Aase Nørregaard - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-10-04T12:43:01Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2023 kl. 12:43
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kunstmalere]]		[[Kategori:Kunstmalere]]
	~~[[Kategori:Edvard Munch]]~~
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Kallrustad: /* Bakgrunn og virke */

2023-05-09T08:57:42Z

Bakgrunn og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:57
Linje 8:		Linje 8:
	Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] 1888 allerede som 19 årlig under navnet Asta Carlsen med oljemaleriet «Studie». Hun deltok også på de to følgende Høstutstillingene, med henholdvis «Vaardag ved Stavanger» og «Martsmorgen».		Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] 1888 allerede som 19 årlig under navnet Asta Carlsen med oljemaleriet «Studie». Hun deltok også på de to følgende Høstutstillingene, med henholdvis «Vaardag ved Stavanger» og «Martsmorgen».

	I 1892 flyttet familien tilbake til Kristiania og deres hjem ble en møteplass for kunstnere, med Munch som midtpunktet. De fikk etter hvert		I 1892 flyttet familien tilbake til Kristiania og deres hjem ble en møteplass for kunstnere, med Munch som midtpunktet. De fikk etter hvert barna Aadel (f. 1894) og Hans Jacob (f. 1897). De bodde rundt 1898/1900 i [[Hjelms gate (Oslo)\|Hjelms gate]] 6 på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]], og hadde trolig også et landsted på [[Bygdøy]]. Frem til hennes død bodde de i [[Munkedamsveien]] 78.
	barna Aadel (f. 1894) og Hans Jacob (f. 1897). De bodde rundt 1898/1900 i [[Hjelms gate (Oslo)\|Hjelms gate]] 6 på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]], og hadde trolig også et landsted på [[Bygdøy]]. Frem til hennes død bodde de i [[Munkedamsveien]] 78.

	Hun foretrakk å male bymotiver, med gater og leiegårder. Bortsett fra årene i Stavanger, er hennes motiver hentet fra hovedstaden og dens forsteder. Et eksempel på dette er «Oslogårder» (1898, [[Nasjonalgalleriet]]) som har en tydelig høststemning i motiver og fargebruk og viser i forgrunnen viser en park med nakne trær med en tung, grå husrekke i bakgrunnen. Teknikken og komposisjonen viser innflytelsen fra Munch.		Hun foretrakk å male bymotiver, med gater og leiegårder. Bortsett fra årene i Stavanger, er hennes motiver hentet fra hovedstaden og dens forsteder. Et eksempel på dette er «Oslogårder» (1898, [[Nasjonalgalleriet]]) som har en tydelig høststemning i motiver og fargebruk og viser i forgrunnen viser en park med nakne trær med en tung, grå husrekke i bakgrunnen. Teknikken og komposisjonen viser innflytelsen fra Munch.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:34:59Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:34
Linje 8:		Linje 8:
	Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] 1888 allerede som 19 årlig under navnet Asta Carlsen med oljemaleriet «Studie». Hun deltok også på de to følgende Høstutstillingene, med henholdvis «Vaardag ved Stavanger» og «Martsmorgen».		Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] 1888 allerede som 19 årlig under navnet Asta Carlsen med oljemaleriet «Studie». Hun deltok også på de to følgende Høstutstillingene, med henholdvis «Vaardag ved Stavanger» og «Martsmorgen».

	I 1892 flyttet familien tilbake til Kristiania og deres hjem ble en møteplass for kunstnere, med Munch som midtpunktet. De fikk ~~etterhvert~~ barna Aadel (f. 1894) og Hans Jacob (f. 1897). De bodde rundt 1898/1900 i [[Hjelms gate (Oslo)\|Hjelms gate]] 6 på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]], og hadde trolig også et landsted på [[Bygdøy]]. Frem til hennes død bodde de i [[Munkedamsveien]] 78.		I 1892 flyttet familien tilbake til Kristiania og deres hjem ble en møteplass for kunstnere, med Munch som midtpunktet. De fikk etter hvert
			barna Aadel (f. 1894) og Hans Jacob (f. 1897). De bodde rundt 1898/1900 i [[Hjelms gate (Oslo)\|Hjelms gate]] 6 på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]], og hadde trolig også et landsted på [[Bygdøy]]. Frem til hennes død bodde de i [[Munkedamsveien]] 78.

