Agnes Marie Otterbech (1843–1927) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

2026-04-03T12:29:16Z

Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 12:29
Linje 3:		Linje 3:

	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==
	Hun var datter av [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine]] og [[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]], da hun ble født var faren [[cand. theol.]] og privatlærer i Egersund. Hun hadde en eldre bror, Ingvald f. 1840, han døde da hun var vel et halvt år gammel og han enda ikke hadde fylt 3 år. Hun fikk to yngre søsken, Ragnvald og [[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sofie]], begge født i 1847.		Hun var datter av [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine]] og [[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]], da hun ble født var faren [[cand.theol.]] og privatlærer i Egersund. Hun hadde en eldre bror, Ingvald f. 1840, han døde da hun var vel et halvt år gammel og han enda ikke hadde fylt 3 år. Hun fikk to yngre søsken, Ragnvald og [[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sofie]], begge født i 1847.

	Like etter at hun var født ble faren oppnevnt til [[sokneprest]] i Saltdal, og familien flyttet dit sommeren 1843. Der bodde hun til familien flyttet til [[Lødingen prestegjeld]] da faren ble sokneprest der i 1848. Hun ble konfirmert i [[Lødingen kirke]] 3. juli 1859.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/2628/16954/61 Ministerialbok Lødingen prestegjeld 1840–1863]</ref>		Like etter at hun var født ble faren oppnevnt til [[sokneprest]] i Saltdal, og familien flyttet dit sommeren 1843. Der bodde hun til familien flyttet til [[Lødingen prestegjeld]] da faren ble sokneprest der i 1848. Hun ble konfirmert i [[Lødingen kirke]] 3. juli 1859.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/2628/16954/61 Ministerialbok Lødingen prestegjeld 1840–1863]</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:28:22Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:28
Linje 34:		Linje 34:
	I 1920 bor hun fortsatt sammen med sine søsken og hushjelpen Emma Hansen i Collets gate 8. Nå heter det i [[Folketellingen 1920]] at hun er «Søster av hovedpersonen» og «Forsørges av sine søskende». Både broren og søsteren er ført opp som hovedpersoner i husholdningen.		I 1920 bor hun fortsatt sammen med sine søsken og hushjelpen Emma Hansen i Collets gate 8. Nå heter det i [[Folketellingen 1920]] at hun er «Søster av hovedpersonen» og «Forsørges av sine søskende». Både broren og søsteren er ført opp som hovedpersoner i husholdningen.

	Søsteren døde i 1925, dødsannonsen lyder «Vår inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25» og er undertegnet Agnes Otterbech, R. Otterbech.<ref>''Aftenposten 1925.03.02''~~. 19250302~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}. s. 7</ref>		Søsteren døde i 1925, dødsannonsen lyder «Vår inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25» og er undertegnet Agnes Otterbech, R. Otterbech.<ref>''Aftenposten 1925.03.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}. s. 7</ref>

	Det synes ikke å ha vært en egen dødsannonse da Agnes døde. I Nationen under overskriften «Anmeldte dødsfall i Oslo» står det under 4. januar 1927 blant flere andre «Frøken Agnes Marie Otterbech 84 aar.»<ref>''Nationen 1927.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19270105_10_3_1}}. s.6</ref>		Det synes ikke å ha vært en egen dødsannonse da Agnes døde. I Nationen under overskriften «Anmeldte dødsfall i Oslo» står det under 4. januar 1927 blant flere andre «Frøken Agnes Marie Otterbech 84 aar.»<ref>''Nationen 1927.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19270105_10_3_1}}. s.6</ref>

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2678143 av Finnrind 22. august 2025 13:39:26

2026-02-25T09:08:01Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2678143 av Finnrind 22. august 2025 13:39:26

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:08
Linje 34:		Linje 34:
	I 1920 bor hun fortsatt sammen med sine søsken og hushjelpen Emma Hansen i Collets gate 8. Nå heter det i [[Folketellingen 1920]] at hun er «Søster av hovedpersonen» og «Forsørges av sine søskende». Både broren og søsteren er ført opp som hovedpersoner i husholdningen.		I 1920 bor hun fortsatt sammen med sine søsken og hushjelpen Emma Hansen i Collets gate 8. Nå heter det i [[Folketellingen 1920]] at hun er «Søster av hovedpersonen» og «Forsørges av sine søskende». Både broren og søsteren er ført opp som hovedpersoner i husholdningen.

	Søsteren døde i 1925, dødsannonsen lyder «Vår inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25» og er undertegnet Agnes Otterbech, R. Otterbech.<ref>''Aftenposten 1925., 03.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}. s. 7</ref>		Søsteren døde i 1925, dødsannonsen lyder «Vår inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25» og er undertegnet Agnes Otterbech, R. Otterbech.<ref>''Aftenposten 1925.03.02''. 19250302. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}. s. 7</ref>

	Det synes ikke å ha vært en egen dødsannonse da Agnes døde. I Nationen under overskriften «Anmeldte dødsfall i Oslo» står det under 4. januar 1927 blant flere andre «Frøken Agnes Marie Otterbech 84 aar.»<ref>''Nationen 1927.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19270105_10_3_1}}. s.6</ref>		Det synes ikke å ha vært en egen dødsannonse da Agnes døde. I Nationen under overskriften «Anmeldte dødsfall i Oslo» står det under 4. januar 1927 blant flere andre «Frøken Agnes Marie Otterbech 84 aar.»<ref>''Nationen 1927.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19270105_10_3_1}}. s.6</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:44:07Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:44
Linje 34:		Linje 34:
	I 1920 bor hun fortsatt sammen med sine søsken og hushjelpen Emma Hansen i Collets gate 8. Nå heter det i [[Folketellingen 1920]] at hun er «Søster av hovedpersonen» og «Forsørges av sine søskende». Både broren og søsteren er ført opp som hovedpersoner i husholdningen.		I 1920 bor hun fortsatt sammen med sine søsken og hushjelpen Emma Hansen i Collets gate 8. Nå heter det i [[Folketellingen 1920]] at hun er «Søster av hovedpersonen» og «Forsørges av sine søskende». Både broren og søsteren er ført opp som hovedpersoner i husholdningen.

