Aamodtgården (Kongsvinger) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. sep. 2025 kl. 09:01

2025-09-30T09:01:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 09:01
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Åmodtgården_(Kongsvinger)}}

Oskar Aanmoen på 26. jun. 2025 kl. 06:20

2025-06-26T06:20:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 06:20
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
			{{thumb\|Aamodtgården 5.jpeg\|Fasaden med søyler er et påbygg fra tidlig 1900-tallet. {{Byline\|Oskar Aanmoen\|2025}}}}
	{{thumb\|Aamodtgården fra siden i Kongsvinger.jpeg\|Nærbildet av fasaden. {{Byline\|Oskar Aanmoen\|2025}}}}		{{thumb\|Aamodtgården fra siden i Kongsvinger.jpeg\|Nærbildet av fasaden. {{Byline\|Oskar Aanmoen\|2025}}}}
	{{thumb\|Aamodtgården blått skilt.jpeg\|Blått skilt på Aamodtgården. {{Byline\|Oskar Aanmoen\|2024}}}}		{{thumb\|Aamodtgården blått skilt.jpeg\|Blått skilt på Aamodtgården. {{Byline\|Oskar Aanmoen\|2024}}}}

Oskar Aanmoen på 24. jun. 2025 kl. 05:26

2025-06-24T05:26:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2025 kl. 05:26
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
			{{thumb\|Aamodtgården fra siden i Kongsvinger.jpeg\|Nærbildet av fasaden. {{Byline\|Oskar Aanmoen\|2025}}}}
	{{thumb\|Aamodtgården blått skilt.jpeg\|Blått skilt på Aamodtgården. {{Byline\|Oskar Aanmoen\|2024}}}}		{{thumb\|Aamodtgården blått skilt.jpeg\|Blått skilt på Aamodtgården. {{Byline\|Oskar Aanmoen\|2024}}}}
	'''[[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]]''' i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger]] har adresse [[Vollgata (Kongsvinger)\|Vollgata]] 10, og er en panelt tømmerbygning i [[Nyklassisisme\|nyklassisisme]].		'''[[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]]''' i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger]] har adresse [[Vollgata (Kongsvinger)\|Vollgata]] 10, og er en panelt tømmerbygning i [[Nyklassisisme\|nyklassisisme]].

Oskar Aanmoen på 19. jun. 2025 kl. 06:47

2025-06-19T06:47:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 06:47
Linje 30:		Linje 30:

	==Historie==		==Historie==
			===Huset eldre historie===
	Eiendommen ble skilt ut av [[Kongsvinger festning\|Kongsvinger festnings]] forterreng i 1720 og første eier var da regimentskvartermester Molbech. Hans etterkommere eide eiendommen frem til Proviantforvalter Sporring kjøpte eiendommen i 1770. Hans pleiedatter, Inger Andrine Engelbrechtsen arvet hele eiendommen. Hun ble gift med proviants- og magasinforvalter Ole Roald Rynning. Rynning oppførte bygningen mellom 1798 og 1801, og den var derfor kjent som Rynninggården helt til familien Aamodt kjøpte den i 1901. Stilmessig er bygningen beslektet med [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] på hjørnet av [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] og [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]].		Eiendommen ble skilt ut av [[Kongsvinger festning\|Kongsvinger festnings]] forterreng i 1720 og første eier var da regimentskvartermester Molbech. Hans etterkommere eide eiendommen frem til Proviantforvalter Sporring kjøpte eiendommen i 1770. Hans pleiedatter, Inger Andrine Engelbrechtsen arvet hele eiendommen. Hun ble gift med proviants- og magasinforvalter Ole Roald Rynning. Rynning oppførte bygningen mellom 1798 og 1801, og den var derfor kjent som Rynninggården helt til familien Aamodt kjøpte den i 1901. Stilmessig er bygningen beslektet med [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] på hjørnet av [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] og [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]].

