Adalstjern naturreservat - Sideversjonshistorikk

Eivind Moskvil: koord

2025-06-10T12:22:27Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 12:22
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	[[Kategori:Myrer]]		[[Kategori:Myrer]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|59.3702328\|N\|10.4364932\|Ø}}{{bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-04-19T11:06:58Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 11:06
Linje 38:		Linje 38:
	*Svend Aage Madsen (oppvokst i området).		*Svend Aage Madsen (oppvokst i området).

	[[Kategori:~~Landskapsvern~~]]		[[Kategori:Naturreservat]]
	[[Kategori:Horten kommune]]		[[Kategori:Horten kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 2006]]		[[Kategori:Etableringer i 2006]]
	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	[[Kategori:Myrer]]		[[Kategori:Myrer]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: overskr.

2021-01-08T14:56:18Z

overskr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2021 kl. 14:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Adalstjern.JPG\|Adalstjern med omgivelser.\|Svend Aage Madsen\|2020}}		{{thumb\|Adalstjern.JPG\|Adalstjern med omgivelser.\|Svend Aage Madsen\|2020}}
	'''[[Adalstjern naturreservat]]''' ligger i [[Horten kommune]], med Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold Bakkenteigen som nærmeste nabo. [[Adalstjern]] med omgivelser, i alt ca. 370 mål, ble fredet som naturreservat 30. juni		'''[[Adalstjern naturreservat]]''' ligger i [[Horten kommune]], med Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold Bakkenteigen som nærmeste nabo. [[Adalstjern]] med omgivelser, i alt ca. 370 mål, ble fredet som naturreservat 30. juni 2006. Formålet med fredningen er å bevare et myrlandskap og en bøkeskog på Vestfoldraet som fortsatt har mye av sitt opprinnelige preg.
	2006. Formålet med fredningen er å bevare et myrlandskap og en bøkeskog på Vestfoldraet som fortsatt har mye av sitt opprinnelige preg.

	Området er et populært turmål, og isen på Adalstjern var tidligere en populær skøytebane på vinterstid.		Området er et populært turmål, og isen på Adalstjern var tidligere en populær skøytebane på vinterstid.

	~~SJELDENT LANDSKAP~~		== Sjeldent landskap ==
	Adalstjern oppsto da en grunn bukt ble avsnørt fra fjorden mot slutten av siste istid, demmet opp av morene og fjell.		Adalstjern oppsto da en grunn bukt ble avsnørt fra fjorden mot slutten av siste istid, demmet opp av morene og fjell. Funn av leire og saltvannsarter i dyplagene forteller om dette. Myrlandskapet er det eneste på Raet som er intakt. Med den gamle bøkeskogen i nord, spenner reservatet over et unikt mangfold.
	Funn av leire og saltvannsarter i dyplagene forteller om dette. Myrlandskapet er det eneste på Raet som er intakt. Med
	den gamle bøkeskogen i nord, spenner reservatet over et unikt mangfold.

			== Torvmose – myrspesialisten ==
			På fuktige steder skaper torvmosene sitt eget livsmiljø; myr og sumpskog. Nøkkelen ligger i den unike evnen til å suge opp og holde på vann. I oksygenfattig, surt myrvann trives sopp og bakterier dårlig. Døde moser og andre planter blir derfor bare delvis nedbrutt, og hoper seg opp som brunsvart, vannfylt torv. Mye av regnvannet holdes tilbake og siger langsomt gjennom myra, ofte mindre enn en meter om dagen. På toppen “flyter” et mykt, levende teppe som stadig vokser i høyden. Side om side med den moderne tid hviler et gammelt myrlandskap og en sjelden flott bøkeskog. Det åpne vannspeilet lukker seg litt etter litt når ny torv vokser inn fra kantene.

