Aasmund Saamundsen Norgaard (1776–1864) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. jun. 2024 kl. 08:02

2024-06-20T08:02:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2024 kl. 08:02
Linje 9:		Linje 9:
	==Entreprenøren==		==Entreprenøren==
	<onlyinclude>Norgaard kom i ung alder til [[Jacob Aall]] på [[Nes jernverk]], der han bygde en [[masovn]].		<onlyinclude>Norgaard kom i ung alder til [[Jacob Aall]] på [[Nes jernverk]], der han bygde en [[masovn]].
	Jacob Aall bekostet Norgaards utdannelse ved reiser og studier i Danmark og Sverige sammen med sin bror [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] (1769-1854) på [[Ulefoss\|Ulefos]]. Her ble han ansatt som byggmester og fagmann på tømmer. Han bodde på [[Ulefoss]] fra 1804 til han i 1806 hadde han fullført oppføringen av [[Ulefoss sagbruk]] (Ulefos Saugbrug). Han ledet senere byggingen av hovedbygningen på Søndre Brekke etter at Aall hadde kjøpt stedet i 1810.		Jacob Aall bekostet Norgaards utdannelse ved reiser og studier i Danmark og Sverige sammen med sin bror [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] (1769-1854) på [[Ulefoss\|Ulefos]]. Her ble han ansatt som byggmester og fagmann på tømmer. Han bodde på [[Ulefoss]] fra 1804 til han i 1806 hadde han fullført oppføringen av [[Ulefoss sagbruk]] (Ulefos Saugbrug). Han ledet senere byggingen av hovedbygningen på Søndre Brekke etter at Aall hadde kjøpt stedet i 1810. Samme år som han kom til Ulefoss ble han gift med [[Lovise Dorthea Norgaard (1778–1861)\|Lovise Dorthea Smidt]] (1778–1861).

	[[Telemark Museum]] «Fører» af 1927 forteller at « Niels Aall under sin ombygning ikke brugte anden arkitekt end byggelederen Aasmund Norgaard».</onlyinclude> Dette er det senere sådd tvil om, men,		[[Telemark Museum]] «Fører» af 1927 forteller at « Niels Aall under sin ombygning ikke brugte anden arkitekt end byggelederen Aasmund Norgaard».</onlyinclude> Dette er det senere sådd tvil om, men,

Cnyborg på 20. jun. 2024 kl. 07:57

2024-06-20T07:57:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2024 kl. 07:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tidemand gjellhus nordgaard.jpg\|Herman Olsen Gjellhus, Nesland i Vinje; Aasmund ~~Nordgaard~~, Dalen, portrettert i august 1857 av Adolph Tidemand\|}}'''[[Aasmund Saamundsen Norgaard (1776–1864)\|Aasmund Saamundsen Norgaard]]''' født 14. oktober 1776 på Gjersund i [[Morgedal]]. Familen kommer fra [[Huvestad]] i [[ Kviteseid]], [[Telemark]]. ~~Han døde på [[Dalen]] i [[1864]]~~.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tidemand gjellhus nordgaard.jpg\|Herman Olsen Gjellhus, Nesland i Vinje; Aasmund Norgaard, Dalen, portrettert i august 1857 av Adolph Tidemand\|}}'''[[Aasmund Saamundsen Norgaard (1776–1864)\|Aasmund Saamundsen Norgaard]]''' (født 14. oktober 1776 på Gjersund i [[Morgedal]], død 27. november 1864 i [[Dalen]]) ble oppfattet som en «ganske interessant personlighed»; Begavet byggmester, mekaniker, metallarbeider, urmaker, idéskaper, oppfinner og politiker. Presten Simon Olaus Wollf kaller han «Prosjektmaker». Familen kommer fra [[Huvestad]] i [[ Kviteseid]], [[Telemark]].

