Ada Kramm (1899–1981) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 7. jan. 2025 kl. 14:01

2025-01-07T14:01:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 14:01
Linje 49:		Linje 49:
	* Egede-Nissen, Adam: ''Et liv i strid. '' Cappelen, 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022807076}}.		* Egede-Nissen, Adam: ''Et liv i strid. '' Cappelen, 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022807076}}.
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330, 539. ISBN 9788203267512.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330, 539. ISBN 9788203267512.


	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01037045146231\|Ada Kramm}}.		* {{hbr1-1\|pf01037045146231\|Ada Kramm}}.

	{{DEFAULTSORT:Kramm,Ada}}		{{DEFAULTSORT:Kramm,Ada}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:06:42Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\| Ada Kramm foto 1966.jpg\|Ada Kramm fotografert i sitt hjem i [[Tuengen allé]] 21c i Oslo i 1966.\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum.}}'''		<onlyinclude>{{Thumb\| Ada Kramm foto 1966.jpg\|Ada Kramm fotografert i sitt hjem i [[Tuengen allé]] 21c i Oslo i 1966.\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum.}}'''
	'''[[Ada Kramm (1899–1981)\|Ada Kramm]]''' (født ''Egede-Nissen'' 24. mars 1899 i [[Vardø]], død 17. desember 1981 i [[Oslo]]) var skuespiller, i likhet med seks av sine søsken. Hun hadde et stort og rikholdig rolleregister, og var tilknyttet flere teatre, fra 1934 og ut karrieren var hun ansatt ved [[Nationaltheatret]]. </onlyinclude>		'''[[Ada Kramm (1899–1981)\|Ada Kramm]]''' (født ''Egede-Nissen'' 24. mars 1899 i [[Vardø]], død 17. desember 1981 i [[Oslo]]) var skuespiller, i likhet med seks av sine søsken. Hun hadde et stort og rikholdig rolleregister, og var tilknyttet flere teatre, fra 1934 og ut karrieren var hun ansatt ved [[Nationaltheatret]]. </onlyinclude>

Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{~~thumb høyre~~\| Ada Kramm Aud Richter Gøril Havrevold Aftenposten 1935.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 21. januar 1935: utsnitt fra artikkel om at Ada Kramm (til venstre på bildet) spilte i samme stykke som sine søstre Aud Richter og [[Gøril Havrevold]] på Nationaltheatret.}}		{{Thumb\| Ada Kramm Aud Richter Gøril Havrevold Aftenposten 1935.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 21. januar 1935: utsnitt fra artikkel om at Ada Kramm (til venstre på bildet) spilte i samme stykke som sine søstre Aud Richter og [[Gøril Havrevold]] på Nationaltheatret.}}
	Ada Egede-Nissen var født i [[Vardø]], hvor faren var postmester mellom 1897 og 1911. I 1911 flyttet familien til Stavanger, da faren ble postmester der. Etter å ha tatt middelskoleeksamen ble hun ansatt ved ''Stavanger Faste Scene'', hvor hun debuterte i 1916 i Selma Lagerlöfs ''Dunungen''.		Ada Egede-Nissen var født i [[Vardø]], hvor faren var postmester mellom 1897 og 1911. I 1911 flyttet familien til Stavanger, da faren ble postmester der. Etter å ha tatt middelskoleeksamen ble hun ansatt ved ''Stavanger Faste Scene'', hvor hun debuterte i 1916 i Selma Lagerlöfs ''Dunungen''.

Linje 31:		Linje 31:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~\| Ada og Hugo Kramm gravminne.jpg\|Ada Kramm og ektemannen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}		{{Thumb\| Ada og Hugo Kramm gravminne.jpg\|Ada Kramm og ektemannen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}

	I en større artikkel om Ada Kramm i Aftenposten 24. mars 1979, skrevet av Odd-Stein Adressen i forbindelse med hennes 80-årsdag, ble hun beskrevet slik som skuespiller (utdrag):		I en større artikkel om Ada Kramm i Aftenposten 24. mars 1979, skrevet av Odd-Stein Adressen i forbindelse med hennes 80-årsdag, ble hun beskrevet slik som skuespiller (utdrag):