	Hun foretrakk å male bymotiver, med gater og leiegårder. Bortsett fra årene i Stavanger, er hennes motiver hentet fra hovedstaden og dens forsteder. Et eksempel på dette er «Oslogårder» (1898, [[Nasjonalgalleriet]]) som har en tydelig høststemning i motiver og fargebruk og viser i forgrunnen viser en park med nakne trær med en tung, grå husrekke i bakgrunnen. Teknikken og komposisjonen viser innflytelsen fra Munch.		Hun foretrakk å male bymotiver, med gater og leiegårder. Bortsett fra årene i Stavanger, er hennes motiver hentet fra hovedstaden og dens forsteder. Et eksempel på dette er «Oslogårder» (1898, [[Nasjonalgalleriet]]) som har en tydelig høststemning i motiver og fargebruk og viser i forgrunnen viser en park med nakne trær med en tung, grå husrekke i bakgrunnen. Teknikken og komposisjonen viser innflytelsen fra Munch.

PaulVIF på 31. jan. 2021 kl. 15:01

2021-01-31T15:01:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2021 kl. 15:01
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn og virke ==		== Bakgrunn og virke ==
	Aasta Carlsen var datter av verftssekretær Arnoldus Carlsen og Julie Høst. 18 år gammel begynte hun i 1887 på [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania og fikk der sin første formelle kunstutdannelse under Wilhelm Holter fram til 1889. Da sluttet hun for å gifte hun seg med advokat Harald Nørregaard og de flyttet til [[Stavanger]]. Hun endret da også fornavnet til Aase, dette kan være for å unngå å bli forvekslet med kunstmaleren [[Asta Nørregaard (1853–1933)\|Asta Nørregaard]] (1853–1933). ~~Hun~~ var også elev av [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]], [[Harriet Backer]] og Edvard Munch.		Aasta Carlsen var datter av verftssekretær Arnoldus Carlsen og Julie Høst. 18 år gammel begynte hun i 1887 på [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania og fikk der sin første formelle kunstutdannelse under Wilhelm Holter fram til 1889. Da sluttet hun for å gifte hun seg med advokat Harald Nørregaard og de flyttet til [[Stavanger]]. Hun endret da også fornavnet til Aase, dette kan være for å unngå å bli forvekslet med kunstmaleren [[Asta Nørregaard (1853–1933)\|Asta Nørregaard]] (1853–1933) som på denne tiden var en veletablert kunstmaler, særlig portretter. Aase Nørregaard var også elev av [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]], [[Harriet Backer]] og Edvard Munch.

	Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] 1888 allerede som 19 årlig under navnet Asta Carlsen med oljemaleriet «Studie». Hun deltok også på de to følgende Høstutstillingene, med henholdvis «Vaardag ved Stavanger» og «Martsmorgen».		Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] 1888 allerede som 19 årlig under navnet Asta Carlsen med oljemaleriet «Studie». Hun deltok også på de to følgende Høstutstillingene, med henholdvis «Vaardag ved Stavanger» og «Martsmorgen».

PaulVIF på 30. jan. 2021 kl. 12:56

2021-01-30T12:56:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2021 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aase Carlsen.jpg\|Aase Nørregaard på tiden hun ble gift\|[[Olaf Marman Madsen]]/[[Oslo Museum]]\|1890}}		{{thumb\|Aase Carlsen.jpg\|Aase Nørregaard på tiden hun ble gift\|[[Olaf Marman Madsen]]/[[Oslo Museum]]\|1890}}
			*''Må ikke forveksles med kunstmaleren [[Asta Nørregaard]] (1853–1933)''
	'''[[Aase Nørregaard]]''', tidligere ''Aasta Carlsen'' (født [[22. oktober]] [[1869]] i [[Fredrikshald]], død [[15. mai]] [[1908]] i [[Christiania]]) var en kunstmaler, gift med advokat [[Harald Nørregaard]] og en av [[Edvard Munch]]s nærmeste venner.		'''[[Aase Nørregaard]]''', tidligere ''Aasta Carlsen'' (født [[22. oktober]] [[1869]] i [[Fredrikshald]], død [[15. mai]] [[1908]] i [[Christiania]]) var en kunstmaler, gift med advokat [[Harald Nørregaard]] og en av [[Edvard Munch]]s nærmeste venner.

PaulVIF: /* Bakgrunn og virke */

2020-03-23T13:23:42Z

Bakgrunn og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 13:23
Linje 7:		Linje 7:
	Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] 1888 allerede som 19 årlig under navnet Asta Carlsen med oljemaleriet «Studie». Hun deltok også på de to følgende Høstutstillingene, med henholdvis «Vaardag ved Stavanger» og «Martsmorgen».		Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] 1888 allerede som 19 årlig under navnet Asta Carlsen med oljemaleriet «Studie». Hun deltok også på de to følgende Høstutstillingene, med henholdvis «Vaardag ved Stavanger» og «Martsmorgen».