			===Et problem med høyden===
	Oppføringen av hovedbygningen i Aamodtgården førte med seg uventede utfordringer. I 1802 rettet kommandanten ved Kongsvinger festning en klage mot Rynning til Det kongelige Generalitets- og Kommissariatskollegium. Ifølge kommandanten var det ikke blitt informert om at bygningen ville reise seg i en slik høyde, og han hevdet at den hindret festningens utsyn mot veiene som ledet til Leiret og festningen. Dette kunne, mente han, i en krigssituasjon gi fienden mulighet til å rykke frem i skjul av bygget – uten at festningen kunne besvare angrepet. Rynning uttrykte sin beklagelse og erklærte seg villig til, mot kompensasjon, å endre eller rive bygningen dersom det ble krevd. Problemet ble løst med at handelsmannen strøk noe av kommandantens gjeld for å kunne beholde høyden på bygget.		Oppføringen av hovedbygningen i Aamodtgården førte med seg uventede utfordringer. I 1802 rettet kommandanten ved Kongsvinger festning en klage mot Rynning til Det kongelige Generalitets- og Kommissariatskollegium. Ifølge kommandanten var det ikke blitt informert om at bygningen ville reise seg i en slik høyde, og han hevdet at den hindret festningens utsyn mot veiene som ledet til Leiret og festningen. Dette kunne, mente han, i en krigssituasjon gi fienden mulighet til å rykke frem i skjul av bygget – uten at festningen kunne besvare angrepet. Rynning uttrykte sin beklagelse og erklærte seg villig til, mot kompensasjon, å endre eller rive bygningen dersom det ble krevd. Problemet ble løst med at handelsmannen strøk noe av kommandantens gjeld for å kunne beholde høyden på bygget.

	Trelasthandler, forlikskommisær og brennevinsskjenker Conrad Irgens Rynning overtok eiendommen i 1846, og hans enke hadde eiendommen til sin død i 1892. ~~Deretter~~ var gården i Jacobine Jacobsens eie, før distriktslege og ordfører Otto Aamodt fra Skien var dens eier i årene 1901-36. Overrettssakfører Harald Aamodt overtok huset, som ble fredet i 1924, i 1936.		===Et viktig handelshus===
			Trelasthandler, forlikskommisær og brennevinsskjenker Conrad Irgens Rynning overtok eiendommen i 1846, og hans enke hadde eiendommen til sin død i 1892. Rynning hadde slått seg opp som kjøpmann og trelasthandeler, og var i mange år Kongsvingers rikeste mann. Han var en dristig og kompromissløs forretningsmann som ikke vegret seg for å ta risiko, særlig innen skogspekulasjoner. I den økonomiske oppgangsperioden mellom 1855 og 1865 bygget han opp en betydelig formue. Men i 1865 falt korthuset sammen, og han led store økonomiske tap. Da Rynning kjøpte Aamodtgården i 1846 kjøpte han også det gamle telthuset fra 1729, opprinnelig brukt som lagringsplass for militært utstyr ved kirketorget. Bygningen ble flyttet til Ibsehaven og brukt som lytshus.

			Etter Rynning var gården i Jacobine Jacobsens eie, før distriktslege og ordfører Otto Aamodt fra Skien var dens eier i årene 1901-36. Overrettssakfører Harald Aamodt overtok huset, som ble fredet i 1924, i 1936.

	Huset er ett av Kongsvingers mest karakteristiske, med en symmetrisk fasadekomposisjon der en tempelgavl båret av slanke søyler er skutt frem over inngangspartiet. Huset har halvvalmet tak og kraftige hjørnemarkeringer, mens en smal horisontal list løper langs undersiden av vinduene i annen etasje. Som stabbur til Aamodtgården ble den gamle Telthusbygningen benyttet, den ble flyttet hit i 1864 av Conrad Rynning. I tillegg til den monumentale hovedbygningen består anlegget også av en sidebygning for tjenestefolk, en gårdsbygning.		Huset er ett av Kongsvingers mest karakteristiske, med en symmetrisk fasadekomposisjon der en tempelgavl båret av slanke søyler er skutt frem over inngangspartiet. Huset har halvvalmet tak og kraftige hjørnemarkeringer, mens en smal horisontal list løper langs undersiden av vinduene i annen etasje. Som stabbur til Aamodtgården ble den gamle Telthusbygningen benyttet, den ble flyttet hit i 1864 av Conrad Rynning. I tillegg til den monumentale hovedbygningen består anlegget også av en sidebygning for tjenestefolk, en gårdsbygning.

Oskar Aanmoen: /* Historie */

2025-06-19T06:43:27Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 06:43
Linje 30:		Linje 30:

	==Historie==		==Historie==
	Eiendommen ble skilt ut av [[Kongsvinger festning\|Kongsvinger festnings]] forterreng i 1720 og første eier var da regimentskvartermester Molbech. Hans etterkommere eide eiendommen frem til Proviantforvalter Sporring kjøpte eiendommen i 1770. Hans pleiedatter, Inger Andrine Engelbrechtsen arvet hele eiendommen. Hun ble gift med proviants- og magasinforvalter Ole Roald Rynning. Rynning oppførte bygningen mellom 1798 og 1801, og den var derfor kjent som Rynninggården helt til familien Aamodt kjøpte den i 1901. Stilmessig er bygningen beslektet med [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] på hjørnet av [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] og [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]]. Da Rynning ~~bygget~~ bygningen ~~ble det bemerket av forsvaret~~ at den ~~sperret kanons siktlinjer fra Kongsvinger festning~~, ~~slik~~ at ~~en fiende ville~~ kunne ~~skjule~~ seg ~~bak huset~~. ~~Dette~~ ble løst med at handelsmannen strøk noe av kommandantens gjeld for å kunne beholde høyden på bygget.		Eiendommen ble skilt ut av [[Kongsvinger festning\|Kongsvinger festnings]] forterreng i 1720 og første eier var da regimentskvartermester Molbech. Hans etterkommere eide eiendommen frem til Proviantforvalter Sporring kjøpte eiendommen i 1770. Hans pleiedatter, Inger Andrine Engelbrechtsen arvet hele eiendommen. Hun ble gift med proviants- og magasinforvalter Ole Roald Rynning. Rynning oppførte bygningen mellom 1798 og 1801, og den var derfor kjent som Rynninggården helt til familien Aamodt kjøpte den i 1901. Stilmessig er bygningen beslektet med [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] på hjørnet av [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] og [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]].

			Oppføringen av hovedbygningen i Aamodtgården førte med seg uventede utfordringer. I 1802 rettet kommandanten ved Kongsvinger festning en klage mot Rynning til Det kongelige Generalitets- og Kommissariatskollegium. Ifølge kommandanten var det ikke blitt informert om at bygningen ville reise seg i en slik høyde, og han hevdet at den hindret festningens utsyn mot veiene som ledet til Leiret og festningen. Dette kunne, mente han, i en krigssituasjon gi fienden mulighet til å rykke frem i skjul av bygget – uten at festningen kunne besvare angrepet. Rynning uttrykte sin beklagelse og erklærte seg villig til, mot kompensasjon, å endre eller rive bygningen dersom det ble krevd. Problemet ble løst med at handelsmannen strøk noe av kommandantens gjeld for å kunne beholde høyden på bygget.

	Trelasthandler, forlikskommisær og brennevinsskjenker Conrad Irgens Rynning overtok eiendommen i 1846, og hans enke hadde eiendommen til sin død i 1892. Deretter var gården i Jacobine Jacobsens eie, før distriktslege og ordfører Otto Aamodt fra Skien var dens eier i årene 1901-36. Overrettssakfører Harald Aamodt overtok huset, som ble fredet i 1924, i 1936.		Trelasthandler, forlikskommisær og brennevinsskjenker Conrad Irgens Rynning overtok eiendommen i 1846, og hans enke hadde eiendommen til sin død i 1892. Deretter var gården i Jacobine Jacobsens eie, før distriktslege og ordfører Otto Aamodt fra Skien var dens eier i årene 1901-36. Overrettssakfører Harald Aamodt overtok huset, som ble fredet i 1924, i 1936.

Oskar Aanmoen på 17. jun. 2025 kl. 06:37

2025-06-17T06:37:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2025 kl. 06:37
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
			{{thumb\|Aamodtgården blått skilt.jpeg\|Blått skilt på Aamodtgården. {{Byline\|Oskar Aanmoen\|2024}}}}
	'''[[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]]''' i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger]] har adresse [[Vollgata (Kongsvinger)\|Vollgata]] 10, og er en panelt tømmerbygning i [[Nyklassisisme\|nyklassisisme]].		'''[[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]]''' i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger]] har adresse [[Vollgata (Kongsvinger)\|Vollgata]] 10, og er en panelt tømmerbygning i [[Nyklassisisme\|nyklassisisme]].

Per tore på 11. mai 2025 kl. 19:07

2025-05-11T19:07:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 19:07
Linje 45:		Linje 45:
	Fra spisestuen fører en smal, bratt trapp opp til soverommet på kvisten, en tilpasning som ble gjort da Nina og Harald flyttet inn. Rommet inneholder en kommode med vaskevannsfat, samt en kiste til oppbevaring av tekstiler. Etasjeovnen fra 1808 er et sentralt element i rommet, og nesten like gammel som bygningen selv.		Fra spisestuen fører en smal, bratt trapp opp til soverommet på kvisten, en tilpasning som ble gjort da Nina og Harald flyttet inn. Rommet inneholder en kommode med vaskevannsfat, samt en kiste til oppbevaring av tekstiler. Etasjeovnen fra 1808 er et sentralt element i rommet, og nesten like gammel som bygningen selv.