Stigrp: /* Motstandskvinne */

2024-02-27T10:36:13Z

Motstandskvinne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2024 kl. 10:36
Linje 17:		Linje 17:
	Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandsdame og med i [[Teaterstreiken]]. Det var store konflikter mellom norske teaterfolk og myndigheter under krigen, og i mai 1941 kom det til en fem ukers teaterstreik. NS-byråkrater overtok ledelsen av [[Nationaltheatret]], [[Det norske teatret]] og [[Trøndelag Teater]], og alle som drev teater, måtte søke om tillatelse for ett år av gangen. Parallelt hadde den tyske okkupasjonsmakten Deutsches Theater i Oslo.		Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandsdame og med i [[Teaterstreiken]]. Det var store konflikter mellom norske teaterfolk og myndigheter under krigen, og i mai 1941 kom det til en fem ukers teaterstreik. NS-byråkrater overtok ledelsen av [[Nationaltheatret]], [[Det norske teatret]] og [[Trøndelag Teater]], og alle som drev teater, måtte søke om tillatelse for ett år av gangen. Parallelt hadde den tyske okkupasjonsmakten Deutsches Theater i Oslo.

	Kretsen rundt [[Gerda Ring (1891–1999)\|Gerda Ring]] og [[~~Ella Hval (1904–1994)\|~~Ella Hval]] brukte deres garderober til å diskutere politikk, og det utviklet seg til å bli et «motstandssentrum». Tidlig i mai 1941 utformet [[Synnøve Gleditsch]] de norske skuespilleres streikeparole:		Kretsen rundt [[Gerda Ring (1891–1999)\|Gerda Ring]] og [[Ella Hval]] brukte deres garderober til å diskutere politikk, og det utviklet seg til å bli et «motstandssentrum». Tidlig i mai 1941 utformet [[Synnøve Gleditsch]] de norske skuespilleres streikeparole:
	{{sitat\|Hvis en skuespiller mister arbeidet av ikke-kunstneriske grunner, er undertegnede villig til å ta konsekvensene av dette og nedlegge arbeidet.»}} Teksten ble kopiert opp og distribuert og innen to dager hadde et flertall av skuespillerne i hovedstaden signert oppropet.		{{sitat\|Hvis en skuespiller mister arbeidet av ikke-kunstneriske grunner, er undertegnede villig til å ta konsekvensene av dette og nedlegge arbeidet.»}} Teksten ble kopiert opp og distribuert og innen to dager hadde et flertall av skuespillerne i hovedstaden signert oppropet.
	Hun (eller [[~~Ella Hval (1904–1994)\|~~Ella Hval]]) er sitert på å uttrykke: «Men dere, vi har da vel jomen underskrevet en streikeparole.»<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330. ISBN 9788203267512.</ref>		Hun (eller [[Ella Hval]]) er sitert på å uttrykke: «Men dere, vi har da vel jomen underskrevet en streikeparole.»<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330. ISBN 9788203267512.</ref>

	== Skuespillerkarrieren ==		== Skuespillerkarrieren ==

Stigrp: /* Motstandskvinne */

2024-02-27T10:35:45Z

Motstandskvinne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2024 kl. 10:35
Linje 17:		Linje 17:
	Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandsdame og med i [[Teaterstreiken]]. Det var store konflikter mellom norske teaterfolk og myndigheter under krigen, og i mai 1941 kom det til en fem ukers teaterstreik. NS-byråkrater overtok ledelsen av [[Nationaltheatret]], [[Det norske teatret]] og [[Trøndelag Teater]], og alle som drev teater, måtte søke om tillatelse for ett år av gangen. Parallelt hadde den tyske okkupasjonsmakten Deutsches Theater i Oslo.		Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandsdame og med i [[Teaterstreiken]]. Det var store konflikter mellom norske teaterfolk og myndigheter under krigen, og i mai 1941 kom det til en fem ukers teaterstreik. NS-byråkrater overtok ledelsen av [[Nationaltheatret]], [[Det norske teatret]] og [[Trøndelag Teater]], og alle som drev teater, måtte søke om tillatelse for ett år av gangen. Parallelt hadde den tyske okkupasjonsmakten Deutsches Theater i Oslo.