	Søsteren døde i 1925, dødsannonsen lyder «Vår inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25» og er undertegnet Agnes Otterbech, R. Otterbech.<ref>''Aftenposten 1925.03.~~02''. 19250302.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}. s. 7</ref>		Søsteren døde i 1925, dødsannonsen lyder «Vår inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25» og er undertegnet Agnes Otterbech, R. Otterbech.<ref>''Aftenposten 1925., 03.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}. s. 7</ref>

	Det synes ikke å ha vært en egen dødsannonse da Agnes døde. I Nationen under overskriften «Anmeldte dødsfall i Oslo» står det under 4. januar 1927 blant flere andre «Frøken Agnes Marie Otterbech 84 aar.»<ref>''Nationen 1927.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19270105_10_3_1}}. s.6</ref>		Det synes ikke å ha vært en egen dødsannonse da Agnes døde. I Nationen under overskriften «Anmeldte dødsfall i Oslo» står det under 4. januar 1927 blant flere andre «Frøken Agnes Marie Otterbech 84 aar.»<ref>''Nationen 1927.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19270105_10_3_1}}. s.6</ref>

Finnrind: /* Barndom og oppvekst */

2025-08-22T13:39:26Z

Barndom og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 13:39
Linje 3:		Linje 3:

	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==
	Hun var datter av [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine]] og [[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]], da hun ble født var faren [[cand. theol.]] og privatlærer i Egersund. Hun hadde en eldre bror, Ingvald f. 1840, han døde da hun var vel et halvt år gammel og han enda ikke hadde fylt 3 år. Hun fikk to yngre søsken, Ragnvald og [[~~Sofie~~ Otterbech (~~1847–1925~~)\|Sofie]], begge født i 1847.		Hun var datter av [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine]] og [[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]], da hun ble født var faren [[cand. theol.]] og privatlærer i Egersund. Hun hadde en eldre bror, Ingvald f. 1840, han døde da hun var vel et halvt år gammel og han enda ikke hadde fylt 3 år. Hun fikk to yngre søsken, Ragnvald og [[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sofie]], begge født i 1847.

	Like etter at hun var født ble faren oppnevnt til [[sokneprest]] i Saltdal, og familien flyttet dit sommeren 1843. Der bodde hun til familien flyttet til [[Lødingen prestegjeld]] da faren ble sokneprest der i 1848. Hun ble konfirmert i [[Lødingen kirke]] 3. juli 1859.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/2628/16954/61 Ministerialbok Lødingen prestegjeld 1840–1863]</ref>		Like etter at hun var født ble faren oppnevnt til [[sokneprest]] i Saltdal, og familien flyttet dit sommeren 1843. Der bodde hun til familien flyttet til [[Lødingen prestegjeld]] da faren ble sokneprest der i 1848. Hun ble konfirmert i [[Lødingen kirke]] 3. juli 1859.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/2628/16954/61 Ministerialbok Lødingen prestegjeld 1840–1863]</ref>

Finnrind: /* Kristiania */

2025-08-21T19:19:49Z

Kristiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 19:19
Linje 36:		Linje 36:
	Søsteren døde i 1925, dødsannonsen lyder «Vår inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25» og er undertegnet Agnes Otterbech, R. Otterbech.<ref>''Aftenposten 1925.03.02''. 19250302. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}. s. 7</ref>		Søsteren døde i 1925, dødsannonsen lyder «Vår inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25» og er undertegnet Agnes Otterbech, R. Otterbech.<ref>''Aftenposten 1925.03.02''. 19250302. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}. s. 7</ref>

	Agnes ~~Marie Otterbech~~ døde 4. januar 1927, 84 ~~år gammel~~.		Det synes ikke å ha vært en egen dødsannonse da Agnes døde. I Nationen under overskriften «Anmeldte dødsfall i Oslo» står det under 4. januar 1927 blant flere andre «Frøken Agnes Marie Otterbech 84 aar.»<ref>''Nationen 1927.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19270105_10_3_1}}. s.6</ref>

	==Se også==		==Se også==

Finnrind på 21. aug. 2025 kl. 18:20

2025-08-21T18:20:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 18:20
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~		{{Thumb\|Lødingen, Nordland - Riksantikvaren-T419 01 0108.jpg\|[[Lødingen prestegård]], bilde sannsynligvis fra slutten av [[1800-tallet]]. Agnes Otterbech bodde her fra 1848 til 1858, fra hun var 5 til 15 år.\|[[Hans Walsø Mathisen Kanstad]]}}{{Thumb\|Hurdal prestegård-2 230521.jpg\|[[Hurdal prestegård]]. Her bodde hun fra 1859 til 1877, og her skrev hun og søsteren Sofie "Sæterjenten" i 1868.\|Leif-Harald Ruud}}
	{{Thumb\|Lødingen, Nordland - Riksantikvaren-T419 01 0108.jpg\|[[Lødingen prestegård]], bilde sannsynligvis fra slutten av [[1800-tallet]]. Agnes Otterbech bodde her fra 1848 til 1858, fra hun var 5 til 15 år.\|[[Hans Walsø Mathisen Kanstad]]}}
	{{~~thumb~~\|~~Benneches gate 3B–E~~.jpg\|[[~~Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate~~]] ~~8 (nå [[Benneches gate (Oslo)\|Benneches gate]] 3B-E) var hennes siste adresse~~, hun og ~~hennes søsken flyttet hit en gang før 1910~~\|~~Jan~~-~~Tore Egge\|2019~~}}
	'''[[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes Marie Otterbech]]''' (født [[20. januar]] [[1843]] i [[Egersund]], død [[3. januar]] [[1927]] i [[Oslo]]) var prestedatter. Hun var ugift og barnløs hele sitt liv, og bodde så vidt vi kjenner til sammen med foreldre og/eller søsken hele livet. Med et hederlig unntak er det lite skriftlig dokumentasjon fra hennes liv og virke utenom kirkebøker og folketellinger.		'''[[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes Marie Otterbech]]''' (født [[20. januar]] [[1843]] i [[Egersund]], død [[3. januar]] [[1927]] i [[Oslo]]) var prestedatter. Hun var ugift og barnløs hele sitt liv, og bodde så vidt vi kjenner til sammen med foreldre og/eller søsken hele livet. Med et hederlig unntak er det lite skriftlig dokumentasjon fra hennes liv og virke utenom kirkebøker og folketellinger.