			.</onlyinclude>

	==Personen==		==Personen==
	<onlyinclude>Aasmund Nordgaard ble oppfattet som en «ganske interessant personlighed»; Begavet byggmester, mekaniker, metallarbeider, urmaker, idéskaper, oppfinner og politiker. Presten Simon Olaus Wollf kaller han «Prosjektmaker». </onlyinclude>		Hans far, Saamund Gjersund<!-- Saamund Nordgarden -->, hadde bygget [[Brunkeberg kirke]], og Aasmund laget [[døpefont]]. I døpefonten fant en senere et brev der han forteller om seg selv:<blockquote>''

	Hans far, Saamund Gjersund<!-- Saamund Nordgarden -->, hadde bygget [[Brunkeberg kirke]], og Aasmund laget [[døpefont]]. I døpefonten fant en senere et brev der han forteller om seg selv: <blockquote>''
	«Ung reiste jeg til Kjøbenhavn for at lære noget og blandt andet var der en Englænder, der var Manikus og lærte paa Akademiet at tegne, hvorved vandt jeg nogen Færdighed i Smidning og Dreining og Gjørtlerarbeide og Grundene i Bygnings og Maskinvæsenet. Efter min hjemkomst blev jeg 1801 antaget af Jacob Aall, eier af Næs Jernværk som Værksmester, mod at saavel denne som hans Broder Niels Aall skulde bekoste Reiser i Udlandet for enmere at perfektionere mig, som skeede ved Reiser mest i Sverige. 1806 blev jeg færdig med Opførelsen af Ulefos Saugbrug og som jeg ikke kunde tiene toe		«Ung reiste jeg til Kjøbenhavn for at lære noget og blandt andet var der en Englænder, der var Manikus og lærte paa Akademiet at tegne, hvorved vandt jeg nogen Færdighed i Smidning og Dreining og Gjørtlerarbeide og Grundene i Bygnings og Maskinvæsenet. Efter min hjemkomst blev jeg 1801 antaget af Jacob Aall, eier af Næs Jernværk som Værksmester, mod at saavel denne som hans Broder Niels Aall skulde bekoste Reiser i Udlandet for enmere at perfektionere mig, som skeede ved Reiser mest i Sverige. 1806 blev jeg færdig med Opførelsen af Ulefos Saugbrug og som jeg ikke kunde tiene toe
	Herrer, blev det besluttet, at jeg fremdeles skulde blive hos Hr. Niels Aall.»''<ref>Håndskrevet brev funnet i døpefonten i Brunkeberg kirke</ref></blockquote>		Herrer, blev det besluttet, at jeg fremdeles skulde blive hos Hr. Niels Aall.»''<ref>Håndskrevet brev funnet i døpefonten i Brunkeberg kirke</ref></blockquote>
	==Entreprenøren==		==Entreprenøren==
	~~Nordgaard~~ kom i ung alder til [[Jacob Aall]] på [[Nes jernverk]], der han bygde en [[masovn]].		<onlyinclude>Norgaard kom i ung alder til [[Jacob Aall]] på [[Nes jernverk]], der han bygde en [[masovn]].
	Jacob Aall bekostet ~~Nordgaards~~ utdannelse ved reiser og studier i Danmark og Sverige sammen med sin bror [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] (1769-1854) på [[Ulefoss\|Ulefos]]. Her ble han ansatt som byggmester og fagmann på tømmer. Han bodde på [[Ulefoss]] fra 1804 til han i 1806 hadde han fullført oppføringen av [[Ulefoss sagbruk]] (Ulefos Saugbrug). Han ledet senere byggingen av hovedbygningen på Søndre Brekke etter at Aall hadde kjøpt stedet i 1810.		Jacob Aall bekostet Norgaards utdannelse ved reiser og studier i Danmark og Sverige sammen med sin bror [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] (1769-1854) på [[Ulefoss\|Ulefos]]. Her ble han ansatt som byggmester og fagmann på tømmer. Han bodde på [[Ulefoss]] fra 1804 til han i 1806 hadde han fullført oppføringen av [[Ulefoss sagbruk]] (Ulefos Saugbrug). Han ledet senere byggingen av hovedbygningen på Søndre Brekke etter at Aall hadde kjøpt stedet i 1810.