	Kretsen rundt [[Gerda Ring (1891–1999)\|Gerda Ring]] og [[Ella Hval (1904–1994\|Ella Hval]] brukte deres garderober til å diskutere politikk, og det utviklet seg til å bli et «motstandssentrum». Tidlig i mai 1941 utformet [[Synnøve Gleditsch]] de norske skuespilleres streikeparole:		Kretsen rundt [[Gerda Ring (1891–1999)\|Gerda Ring]] og [[Ella Hval (1904–1994)\|Ella Hval]] brukte deres garderober til å diskutere politikk, og det utviklet seg til å bli et «motstandssentrum». Tidlig i mai 1941 utformet [[Synnøve Gleditsch]] de norske skuespilleres streikeparole:
	{{sitat\|Hvis en skuespiller mister arbeidet av ikke-kunstneriske grunner, er undertegnede villig til å ta konsekvensene av dette og nedlegge arbeidet.»}} Teksten ble kopiert opp og distribuert og innen to dager hadde et flertall av skuespillerne i hovedstaden signert oppropet.		{{sitat\|Hvis en skuespiller mister arbeidet av ikke-kunstneriske grunner, er undertegnede villig til å ta konsekvensene av dette og nedlegge arbeidet.»}} Teksten ble kopiert opp og distribuert og innen to dager hadde et flertall av skuespillerne i hovedstaden signert oppropet.
	Hun (eller [[Ella Hval (1904–1994\|Ella Hval]]) er sitert på å uttrykke: «Men dere, vi har da vel jomen underskrevet en streikeparole.»<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330. ISBN 9788203267512.</ref>		Hun (eller [[Ella Hval (1904–1994)\|Ella Hval]]) er sitert på å uttrykke: «Men dere, vi har da vel jomen underskrevet en streikeparole.»<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330. ISBN 9788203267512.</ref>

	== Skuespillerkarrieren ==		== Skuespillerkarrieren ==

Stigrp: /* Motstandskvinne */

2024-02-27T10:33:13Z

Motstandskvinne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2024 kl. 10:33
Linje 18:		Linje 18:

	Kretsen rundt [[Gerda Ring (1891–1999)\|Gerda Ring]] og [[Ella Hval (1904–1994\|Ella Hval]] brukte deres garderober til å diskutere politikk, og det utviklet seg til å bli et «motstandssentrum». Tidlig i mai 1941 utformet [[Synnøve Gleditsch]] de norske skuespilleres streikeparole:		Kretsen rundt [[Gerda Ring (1891–1999)\|Gerda Ring]] og [[Ella Hval (1904–1994\|Ella Hval]] brukte deres garderober til å diskutere politikk, og det utviklet seg til å bli et «motstandssentrum». Tidlig i mai 1941 utformet [[Synnøve Gleditsch]] de norske skuespilleres streikeparole:
	{{{sitat\|Hvis en skuespiller mister arbeidet av ikke-kunstneriske grunner, er undertegnede villig til å ta konsekvensene av dette og nedlegge arbeidet.»}} Teksten ble kopiert opp og distribuert og innen to dager hadde et flertall av skuespillerne i hovedstaden signert oppropet.		{{sitat\|Hvis en skuespiller mister arbeidet av ikke-kunstneriske grunner, er undertegnede villig til å ta konsekvensene av dette og nedlegge arbeidet.»}} Teksten ble kopiert opp og distribuert og innen to dager hadde et flertall av skuespillerne i hovedstaden signert oppropet.
	Hun (eller [[Ella Hval (1904–1994\|Ella Hval]]) er sitert på å uttrykke: «Men dere, vi har da vel jomen underskrevet en streikeparole.»<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330. ISBN 9788203267512.</ref>		Hun (eller [[Ella Hval (1904–1994\|Ella Hval]]) er sitert på å uttrykke: «Men dere, vi har da vel jomen underskrevet en streikeparole.»<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330. ISBN 9788203267512.</ref>

EvaRogneflåten på 27. feb. 2024 kl. 09:36

2024-02-27T09:36:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2024 kl. 09:36
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==