	I dag har både [[Kongsvinger kunstforening]] og [[Kongsvinger-Vinger historielag]] tilhold i ~~byggets 2. etasje~~.		I dag har både [[Kongsvinger kunstforening]] og [[Kongsvinger-Vinger historielag]] tilhold i bygget.

	I 1. etasje har det vært kafédrift siden 1918. Kafeen ble nedlagt i 2022.		I 1. etasje har det vært kafédrift siden 1918. Kafeen ble nedlagt i 2022.

Per tore på 11. mai 2025 kl. 19:05

2025-05-11T19:05:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 19:05
Linje 49:		Linje 49:
	I 1. etasje har det vært kafédrift siden 1918. Kafeen ble nedlagt i 2022.		I 1. etasje har det vært kafédrift siden 1918. Kafeen ble nedlagt i 2022.

	Den 19. oktober 2024 fikk Aamodtgården blått skilt av [[Kongsvinger-Vinger historielag]].		Den 19. oktober 2024 fikk Aamodtgården blått skilt av Kongsvinger-Vinger historielag.

	==Galleri==		==Galleri==

Aslak Kittelsen: korr.

2025-02-17T11:57:10Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 11:57
Linje 30:		Linje 30:

	==Historie==		==Historie==
	Eiendommen ble skilt ut av [[Kongsvinger festning\|Kongsvinger festnings]] forterreng i 1720 og første eier var da regimentskvartermester Molbech. Hans etterkommere eide eiendommen frem til Proviantforvalter Sporring kjøpte eiendommen i 1770. Hans pleiedatter, Inger Andrine Engelbrechtsen arvet hele eiendommen. Hun ble gift med proviants- og magasinforvalter Ole Roald Rynning. Rynning oppførte bygningen mellom 1798 og 1801~~. Den~~ var derfor kjent som Rynninggården helt til familien Aamodt kjøpte den i 1901. Stilmessig er bygningen beslektet med [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] på hjørnet av [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] og [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]]. Da Rynning bygget bygningen ble det bemerket av forsvaret at den sperret kanons siktlinjer fra Kongsvinger festning, slik at en fiende ville kunne skjule seg bak huset. Dette ble løst med at handelsmannen strøk noe av kommandantens gjeld for å kunne beholde høyden på bygget.		Eiendommen ble skilt ut av [[Kongsvinger festning\|Kongsvinger festnings]] forterreng i 1720 og første eier var da regimentskvartermester Molbech. Hans etterkommere eide eiendommen frem til Proviantforvalter Sporring kjøpte eiendommen i 1770. Hans pleiedatter, Inger Andrine Engelbrechtsen arvet hele eiendommen. Hun ble gift med proviants- og magasinforvalter Ole Roald Rynning. Rynning oppførte bygningen mellom 1798 og 1801, og den var derfor kjent som Rynninggården helt til familien Aamodt kjøpte den i 1901. Stilmessig er bygningen beslektet med [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] på hjørnet av [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] og [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]]. Da Rynning bygget bygningen ble det bemerket av forsvaret at den sperret kanons siktlinjer fra Kongsvinger festning, slik at en fiende ville kunne skjule seg bak huset. Dette ble løst med at handelsmannen strøk noe av kommandantens gjeld for å kunne beholde høyden på bygget.

	Trelasthandler, forlikskommisær og brennevinsskjenker Conrad Irgens Rynning overtok eiendommen i 1846, og hans enke hadde eiendommen til sin død i 1892. Deretter var gården i Jacobine Jacobsens eie, før distriktslege og ordfører Otto Aamodt fra Skien var dens eier i årene 1901-36. Overrettssakfører Harald Aamodt overtok huset, som ble fredet i 1924, i 1936.		Trelasthandler, forlikskommisær og brennevinsskjenker Conrad Irgens Rynning overtok eiendommen i 1846, og hans enke hadde eiendommen til sin død i 1892. Deretter var gården i Jacobine Jacobsens eie, før distriktslege og ordfører Otto Aamodt fra Skien var dens eier i årene 1901-36. Overrettssakfører Harald Aamodt overtok huset, som ble fredet i 1924, i 1936.