	I 1892 flyttet familien tilbake til Kristiania og deres hjem ble en møteplass for kunstnere, med Munch som midtpunktet. De fikk etterhvert barna Aadel (f. 1894) og Hans Jacob (f. 1897). De bodde rundt 1898/1900 i [[Hjelms gate (Oslo)\|Hjelms gate]] 6 på [[Hegdehaugen]], og hadde trolig også et landsted på [[Bygdøy]]. Frem til hennes død bodde de i [[Munkedamsveien]] 78.		I 1892 flyttet familien tilbake til Kristiania og deres hjem ble en møteplass for kunstnere, med Munch som midtpunktet. De fikk etterhvert barna Aadel (f. 1894) og Hans Jacob (f. 1897). De bodde rundt 1898/1900 i [[Hjelms gate (Oslo)\|Hjelms gate]] 6 på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]], og hadde trolig også et landsted på [[Bygdøy]]. Frem til hennes død bodde de i [[Munkedamsveien]] 78.

	Hun foretrakk å male bymotiver, med gater og leiegårder. Bortsett fra årene i Stavanger, er hennes motiver hentet fra hovedstaden og dens forsteder. Et eksempel på dette er «Oslogårder» (1898, [[Nasjonalgalleriet]]) som har en tydelig høststemning i motiver og fargebruk og viser i forgrunnen viser en park med nakne trær med en tung, grå husrekke i bakgrunnen. Teknikken og komposisjonen viser innflytelsen fra Munch.		Hun foretrakk å male bymotiver, med gater og leiegårder. Bortsett fra årene i Stavanger, er hennes motiver hentet fra hovedstaden og dens forsteder. Et eksempel på dette er «Oslogårder» (1898, [[Nasjonalgalleriet]]) som har en tydelig høststemning i motiver og fargebruk og viser i forgrunnen viser en park med nakne trær med en tung, grå husrekke i bakgrunnen. Teknikken og komposisjonen viser innflytelsen fra Munch.

PaulVIF: /* Forhold til Edvard Munch */

2018-10-04T17:07:57Z

Forhold til Edvard Munch

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 17:07
Linje 20:		Linje 20:
	De hadde et nært og fortrolig forhold, men hun avslo vennlig hans tilnærminger. Etter at hun giftet seg med Munchs venn og rådgiver Nørregaard, ble han lei seg for at hun valgte vennen Nørregaard, men aksepterte valget. De utviklet videre det nære vennskapsforholdet, og hennes brev til ham er preget av omsorg og oppmuntring. Hun sto lojalt med ham også i hans motgang.		De hadde et nært og fortrolig forhold, men hun avslo vennlig hans tilnærminger. Etter at hun giftet seg med Munchs venn og rådgiver Nørregaard, ble han lei seg for at hun valgte vennen Nørregaard, men aksepterte valget. De utviklet videre det nære vennskapsforholdet, og hennes brev til ham er preget av omsorg og oppmuntring. Hun sto lojalt med ham også i hans motgang.

	Han malte flere bilder av ekteparet, både sammen og hver for seg, blant annet portrettet «Aase Nørregaard» og dobbeltportrettet «Aase og Harald Nørregaard», bilder som ektemannen Harald donerte til [[Nasjonalgalleriet]] i 1935. I tillegg kan hun identifiseres i flere av andre bilder, som den sentrale kvinnen i front som ser mot kunstneren i maleriene «Damene på broen» (1902) «På broen» (1903), plassert i samme miljø i [[Åsgårdstrand]] som «[[Pikene på broen i Åsgårdstrand (Munch)\|Pikene på broen]]».		Han malte flere bilder av ekteparet, både sammen og hver for seg, blant annet portrettet «Aase Nørregaard» og dobbeltportrettet «Aase og Harald Nørregaard», bilder som ektemannen Harald donerte til [[Nasjonalgalleriet]] i 1935. I tillegg kan hun identifiseres i flere av andre bilder, som den sentrale kvinnen i front som ser mot kunstneren i maleriene «Damene på broen» (1902) «På broen» (1903), plassert i samme miljø i [[Åsgårdstrand]] som «[[Pikene på broen i Åsgårdstrand (Munch)\|Pikene på broen]]» (1901).

	I deres hjem hang flere av Munchs bilder, blant andre «[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]» og «Madonna».		I deres hjem hang flere av Munchs bilder, blant andre «[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]» og «Madonna».

