Adelsloven - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Birk|» til «[[birk|»

2024-09-26T07:32:53Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Birk|» til «[[birk|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2024 kl. 07:32
Linje 9:		Linje 9:
	{{thumb\|Harald Wedel Jarlsberg.jpg\|Harald baron Wedel-Jarlsberg (1811–1897) var en av de siste adelige i Norge.\|maler=[[Asta Nørregaard]]/[[Oslo Museum]] (1914)}}		{{thumb\|Harald Wedel Jarlsberg.jpg\|Harald baron Wedel-Jarlsberg (1811–1897) var en av de siste adelige i Norge.\|maler=[[Asta Nørregaard]]/[[Oslo Museum]] (1914)}}

	Adelsloven av 1821 «avskaffet» ikke adelen, men iverksatte en langvarig avskaffelse av adelskap og herunder titler og privilegier. De som allerede hadde adelige titler og privilegier, fikk i all hovedsak beholde disse: Alle som beviste sitt adelskap for seg selv og sine ektefødte barn, født før lovens kunngjørelse, fikk beholde adelskap og eventuell tittel så lenge de levde, samt privilegier som ikke var i strid med Grunnlovens § 108. Det gjaldt blant annet skattefrihet for setegårder. Det viktigste unntaket fra denne regelen var at [[Leksikon:Hals- og håndsrett\|hals- og håndsretten]] og [[~~Leksikon:Birk~~\|birkeretten]], rettigheter som gav adelsherrer juridisk myndighet over bønder på sine gods, ble inndratt av staten umiddelbart.		Adelsloven av 1821 «avskaffet» ikke adelen, men iverksatte en langvarig avskaffelse av adelskap og herunder titler og privilegier. De som allerede hadde adelige titler og privilegier, fikk i all hovedsak beholde disse: Alle som beviste sitt adelskap for seg selv og sine ektefødte barn, født før lovens kunngjørelse, fikk beholde adelskap og eventuell tittel så lenge de levde, samt privilegier som ikke var i strid med Grunnlovens § 108. Det gjaldt blant annet skattefrihet for setegårder. Det viktigste unntaket fra denne regelen var at [[Leksikon:Hals- og håndsrett\|hals- og håndsretten]] og [[birk\|birkeretten]], rettigheter som gav adelsherrer juridisk myndighet over bønder på sine gods, ble inndratt av staten umiddelbart.

	Ettersom også unge barn var blant de som fikk beholde titler og privilegier i egen livstid, hadde Norge faktisk [[Adelige personer i Norge etter 1821\|en liten, offentlig anerkjent adel]] like til begynnelsen av 1900-tallet. Den siste norske greven med offentlig anerkjennelse, var [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker grev Wedel Jarlsberg]], som hadde lensgrevelig rang.<ref>Store norske leksikon: [http://snl.no/Wedel_Jarlsberg Wedel Jarlsberg].</ref> Hans yngre brødre var baroner, og av dem døde [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald baron Wedel-Jarlsberg]] i 1897. Søskenbarnene [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche Antoinette de Schouboe]] (1813–1901) og [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)\|Julie Elise de Schouboe]] (1813–1911), samt [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)\|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]] (1821–1907), døde tidlig på 1900-tallet som noen av de siste som hadde hatt offentlig anerkjennelse som adelige.		Ettersom også unge barn var blant de som fikk beholde titler og privilegier i egen livstid, hadde Norge faktisk [[Adelige personer i Norge etter 1821\|en liten, offentlig anerkjent adel]] like til begynnelsen av 1900-tallet. Den siste norske greven med offentlig anerkjennelse, var [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker grev Wedel Jarlsberg]], som hadde lensgrevelig rang.<ref>Store norske leksikon: [http://snl.no/Wedel_Jarlsberg Wedel Jarlsberg].</ref> Hans yngre brødre var baroner, og av dem døde [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald baron Wedel-Jarlsberg]] i 1897. Søskenbarnene [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche Antoinette de Schouboe]] (1813–1901) og [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)\|Julie Elise de Schouboe]] (1813–1911), samt [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)\|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]] (1821–1907), døde tidlig på 1900-tallet som noen av de siste som hadde hatt offentlig anerkjennelse som adelige.
Linje 55:		Linje 55:

	* §1: Det har bare vært to [[grevskap]] i Norge: [[Larvik grevskap\|Larvik]] og [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] (tidligere [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]] og så [[Tønsberg grevskap\|Tønsberg]]). Det eneste [[Baroni\|baroniet]] var [[Rosendal baroni\|Rosendal]]. Grevskapene ble slått sammen til [[Jarlsberg og Larvik amt]], fra 1919 [[Vestfold fylke]]. Baroniet ble administrativt en del av [[Søndre Bergenhus amt]], fra 1919 [[Hordaland\|Hordaland fylke]].		* §1: Det har bare vært to [[grevskap]] i Norge: [[Larvik grevskap\|Larvik]] og [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] (tidligere [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]] og så [[Tønsberg grevskap\|Tønsberg]]). Det eneste [[Baroni\|baroniet]] var [[Rosendal baroni\|Rosendal]]. Grevskapene ble slått sammen til [[Jarlsberg og Larvik amt]], fra 1919 [[Vestfold fylke]]. Baroniet ble administrativt en del av [[Søndre Bergenhus amt]], fra 1919 [[Hordaland\|Hordaland fylke]].
	* §2: [[~~Leksikon:Birk~~\|Birkeretten]] var utskilt fra den vanlige herredsretten som et adelig privilegium, og var knytta til grevskapene og baroniet. Da disse opphørte som administrative enheter, opphørte de også som rettskretser, og områdene ble lagt under det vanlige systemet med by- og herredsretter.		* §2: [[birk\|Birkeretten]] var utskilt fra den vanlige herredsretten som et adelig privilegium, og var knytta til grevskapene og baroniet. Da disse opphørte som administrative enheter, opphørte de også som rettskretser, og områdene ble lagt under det vanlige systemet med by- og herredsretter.
	* §3: Selv om adelen beholdt sine titler og noen av sine privilegier livet ut, kunne de ikke lenger tilsette geistlige eller verdslige embetsmenn. Dette skulle heretter gjøres på samme måte som ellers i landet.		* §3: Selv om adelen beholdt sine titler og noen av sine privilegier livet ut, kunne de ikke lenger tilsette geistlige eller verdslige embetsmenn. Dette skulle heretter gjøres på samme måte som ellers i landet.
	* §4: [[Leksikon:Hals- og håndsrett\|Hals- og håndsrett]] var en spesiell myndighet adelen hadde til å anholde og straffe forbrytere i sitt område. Dette kan sees som en myndighet delegert fra kongen, og fra 1821 tok kongen (det vil si staten) tilbake eneretten til å anholde og straffe.		* §4: [[Leksikon:Hals- og håndsrett\|Hals- og håndsrett]] var en spesiell myndighet adelen hadde til å anholde og straffe forbrytere i sitt område. Dette kan sees som en myndighet delegert fra kongen, og fra 1821 tok kongen (det vil si staten) tilbake eneretten til å anholde og straffe.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T08:57:16Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 08:57
Linje 75:		Linje 75:
	* [https://www.genealogi.no/adel-middelalder/adelsprosjektet/adel-1814-1824/ Opphevelsen av de adelige privilegier i Norge, 1814-1824] på [[Norsk Slektshistorisk Forening]]s nettsider, opprinnelig publisert på Adelsprosjektet/Tore Vigerusts nettsider.		* [https://www.genealogi.no/adel-middelalder/adelsprosjektet/adel-1814-1824/ Opphevelsen av de adelige privilegier i Norge, 1814-1824] på [[Norsk Slektshistorisk Forening]]s nettsider, opprinnelig publisert på Adelsprosjektet/Tore Vigerusts nettsider.
	* [http://www.hoelseth.com/acts/act18210801.html Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder] på Dag Trygsland Hoelseths nettsider.		* [http://www.hoelseth.com/acts/act18210801.html Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder] på Dag Trygsland Hoelseths nettsider.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:Adel]]		[[Kategori:Adel]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:13Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 63:		Linje 63:

	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Se også ==		== Se også ==

Aslak Kittelsen: /* Utgående lenker */

2021-04-30T08:38:22Z

Utgående lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 08:38
Linje 73:		Linje 73:

	==Utgående lenker==		==Utgående lenker==
	* [~~http~~://www.~~vigerust~~.~~net~~/adel/~~adel1821_adelsloven.html Adelsloven~~] på Adelsprosjektet/Tore Vigerusts nettsider.		* [https://www.genealogi.no/adel-middelalder/adelsprosjektet/adel-1814-1824/ Opphevelsen av de adelige privilegier i Norge, 1814-1824] på [[Norsk Slektshistorisk Forening]]s nettsider, opprinnelig publisert på Adelsprosjektet/Tore Vigerusts nettsider.
	* [http://www.hoelseth.com/acts/act18210801.html Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder] på Dag Trygsland Hoelseths nettsider.		* [http://www.hoelseth.com/acts/act18210801.html Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder] på Dag Trygsland Hoelseths nettsider.