	<onlyinclude>Ada Kramm var datter av postmester og politiker [[Adam Egede-Nissen]] (1868–1953) og Georga Wilhelma Ellertsen (1871–1959), og ble gift i 1920 med musikeren og dirigenten [[Hugo Kramm]] (1890-1958).</onlyinclude> Hun var søster til blant andre skuespiller, filmprodusent og instruktør [[Aud Richter]] (1893–1974), skuespiller og instruktør [[Gerd Grieg]] (1895–1988), enke av forfatteren [[Nordahl Grieg]] (1902-1943), og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914–1992), som en periode var gift med skuespilleren [[Olafr Havrevold]] (1895-1972), senere med professor [[Ragnvald Ingebrigtsen (1882-1975)\|Ragnvald Ingebrigtsen]] (1882–1975). Hun var tante til skuespilleren [[Georg Richter]] (1915-1972).		<onlyinclude>Ada Kramm var datter av postmester og politiker [[Adam Egede-Nissen]] (1868–1953) og Georga Wilhelma Ellertsen (1871–1959), og ble gift i 1920 med musikeren og dirigenten [[Hugo Kramm]] (1890-1958).</onlyinclude> Hun var søster til blant andre skuespiller, filmprodusent og instruktør [[Aud Richter]] (1893–1974), skuespiller og instruktør [[Gerd Grieg (1895–1988)\|Gerd Grieg]] (1895–1988), enke av forfatteren [[Nordahl Grieg]] (1902-1943), og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914–1992), som en periode var gift med skuespilleren [[Olafr Havrevold]] (1895-1972), senere med professor [[Ragnvald Ingebrigtsen (1882-1975)\|Ragnvald Ingebrigtsen]] (1882–1975). Hun var tante til skuespilleren [[Georg Richter]] (1915-1972).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 14:		Linje 14:
	Fra 1925 bodde ekteparet Kramm i Oslo. Etter å ha vært ansatt ved [[Centralteatret]], begynte hun ved [[Det Nye Teater]] i 1928. Her var hun til 1934, da hun ble ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Kramm ble ved Nationaltheatret karrieren ut.		Fra 1925 bodde ekteparet Kramm i Oslo. Etter å ha vært ansatt ved [[Centralteatret]], begynte hun ved [[Det Nye Teater]] i 1928. Her var hun til 1934, da hun ble ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Kramm ble ved Nationaltheatret karrieren ut.

			== Motstandskvinne ==
			Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandsdame og med i [[Teaterstreiken]]. Det var store konflikter mellom norske teaterfolk og myndigheter under krigen, og i mai 1941 kom det til en fem ukers teaterstreik. NS-byråkrater overtok ledelsen av [[Nationaltheatret]], [[Det norske teatret]] og [[Trøndelag Teater]], og alle som drev teater, måtte søke om tillatelse for ett år av gangen. Parallelt hadde den tyske okkupasjonsmakten Deutsches Theater i Oslo.

			Kretsen rundt [[Gerda Ring (1891–1999)\|Gerda Ring]] og [[Ella Hval (1904–1994\|Ella Hval]] brukte deres garderober til å diskutere politikk, og det utviklet seg til å bli et «motstandssentrum». Tidlig i mai 1941 utformet [[Synnøve Gleditsch]] de norske skuespilleres streikeparole:
			{{{sitat\|Hvis en skuespiller mister arbeidet av ikke-kunstneriske grunner, er undertegnede villig til å ta konsekvensene av dette og nedlegge arbeidet.»}} Teksten ble kopiert opp og distribuert og innen to dager hadde et flertall av skuespillerne i hovedstaden signert oppropet.
			Hun (eller [[Ella Hval (1904–1994\|Ella Hval]]) er sitert på å uttrykke: «Men dere, vi har da vel jomen underskrevet en streikeparole.»<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330. ISBN 9788203267512.</ref>

			== Skuespillerkarrieren ==
	Ada Kramm hadde et stort og rikholdig rolleregister, blant annet gjorde hun seg bemerket som ''fru Solness'' i ''Byggmester Solness'', ''fru Borkman'' i ''John Gabriel Borkman'', ''tante Julie'' i ''Hedda Gabler'', ''Linda'' i ''En handelsreisendes død'' av Arthur Miller, ''Donna Olympia'' i Holbergs ''Don Ranudo'', ''Salome'' i ''En idealist'' av Kaj Munk og ''Store-Mamma'' i ''Katt på hett blikktak'' av Williams.		Ada Kramm hadde et stort og rikholdig rolleregister, blant annet gjorde hun seg bemerket som ''fru Solness'' i ''Byggmester Solness'', ''fru Borkman'' i ''John Gabriel Borkman'', ''tante Julie'' i ''Hedda Gabler'', ''Linda'' i ''En handelsreisendes død'' av Arthur Miller, ''Donna Olympia'' i Holbergs ''Don Ranudo'', ''Salome'' i ''En idealist'' av Kaj Munk og ''Store-Mamma'' i ''Katt på hett blikktak'' av Williams.

