Adolf Houg - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. mag.» til «cand.mag.»

2026-04-03T13:29:09Z

Teksterstatting – «cand. mag.» til «cand.mag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:29
Linje 14:		Linje 14:
	Houg stilte også opp i stortingsvalget i 1909. Først var det snakk om at Houg hadde «erklært sig villig til at underskrive det [[frisindede venstre]]s valgprogram» og bli varakandidat for Høyres [[Axel Thallaug]] i enmannskretsen ''Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger''. Dette partibyttet skjedde ikke og Houg stilte for Venstre. Stortingskandidaten var arbeiderdemokraten [[A. C. Lie]], mens Venstre og Arbeiderdemokratene ikke klarte å enes om Lies varakandidat. Houg forsøkte å stille som Lies vara sammen med kollega og arbeiderdemokrat [[Bernt Thorud]] og venstremann L. Larsen fra Hamar. Til slutt ble de presset helt ut av Høyre og Arbeiderpartiet, som gjorde opp seg i mellom i en andre valgomgang.		Houg stilte også opp i stortingsvalget i 1909. Først var det snakk om at Houg hadde «erklært sig villig til at underskrive det [[frisindede venstre]]s valgprogram» og bli varakandidat for Høyres [[Axel Thallaug]] i enmannskretsen ''Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger''. Dette partibyttet skjedde ikke og Houg stilte for Venstre. Stortingskandidaten var arbeiderdemokraten [[A. C. Lie]], mens Venstre og Arbeiderdemokratene ikke klarte å enes om Lies varakandidat. Houg forsøkte å stille som Lies vara sammen med kollega og arbeiderdemokrat [[Bernt Thorud]] og venstremann L. Larsen fra Hamar. Til slutt ble de presset helt ut av Høyre og Arbeiderpartiet, som gjorde opp seg i mellom i en andre valgomgang.

	Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat\|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}}		Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat\|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand.mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}}

	== Familie ==		== Familie ==

Liv Ingeborg: lagt inn lenke til Den frisindede Studenterforening

2025-07-03T11:12:48Z

lagt inn lenke til Den frisindede Studenterforening

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 11:12
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>Han ble født på garden Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og [[Marie Haug\|Marie f. Pettersen]]. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Han ble født på garden Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og [[Marie Haug\|Marie f. Pettersen]]. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede Studenterforening\|Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>

	Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbrakte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.		Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbrakte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

2024-10-18T07:27:28Z

Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:27
Linje 32:		Linje 32:
	*[[Ingolf Leivestad\|Leivestad, Ingolf]] (1931). «Rektor A. Houg, Gjøvik». ''Den høiere skole'' nr. 19, s. 579–580.		*[[Ingolf Leivestad\|Leivestad, Ingolf]] (1931). «Rektor A. Houg, Gjøvik». ''Den høiere skole'' nr. 19, s. 579–580.
	*Castberg, Leif: ''Løst og fast fra gamle Gjøvik. Utdrag av Leif Castbergs nedtegnelser (utgitt av Gjøvik Byhistoriske Samlinger)'', Gjøvik 1990, s. 13.		*Castberg, Leif: ''Løst og fast fra gamle Gjøvik. Utdrag av Leif Castbergs nedtegnelser (utgitt av Gjøvik Byhistoriske Samlinger)'', Gjøvik 1990, s. 13.
	*{{~~Mollgard Gjøvik~~}}, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467.		*[[Mollgard, Reidar]] (1960). ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071606005}}, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37]
	*SSB om [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf stortingsvalget i 1909]		*SSB om [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf stortingsvalget i 1909]

Kallrustad: lenke

2023-09-29T11:40:21Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Adolf Houg.jpg\|Adolf Houg.\|Mollgards Gjøvik-historie (1960)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Adolf Houg.jpg\|Adolf Houg.\|Mollgards Gjøvik-historie (1960)}}
	'''[[Adolf Houg]]''' (født 27. september 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 14. november 1931 i [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Han var mjøsbyens ordfører i 1906. En byste av Houg ble reist ved [[Gjøvik skole]] i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]].</onlyinclude>		'''[[Adolf Houg]]''' (født 27. september 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 14. november 1931 i [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Han var mjøsbyens [[Ordførere i Gjøvik kommune\|ordfører]] i 1906. En byste av Houg ble reist ved [[Gjøvik skole]] i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>Han ble født på garden Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og [[Marie Haug\|Marie f. Pettersen]]. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Han ble født på garden Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og [[Marie Haug\|Marie f. Pettersen]]. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>

	Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, ~~tilbragte~~ våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.		Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbrakte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.