	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:Adel]]		[[Kategori:Adel]]

Aslak Kittelsen: /* Litteratur */

2021-04-29T10:27:07Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 10:27
Linje 69:		Linje 69:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Paulsen, P.I. ~~(1931)~~ Norges ~~Lover 1660–1930 Sider 93~~&~~ndash;94~~.		* Birch-Reichenwald, Peter ofl.: ''Storthings-efterretninger : 1814-1833 : udgivne efter offentlig Foranstaltning''. Bind 2: ''Tredie ordentlige Storthing 1821, andet overordentlige Storthing 1822 samt fjerde og femte ordentlige Storthing 1824 og 1827''. Utg. Jacob Dybwad. Christiania. 1878. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042608044}}.
	* Storthings-~~Efterretninger 1814–1833~~		* Paulsen, P.I.: ''Norges lover 1682-1936''. Utg. I kommisjon hos Fagbokforl. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016102848612}}.

	==Utgående lenker==		==Utgående lenker==

Aslak Kittelsen: /* Konsekvenser */

2021-04-29T10:15:27Z

Konsekvenser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 10:15
Linje 11:		Linje 11:
	Adelsloven av 1821 «avskaffet» ikke adelen, men iverksatte en langvarig avskaffelse av adelskap og herunder titler og privilegier. De som allerede hadde adelige titler og privilegier, fikk i all hovedsak beholde disse: Alle som beviste sitt adelskap for seg selv og sine ektefødte barn, født før lovens kunngjørelse, fikk beholde adelskap og eventuell tittel så lenge de levde, samt privilegier som ikke var i strid med Grunnlovens § 108. Det gjaldt blant annet skattefrihet for setegårder. Det viktigste unntaket fra denne regelen var at [[Leksikon:Hals- og håndsrett\|hals- og håndsretten]] og [[Leksikon:Birk\|birkeretten]], rettigheter som gav adelsherrer juridisk myndighet over bønder på sine gods, ble inndratt av staten umiddelbart.		Adelsloven av 1821 «avskaffet» ikke adelen, men iverksatte en langvarig avskaffelse av adelskap og herunder titler og privilegier. De som allerede hadde adelige titler og privilegier, fikk i all hovedsak beholde disse: Alle som beviste sitt adelskap for seg selv og sine ektefødte barn, født før lovens kunngjørelse, fikk beholde adelskap og eventuell tittel så lenge de levde, samt privilegier som ikke var i strid med Grunnlovens § 108. Det gjaldt blant annet skattefrihet for setegårder. Det viktigste unntaket fra denne regelen var at [[Leksikon:Hals- og håndsrett\|hals- og håndsretten]] og [[Leksikon:Birk\|birkeretten]], rettigheter som gav adelsherrer juridisk myndighet over bønder på sine gods, ble inndratt av staten umiddelbart.

	Ettersom også unge barn var blant de som fikk beholde titler og privilegier i egen livstid, hadde Norge faktisk en liten, offentlig anerkjent adel like til begynnelsen av 1900-tallet. Den siste norske greven med offentlig anerkjennelse, var [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker grev Wedel Jarlsberg]], som hadde lensgrevelig rang.<ref>Store norske leksikon: [http://snl.no/Wedel_Jarlsberg Wedel Jarlsberg].</ref> Hans yngre brødre var baroner, og av dem døde [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald baron Wedel-Jarlsberg]] i 1897. Søskenbarnene [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche Antoinette de Schouboe]] (1813–1901) og [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)\|Julie Elise de Schouboe]] (1813–1911), samt [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)\|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]] (1821–1907), døde tidlig på 1900-tallet som noen av de siste som hadde hatt offentlig anerkjennelse som adelige.		Ettersom også unge barn var blant de som fikk beholde titler og privilegier i egen livstid, hadde Norge faktisk [[Adelige personer i Norge etter 1821\|en liten, offentlig anerkjent adel]] like til begynnelsen av 1900-tallet. Den siste norske greven med offentlig anerkjennelse, var [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker grev Wedel Jarlsberg]], som hadde lensgrevelig rang.<ref>Store norske leksikon: [http://snl.no/Wedel_Jarlsberg Wedel Jarlsberg].</ref> Hans yngre brødre var baroner, og av dem døde [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald baron Wedel-Jarlsberg]] i 1897. Søskenbarnene [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche Antoinette de Schouboe]] (1813–1901) og [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)\|Julie Elise de Schouboe]] (1813–1911), samt [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)\|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]] (1821–1907), døde tidlig på 1900-tallet som noen av de siste som hadde hatt offentlig anerkjennelse som adelige.