	~~TORVMOSE – MYRSPESIALISTEN~~		== “Karbon-felle“ ==
	~~På fuktige steder skaper torvmosene sitt eget livsmiljø; myr og sumpskog. Nøkkelen ligger i den unike evnen til å~~		Nedover i torvlagene hersker konstante, stabile forhold, upåvirket av det omskiftelige miljøet på overflaten. Klimagassen CO2 , som myrplantene tar opp fra luften, bindes og lagres i dødt plantemateriale for lang, lang tid.
	~~suge opp og holde på vann. I oksygenfattig, surt myrvann trives sopp og bakterier dårlig. Døde moser og andre~~
	~~planter blir derfor bare delvis nedbrutt,~~
	~~og hoper seg opp som brunsvart, vannfylt torv. Mye av regnvannet holdes~~
	~~tilbake og siger langsomt gjennom~~
	~~myra, ofte mindre enn en meter om~~
	~~dagen. På toppen “flyter” et mykt, levende teppe som stadig vokser i høyden.~~
	~~Side om side med den moderne tid hviler et gammelt myrlandskap~~
	~~og en sjelden flott bøkeskog. Det åpne vannspeilet lukker seg litt~~
	~~etter litt når ny torv vokser inn fra kantene.~~

	~~“KARBON~~-~~FELLE“~~
	Nedover i torvlagene hersker konstante, stabile forhold, upåvirket av det omskiftelige miljøet på overflaten.
	Klimagassen CO2 , som myrplantene tar opp fra luften, bindes og lagres i dødt
	plantemateriale for lang, lang tid.

	~~HISTORISK SKATTKAMMER~~		== Historisk skattkammer ==
	Torvlagene i myra er som kapitler i en		Torvlagene i myra er som kapitler i en historiebok. Ikke minst forteller pollenkorn fra trær, urter og kulturplanter om tidligere tider, alt etter hvilken dybde og mengde de finnes i. Ved Adalstjern er det tatt prøver ned til over tre meters dyp, en reise tilbake til da myra oppsto for 9500 år siden. Den første korndyrking spores som hvetepollen under 1 meter torv (150 e. Kr.), tidligste funn av bøkepollen i noe yngre lag (650 e. Kr.). Dette er den eldste datering av bøk i Norge. Forskerne mener at treslaget ikke innvandret naturlig til Borre, men ble brakt hit av mennesker. Trolig fra Danmark.
	historiebok. Ikke minst forteller pollenkorn fra trær, urter og kulturplanter om
	tidligere tider, alt etter hvilken dybde
	og mengde de finnes i. Ved Adalstjern
	er det tatt prøver ned til over tre meters
	dyp, en reise tilbake til da myra oppsto
	for 9500 år siden. Den første korndyrking spores som hvetepollen under 1
	meter torv (150 e. Kr.), tidligste funn av
	bøkepollen i noe yngre lag (650 e. Kr.).
	Dette er den eldste datering av bøk i
	Norge. Forskerne mener at treslaget
	ikke innvandret naturlig til Borre, men
	ble brakt hit av mennesker. Trolig fra Danmark.

	~~UTTAK AV TORV~~		== Uttak av torv ==
	I nyere tid, særlig første halvdel av 1900-tallet, er det stukket torv i kanten av myra. Torven ble tørket og		I nyere tid, særlig første halvdel av 1900-tallet, er det stukket torv i kanten av myra. Torven ble tørket og brukt til strø i fjøs og stall. Torvgraver preger sumpskogen flere steder, særlig sør for tjernet. Da Adal torvstrølag ble oppløst i 1967, kjøpte staten mesteparten av myra til fredningsformål. Men fortsatt kan man se spor etter skinnegående transport av torv.
	brukt til strø i fjøs og stall. Torvgraver preger sumpskogen flere steder, særlig sør for tjernet. Da Adal torvstrølag ble oppløst i 1967, kjøpte
	staten mesteparten av myra til fredningsformål. Men fortsatt kan man se spor etter skinnegående transport av torv.

	~~KJØTTETENDE PLANTER~~		== Kjøttetende planter ==
	På den åpne myra vokser soldogg, en liten plante med særpreget utseende og levevis. Bladene har tallrike røde		På den åpne myra vokser soldogg, en liten plante med særpreget utseende og levevis. Bladene har tallrike røde kjertelhår med en dråpe vannklart, seigt slim i enden. Dråpene glitrer i solen, og lokker til seg små insekter som fanges i klisteret. Byttets bløtere deler suges opp av planten. Soldoggen kan leve uten slikt ”kosttilskudd”, men dette gir planten livskraft i et næringsfattig myrmiljø.
	kjertelhår med en dråpe vannklart, seigt slim i enden. Dråpene glitrer i solen, og lokker til seg små insekter
	som fanges i klisteret. Byttets bløtere deler suges opp av planten. Soldoggen kan leve uten slikt ”kosttilskudd”,
	men dette gir planten livskraft i et næringsfattig myrmiljø.