Linje 30:		Linje 38:

	Ada Kramm og ektemannen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Ada Kramm og ektemannen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.
			== Referanser ==
			<references/>
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49269/896/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1937]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49269/896/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1937]
Linje 37:		Linje 46:
	*Aftenposten 18. desember 1981: redaksjonell omtale av Ada Kramms bortgang.		*Aftenposten 18. desember 1981: redaksjonell omtale av Ada Kramms bortgang.
	*[https://nbl.snl.no/Ada_Kramm Haagen Ringnes om Ada Kramm i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Ada_Kramm Haagen Ringnes om Ada Kramm i Norsk biografisk leksikon]
			* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/117237\|''Begravde i Oslo.''] Besøkt 27.02.2024.
			* Egede-Nissen, Adam: ''Et liv i strid. '' Cappelen, 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022807076}}.
			* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330, 539. ISBN 9788203267512.


	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
Linje 53:		Linje 66:
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Motstandsfolk]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

EvaRogneflåten på 29. jan. 2024 kl. 11:13

2024-01-29T11:13:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2024 kl. 11:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Ada Kramm foto 1966.jpg\|Ada Kramm fotografert i sitt hjem i [[Tuengen allé]] 21c i Oslo i 1966.\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum.}}'''		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Ada Kramm foto 1966.jpg\|Ada Kramm fotografert i sitt hjem i [[Tuengen allé]] 21c i Oslo i 1966.\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum.}}'''
	'''[[Ada Kramm]]''' (født ''Egede-Nissen'' 24. mars 1899 i [[Vardø]], død 17. desember 1981 i [[Oslo]]) var skuespiller, i likhet med seks av sine søsken. Hun hadde et stort og rikholdig rolleregister, og var tilknyttet flere teatre, fra 1934 og ut karrieren var hun ansatt ved [[Nationaltheatret]]. </onlyinclude>		'''[[Ada Kramm (1899–1981)\|Ada Kramm]]''' (født ''Egede-Nissen'' 24. mars 1899 i [[Vardø]], død 17. desember 1981 i [[Oslo]]) var skuespiller, i likhet med seks av sine søsken. Hun hadde et stort og rikholdig rolleregister, og var tilknyttet flere teatre, fra 1934 og ut karrieren var hun ansatt ved [[Nationaltheatret]]. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Ada Kramm til Ada Kramm (1899–1981): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

2024-01-29T11:12:47Z

EvaRogneflåten flyttet siden Ada Kramm til Ada Kramm (1899–1981): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 29. jan. 2024 kl. 11:12
(Ingen forskjell)

Stigrp: /* Familie */ pirk

2019-10-15T00:20:16Z

Familie: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 00:20
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==

	<onlyinclude>Ada Kramm var datter av postmester og politiker [[Adam Egede-Nissen]] (1868–1953) og Georga Wilhelma Ellertsen (1871–1959), og ~~var~~ gift i 1920 med musikeren og dirigenten [[Hugo Kramm]] (1890-1958).</onlyinclude> Hun var søster til blant andre skuespiller, filmprodusent og instruktør [[Aud Richter]] (1893–1974), skuespiller og instruktør [[Gerd Grieg]] (1895–1988), enke av forfatteren [[Nordahl Grieg]] (1902-1943), og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914–1992), som en periode var gift med skuespilleren [[Olafr Havrevold]] (1895-1972), senere med professor [[Ragnvald Ingebrigtsen (1882-1975)\|Ragnvald Ingebrigtsen]] (1882–1975). Hun var tante til skuespilleren [[Georg Richter]] (1915-1972).		<onlyinclude>Ada Kramm var datter av postmester og politiker [[Adam Egede-Nissen]] (1868–1953) og Georga Wilhelma Ellertsen (1871–1959), og ble gift i 1920 med musikeren og dirigenten [[Hugo Kramm]] (1890-1958).</onlyinclude> Hun var søster til blant andre skuespiller, filmprodusent og instruktør [[Aud Richter]] (1893–1974), skuespiller og instruktør [[Gerd Grieg]] (1895–1988), enke av forfatteren [[Nordahl Grieg]] (1902-1943), og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914–1992), som en periode var gift med skuespilleren [[Olafr Havrevold]] (1895-1972), senere med professor [[Ragnvald Ingebrigtsen (1882-1975)\|Ragnvald Ingebrigtsen]] (1882–1975). Hun var tante til skuespilleren [[Georg Richter]] (1915-1972).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Familie */ pirk