	Etterkommerne av disse slektene er imidlertid fortsatt anerkjent som adelige i [[Danmark]]: [[Dansk Adels Forening]] utgir fortsatt jevnlig sin ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'', der de også teller norske medlemmer, og regner med at om lag 900 personer som bor i Norge i dag hører til en gammel dansk-norsk adelsslekt.<ref>[http://adelsforeningen.dk/mere/norge Dansk Adels Forenings nettsider].</ref>		Etterkommerne av disse slektene er imidlertid fortsatt anerkjent som adelige i [[Danmark]]: [[Dansk Adels Forening]] utgir fortsatt jevnlig sin ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'', der de også teller norske medlemmer, og regner med at om lag 900 personer som bor i Norge i dag hører til en gammel dansk-norsk adelsslekt.<ref>[http://adelsforeningen.dk/mere/norge Dansk Adels Forenings nettsider].</ref>

Aslak Kittelsen: /* Litteratur */

2021-04-29T10:12:20Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 10:12
Linje 64:		Linje 64:
	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	{{reflist}}		{{reflist}}

			== Se også ==
			* [[Adelige personer i Norge etter 1821]]

	==Litteratur==		==Litteratur==

Aslak Kittelsen: /* Adelskomiteen */ Stoffet er videreført i artikkelen "Adelige personer i Norge etter 1821".

2021-04-29T10:11:45Z

Adelskomiteen: Stoffet er videreført i artikkelen "Adelige personer i Norge etter 1821".

@@ Linje 61: / Linje 61: @@
 * §6: De da levende adelige fikk beholde sine titler og privilegier livet ut. Det var en begrensning: De kunne ikke bryte [[Grunnloven|Grunnlovens]] §108, som sa at «Ingen Grevskaber, Baronier, Stamhuse og Fideicommisser maae for Eftertiden oprettes.». Det var altså ikke mulig for de adelige å presse gjennom noen form for nyopprettelser. Kravet om at det skulle være nålevende strakk seg til barn som var født før 1821 og som på det tidspunkt hadde rett til tittelen. I praksis førte dette til at de siste adelige i Norge levde til begynnelsen av 1900-tallet. Senere bruk av adelige titler i Norge er knytta til utenlandsk adel.
 * §7: De da levende adelige måtte da det neste Storting ble samla legge fram dokumentasjon på sine titler. Dersom de ikke gjorde det, ville de ikke bare miste titlene, men også enhver framtidig rett til å kreve dem tilbake.
 ==Fotnoter==

Aslak Kittelsen: /* Liste over personer og familier */ Stoffet er videreført i artikkelen "Adelige personer i Norge etter 1821".

2021-04-29T10:11:28Z

Liste over personer og familier: Stoffet er videreført i artikkelen "Adelige personer i Norge etter 1821".