	[[Telemark Museum]] «Fører» af 1927 forteller at « Niels Aall under sin ombygning ikke brugte anden arkitekt end byggelederen Aasmund Norgaard». Dette er det senere sådd tvil om, men,		[[Telemark Museum]] «Fører» af 1927 forteller at « Niels Aall under sin ombygning ikke brugte anden arkitekt end byggelederen Aasmund Norgaard».</onlyinclude> Dette er det senere sådd tvil om, men,
	<blockquote>''«Hvorom alting er, saa er det sikkert nok, at Norgaard var byggeleder paa Brekke, idet regnskaberne viser, at han 1/4 1812 udbetales rd. 1500.0.0 «For Tilsyn med Bygningen i et Aar» og 16/10 1813 en «Gratification» for 1812 og et halvt aar af 1813.»''<ref>Et bidrag til Brekke gaards historie av Cato Aall, 1895</ref></blockquote>		<blockquote>''«Hvorom alting er, saa er det sikkert nok, at Norgaard var byggeleder paa Brekke, idet regnskaberne viser, at han 1/4 1812 udbetales rd. 1500.0.0 «For Tilsyn med Bygningen i et Aar» og 16/10 1813 en «Gratification» for 1812 og et halvt aar af 1813.»''<ref>Et bidrag til Brekke gaards historie av Cato Aall, 1895</ref></blockquote>

	~~Nordgaard~~ hadde studert kanalbygging i Sverige ([[Trollhättan\|Trollhätta-kanalen]]) og ble den første som lanserte planene om kanalisering av vassdraget oppover Telemark. Han framla også et forslag for sluseverket ved Løveid med detaljerte planer.<br />		Norgaard hadde studert kanalbygging i Sverige ([[Trollhättan\|Trollhätta-kanalen]]) og ble den første som lanserte planene om kanalisering av vassdraget oppover Telemark. Han framla også et forslag for sluseverket ved Løveid med detaljerte planer.<br />
	Hans slektning, skipsreder Simon Nordgaard, skrev: <blockquote>''		Hans slektning, skipsreder Simon Nordgaard, skrev: <blockquote>''
	«At han var den første som fremkastet ideene til sluseverket ved Løveid vil vel ingen bestride. Jeg har selv sett modellerne dertil, de var fullstendige og detaljerte utførdte og oppstillede på sagbekken på Dalen. Jeg tror han også var i [[Kristiania]] med modellerne, men han var forann sin tid, og ingen annen heftede sig med dem. Foruten modellerne til sluseverket gjorde han også vogner som gikk på jernbaneskinner og skulle være til at trække gods over Geiteryggen, de var indrettet således at når den ene vogn gikk opp gikk den andre ned. Også denne modell erindrer jeg at have seet».</blockquote>		«At han var den første som fremkastet ideene til sluseverket ved Løveid vil vel ingen bestride. Jeg har selv sett modellerne dertil, de var fullstendige og detaljerte utførdte og oppstillede på sagbekken på Dalen. Jeg tror han også var i [[Kristiania]] med modellerne, men han var forann sin tid, og ingen annen heftede sig med dem. Foruten modellerne til sluseverket gjorde han også vogner som gikk på jernbaneskinner og skulle være til at trække gods over Geiteryggen, de var indrettet således at når den ene vogn gikk opp gikk den andre ned. Også denne modell erindrer jeg at have seet».</blockquote>

	~~Nordgaard~~ var en drivende kraft for byggingen av [[Telemarkskanalen]] og var også medlem i [[Vrangfoss\|Vrangfoss-kommisjonen]].~~<br />~~		Norgaard var en drivende kraft for byggingen av [[Telemarkskanalen]] og var også medlem i [[Vrangfoss\|Vrangfoss-kommisjonen]].
	Aasmund ~~Nordgaard~~ var farfar til [[Aasmund (Jacobsen) ~~Nordgaard~~]], født 1853, som gjorde seg bemerket ved å bygge vannverk i Skien.
			Aasmund Norgaard var farfar til [[Aasmund (Jacobsen) Norgaard]], født 1853, som gjorde seg bemerket ved å bygge vannverk i Skien, og til ingeniør og medeier i [[Kristiania Mekaniske Verksted]] [[Oscar Nørgaard (1860–1929)\|Oscar Nørgaard]].