	== Barndom og oppvekst ==		==Barndom og oppvekst==
	Hun var datter av [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine]] og [[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]], da hun ble født var faren [[cand. theol.]] og privatlærer i Egersund. Hun hadde en eldre bror, Ingvald f. 1840, han døde da hun var vel et halvt år gammel og han enda ikke hadde fylt 3 år. Hun fikk to yngre søsken, Ragnvald og [[Sofie Otterbech (1847–1925)\|Sofie]], begge født i 1847.		Hun var datter av [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine]] og [[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]], da hun ble født var faren [[cand. theol.]] og privatlærer i Egersund. Hun hadde en eldre bror, Ingvald f. 1840, han døde da hun var vel et halvt år gammel og han enda ikke hadde fylt 3 år. Hun fikk to yngre søsken, Ragnvald og [[Sofie Otterbech (1847–1925)\|Sofie]], begge født i 1847.

	Like etter at hun var født ble faren oppnevnt til [[sokneprest]] i Saltdal, og familien flyttet dit sommeren 1843. Der bodde hun til familien flyttet til [[Lødingen prestegjeld]] da faren ble sokneprest der i 1848. Hun ble konfirmert i [[Lødingen kirke]] 3. juli 1859.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/2628/16954/61 Ministerialbok Lødingen prestegjeld 1840–1863]</ref>		Like etter at hun var født ble faren oppnevnt til [[sokneprest]] i Saltdal, og familien flyttet dit sommeren 1843. Der bodde hun til familien flyttet til [[Lødingen prestegjeld]] da faren ble sokneprest der i 1848. Hun ble konfirmert i [[Lødingen kirke]] 3. juli 1859.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/2628/16954/61 Ministerialbok Lødingen prestegjeld 1840–1863]</ref>

	== Hurdal ==		==Hurdal==
	Faren ble oppnevnt til sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal]] 29. september 1858, men familien flyttet ikke til [[Hurdal prestegård]] før 29. juli 1859.<ref>Lie (1927) s. 33</ref> I 1860 står Agnes som fadder for Effie Vestfos, datter av handelsbetjent Jørgen Vestfos. Blant de andre fadderne er hennes mor «fru Otterbech», lensmann Christophersen og Fuldmæktig Julsrud.<ref>{{Digitalarkivet\|/pd00000001575367\|Agnes Otterbech\|Ministerialbok for Hurdal prestegjeld 1860–1877}}</ref>		Faren ble oppnevnt til sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal]] 29. september 1858, men familien flyttet ikke til [[Hurdal prestegård]] før 29. juli 1859.<ref>Lie (1927) s. 33</ref> I 1860 står Agnes som fadder for Effie Vestfos, datter av handelsbetjent Jørgen Vestfos. Blant de andre fadderne er hennes mor «fru Otterbech», lensmann Christophersen og Fuldmæktig Julsrud.<ref>{{Digitalarkivet\|/pd00000001575367\|Agnes Otterbech\|Ministerialbok for Hurdal prestegjeld 1860–1877}}</ref>

	Ved [[Folketellingen 1865]] bor hun i prestegården i Hurdal sammen med foreldrene. Her bor også hennes søster Sofie og to av morens ugifte søstre, [[Maria Margrethe Hoff (1803–1875)\|Margrethe]] og [[Martha Kristine Hoff (1817–1899)\|Martha Hoff]]. Likeså ved [[Folketellingen 1875]], her er anført at hun «hjelper forældrene».<ref>{{Folketelling\|pf01052054000682\|Agnes Marie Otterbech\|1875\|Hurdal prestegjeld}}</ref> Hun var da blitt 32 år, og det synes som om de følte det måtte forklares hvorfor hun fortsatt var ugift og bodde hjemme hos foreldrene.		Ved [[Folketellingen 1865]] bor hun i prestegården i Hurdal sammen med foreldrene. Her bor også hennes søster Sofie og to av morens ugifte søstre, [[Maria Margrethe Hoff (1803–1875)\|Margrethe]] og [[Martha Kristine Hoff (1817–1899)\|Martha Hoff]]. Likeså ved [[Folketellingen 1875]], her er anført at hun «hjelper forældrene».<ref>{{Folketelling\|pf01052054000682\|Agnes Marie Otterbech\|1875\|Hurdal prestegjeld}}</ref> Hun var da blitt 32 år, og det synes som om de følte det måtte forklares hvorfor hun fortsatt var ugift og bodde hjemme hos foreldrene.

	== Parodien «Sæterjenten» ==		==Parodien «Sæterjenten»==
	Agnes og søsteren Sofie skrev i 1868, «en sommerdag oppe på Hurdalens prestegård»<ref name=":0">Løken (1918) s. 319</ref>, en parodi på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]<nowiki/>s novelle ''Fiskerjenten'' som de kalte ''Sæterjenten.'' Den ble ikke trykket, men sirkulerte i avskrift. Håkon Løken skriver om den: «Den gjorde stor lykke dengang [1868], og det er også den beste Bjørnson-parodi jeg kjenner. Den er ikke alene orginal og morsom, men også særlig verdifull fordi den gir et treffende uttrykk for den tids innvendinger mot stilen og sprogtonen ja delvis også innholdet i Bjørnsons dikting».<ref name=":0" />		Agnes og søsteren Sofie skrev i 1868, «en sommerdag oppe på Hurdalens prestegård»<ref name=":0">Løken (1918) s. 319</ref>, en parodi på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]<nowiki/>s novelle ''Fiskerjenten'' som de kalte ''Sæterjenten.'' Den ble ikke trykket, men sirkulerte i avskrift. Håkon Løken skriver om den: «Den gjorde stor lykke dengang [1868], og det er også den beste Bjørnson-parodi jeg kjenner. Den er ikke alene orginal og morsom, men også særlig verdifull fordi den gir et treffende uttrykk for den tids innvendinger mot stilen og sprogtonen ja delvis også innholdet i Bjørnsons dikting».<ref name=":0" />

Linje 24:		Linje 22:

	«Kan Mennesker have gjort det?» spurte hun, og da det blev sagt ja, sagde Karina: «Det vil jeg lære» Hun drømte mer end hun tænkte. De hvide Skyer var Gammelost, Græsset var Mug.<ref>Løken (1918) s.320</ref> </blockquote>[[Peter Christen Asbjørnsen]] hadde hatt med en avskrift til Løkens foreldre på Inderøya, og «der ble den ofte lest høit under stor munterhet».<ref name=":0" /> Løken beskrev en slik kveld, hvor blant annet amtmann Carsten Smith og den senere statsminister [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]] hadde vært blant farens gjester, i boken ''Landsens liv'' fra 1911.<ref>Løken (1911) s. 216f</ref> Her gjengir han deler av novellen, men lar romanskillesen Anne Kathrine beskrive forfatteren som «to præstedøtre, som vil være anonyme».<ref>Løken (1911) s. 217</ref> Etter at dette ble publisert klarte Løken å spore opp Agnes og søsteren. «De blev nu meget overrasket over at denne gamle «Sæterjenten» ennu var ilive, – selv hadde de bare noen bruddstykker av den. De gav gjerne sit samtykke til å la min avskrift trykke».<ref name=":0" /> Løken publiserte den i tidsskriften ''Edda'' i 1918, 50 år etter at ''Fiskerjenten'' hadde blitt utgitt, med innledning og en lengre kommentar om hvordan den illustrerer hvordan Bjørnsons forfatterskap ble forstått i 1868 og 1918. Parodien ble godt mottatt, og [[Aftenposten]] skrev blant annet:<blockquote>Og det viser sig, at de to unge damer — som dengang skrev i strengeste anonymitet — har havt et forbløffende tag paa at efterligne Biørnsons stil i denne parodi, som heder "Sæterjenten" og direkte er bygget over Bjørnsons fortælling "Fiskerjenten" . Parodien illustrerer meget anskuelig de indvendinger, man i datiden havde mod Bjørnsons sprogtone og stil.<ref>''Aftenposten 1919.03.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19190315_60_134_1}}. s. 4</ref></blockquote>[[Francis Bull]] henviste til denne i essayet «Sangen i Bjørnsons diktning», hvor han trekker fram at Bjørnsons dikt «Det første Mødes Sødme» her karikerende blir forkortet til Det første Mødes Sødme/ I Solens sidste Rødme/ Det er som Horn i Uren!<ref>Bull (1964) s. 124</ref>		«Kan Mennesker have gjort det?» spurte hun, og da det blev sagt ja, sagde Karina: «Det vil jeg lære» Hun drømte mer end hun tænkte. De hvide Skyer var Gammelost, Græsset var Mug.<ref>Løken (1918) s.320</ref> </blockquote>[[Peter Christen Asbjørnsen]] hadde hatt med en avskrift til Løkens foreldre på Inderøya, og «der ble den ofte lest høit under stor munterhet».<ref name=":0" /> Løken beskrev en slik kveld, hvor blant annet amtmann Carsten Smith og den senere statsminister [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]] hadde vært blant farens gjester, i boken ''Landsens liv'' fra 1911.<ref>Løken (1911) s. 216f</ref> Her gjengir han deler av novellen, men lar romanskillesen Anne Kathrine beskrive forfatteren som «to præstedøtre, som vil være anonyme».<ref>Løken (1911) s. 217</ref> Etter at dette ble publisert klarte Løken å spore opp Agnes og søsteren. «De blev nu meget overrasket over at denne gamle «Sæterjenten» ennu var ilive, – selv hadde de bare noen bruddstykker av den. De gav gjerne sit samtykke til å la min avskrift trykke».<ref name=":0" /> Løken publiserte den i tidsskriften ''Edda'' i 1918, 50 år etter at ''Fiskerjenten'' hadde blitt utgitt, med innledning og en lengre kommentar om hvordan den illustrerer hvordan Bjørnsons forfatterskap ble forstått i 1868 og 1918. Parodien ble godt mottatt, og [[Aftenposten]] skrev blant annet:<blockquote>Og det viser sig, at de to unge damer — som dengang skrev i strengeste anonymitet — har havt et forbløffende tag paa at efterligne Biørnsons stil i denne parodi, som heder "Sæterjenten" og direkte er bygget over Bjørnsons fortælling "Fiskerjenten" . Parodien illustrerer meget anskuelig de indvendinger, man i datiden havde mod Bjørnsons sprogtone og stil.<ref>''Aftenposten 1919.03.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19190315_60_134_1}}. s. 4</ref></blockquote>[[Francis Bull]] henviste til denne i essayet «Sangen i Bjørnsons diktning», hvor han trekker fram at Bjørnsons dikt «Det første Mødes Sødme» her karikerende blir forkortet til Det første Mødes Sødme/ I Solens sidste Rødme/ Det er som Horn i Uren!<ref>Bull (1964) s. 124</ref>
	== Kristiania ==		==Kristiania==
			{{thumb\|Benneches gate 3B–E.jpg\|[[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 8 (nå [[Benneches gate (Oslo)\|Benneches gate]] 3B-E) var hennes siste adresse, hun og hennes søsken flyttet hit en gang før 1910\|Jan-Tore Egge\|2019}}
	Anders Otterbech fikk avskjed i nåde i 1877, og familien flyttet til Kristiania. Anne Katrine Otterbech døde i 1882. Ved folketellingene i 1885 og 1891 bor både Agnes, søsteren Sofie og morens søster Martha sammen med faren. Hun er kun omtalt som «ugift datter». I 1885 bodde de i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]].		Anders Otterbech fikk avskjed i nåde i 1877, og familien flyttet til Kristiania. Anne Katrine Otterbech døde i 1882. Ved folketellingene i 1885 og 1891 bor både Agnes, søsteren Sofie og morens søster Martha sammen med faren. Hun er kun omtalt som «ugift datter». I 1885 bodde de i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]].

Linje 31:		Linje 30:
	Ved [[Folketellingen 1910]] er status den samme, det er fortsatt hun som «Styrer Huset» for sine søsken. De har flyttet til [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 8, og Emma Hansen (f. 1881) er ny tjenestepike.		Ved [[Folketellingen 1910]] er status den samme, det er fortsatt hun som «Styrer Huset» for sine søsken. De har flyttet til [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 8, og Emma Hansen (f. 1881) er ny tjenestepike.