	~~SPISSNUTEFROSK~~		== Spissnutefrosk ==
	Den sjeldne, mindre fetteren til vår vanlige frosk holder til i området. I		Den sjeldne, mindre fetteren til vår vanlige frosk holder til i området. I
	april-mai gyter hunnen i høljer i ytterkanten av tjernet. Hannen har i vårdrakten en vakker lyseblå tone. De to		april-mai gyter hunnen i høljer i ytterkanten av tjernet. Hannen har i vårdrakten en vakker lyseblå tone. De to froskeartene har ikke bare forskjellig størrelse og utseende, men skilles også på utbredelse og levevis. Her til lands er spissnutefrosken særlig knyttet til traktene ved Oslofjorden. Adalstjern er en av rundt 20 kjente lokaliteter i Vestfold.
	~~Kartgrunnlag: GEOVEKST, ortofoto juni 2007. Foto: Dag Dolmen (4), Birgit Brosø (1,2,3,5)~~
	froskeartene har ikke bare forskjellig størrelse og utseende, men
	skilles også på utbredelse og levevis. Her til lands er spissnutefrosken særlig knyttet til traktene ved Oslofjorden. Adalstjern er en av rundt 20 kjente lokaliteter i Vestfold.

	~~ET MANGFOLD PÅ VINGER~~		== Et mangfold på vinger ==
	Øyenstikkerens jakt på et passende insektmåltid er en oppvisning i fart og flyveferdighet. Innslaget av disse store, fargerike insektene er interessant, med den sjeldne torvmoseøyenstikkeren som ett eksempel.		Øyenstikkerens jakt på et passende insektmåltid er en oppvisning i fart og flyveferdighet. Innslaget av disse store, fargerike insektene er interessant, med den sjeldne torvmoseøyenstikkeren som ett eksempel. Mindre kjente urinnvånere ved tjernet er dansefluer og styltefluer. Særlig overrasket det insektforskerne å finne flere styltefluearter som var nye for Norge.
	Mindre kjente urinnvånere ved tjernet er dansefluer og styltefluer. Særlig overrasket det insektforskerne å finne flere styltefluearter som var nye for Norge.

	~~SÅRBAR NATUR~~		== Sårbar natur ==
	Tjernet, myra og sumpskogen er		Tjernet, myra og sumpskogen er sårbar for endringer i grunnvannsspeilet, forurensing, gjengroing og tråkk. Dette kan forebygges ved en hensynsfull utbygging i nærområdene, og tiltak som motvirker slitasje på myrmarka og skogen omkring.
	sårbar for endringer i grunnvannsspeilet, forurensing, gjengroing og
	tråkk. Dette kan forebygges ved en
	hensynsfull utbygging i nærområdene, og tiltak som motvirker
	slitasje på myrmarka og skogen
	omkring.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Siri Iversen: kat

2020-08-17T09:39:10Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2020 kl. 09:39
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Etableringer i 2006]]		[[Kategori:Etableringer i 2006]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
			[[Kategori:Myrer]]