Vis endringer

Cnyborg på 28. apr. 2021 kl. 09:45

2021-04-28T09:45:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 09:45
Linje 164:		Linje 164:
	\| \|\| \|\|[[Løvenskiold]]		\| \|\| \|\|[[Løvenskiold]]
	\|-		\|-
	\| \|\| [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold d.y.]] \|\| 1777 \|\| 1856 \|\| Severin Løvenskiold d.e. \|\| Adam Christopher <small>(1804–1886)</small><br>Otto Joachim <small>(1811–1882)</small> \|\| \|\|[[Løvenskiold]]		\| \|\| [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold d.y.]] \|\| 1777 \|\| 1856 \|\|[[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold d.e.]]\|\| Adam Christopher <small>(1804–1886)</small><br>Otto Joachim <small>(1811–1882)</small> \|\| \|\|[[Løvenskiold]]
	\|-		\|-
	\| 7 \|\| [[August Niels Frederik Anker (1798–1854)\|August Niels Anker]] \|\| 1798		\| 7 \|\| [[August Niels Frederik Anker (1798–1854)\|August Niels Anker]] \|\| 1798
Linje 178:		Linje 178:
	\| \|\| [[Morten Anker (1780–1838)\|Morten Anker]] \|\| 1780 \|\| 1838 \|\| [[Jess Anker (1753–1798)\|Jess Anker]] \|\| [[Jess Anker (1808–64)\|Jess]] <small>(1808–1864)</small><br>[[Bernt Olaus Anker\|Bernt Olaus]] <small>(1809–1881)</small><br>[[Christian Anker (1811–85)\|Christian]] <small>(1811–1885)</small><br>[[John Collett Anker (1816–66)\|John Collett]] <small>(1816–1866)</small>\|\| \|\|[[Anker (slekt)\|Anker]]		\| \|\| [[Morten Anker (1780–1838)\|Morten Anker]] \|\| 1780 \|\| 1838 \|\| [[Jess Anker (1753–1798)\|Jess Anker]] \|\| [[Jess Anker (1808–64)\|Jess]] <small>(1808–1864)</small><br>[[Bernt Olaus Anker\|Bernt Olaus]] <small>(1809–1881)</small><br>[[Christian Anker (1811–85)\|Christian]] <small>(1811–1885)</small><br>[[John Collett Anker (1816–66)\|John Collett]] <small>(1816–1866)</small>\|\| \|\|[[Anker (slekt)\|Anker]]
	\|-		\|-
	\| \|\| Niels Christopher Anker \|\| 1799 \|\| 1862 \|\| Jan Anker \|\| \|\| \|\|[[Anker (slekt)\|Anker]]		\| \|\| [[Niels Christopher Anker (1799–1862)\|Niels Christopher Anker]] \|\| 1799 \|\| 1862 \|\| [[Jan Anker (1763–1809)\|Jan Anker]] \|\| \|\| \|\|[[Anker (slekt)\|Anker]]
	\|-		\|-
	\| \|\| [[Peder Bernhard Anker (1787–1849)\|Peder Bernhard Anker]] \|\| 1787 \|\| 1849 \|\| [[Jess Anker (1753–1798)\|Jess Anker]] \|\| \|\| \|\|[[Anker (slekt)\|Anker]]		\| \|\| [[Peder Bernhard Anker (1787–1849)\|Peder Bernhard Anker]] \|\| 1787 \|\| 1849 \|\| [[Jess Anker (1753–1798)\|Jess Anker]] \|\| \|\| \|\|[[Anker (slekt)\|Anker]]
Linje 202:		Linje 202:
	\| 14 \|\| [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774–1835)\|Bredo Hendrich von Munthe af Morgenstierne]] \|\| 1774 \|\| 1835 \|\| [[Otto Christopher von Munthe af Morgenstierne]] \|\| [[Christine Ottilia Pauline von Munthe af Morgenstierne (1804–1886)\|Ottilia Christine Pauline]] <small>(1804–1886)</small><br>[[Christian Fredrik Jacob von Munthe af Morgenstierne\|Christian Fredrik Jacob]] <small>(1806–1886)</small><br>[[Sophie Elisabeth von Munthe af Morgenstierne\|Sophie Elisabeth]] <small>(1808–1892)</small><br>[[Wilhelmine Johanne Helene von Munthe af Morgenstierne (1810–1858)\|Wilhelmine Johanne Helene]] <small>(1810–1858)</small><br>[[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)\|Augusta Julie Georgine]] <small>(1812–1885)</small><br>[[Vilhelm Hermann Ludvig von Munthe af Morgenstierne\|Wilhelm Ludvig Herman]] <small>(1814–1888)</small>\|\| \|\|[[Von Munthe af Morgenstierne]]		\| 14 \|\| [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774–1835)\|Bredo Hendrich von Munthe af Morgenstierne]] \|\| 1774 \|\| 1835 \|\| [[Otto Christopher von Munthe af Morgenstierne]] \|\| [[Christine Ottilia Pauline von Munthe af Morgenstierne (1804–1886)\|Ottilia Christine Pauline]] <small>(1804–1886)</small><br>[[Christian Fredrik Jacob von Munthe af Morgenstierne\|Christian Fredrik Jacob]] <small>(1806–1886)</small><br>[[Sophie Elisabeth von Munthe af Morgenstierne\|Sophie Elisabeth]] <small>(1808–1892)</small><br>[[Wilhelmine Johanne Helene von Munthe af Morgenstierne (1810–1858)\|Wilhelmine Johanne Helene]] <small>(1810–1858)</small><br>[[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)\|Augusta Julie Georgine]] <small>(1812–1885)</small><br>[[Vilhelm Hermann Ludvig von Munthe af Morgenstierne\|Wilhelm Ludvig Herman]] <small>(1814–1888)</small>\|\| \|\|[[Von Munthe af Morgenstierne]]
	\|-		\|-
	\| 15 \|\| Peter Tordenskiold \|\| \|\| \|\| \|\| \|\| \|\|[[Wessel\|Tordenskiold]]		\| 15 \|\| [[Peter Schnitler Tordenskiold (1767–1827)\|Peter Tordenskiold]] \|\| 1767
			\| 1827
			\| [[Johan Christopher Wessel Tordenskiold]]
			\| \|\| \|\|[[Wessel\|Tordenskiold]]
	\|-		\|-
	\| 16 \|\| [[Knud Adolph Gyldenstierne de Roepstorff (1746-1824)\|Knud Adolph Gyldenstierne de Roepstorff]] \|\| 1746 \|\| 1824 \|\| [[Carl Ludvig Roepstorff]] \|\| \|\| \|\|[[Roepstorff]]		\| 16 \|\| [[Knud Adolph Gyldenstierne de Roepstorff (1746-1824)\|Knud Adolph Gyldenstierne de Roepstorff]] \|\| 1746 \|\| 1824 \|\| [[Carl Ludvig Roepstorff]] \|\| \|\| \|\|[[Roepstorff]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2024 kl. 07:32
Linje 9:		Linje 9:
	{{thumb\|Harald Wedel Jarlsberg.jpg\|Harald baron Wedel-Jarlsberg (1811–1897) var en av de siste adelige i Norge.\|maler=[[Asta Nørregaard]]/[[Oslo Museum]] (1914)}}		{{thumb\|Harald Wedel Jarlsberg.jpg\|Harald baron Wedel-Jarlsberg (1811–1897) var en av de siste adelige i Norge.\|maler=[[Asta Nørregaard]]/[[Oslo Museum]] (1914)}}