	==Samfunnsaktøren==		==Samfunnsaktøren==
	Aasmund ~~Nordgaard~~ kom også til å spille en rolle i det politiske liv. Han var med i den kommisjonen som som forhandlet med Sverige om unionen. Han representerte [[Bratsbergs amt]] ved det ~~første~~ [[~~Stortinget~~\|overordentlige ~~Storthing~~]] høsten [[1814]] sammen med fogden [[Marcus Henrik Florentz]]. Han var med i deputasjon til [[Christian Frederik]] og senere med i delegasjonen på seks som reiste til [[Stockholm]] for å overlevere [[Grunnloven]] til kong [[Karl XIII]].		Aasmund Norgaard kom også til å spille en rolle i det politiske liv. Han var med i den kommisjonen som som forhandlet med Sverige om unionen. Han representerte [[Bratsbergs amt]] ved det [[Det første overordentlige Storting\|første overordentlige Storting]] høsten [[1814]] sammen med fogden [[Marcus Henrik Florentz]]. Han var med i deputasjon til [[Christian Frederik]] og senere med i delegasjonen på seks som reiste til [[Stockholm]] for å overlevere [[Grunnloven]] til kong [[Karl XIII]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Aasmund Saamundsen Nordgaard til Aasmund Saamundsen Norgaard (1776–1864)

2024-06-20T07:52:50Z

Cnyborg flyttet siden Aasmund Saamundsen Nordgaard til Aasmund Saamundsen Norgaard (1776–1864)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 20. jun. 2024 kl. 07:52
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 20. jun. 2024 kl. 07:52

2024-06-20T07:52:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2024 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tidemand gjellhus nordgaard.jpg\|Herman Olsen Gjellhus, Nesland i Vinje; Aasmund Nordgaard, Dalen, portrettert i august 1857 av Adolph Tidemand\|}}'''[[Aasmund Saamundsen ~~Nordgaard~~]]''' ~~(Aasmund Saamundson Norgaard)~~ født [[1776]] på Gjersund i [[Morgedal]]. Familen kommer fra [[Huvestad]] i [[ Kviteseid]], [[Telemark]]. Han døde på [[Dalen]] i [[1864]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tidemand gjellhus nordgaard.jpg\|Herman Olsen Gjellhus, Nesland i Vinje; Aasmund Nordgaard, Dalen, portrettert i august 1857 av Adolph Tidemand\|}}'''[[Aasmund Saamundsen Norgaard (1776–1864)\|Aasmund Saamundsen Norgaard]]''' født 14. oktober 1776 på Gjersund i [[Morgedal]]. Familen kommer fra [[Huvestad]] i [[ Kviteseid]], [[Telemark]]. Han døde på [[Dalen]] i [[1864]].</onlyinclude>

	==Personen==		==Personen==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»

2023-10-03T09:34:12Z

Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2023 kl. 09:34
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Fødsler i 1776]]		[[Kategori:Fødsler i 1776]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1864]]		[[Kategori:Dødsfall i 1864]]
	{{Q1}}{{bm}}		{{F1}}{{bm}}