Kallrustad: bilde

2020-08-10T06:36:56Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2020 kl. 06:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Adalstjern.JPG\|Adalstjern med omgivelser.\|Svend Aage Madsen\|2020}}
	'''[[Adalstjern naturreservat]]''' ligger i [[Horten kommune]], med Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold Bakkenteigen som nærmeste nabo. [[Adalstjern]] med omgivelser, i alt ca. 370 mål, ble fredet som naturreservat 30. juni		'''[[Adalstjern naturreservat]]''' ligger i [[Horten kommune]], med Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold Bakkenteigen som nærmeste nabo. [[Adalstjern]] med omgivelser, i alt ca. 370 mål, ble fredet som naturreservat 30. juni
	2006. Formålet med fredningen er å bevare et myrlandskap og en bøkeskog på Vestfoldraet som fortsatt har mye av sitt opprinnelige preg.		2006. Formålet med fredningen er å bevare et myrlandskap og en bøkeskog på Vestfoldraet som fortsatt har mye av sitt opprinnelige preg.
Linje 74:		Linje 75:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	~~Hovedkilde til tekst:~~ https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-vestfold-og-telemark/miljo-og-klima/verneomrader/bilder/verneomraader-vestfold/adalstjern-naturreservat/informasjonsskilt-adalstjerne-naturreservat.pdf		*[https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-vestfold-og-telemark/miljo-og-klima/verneomrader/bilder/verneomraader-vestfold/adalstjern-naturreservat/informasjonsskilt-adalstjerne-naturreservat.pdf Fylkesmannen i Vestfold og Telemark: Adalstjern naturreservat] (hovedkilde).
			*Borre historielag
	+ Borre historielag		*Svend Aage Madsen (oppvokst i området).
	+ Svend Aage Madsen, oppvokst i området

	[[Kategori:Landskapsvern]]		[[Kategori:Landskapsvern]]
	[[Kategori:Horten kommune]]		[[Kategori:Horten kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 2006]]		[[Kategori:Etableringer i 2006]]
			{{bm}}

Kallrustad: noe formatering, noe gjenstår

2020-07-31T07:27:47Z

noe formatering, noe gjenstår

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Adalstjern med omgivelser, i alt ca. 370 mål, ble fredet som naturreservat 30. juni
+'''[[Adalstjern naturreservat]]''' ligger i [[Horten kommune]], med Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold Bakkenteigen som nærmeste nabo. [[Adalstjern]] med omgivelser, i alt ca. 370 mål, ble fredet som naturreservat 30. juni
-. Tjernet ligger i Horten kommune, med Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold Bakkenteigen som nærmeste nabo.
+. Formålet med fredningen er å bevare et myrlandskap og en bøkeskog på Vestfoldraet som fortsatt har mye av sitt opprinnelige preg.
 Området er et populært turmål, og isen på Adalstjern var tidligere en populær skøytebane på vinterstid.
@@ Linje 65: / Linje 64: @@
 Mindre kjente urinnvånere ved tjernet er dansefluer og styltefluer. Særlig overrasket det insektforskerne å finne flere styltefluearter som var nye for Norge.
 SÅRBAR NATUR
 Tjernet, myra og sumpskogen er
@@ Linje 76: / Linje 71: @@
 slitasje på myrmarka og skogen
 omkring.

Svend Aage Madsen: Oppretter en side - og laster opp bilderjeg tok tidligere denne uken.

2020-07-25T06:54:16Z

Oppretter en side - og laster opp bilderjeg tok tidligere denne uken.

Ny side

Adalstjern med omgivelser, i alt ca. 370 mål, ble fredet som naturreservat 30. juni
2006. Tjernet ligger i Horten kommune, med Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold Bakkenteigen som nærmeste nabo.
Formålet med fredningen er å bevare et myrlandskap og en bøkeskog på Vestfoldraet som fortsatt har mye av sitt opprinnelige preg.

Området er et populært turmål, og isen på Adalstjern var tidligere en populær skøytebane på vinterstid.

SJELDENT LANDSKAP
Adalstjern oppsto da en grunn bukt ble avsnørt fra fjorden mot slutten av siste istid, demmet opp av morene og fjell.
Funn av leire og saltvannsarter i dyplagene forteller om dette. Myrlandskapet er det eneste på Raet som er intakt. Med
den gamle bøkeskogen i nord, spenner reservatet over et unikt mangfold.

TORVMOSE – MYRSPESIALISTEN
På fuktige steder skaper torvmosene sitt eget livsmiljø; myr og sumpskog. Nøkkelen ligger i den unike evnen til å
suge opp og holde på vann. I oksygenfattig, surt myrvann trives sopp og bakterier dårlig. Døde moser og andre
planter blir derfor bare delvis nedbrutt,
og hoper seg opp som brunsvart, vannfylt torv. Mye av regnvannet holdes
tilbake og siger langsomt gjennom
myra, ofte mindre enn en meter om
dagen. På toppen “flyter” et mykt, levende teppe som stadig vokser i høyden.
Side om side med den moderne tid hviler et gammelt myrlandskap
og en sjelden flott bøkeskog. Det åpne vannspeilet lukker seg litt
etter litt når ny torv vokser inn fra kantene.