	== Til Gjøvik ==		== Til Gjøvik ==

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:30:09Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:30
Linje 40:		Linje 40:
	{{DEFAULTSORT:Houg, Adolf}}		{{DEFAULTSORT:Houg, Adolf}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	[[~~kategori~~:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Rektorer]]		[[Kategori:Rektorer]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]

MortenHV: FT 1920!

2022-07-27T04:20:53Z

FT 1920!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2022 kl. 04:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Adolf Houg.jpg\|Adolf Houg.\|Mollgards Gjøvik-historie (1960)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Adolf Houg.jpg\|Adolf Houg.\|Mollgards Gjøvik-historie (1960)}}
	'''[[Adolf Houg]]''' (født 27. september 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 14. november 1931 på [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Han var mjøsbyens ordfører i 1906. En byste av Houg ble reist ved [[Gjøvik skole]] i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]].</onlyinclude>		'''[[Adolf Houg]]''' (født 27. september 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 14. november 1931 i [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Han var mjøsbyens ordfører i 1906. En byste av Houg ble reist ved [[Gjøvik skole]] i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>Han ble født på ~~gården~~ Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og [[Marie Haug\|Marie, f. Pettersen]]. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Han ble født på garden Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og [[Marie Haug\|Marie f. Pettersen]]. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>

	Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.		Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.

	== Til Gjøvik ==		== Til Gjøvik ==
	Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av [[Gjøvik kommunale høiere almenskole]], en ~~slags ungdomsskole~~. Han ble rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen».		Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av [[Gjøvik kommunale høiere almenskole]], dengang en middelskole. Han ble rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen».

	Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.		Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.
Linje 22:		Linje 22:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Aftenposten, 29. mai 1901: «Reisestipendier».		*{{folketelling\|pf01053257027644\|Adolf Houg\|1885\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling \|pf01053257027644\|Adolf Houg\|1885\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01052724001468\|Adolf Andreasen Haug\|1891\|Nes herred}}
	*{{folketelling \|pf01037076002203\|Adolf Houg\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037076002203\|Adolf Houg\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling \|pf01036423003687\|Adolf Houg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036423003687\|Adolf Houg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
			*{{folketelling\|pf01073734002954\|Adolf Houg\|1920\|Gjøvik kjøpstad}}
			*«Reisestipendier», ''Aftenposten'' 29. mai 1901.
	*«Valget i Mjøsbyerne», ''Oplandenes Avis'' 19. august 1912		*«Valget i Mjøsbyerne», ''Oplandenes Avis'' 19. august 1912
	*''Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', Kristiania 1910, s. 130–131.		*''Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', Kristiania 1910, s. 130–131.
Linje 33:		Linje 35:
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37]
	*SSB om [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf stortingsvalget i 1909]		*SSB om [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf stortingsvalget i 1909]
	*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006~~: «Slik blir Houggården».~~]		*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece «Slik blir Houggården», ''Oppland Arbeiderblad'' 25. august 2006]

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01036423003687\|Adolf Houg}}.		* {{hbr1-1\|pf01036423003687\|Adolf Houg}}.

	{{DEFAULTSORT:~~HOUG~~, ~~ADOLF~~}}		{{DEFAULTSORT:Houg, Adolf}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Ringsaker kommune]]		[[kategori:Ringsaker kommune]]
Linje 50:		Linje 49:
	[[Kategori:Dødsfall i 1931]]		[[Kategori:Dødsfall i 1931]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Vidariv: Lenker mor

2022-03-11T13:19:56Z

Lenker mor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2022 kl. 13:19
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og [[Marie Haug\|Marie, f. Pettersen]]. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>

	Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.		Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2020-09-16T06:49:57Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 06:49
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>

	Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad ~~skole\|Fredrikstad kommunale~~ høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.		Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.