	~~== Se også ==~~		Hun har felles husholdning med søskene, som begge er i lønnet arbeid, og deres felles husholdning har råd til å ha en tjenestepike ansatt. Hun blir likevel ansett som fattig nok til motta understøttelse fra «Presteskabets Gaver til Geistliges trængende Efterladte». Dette var midler innsamlet blant ansatte i Kristiania stift, som så ble fordelt blant presters etterlatte, i all hovedsak prestedøtre. Disse tildelingene ble publisert i ''Luthersk Kirketidende,'' hun mottok 25 kr i 1904, 30 kr i 1912 og 35 kr i 1913 og i 1914. <ref>''Luthersk kirketidende''. Oslo. 1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014091982008_001}}. s. 26–27, ''Luthersk kirketidende''. Oslo. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014091082020_001}}. s. 16, ''Luthersk kirketidende''. Oslo. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015012181001_001}}. s.14, ''Luthersk kirketidende''. Oslo. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014110581023_001}}. s.44</ref>

			I 1920 bor hun fortsatt sammen med sine søsken og hushjelpen Emma Hansen i Collets gate 8. Nå heter det i [[Folketellingen 1920]] at hun er «Søster av hovedpersonen» og «Forsørges av sine søskende». Både broren og søsteren er ført opp som hovedpersoner i husholdningen.

	* {{WP-~~lenke\|Fiskerjenten\|nb~~}}		Søsteren døde i 1925, dødsannonsen lyder «Vår inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25» og er undertegnet Agnes Otterbech, R. Otterbech.<ref>''Aftenposten 1925.03.02''. 19250302. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}. s. 7</ref>

	== Referanser ==		Agnes Marie Otterbech døde 4. januar 1927, 84 år gammel.

			==Se også==

			*{{WP-lenke\|Fiskerjenten\|nb}}

			==Referanser==
	<references />		<references />

	== Kilder ==		==Kilder==

			*Bull, Francis. ''Essays i utvalg''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092908022}}.
			*Lie, Niels O.. ''Festskrift ved Hurdal sognekalls 150 års jubilæum 12. juni 1927''. Utg. Rådet. Hurdal. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012708191}}.
			*Løken, Haakon. ''Landsens liv''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006081000044}}.
			*Løken, Håkon'': «Sæterjenten. En Bjørnson-parodi»'' i ''Edda''. Oslo. 1918 Vol 3–4 nr 10, ss. 319–328. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2011030155011_001}}.
			*{{Hbr1-1\|pf01073701034081\|Agnes Marie Otterbech}}
			{{Prestefolk i Nordland\|1\|7=1}}

	* Bull, Francis. ''Essays i utvalg''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1964. {{~~nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092908022~~}}.		{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
	* Lie, Niels O.. ''Festskrift ved Hurdal sognekalls 150 års jubilæum 12. juni 1927''. Utg. Rådet. Hurdal. 1927. {{~~nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012708191~~}}.		[[Kategori:Personer]]
	* Løken, Haakon. ''Landsens liv''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:~~no-nb_digibok_2006081000044}}.~~		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	* Løken, Håkon'': ~~«Sæterjenten. En Bjørnson-parodi»''~~ i ~~''Edda''.~~ Oslo~~. 1918 Vol 3–4 nr 10, ss. 319–328.~~ {{~~nb.no\|NBN~~:~~no-nb_digitidsskrift_2011030155011_001}}.~~		[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
	* {{Hbr1-1\|pf01073701034081\|Agnes ~~Marie Otterbech~~}}		[[Kategori:Eigersund kommune]]
			[[Kategori:Saltdal kommune]]
			[[Kategori:Lødingen kommune]]
			[[Kategori:Hurdal kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{DEFAULTSORT:Otterbech Agnes}}

Finnrind på 21. aug. 2025 kl. 17:18

2025-08-21T17:18:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 17:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}
	{{Thumb\|Lødingen, Nordland - Riksantikvaren-T419 01 0108.jpg\|[[Lødingen prestegård]], bilde sannsynligvis fra slutten av [[1800-tallet]]. Agnes Otterbech bodde her fra 1848 til 1858, fra hun var 5 til 15 år.\|[[Hans Walsø Mathisen Kanstad]]}}		{{Thumb\|Lødingen, Nordland - Riksantikvaren-T419 01 0108.jpg\|[[Lødingen prestegård]], bilde sannsynligvis fra slutten av [[1800-tallet]]. Agnes Otterbech bodde her fra 1848 til 1858, fra hun var 5 til 15 år.\|[[Hans Walsø Mathisen Kanstad]]}}
	{{thumb\|Benneches gate 3B–E.jpg\|[[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 8 (nå [[Benneches gate (Oslo)\|Benneches gate]] 3B-E) var hennes siste adresse, hun og hennes søsken flyttet hit en gang før ~~1900~~\|Jan-Tore Egge\|2019}}		{{thumb\|Benneches gate 3B–E.jpg\|[[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 8 (nå [[Benneches gate (Oslo)\|Benneches gate]] 3B-E) var hennes siste adresse, hun og hennes søsken flyttet hit en gang før 1910\|Jan-Tore Egge\|2019}}
	'''[[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes Marie Otterbech]]''' (født [[20. januar]] [[1843]] i [[Egersund]], død [[3. januar]] [[1927]] i [[Oslo]]) var prestedatter. Hun var ugift og barnløs hele sitt liv, og bodde så vidt vi kjenner til sammen med foreldre og/eller søsken hele livet. Med et hederlig unntak er det lite skriftlig dokumentasjon fra hennes liv og virke utenom kirkebøker og folketellinger.		'''[[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes Marie Otterbech]]''' (født [[20. januar]] [[1843]] i [[Egersund]], død [[3. januar]] [[1927]] i [[Oslo]]) var prestedatter. Hun var ugift og barnløs hele sitt liv, og bodde så vidt vi kjenner til sammen med foreldre og/eller søsken hele livet. Med et hederlig unntak er det lite skriftlig dokumentasjon fra hennes liv og virke utenom kirkebøker og folketellinger.

Linje 23:		Linje 23:
	Hun havde nylig været derover, hun kom ind i en Sæter. Paa en Hylde Iaa tre Gammeloster, sligt havde Karina aldrig seet før. Hun fik ikke sine Øine fra dem, der de Iaa. Snehvide vare de med en frodig Skog af blød, lysegrøn, duftende Mug.		Hun havde nylig været derover, hun kom ind i en Sæter. Paa en Hylde Iaa tre Gammeloster, sligt havde Karina aldrig seet før. Hun fik ikke sine Øine fra dem, der de Iaa. Snehvide vare de med en frodig Skog af blød, lysegrøn, duftende Mug.