	Adelsloven av 1821 «avskaffet» ikke adelen, men iverksatte en langvarig avskaffelse av adelskap og herunder titler og privilegier. De som allerede hadde adelige titler og privilegier, fikk i all hovedsak beholde disse: Alle som beviste sitt adelskap for seg selv og sine ektefødte barn, født før lovens kunngjørelse, fikk beholde adelskap og eventuell tittel så lenge de levde, samt privilegier som ikke var i strid med Grunnlovens § 108. Det gjaldt blant annet skattefrihet for setegårder. Det viktigste unntaket fra denne regelen var at [[Leksikon:Hals- og håndsrett\|hals- og håndsretten]] og [[~~Leksikon:Birk~~\|birkeretten]], rettigheter som gav adelsherrer juridisk myndighet over bønder på sine gods, ble inndratt av staten umiddelbart.		Adelsloven av 1821 «avskaffet» ikke adelen, men iverksatte en langvarig avskaffelse av adelskap og herunder titler og privilegier. De som allerede hadde adelige titler og privilegier, fikk i all hovedsak beholde disse: Alle som beviste sitt adelskap for seg selv og sine ektefødte barn, født før lovens kunngjørelse, fikk beholde adelskap og eventuell tittel så lenge de levde, samt privilegier som ikke var i strid med Grunnlovens § 108. Det gjaldt blant annet skattefrihet for setegårder. Det viktigste unntaket fra denne regelen var at [[Leksikon:Hals- og håndsrett\|hals- og håndsretten]] og [[birk\|birkeretten]], rettigheter som gav adelsherrer juridisk myndighet over bønder på sine gods, ble inndratt av staten umiddelbart.