	== Til Gjøvik ==		== Til Gjøvik ==

MortenHV: FV-kandidatur

2018-02-21T11:36:01Z

FV-kandidatur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 11:36
Linje 12:		Linje 12:
	Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.		Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.

	Houg stilte også opp i stortingsvalget i 1909. Stortingskandidaten var arbeiderdemokraten [[A. C. Lie]], mens Venstre og Arbeiderdemokratene ikke klarte å enes om Lies varakandidat ~~i enmannskretsen ''Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger''~~. Houg forsøkte å stille som Lies vara sammen med kollega og arbeiderdemokrat [[Bernt Thorud]] og venstremann L. Larsen fra Hamar. Til slutt ble de presset helt ut av Høyre og Arbeiderpartiet, som gjorde opp seg i mellom i en andre valgomgang.		Houg stilte også opp i stortingsvalget i 1909. Først var det snakk om at Houg hadde «erklært sig villig til at underskrive det [[frisindede venstre]]s valgprogram» og bli varakandidat for Høyres [[Axel Thallaug]] i enmannskretsen ''Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger''. Dette partibyttet skjedde ikke og Houg stilte for Venstre. Stortingskandidaten var arbeiderdemokraten [[A. C. Lie]], mens Venstre og Arbeiderdemokratene ikke klarte å enes om Lies varakandidat. Houg forsøkte å stille som Lies vara sammen med kollega og arbeiderdemokrat [[Bernt Thorud]] og venstremann L. Larsen fra Hamar. Til slutt ble de presset helt ut av Høyre og Arbeiderpartiet, som gjorde opp seg i mellom i en andre valgomgang.

	Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat\|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}}		Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat\|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}}
Linje 26:		Linje 26:
	*{{folketelling \|pf01037076002203\|Adolf Houg\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling \|pf01037076002203\|Adolf Houg\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling \|pf01036423003687\|Adolf Houg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling \|pf01036423003687\|Adolf Houg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
			*«Valget i Mjøsbyerne», ''Oplandenes Avis'' 19. august 1912
	*''Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', Kristiania 1910, s. 130–131.		*''Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', Kristiania 1910, s. 130–131.
	*[[Ingolf Leivestad\|Leivestad, Ingolf]] (1931). «Rektor A. Houg, Gjøvik». ''Den høiere skole'' nr. 19, s. 579–580.		*[[Ingolf Leivestad\|Leivestad, Ingolf]] (1931). «Rektor A. Houg, Gjøvik». ''Den høiere skole'' nr. 19, s. 579–580.

MortenHV: noe mer

2016-07-13T10:45:19Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2016 kl. 10:45
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>

Linje 9:		Linje 8:

	== Til Gjøvik ==		== Til Gjøvik ==

	Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av [[Gjøvik kommunale høiere almenskole]], en slags ungdomsskole. Han ble rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen».		Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av [[Gjøvik kommunale høiere almenskole]], en slags ungdomsskole. Han ble rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen».

	Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.		Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.

			Houg stilte også opp i stortingsvalget i 1909. Stortingskandidaten var arbeiderdemokraten [[A. C. Lie]], mens Venstre og Arbeiderdemokratene ikke klarte å enes om Lies varakandidat i enmannskretsen ''Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger''. Houg forsøkte å stille som Lies vara sammen med kollega og arbeiderdemokrat [[Bernt Thorud]] og venstremann L. Larsen fra Hamar. Til slutt ble de presset helt ut av Høyre og Arbeiderpartiet, som gjorde opp seg i mellom i en andre valgomgang.

	Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat\|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}}		Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat\|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}}
Linje 31:		Linje 31:
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37]
			*SSB om [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf stortingsvalget i 1909]
	*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».]		*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».]