske Senter</ref>		SANDEFJORD: Blant 1850-årenes trelasthandlere var Johannes Aagaard den aller største. Han var født i 1820 i Tønsberg, gift i 1844 med Annie Noicoline Henriette Bruun. Han var sønn av den danskfødte kjøpmannen Lauritz Jørgen Aagaard, 1793-1832 og Barbra Johanne Seeberg. Han var først bosatt i Drammen, men begynte i 1846 trelasthandel og butikkhandel i Sandefjord. Det var hans mor som i 1847 kjøpte Hans Eriksens Grøns gård, som siden har vært kalt Aagaards-gården, en gård som sønnen side overtok da han hadde lagt seg opp tilstrekkelig kapital. Til gården hørte også den store trelasttomten som fikk navnet Aagaards plass. Foruten sine eiendomer i byen , eide Aagaard en løkke i Bugården og han eide skuter og var partsreder. I 1870-årene var han blant de største skattytere i byen, lignet for 12.000 spd. Som den gang var litt av en formue. Aagaard ble meget benyttet i kommunens tjeneste. Han var blant annet byens ordfører i 1851 og 1852 og serere i mange år med i formannskapet. Men så kom det store krakket i 1880-årene, som rev overende flere av byens største forretningsmenn, også Johannes Aagaard. Han samarbeidet i mange år mede Dr. Ebbesen om opplegget for gjenomføringen av jernbanen i Sandefjord. Det var disse to som representerte byen, og de fikk inn for at banen skulle gå langs kysten, ikke inne i landet, og at banen skulle føres frem gjennom Kamfjorddalen, Grønli og til Bryggen. Men jernbanestyret fikk da betenkeligheter med videreføring over Hjertnes, Pukkestad, og Bugården, der stigningen ville bli for stor og kurven for liten. Det endte med anlegg av jernbanestasjon på Prestetrået dit ingen vei førte, verken Jernbanealleen, Dronningens gate øvre del, eller Casbergs gate var da anlagt. Formannskapet nektet konsekvent å anerkjenne stasjonsbygningen som Sandefjord jernbanestasjon. Den ble omtalt som «den utenfor byen beliggende». I byens nærhet beliggende, eller som det også het, Sandefjord må se jernbanen gå forbi på avstand. Så endelig kom Stasjonsveien, som senere ble til til Jernbanealleen, og da ble alt såre vel. Johannes Aagaard, som Aagaards plass er oppkalt efter, døde i 1900. Det var da slutt på trelasthandelen på Aagaards plass som ble utlagt til torv.<ref>Sandefjord Lokalhistoriske Senter</ref>