PaulVIF på 4. okt. 2018 kl. 16:56

2018-10-04T16:56:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 16:56
Linje 15:		Linje 15:
	== Forhold til Edvard Munch ==		== Forhold til Edvard Munch ==
	{{thumb\|Munch Aase og Harald Nørregaard.png\|«Aase og Harald Nørregaard» (1899)\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		{{thumb\|Munch Aase og Harald Nørregaard.png\|«Aase og Harald Nørregaard» (1899)\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
			{{thumb\|Munch Damene på broen Bergen Kunstmuseum.JPG\|Aase Nørregaard i forkant i «Damene på broen» (1902)\|Bergen kunstmuseum}}
	Det forligger en omfattende korrespondanse mellom Aase Nørregaard og Edvard Munch. De ble kjent da hun gikk på tegneskolen og ble en del av den samme kretsen som Munch. Han var på denne tiden fortsatt var preget av sine dårlige erfaringer med forholdet til [[Milly Bergh\|Milly Thaulow]] tre år tidligere.		Det forligger en omfattende korrespondanse mellom Aase Nørregaard og Edvard Munch. De ble kjent da hun gikk på tegneskolen og ble en del av den samme kretsen som Munch. Han var på denne tiden fortsatt var preget av sine dårlige erfaringer med forholdet til [[Milly Bergh\|Milly Thaulow]] tre år tidligere.

	De hadde et nært og fortrolig forhold, men hun avslo vennlig hans tilnærminger. Etter at hun giftet seg med Munchs venn og rådgiver Nørregaard, ble han lei seg for at hun valgte vennen Nørregaard, men aksepterte valget. De utviklet videre det nære vennskapsforholdet, og hennes brev til ham er preget av omsorg og oppmuntring. Hun sto lojalt med ham også i hans motgang.		De hadde et nært og fortrolig forhold, men hun avslo vennlig hans tilnærminger. Etter at hun giftet seg med Munchs venn og rådgiver Nørregaard, ble han lei seg for at hun valgte vennen Nørregaard, men aksepterte valget. De utviklet videre det nære vennskapsforholdet, og hennes brev til ham er preget av omsorg og oppmuntring. Hun sto lojalt med ham også i hans motgang.

	Han malte flere bilder av ekteparet, både sammen og hver for seg, blant annet portrettet «Aase Nørregaard» og dobbeltportrettet «Aase og Harald Nørregaard», bilder som ektemannen Harald donerte til [[Nasjonalgalleriet]] i 1935. I tillegg kan hun identifiseres i flere av andre bilder, som den sentrale kvinnen i front som ser mot kunstneren i ~~maleriet~~ «På broen» (1903).		Han malte flere bilder av ekteparet, både sammen og hver for seg, blant annet portrettet «Aase Nørregaard» og dobbeltportrettet «Aase og Harald Nørregaard», bilder som ektemannen Harald donerte til [[Nasjonalgalleriet]] i 1935. I tillegg kan hun identifiseres i flere av andre bilder, som den sentrale kvinnen i front som ser mot kunstneren i maleriene «Damene på broen» (1902) «På broen» (1903), plassert i samme miljø i [[Åsgårdstrand]] som «[[Pikene på broen i Åsgårdstrand (Munch)\|Pikene på broen]]».

	I deres hjem hang flere av Munchs bilder, blant andre «[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]» og «Madonna».		I deres hjem hang flere av Munchs bilder, blant andre «[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]» og «Madonna».

PaulVIF: /* Bakgrunn og virke */

2018-10-03T18:34:07Z

Bakgrunn og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2018 kl. 18:34
Linje 7:		Linje 7:
	Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] 1888 allerede som 19 årlig under navnet Asta Carlsen med oljemaleriet «Studie». Hun deltok også på de to følgende Høstutstillingene, med henholdvis «Vaardag ved Stavanger» og «Martsmorgen».		Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] 1888 allerede som 19 årlig under navnet Asta Carlsen med oljemaleriet «Studie». Hun deltok også på de to følgende Høstutstillingene, med henholdvis «Vaardag ved Stavanger» og «Martsmorgen».