2017-03-22T00:23:38Z

Familie: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2017 kl. 00:23
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==

	<onlyinclude>Ada Kramm var datter av postmester og politiker [[Adam Egede-Nissen]] (1868–1953) og Georga Wilhelma Ellertsen (1871–1959), og var gift i 1920 med musikeren og dirigenten [[Hugo Kramm]] (1890-1958).</onlyinclude> Hun var søster til blant andre skuespiller, filmprodusent og instruktør [[Aud Richter]] (1893–1974), skuespiller og instruktør [[Gerd Grieg]] (1895–1988, enke av forfatteren [[Nordahl Grieg]] (1902-1943), og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914–1992), som en periode var gift med skuespilleren [[Olafr Havrevold]] (1895-1972), senere med professor [[Ragnvald Ingebrigtsen (1882-1975)\|Ragnvald Ingebrigtsen]] (1882–1975). Hun var tante til skuespilleren [[Georg Richter]] (1915-1972).		<onlyinclude>Ada Kramm var datter av postmester og politiker [[Adam Egede-Nissen]] (1868–1953) og Georga Wilhelma Ellertsen (1871–1959), og var gift i 1920 med musikeren og dirigenten [[Hugo Kramm]] (1890-1958).</onlyinclude> Hun var søster til blant andre skuespiller, filmprodusent og instruktør [[Aud Richter]] (1893–1974), skuespiller og instruktør [[Gerd Grieg]] (1895–1988), enke av forfatteren [[Nordahl Grieg]] (1902-1943), og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914–1992), som en periode var gift med skuespilleren [[Olafr Havrevold]] (1895-1972), senere med professor [[Ragnvald Ingebrigtsen (1882-1975)\|Ragnvald Ingebrigtsen]] (1882–1975). Hun var tante til skuespilleren [[Georg Richter]] (1915-1972).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2024 kl. 10:33
Linje 18:		Linje 18:

	Kretsen rundt [[Gerda Ring (1891–1999)\|Gerda Ring]] og [[Ella Hval (1904–1994\|Ella Hval]] brukte deres garderober til å diskutere politikk, og det utviklet seg til å bli et «motstandssentrum». Tidlig i mai 1941 utformet [[Synnøve Gleditsch]] de norske skuespilleres streikeparole:		Kretsen rundt [[Gerda Ring (1891–1999)\|Gerda Ring]] og [[Ella Hval (1904–1994\|Ella Hval]] brukte deres garderober til å diskutere politikk, og det utviklet seg til å bli et «motstandssentrum». Tidlig i mai 1941 utformet [[Synnøve Gleditsch]] de norske skuespilleres streikeparole:
	{{{sitat\|Hvis en skuespiller mister arbeidet av ikke-kunstneriske grunner, er undertegnede villig til å ta konsekvensene av dette og nedlegge arbeidet.»}} Teksten ble kopiert opp og distribuert og innen to dager hadde et flertall av skuespillerne i hovedstaden signert oppropet.		{{sitat\|Hvis en skuespiller mister arbeidet av ikke-kunstneriske grunner, er undertegnede villig til å ta konsekvensene av dette og nedlegge arbeidet.»}} Teksten ble kopiert opp og distribuert og innen to dager hadde et flertall av skuespillerne i hovedstaden signert oppropet.
	Hun (eller [[Ella Hval (1904–1994\|Ella Hval]]) er sitert på å uttrykke: «Men dere, vi har da vel jomen underskrevet en streikeparole.»<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330. ISBN 9788203267512.</ref>		Hun (eller [[Ella Hval (1904–1994\|Ella Hval]]) er sitert på å uttrykke: «Men dere, vi har da vel jomen underskrevet en streikeparole.»<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330. ISBN 9788203267512.</ref>