	«Kan Mennesker have gjort det?' spurte hun, og da det blev sagt ia, sagde Karina: «Det vil jeg lære * Hun drømte mer end hun tænkte. De hvide Skyer var Gammelost, Græsset var Mug.<ref>Løken (1918) s.320</ref> </blockquote>[[Peter Christen Asbjørnsen]] hadde hatt med en avskrift til Løkens foreldre på Inderøya, og «der ble den ofte lest høit under stor munterhet».<ref name=":0" /> Løken beskrev en slik kveld, hvor blant annet amtmann Carsten Smith og den senere statsminister [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]] hadde vært blant farens gjester, i boken ''Landsens liv'' fra 1911.<ref>Løken (1911) s. 216f</ref> Her gjengir han deler av novellen, men lar romanskillesen Anne Kathrine beskrive forfatteren som «to præstedøtre, som vil være anonyme».<ref>Løken (1911) s. 217</ref> Etter at dette ble publisert klarte Løken å spore opp Agnes og søsteren. «De blev nu meget overrasket over at denne gamle «Sæterjenten» ennu var ilive, – selv hadde de bare noen bruddstykker av den. De gav gjerne sit samtykke til å la min avskrift trykke».<ref name=":0" /> Løken publiserte den i tidsskriften ''Edda'' i 1918, 50 år etter at ''Fiskerjenten'' hadde blitt utgitt, med innledning og en lengre kommentar om hvordan den illustrerer hvordan Bjørnsons forfatterskap ble forstått i 1868 og 1918.		«Kan Mennesker have gjort det?» spurte hun, og da det blev sagt ja, sagde Karina: «Det vil jeg lære» Hun drømte mer end hun tænkte. De hvide Skyer var Gammelost, Græsset var Mug.<ref>Løken (1918) s.320</ref> </blockquote>[[Peter Christen Asbjørnsen]] hadde hatt med en avskrift til Løkens foreldre på Inderøya, og «der ble den ofte lest høit under stor munterhet».<ref name=":0" /> Løken beskrev en slik kveld, hvor blant annet amtmann Carsten Smith og den senere statsminister [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]] hadde vært blant farens gjester, i boken ''Landsens liv'' fra 1911.<ref>Løken (1911) s. 216f</ref> Her gjengir han deler av novellen, men lar romanskillesen Anne Kathrine beskrive forfatteren som «to præstedøtre, som vil være anonyme».<ref>Løken (1911) s. 217</ref> Etter at dette ble publisert klarte Løken å spore opp Agnes og søsteren. «De blev nu meget overrasket over at denne gamle «Sæterjenten» ennu var ilive, – selv hadde de bare noen bruddstykker av den. De gav gjerne sit samtykke til å la min avskrift trykke».<ref name=":0" /> Løken publiserte den i tidsskriften ''Edda'' i 1918, 50 år etter at ''Fiskerjenten'' hadde blitt utgitt, med innledning og en lengre kommentar om hvordan den illustrerer hvordan Bjørnsons forfatterskap ble forstått i 1868 og 1918. Parodien ble godt mottatt, og [[Aftenposten]] skrev blant annet:<blockquote>Og det viser sig, at de to unge damer — som dengang skrev i strengeste anonymitet — har havt et forbløffende tag paa at efterligne Biørnsons stil i denne parodi, som heder "Sæterjenten" og direkte er bygget over Bjørnsons fortælling "Fiskerjenten" . Parodien illustrerer meget anskuelig de indvendinger, man i datiden havde mod Bjørnsons sprogtone og stil.<ref>''Aftenposten 1919.03.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19190315_60_134_1}}. s. 4</ref></blockquote>[[Francis Bull]] henviste til denne i essayet «Sangen i Bjørnsons diktning», hvor han trekker fram at Bjørnsons dikt «Det første Mødes Sødme» her karikerende blir forkortet til Det første Mødes Sødme/ I Solens sidste Rødme/ Det er som Horn i Uren!<ref>Bull (1964) s. 124</ref>
			== Kristiania ==
			Anders Otterbech fikk avskjed i nåde i 1877, og familien flyttet til Kristiania. Anne Katrine Otterbech døde i 1882. Ved folketellingene i 1885 og 1891 bor både Agnes, søsteren Sofie og morens søster Martha sammen med faren. Hun er kun omtalt som «ugift datter». I 1885 bodde de i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]].

	~~Parodien ble godt mottatt~~, og [[~~Aftenposten~~]] ~~skrev blant annet:<blockquote>Og det viser sig~~, at ~~de to unge damer — som dengang skrev i strengeste anonymitet — har havt et forbløffende tag paa at efterligne Biørnsons stil i denne parodi~~, som ~~heder "Sæterienten" og direkte~~ er ~~bygget over Bjørnsons fortælling "Fiskerjenten~~ .		Faren døde i 1892, Martha i 1899. Ved [[Folketellingen 1900]] bor Agnes sammen med broren Ragnvald og søsteren Sofie i [[Hallings gate (Oslo)\|Hallings gade]] 3. Broren arbeider som lærer ved folkeskolen, og søsteren «Fuldmæktig ved Komm. statistiske kontor». Om Agnes er oppgitt at hun «Styrer Huset», med merknad «Fører fælles husholdning». Sammen med dem bor også Inga Johannesen (f. 1884) som er «tjenestepige».<ref>{{Folketelling\|pf01037045133595\|Agnes Otterbeck\|1900\|Kristiania kjøpstad}}</ref>

	~~Parodien illustrerer meget anskuelig de indvendinger~~, ~~man i datiden havde mod Bjørnsons sprogtone og stil~~.~~<ref>''Aftenposten 1919.03.15''. {{nb.no~~\|~~NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19190315_60_134_1}}~~. s. 4</ref></blockquote>Francis Bull henviste til denne i essayet «Sangen i Bjørnsons diktning», hvor han trekker fram at Bjørnsons dikt «Det første Mødes Sødme» her blir <blockquote>Det første Mødes Sødme		Ved [[Folketellingen 1910]] er status den samme, det er fortsatt hun som «Styrer Huset» for sine søsken. De har flyttet til [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 8, og Emma Hansen (f. 1881) er ny tjenestepike.