	Huset er ett av Kongsvingers mest karakteristiske, med en symmetrisk fasadekomposisjon der en tempelgavl båret av slanke søyler er ~~skytt~~ frem over inngangspartiet. Huset har halvvalmet tak og ~~krafige~~ hjørnemarkeringer, mens en smal horisontal list løper langs undersiden av vinduene i annen etasje. Som stabbur til Aamodtgården ble den gamle Telthusbygningen benyttet~~. Den~~ ble flyttet hit i 1864 av Conrad Rynning. I tillegg til den monumentale hovedbygningen består anlegget også av en sidebygning for tjenestefolk, en gårdsbygning.		Huset er ett av Kongsvingers mest karakteristiske, med en symmetrisk fasadekomposisjon der en tempelgavl båret av slanke søyler er skutt frem over inngangspartiet. Huset har halvvalmet tak og kraftige hjørnemarkeringer, mens en smal horisontal list løper langs undersiden av vinduene i annen etasje. Som stabbur til Aamodtgården ble den gamle Telthusbygningen benyttet, den ble flyttet hit i 1864 av Conrad Rynning. I tillegg til den monumentale hovedbygningen består anlegget også av en sidebygning for tjenestefolk, en gårdsbygning.

	==Museum==		==Museum==
Linje 40:		Linje 40:

	Leiligheten består av en gang, flere stuer, to soverom og kjøkken. I gangen henger rittmesterens uniform, sabel og spaserstokk. Dagligstuen er møblert med en rød biedermeier-salong, og veggene er dekorert med portrettfotografier og små malerier. I mellomstuen finnes et piano som ble benyttet av Nina. Biblioteket inneholder en skrivemaskin som tilhørte Aamodt i hans virke som overrettsakfører og ordfører i Kongsvinger.		Leiligheten består av en gang, flere stuer, to soverom og kjøkken. I gangen henger rittmesterens uniform, sabel og spaserstokk. Dagligstuen er møblert med en rød biedermeier-salong, og veggene er dekorert med portrettfotografier og små malerier. I mellomstuen finnes et piano som ble benyttet av Nina. Biblioteket inneholder en skrivemaskin som tilhørte Aamodt i hans virke som overrettsakfører og ordfører i Kongsvinger.

	På motsatt side av dagligstuen ligger hjørneværelset, tidligere benyttet som gjesterom. Her står to senger i jugendstil. Spisestuen er møblert med et sett fra 1880-årene. Kjøkkenet kombinerer eldre og nyere elementer, med en elektrisk komfyr fra førkrigstiden plassert ved siden av en tradisjonell vedkomfyr. En moderne varmtvannsbereder er montert på veggen.		På motsatt side av dagligstuen ligger hjørneværelset, tidligere benyttet som gjesterom. Her står to senger i jugendstil. Spisestuen er møblert med et sett fra 1880-årene. Kjøkkenet kombinerer eldre og nyere elementer, med en elektrisk komfyr fra førkrigstiden plassert ved siden av en tradisjonell vedkomfyr. En moderne varmtvannsbereder er montert på veggen.

	Fra spisestuen fører en smal, bratt trapp opp til soverommet på kvisten, en tilpasning som ble gjort da Nina og Harald flyttet inn. Rommet inneholder en kommode med vaskevannsfat samt en kiste til oppbevaring av tekstiler. Etasjeovnen fra 1808 er et sentralt element i rommet og nesten like gammel som bygningen selv.		Fra spisestuen fører en smal, bratt trapp opp til soverommet på kvisten, en tilpasning som ble gjort da Nina og Harald flyttet inn. Rommet inneholder en kommode med vaskevannsfat, samt en kiste til oppbevaring av tekstiler. Etasjeovnen fra 1808 er et sentralt element i rommet, og nesten like gammel som bygningen selv.

	I dag har både [[Kongsvinger kunstforening]] og [[Kongsvinger-Vinger historielag]] tilhold i byggets 2. etasje.		I dag har både [[Kongsvinger kunstforening]] og [[Kongsvinger-Vinger historielag]] tilhold i byggets 2. etasje.
Linje 51:		Linje 52:

	==Galleri==		==Galleri==
	Interiør i Rittmester ~~Aamodt sin~~ leilighet i Aamodtgården i Kongsvinger.		Interiør i Rittmester Aamodts leilighet i Aamodtgården i Kongsvinger.
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Aamodtgården 1.jpg\|Dagligstuen.		Fil:Aamodtgården 1.jpg\|Dagligstuen.

Oskar Aanmoen på 17. feb. 2025 kl. 06:25

2025-02-17T06:25:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 06:25
Linje 13:		Linje 13:
	\| byggmester =		\| byggmester =
	\| materiale = Panelet laftet tømmer		\| materiale = Panelet laftet tømmer
	\| teknikk = ~~Louis-seize-stil~~		\| teknikk = Nyklassisisme
	\| endringer = Inngangspartiet med fire søyler kom til tidlig på 1900-tallet.		\| endringer = Inngangspartiet med fire søyler kom til tidlig på 1900-tallet.
	\| formål = Bolig, handelsgård, museum.		\| formål = Bolig, handelsgård, museum.