PaulVIF: /* Entreprenøren */

2022-08-10T06:46:17Z

Entreprenøren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 06:46
Linje 9:		Linje 9:
	==Entreprenøren==		==Entreprenøren==
	Nordgaard kom i ung alder til [[Jacob Aall]] på [[Nes jernverk]], der han bygde en [[masovn]].		Nordgaard kom i ung alder til [[Jacob Aall]] på [[Nes jernverk]], der han bygde en [[masovn]].
	Jacob Aall bekostet Nordgaards utdannelse ved reiser og studier i Danmark og Sverige sammen med sin bror [[Niels Aall]] på [[Ulefoss\|Ulefos]]. Her ble han ansatt som byggmester og fagmann på tømmer. Han bodde på [[Ulefoss]] fra 1804 til han i 1806 hadde han fullført oppføringen av [[Ulefoss sagbruk]] (Ulefos Saugbrug). Han ledet senere byggingen av hovedbygningen på Søndre Brekke etter at Aall hadde kjøpt stedet i 1810.		Jacob Aall bekostet Nordgaards utdannelse ved reiser og studier i Danmark og Sverige sammen med sin bror [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] (1769-1854) på [[Ulefoss\|Ulefos]]. Her ble han ansatt som byggmester og fagmann på tømmer. Han bodde på [[Ulefoss]] fra 1804 til han i 1806 hadde han fullført oppføringen av [[Ulefoss sagbruk]] (Ulefos Saugbrug). Han ledet senere byggingen av hovedbygningen på Søndre Brekke etter at Aall hadde kjøpt stedet i 1810.

	[[Telemark Museum]] «Fører» af 1927 forteller at « Niels Aall under sin ombygning ikke brugte anden arkitekt end byggelederen Aasmund Norgaard». Dette er det senere sådd tvil om, men,		[[Telemark Museum]] «Fører» af 1927 forteller at « Niels Aall under sin ombygning ikke brugte anden arkitekt end byggelederen Aasmund Norgaard». Dette er det senere sådd tvil om, men,

PaulVIF: /* Samfunnsaktøren */

2022-08-10T06:39:27Z

Samfunnsaktøren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 06:39
Linje 22:		Linje 22:

	==Samfunnsaktøren==		==Samfunnsaktøren==
	Aasmund Nordgaard kom også til å spille en rolle i det politiske liv. Han var med i den kommisjonen som som forhandlet med Sverige om unionen. Han representerte [[Bratsbergs amt]] ved det første [[Stortinget\|overordentlige Storthing]] høsten [[1814]] sammen med fogden [[Marcus Henrik Florentz]]. Han var med i deputasjon til [[Christian ~~Fredrik~~]] og senere med i delegasjonen på seks som reiste til [[Stockholm]] for å overlevere [[Grunnloven]] til kong [[Karl XIII]].		Aasmund Nordgaard kom også til å spille en rolle i det politiske liv. Han var med i den kommisjonen som som forhandlet med Sverige om unionen. Han representerte [[Bratsbergs amt]] ved det første [[Stortinget\|overordentlige Storthing]] høsten [[1814]] sammen med fogden [[Marcus Henrik Florentz]]. Han var med i deputasjon til [[Christian Frederik]] og senere med i delegasjonen på seks som reiste til [[Stockholm]] for å overlevere [[Grunnloven]] til kong [[Karl XIII]].

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF: /* Samfunnsaktøren */

2022-08-10T06:39:06Z

Samfunnsaktøren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 06:39
Linje 22:		Linje 22:

	==Samfunnsaktøren==		==Samfunnsaktøren==
	Aasmund Nordgaard kom også til å spille en rolle i det politiske liv. Han var med i den kommisjonen som som forhandlet med Sverige om unionen. Han representerte [[Bratsbergs amt]] ved det første [[Stortinget\|overordentlige Storthing]] høsten [[1814]] sammen med fogden [[Marcus Henrik Florentz]]. Han var med i deputasjon til [[~~Kong~~ Christian Fredrik]] og senere med i delegasjonen på seks som reiste til [[Stockholm]] for å overlevere [[Grunnloven]] til [[~~Kong Carl 13.~~]].		Aasmund Nordgaard kom også til å spille en rolle i det politiske liv. Han var med i den kommisjonen som som forhandlet med Sverige om unionen. Han representerte [[Bratsbergs amt]] ved det første [[Stortinget\|overordentlige Storthing]] høsten [[1814]] sammen med fogden [[Marcus Henrik Florentz]]. Han var med i deputasjon til [[Christian Fredrik]] og senere med i delegasjonen på seks som reiste til [[Stockholm]] for å overlevere [[Grunnloven]] til kong [[Karl XIII]].