	Ettersom også unge barn var blant de som fikk beholde titler og privilegier i egen livstid, hadde Norge faktisk [[Adelige personer i Norge etter 1821\|en liten, offentlig anerkjent adel]] like til begynnelsen av 1900-tallet. Den siste norske greven med offentlig anerkjennelse, var [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker grev Wedel Jarlsberg]], som hadde lensgrevelig rang.<ref>Store norske leksikon: [http://snl.no/Wedel_Jarlsberg Wedel Jarlsberg].</ref> Hans yngre brødre var baroner, og av dem døde [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald baron Wedel-Jarlsberg]] i 1897. Søskenbarnene [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche Antoinette de Schouboe]] (1813–1901) og [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)\|Julie Elise de Schouboe]] (1813–1911), samt [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)\|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]] (1821–1907), døde tidlig på 1900-tallet som noen av de siste som hadde hatt offentlig anerkjennelse som adelige.		Ettersom også unge barn var blant de som fikk beholde titler og privilegier i egen livstid, hadde Norge faktisk [[Adelige personer i Norge etter 1821\|en liten, offentlig anerkjent adel]] like til begynnelsen av 1900-tallet. Den siste norske greven med offentlig anerkjennelse, var [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker grev Wedel Jarlsberg]], som hadde lensgrevelig rang.<ref>Store norske leksikon: [http://snl.no/Wedel_Jarlsberg Wedel Jarlsberg].</ref> Hans yngre brødre var baroner, og av dem døde [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald baron Wedel-Jarlsberg]] i 1897. Søskenbarnene [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche Antoinette de Schouboe]] (1813–1901) og [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)\|Julie Elise de Schouboe]] (1813–1911), samt [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)\|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]] (1821–1907), døde tidlig på 1900-tallet som noen av de siste som hadde hatt offentlig anerkjennelse som adelige.
Linje 55:		Linje 55:

	* §1: Det har bare vært to [[grevskap]] i Norge: [[Larvik grevskap\|Larvik]] og [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] (tidligere [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]] og så [[Tønsberg grevskap\|Tønsberg]]). Det eneste [[Baroni\|baroniet]] var [[Rosendal baroni\|Rosendal]]. Grevskapene ble slått sammen til [[Jarlsberg og Larvik amt]], fra 1919 [[Vestfold fylke]]. Baroniet ble administrativt en del av [[Søndre Bergenhus amt]], fra 1919 [[Hordaland\|Hordaland fylke]].		* §1: Det har bare vært to [[grevskap]] i Norge: [[Larvik grevskap\|Larvik]] og [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] (tidligere [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]] og så [[Tønsberg grevskap\|Tønsberg]]). Det eneste [[Baroni\|baroniet]] var [[Rosendal baroni\|Rosendal]]. Grevskapene ble slått sammen til [[Jarlsberg og Larvik amt]], fra 1919 [[Vestfold fylke]]. Baroniet ble administrativt en del av [[Søndre Bergenhus amt]], fra 1919 [[Hordaland\|Hordaland fylke]].
	* §2: [[~~Leksikon:Birk~~\|Birkeretten]] var utskilt fra den vanlige herredsretten som et adelig privilegium, og var knytta til grevskapene og baroniet. Da disse opphørte som administrative enheter, opphørte de også som rettskretser, og områdene ble lagt under det vanlige systemet med by- og herredsretter.		* §2: [[birk\|Birkeretten]] var utskilt fra den vanlige herredsretten som et adelig privilegium, og var knytta til grevskapene og baroniet. Da disse opphørte som administrative enheter, opphørte de også som rettskretser, og områdene ble lagt under det vanlige systemet med by- og herredsretter.
	* §3: Selv om adelen beholdt sine titler og noen av sine privilegier livet ut, kunne de ikke lenger tilsette geistlige eller verdslige embetsmenn. Dette skulle heretter gjøres på samme måte som ellers i landet.		* §3: Selv om adelen beholdt sine titler og noen av sine privilegier livet ut, kunne de ikke lenger tilsette geistlige eller verdslige embetsmenn. Dette skulle heretter gjøres på samme måte som ellers i landet.
	* §4: [[Leksikon:Hals- og håndsrett\|Hals- og håndsrett]] var en spesiell myndighet adelen hadde til å anholde og straffe forbrytere i sitt område. Dette kan sees som en myndighet delegert fra kongen, og fra 1821 tok kongen (det vil si staten) tilbake eneretten til å anholde og straffe.		* §4: [[Leksikon:Hals- og håndsrett\|Hals- og håndsrett]] var en spesiell myndighet adelen hadde til å anholde og straffe forbrytere i sitt område. Dette kan sees som en myndighet delegert fra kongen, og fra 1821 tok kongen (det vil si staten) tilbake eneretten til å anholde og straffe.