	I 1892 flyttet familien tilbake til Kristiania og deres hjem ble en møteplass for kunstnere, med Munch som midtpunktet. De bodde rundt 1898/1900 i [[Hjelms gate (Oslo)\|Hjelms gate]] 6 på [[Hegdehaugen]], og hadde trolig også et landsted på [[Bygdøy]]~~. De fikk etterhvert barna Aadel (f. 1894) og Hans Jacob (f. 1897)~~. Frem til hennes død bodde de i [[Munkedamsveien]] 78.		I 1892 flyttet familien tilbake til Kristiania og deres hjem ble en møteplass for kunstnere, med Munch som midtpunktet. De fikk etterhvert barna Aadel (f. 1894) og Hans Jacob (f. 1897). De bodde rundt 1898/1900 i [[Hjelms gate (Oslo)\|Hjelms gate]] 6 på [[Hegdehaugen]], og hadde trolig også et landsted på [[Bygdøy]]. Frem til hennes død bodde de i [[Munkedamsveien]] 78.

	Hun foretrakk å male bymotiver, med gater og leiegårder. Bortsett fra årene i Stavanger, er hennes motiver hentet fra hovedstaden og dens forsteder. Et eksempel på dette er «Oslogårder» (1898, [[Nasjonalgalleriet]]) som har en tydelig høststemning i motiver og fargebruk og viser i forgrunnen viser en park med nakne trær med en tung, grå husrekke i bakgrunnen. ~~teknikken~~ og komposisjonen viser innflytelsen fra Munch.		Hun foretrakk å male bymotiver, med gater og leiegårder. Bortsett fra årene i Stavanger, er hennes motiver hentet fra hovedstaden og dens forsteder. Et eksempel på dette er «Oslogårder» (1898, [[Nasjonalgalleriet]]) som har en tydelig høststemning i motiver og fargebruk og viser i forgrunnen viser en park med nakne trær med en tung, grå husrekke i bakgrunnen. Teknikken og komposisjonen viser innflytelsen fra Munch.

	I sin samtid var hun imidlertid lite kjent for et stort publikum. Hun deltok på få utstillinger og døde av lungebetennelse 39 år gammel.		I sin samtid var hun imidlertid lite kjent for et stort publikum. Hun deltok på få utstillinger og døde av lungebetennelse 39 år gammel.

PaulVIF: /* Forhold til Edvard Munch */

2018-10-03T15:27:12Z

Forhold til Edvard Munch

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2018 kl. 15:27
Linje 17:		Linje 17:
	Det forligger en omfattende korrespondanse mellom Aase Nørregaard og Edvard Munch. De ble kjent da hun gikk på tegneskolen og ble en del av den samme kretsen som Munch. Han var på denne tiden fortsatt var preget av sine dårlige erfaringer med forholdet til [[Milly Bergh\|Milly Thaulow]] tre år tidligere.		Det forligger en omfattende korrespondanse mellom Aase Nørregaard og Edvard Munch. De ble kjent da hun gikk på tegneskolen og ble en del av den samme kretsen som Munch. Han var på denne tiden fortsatt var preget av sine dårlige erfaringer med forholdet til [[Milly Bergh\|Milly Thaulow]] tre år tidligere.

	De hadde et nært og fortrolig forhold, men hun avslo vennlig hans tilnærminger: Etter at hun giftet seg med Munchs venn og rådgiver Nørregaard, ble han lei seg for at hun valgte vennen Nørregaard, men aksepterte valget. De utviklet videre det nære vennskapsforholdet, og hennes brev til ham er preget av omsorg og oppmuntring. Hun sto lojalt med ham også i hans motgang.		De hadde et nært og fortrolig forhold, men hun avslo vennlig hans tilnærminger. Etter at hun giftet seg med Munchs venn og rådgiver Nørregaard, ble han lei seg for at hun valgte vennen Nørregaard, men aksepterte valget. De utviklet videre det nære vennskapsforholdet, og hennes brev til ham er preget av omsorg og oppmuntring. Hun sto lojalt med ham også i hans motgang.

	Han malte flere bilder av ekteparet, både sammen og hver for seg, blant annet portrettet «Aase Nørregaard» og dobbeltportrettet «Aase og Harald Nørregaard», bilder som ektemannen Harald donerte til [[Nasjonalgalleriet]] i 1935. I tillegg kan hun identifiseres i flere av andre bilder, som den sentrale kvinnen i front som ser mot kunstneren i maleriet «På broen» (1903).		Han malte flere bilder av ekteparet, både sammen og hver for seg, blant annet portrettet «Aase Nørregaard» og dobbeltportrettet «Aase og Harald Nørregaard», bilder som ektemannen Harald donerte til [[Nasjonalgalleriet]] i 1935. I tillegg kan hun identifiseres i flere av andre bilder, som den sentrale kvinnen i front som ser mot kunstneren i maleriet «På broen» (1903).