	~~I Solens sidste Rødme~~		== Se også ==

	~~Det er som Horn i Uren<ref>Bull (1964) s. 124</ref></blockquote>~~		* {{WP-lenke\|Fiskerjenten\|nb}}

	~~== Kristiania ==~~

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind på 21. aug. 2025 kl. 16:48

2025-08-21T16:48:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 16:48
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes Marie Otterbech]]''' (født [[20. januar]] [[1843]] i [[Egersund]], død [[3. januar]] [[1927]] i [[Oslo]]) var prestedatter. Hun var ugift og barnløs hele sitt liv, og bodde så vidt vi kjenner til sammen med foreldre og/eller søsken hele livet. Med et hederlig unntak er det lite skriftlig dokumentasjon fra hennes liv og virke utenom kirkebøker og folketellinger.		'''[[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes Marie Otterbech]]''' (født [[20. januar]] [[1843]] i [[Egersund]], død [[3. januar]] [[1927]] i [[Oslo]]) var prestedatter. Hun var ugift og barnløs hele sitt liv, og bodde så vidt vi kjenner til sammen med foreldre og/eller søsken hele livet. Med et hederlig unntak er det lite skriftlig dokumentasjon fra hennes liv og virke utenom kirkebøker og folketellinger.

			== Barndom og oppvekst ==
	Hun var datter av [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine]] og [[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]], da hun ble født var faren [[cand. theol.]] og privatlærer i Egersund. Hun hadde en eldre bror, Ingvald f. 1840, han døde da hun var vel et halvt år gammel og han enda ikke hadde fylt 3 år. Hun fikk to yngre søsken, Ragnvald og [[Sofie Otterbech (1847–1925)\|Sofie]], begge født i 1847.		Hun var datter av [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine]] og [[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]], da hun ble født var faren [[cand. theol.]] og privatlærer i Egersund. Hun hadde en eldre bror, Ingvald f. 1840, han døde da hun var vel et halvt år gammel og han enda ikke hadde fylt 3 år. Hun fikk to yngre søsken, Ragnvald og [[Sofie Otterbech (1847–1925)\|Sofie]], begge født i 1847.

	Like etter at hun var født ble faren oppnevnt til [[sokneprest]] i Saltdal, og familien flyttet dit sommeren 1843. Der bodde hun til familien flyttet til [[Lødingen prestegjeld]] da faren ble sokneprest der i 1848. Hun ble konfirmert i [[Lødingen kirke]] 3. juli 1859.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/2628/16954/61 Ministerialbok Lødingen prestegjeld 1840–1863]</ref>		Like etter at hun var født ble faren oppnevnt til [[sokneprest]] i Saltdal, og familien flyttet dit sommeren 1843. Der bodde hun til familien flyttet til [[Lødingen prestegjeld]] da faren ble sokneprest der i 1848. Hun ble konfirmert i [[Lødingen kirke]] 3. juli 1859.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/2628/16954/61 Ministerialbok Lødingen prestegjeld 1840–1863]</ref>

			== Hurdal ==
	Faren ble oppnevnt til sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal]] 29. september 1858, men familien flyttet ikke til [[Hurdal prestegård]] før 29. juli 1859.<ref>Lie (1927) s. 33</ref> I 1860 står Agnes som fadder for Effie Vestfos, datter av handelsbetjent Jørgen Vestfos. Blant de andre fadderne er hennes mor «fru Otterbech», lensmann Christophersen og Fuldmæktig Julsrud.<ref>{{Digitalarkivet\|/pd00000001575367\|Agnes Otterbech\|Ministerialbok for Hurdal prestegjeld 1860–1877}}</ref>		Faren ble oppnevnt til sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal]] 29. september 1858, men familien flyttet ikke til [[Hurdal prestegård]] før 29. juli 1859.<ref>Lie (1927) s. 33</ref> I 1860 står Agnes som fadder for Effie Vestfos, datter av handelsbetjent Jørgen Vestfos. Blant de andre fadderne er hennes mor «fru Otterbech», lensmann Christophersen og Fuldmæktig Julsrud.<ref>{{Digitalarkivet\|/pd00000001575367\|Agnes Otterbech\|Ministerialbok for Hurdal prestegjeld 1860–1877}}</ref>

	Ved [[Folketellingen 1865]] bor hun i prestegården i Hurdal sammen med foreldrene. Her bor også hennes søster Sofie og to av morens ugifte søstre, [[Maria Margrethe Hoff (1803–1875)\|Margrethe]] og [[Martha Kristine Hoff (1817–1899)\|Martha Hoff]]. Likeså ved [[Folketellingen 1875]], her er anført at hun «hjelper forældrene».<ref>{{Folketelling\|pf01052054000682\|Agnes Marie Otterbech\|1875\|Hurdal prestegjeld}}</ref> Hun var da blitt 32 år, og det synes som om de følte det måtte forklares hvorfor hun fortsatt var ugift og bodde hjemme hos foreldrene.		Ved [[Folketellingen 1865]] bor hun i prestegården i Hurdal sammen med foreldrene. Her bor også hennes søster Sofie og to av morens ugifte søstre, [[Maria Margrethe Hoff (1803–1875)\|Margrethe]] og [[Martha Kristine Hoff (1817–1899)\|Martha Hoff]]. Likeså ved [[Folketellingen 1875]], her er anført at hun «hjelper forældrene».<ref>{{Folketelling\|pf01052054000682\|Agnes Marie Otterbech\|1875\|Hurdal prestegjeld}}</ref> Hun var da blitt 32 år, og det synes som om de følte det måtte forklares hvorfor hun fortsatt var ugift og bodde hjemme hos foreldrene.