	==Referanser==		==Referanser==

MortenHV: sortkey

2022-03-05T08:43:11Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2022 kl. 08:43
Linje 36:		Linje 36:
	* {{hbr1-1\|pf01058316000421\|Aasmund Saamundsen Nordgaard}}.		* {{hbr1-1\|pf01058316000421\|Aasmund Saamundsen Nordgaard}}.

	{{DEFAULTSORT:~~Nordgaard~~, ~~Aasmund Saamundsen~~}}		{{DEFAULTSORT:Nordgård, Åsmund Såmundsen}}
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Entreprenører]]		[[Kategori:Entreprenører]]

Rool: Småpirk i teksten.

2020-09-11T19:58:03Z

Småpirk i teksten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2020 kl. 19:58
Linje 14:		Linje 14:
	<blockquote>''«Hvorom alting er, saa er det sikkert nok, at Norgaard var byggeleder paa Brekke, idet regnskaberne viser, at han 1/4 1812 udbetales rd. 1500.0.0 «For Tilsyn med Bygningen i et Aar» og 16/10 1813 en «Gratification» for 1812 og et halvt aar af 1813.»''<ref>Et bidrag til Brekke gaards historie av Cato Aall, 1895</ref></blockquote>		<blockquote>''«Hvorom alting er, saa er det sikkert nok, at Norgaard var byggeleder paa Brekke, idet regnskaberne viser, at han 1/4 1812 udbetales rd. 1500.0.0 «For Tilsyn med Bygningen i et Aar» og 16/10 1813 en «Gratification» for 1812 og et halvt aar af 1813.»''<ref>Et bidrag til Brekke gaards historie av Cato Aall, 1895</ref></blockquote>

	Nordgaard hadde studert kanalbygging i Sverige ([[Trollhättan\|Trollhätta-kanalen]]) og ble den første som lanserte planene om ~~kanal~~ av vassdraget oppover Telemark. Han ~~foreslo~~ også sluseverket ved Løveid.<br />		Nordgaard hadde studert kanalbygging i Sverige ([[Trollhättan\|Trollhätta-kanalen]]) og ble den første som lanserte planene om kanalisering av vassdraget oppover Telemark. Han framla også et forslag for sluseverket ved Løveid med detaljerte planer.<br />
	Hans slektning, skipsreder Simon Nordgaard, skrev: <blockquote>''		Hans slektning, skipsreder Simon Nordgaard, skrev: <blockquote>''
	«At han var den første som fremkastet ideene til sluseverket ved Løveid vil vel ingen bestride. Jeg har selv sett modellerne dertil, de var fullstendige og detaljerte utførdte og oppstillede på sagbekken på Dalen. Jeg tror han også var i [[Kristiania]] med modellerne, men han var forann sin tid, og ingen annen heftede sig med dem. Foruten modellerne til sluseverket gjorde han også vogner som gikk på jernbaneskinner og skulle være til at trække gods over Geiteryggen, de var indrettet således at når den ene vogn gikk opp gikk den andre ned. Også denne modell erindrer jeg at have seet».</blockquote>		«At han var den første som fremkastet ideene til sluseverket ved Løveid vil vel ingen bestride. Jeg har selv sett modellerne dertil, de var fullstendige og detaljerte utførdte og oppstillede på sagbekken på Dalen. Jeg tror han også var i [[Kristiania]] med modellerne, men han var forann sin tid, og ingen annen heftede sig med dem. Foruten modellerne til sluseverket gjorde han også vogner som gikk på jernbaneskinner og skulle være til at trække gods over Geiteryggen, de var indrettet således at når den ene vogn gikk opp gikk den andre ned. Også denne modell erindrer jeg at have seet».</blockquote>