“KARBON-FELLE“
Nedover i torvlagene hersker konstante, stabile forhold, upåvirket av det omskiftelige miljøet på overflaten.
Klimagassen CO2 , som myrplantene tar opp fra luften, bindes og lagres i dødt
plantemateriale for lang, lang tid.

HISTORISK SKATTKAMMER
Torvlagene i myra er som kapitler i en
historiebok. Ikke minst forteller pollenkorn fra trær, urter og kulturplanter om
tidligere tider, alt etter hvilken dybde
og mengde de finnes i. Ved Adalstjern
er det tatt prøver ned til over tre meters
dyp, en reise tilbake til da myra oppsto
for 9500 år siden. Den første korndyrking spores som hvetepollen under 1
meter torv (150 e. Kr.), tidligste funn av
bøkepollen i noe yngre lag (650 e. Kr.).
Dette er den eldste datering av bøk i
Norge. Forskerne mener at treslaget
ikke innvandret naturlig til Borre, men
ble brakt hit av mennesker. Trolig fra Danmark.

UTTAK AV TORV
I nyere tid, særlig første halvdel av 1900-tallet, er det stukket torv i kanten av myra. Torven ble tørket og
brukt til strø i fjøs og stall. Torvgraver preger sumpskogen flere steder, særlig sør for tjernet. Da Adal torvstrølag ble oppløst i 1967, kjøpte
staten mesteparten av myra til fredningsformål. Men fortsatt kan man se spor etter skinnegående transport av torv.

KJØTTETENDE PLANTER
På den åpne myra vokser soldogg, en liten plante med særpreget utseende og levevis. Bladene har tallrike røde
kjertelhår med en dråpe vannklart, seigt slim i enden. Dråpene glitrer i solen, og lokker til seg små insekter
som fanges i klisteret. Byttets bløtere deler suges opp av planten. Soldoggen kan leve uten slikt ”kosttilskudd”,
men dette gir planten livskraft i et næringsfattig myrmiljø.

SPISSNUTEFROSK
Den sjeldne, mindre fetteren til vår vanlige frosk holder til i området. I
april-mai gyter hunnen i høljer i ytterkanten av tjernet. Hannen har i vårdrakten en vakker lyseblå tone. De to
Kartgrunnlag: GEOVEKST, ortofoto juni 2007. Foto: Dag Dolmen (4), Birgit Brosø (1,2,3,5)
froskeartene har ikke bare forskjellig størrelse og utseende, men
skilles også på utbredelse og levevis. Her til lands er spissnutefrosken særlig knyttet til traktene ved Oslofjorden. Adalstjern er en av rundt 20 kjente lokaliteter i Vestfold.

ET MANGFOLD PÅ VINGER
Øyenstikkerens jakt på et passende insektmåltid er en oppvisning i fart og flyveferdighet. Innslaget av disse store, fargerike insektene er interessant, med den sjeldne torvmoseøyenstikkeren som ett eksempel.
Mindre kjente urinnvånere ved tjernet er dansefluer og styltefluer. Særlig overrasket det insektforskerne å finne flere styltefluearter som var nye for Norge.

Hovedkolde til tekst: https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-vestfold-og-telemark/miljo-og-klima/verneomrader/bilder/verneomraader-vestfold/adalstjern-naturreservat/informasjonsskilt-adalstjerne-naturreservat.pdf

+ Borre historielag
+ Svend Aage Madsen, oppvokst i området
SÅRBAR NATUR
Tjernet, myra og sumpskogen er
sårbar for endringer i grunnvannsspeilet, forurensing, gjengroing og
tråkk. Dette kan forebygges ved en
hensynsfull utbygging i nærområdene, og tiltak som motvirker
slitasje på myrmarka og skogen
omkring.