			== Parodien «Sæterjenten» ==
	Agnes og søsteren Sofie skrev i 1868, «en sommerdag oppe på Hurdalens prestegård»<ref name=":0">Løken (1918) s. 319</ref>, en parodi på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]<nowiki/>s novelle ''Fiskerjenten'' som de kalte ''Sæterjenten.'' Den ble ikke trykket, men sirkulerte i avskrift. Håkon Løken skriver om den: «Den gjorde stor lykke dengang [1868], og det er også den beste Bjørnson-parodi jeg kjenner. Den er ikke alene orginal og morsom, men også særlig verdifull fordi den gir et treffende uttrykk for den tids innvendinger mot stilen og sprogtonen ja delvis også innholdet i Bjørnsons dikting».<ref name=":0" />		Agnes og søsteren Sofie skrev i 1868, «en sommerdag oppe på Hurdalens prestegård»<ref name=":0">Løken (1918) s. 319</ref>, en parodi på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]<nowiki/>s novelle ''Fiskerjenten'' som de kalte ''Sæterjenten.'' Den ble ikke trykket, men sirkulerte i avskrift. Håkon Løken skriver om den: «Den gjorde stor lykke dengang [1868], og det er også den beste Bjørnson-parodi jeg kjenner. Den er ikke alene orginal og morsom, men også særlig verdifull fordi den gir et treffende uttrykk for den tids innvendinger mot stilen og sprogtonen ja delvis også innholdet i Bjørnsons dikting».<ref name=":0" />

	[[Peter Christen Asbjørnsen]] hadde hatt med en avskrift til Løkens foreldre på Inderøya, og «der ble den ofte lest høit under stor munterhet».<ref name=":0" /> Løken beskrev en slik kveld, hvor blant annet amtmann Carsten Smith og den senere statsminister Ole Richter hadde vært blant farens gjester, i boken ''Landsens liv'' fra 1911.<ref>Løken (1911) s. 216f</ref> Her gjengir han deler av novellen, men lar romanskillesen Anne Kathrine beskrive forfatteren som «to præstedøtre, som vil være anonyme».<ref>Løken (1911) s. 217</ref> Etter at dette ble publisert klarte Løken å spore opp Agnes og søsteren. «De blev nu meget overrasket over at denne gamle «Sæterjenten» ennu var ilive, – selv hadde de bare noen bruddstykker av den. De gav gjerne sit samtykke til å la min avskrift trykke».<ref name=":0" />		Der fiskerjenten Petras livskall viser seg å være teateret, er seterjenten Karinas kall å lære å lage gammelost. Noen utdrag:<blockquote>Midt paa Sætervolden stod en Jente og stirrede med dybe Øine ind i Fjøset; men Tanken var ikke der; det saa ud som legte den langt, langt bagom. Jenten var myg og fin som en Skindfæld; der Iaa en Solby i det lyse Haaret; Panden Iaa som en Sky over det daglyse Ansigt; og om Munden var der et stærkt Drag. Det var Karina Sæterjente.

			...

			Hun havde nylig været derover, hun kom ind i en Sæter. Paa en Hylde Iaa tre Gammeloster, sligt havde Karina aldrig seet før. Hun fik ikke sine Øine fra dem, der de Iaa. Snehvide vare de med en frodig Skog af blød, lysegrøn, duftende Mug.

			«Kan Mennesker have gjort det?' spurte hun, og da det blev sagt ia, sagde Karina: «Det vil jeg lære * Hun drømte mer end hun tænkte. De hvide Skyer var Gammelost, Græsset var Mug.<ref>Løken (1918) s.320</ref> </blockquote>[[Peter Christen Asbjørnsen]] hadde hatt med en avskrift til Løkens foreldre på Inderøya, og «der ble den ofte lest høit under stor munterhet».<ref name=":0" /> Løken beskrev en slik kveld, hvor blant annet amtmann Carsten Smith og den senere statsminister [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]] hadde vært blant farens gjester, i boken ''Landsens liv'' fra 1911.<ref>Løken (1911) s. 216f</ref> Her gjengir han deler av novellen, men lar romanskillesen Anne Kathrine beskrive forfatteren som «to præstedøtre, som vil være anonyme».<ref>Løken (1911) s. 217</ref> Etter at dette ble publisert klarte Løken å spore opp Agnes og søsteren. «De blev nu meget overrasket over at denne gamle «Sæterjenten» ennu var ilive, – selv hadde de bare noen bruddstykker av den. De gav gjerne sit samtykke til å la min avskrift trykke».<ref name=":0" /> Løken publiserte den i tidsskriften ''Edda'' i 1918, 50 år etter at ''Fiskerjenten'' hadde blitt utgitt, med innledning og en lengre kommentar om hvordan den illustrerer hvordan Bjørnsons forfatterskap ble forstått i 1868 og 1918.

			Parodien ble godt mottatt, og [[Aftenposten]] skrev blant annet:<blockquote>Og det viser sig, at de to unge damer — som dengang skrev i strengeste anonymitet — har havt et forbløffende tag paa at efterligne Biørnsons stil i denne parodi, som heder "Sæterienten" og direkte er bygget over Bjørnsons fortælling "Fiskerjenten .

			Parodien illustrerer meget anskuelig de indvendinger, man i datiden havde mod Bjørnsons sprogtone og stil.<ref>''Aftenposten 1919.03.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19190315_60_134_1}}. s. 4</ref></blockquote>Francis Bull henviste til denne i essayet «Sangen i Bjørnsons diktning», hvor han trekker fram at Bjørnsons dikt «Det første Mødes Sødme» her blir <blockquote>Det første Mødes Sødme

			I Solens sidste Rødme

			Det er som Horn i Uren<ref>Bull (1964) s. 124</ref></blockquote>

			== Kristiania ==

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 21:		Linje 40:
	== Kilder ==		== Kilder ==

			* Bull, Francis. ''Essays i utvalg''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092908022}}.
	* Lie, Niels O.. ''Festskrift ved Hurdal sognekalls 150 års jubilæum 12. juni 1927''. Utg. Rådet. Hurdal. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012708191}}.		* Lie, Niels O.. ''Festskrift ved Hurdal sognekalls 150 års jubilæum 12. juni 1927''. Utg. Rådet. Hurdal. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012708191}}.
	* Løken, Haakon. ''Landsens liv''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006081000044}}.		* Løken, Haakon. ''Landsens liv''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006081000044}}.
	* Løken, Håkon'': «Sæterjenten. En Bjørnson-parodi»'' i ''Edda''. Oslo. 1918 Vol 3–4 nr 10, ss. 319–328. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2011030155011_001}}.		* Løken, Håkon'': «Sæterjenten. En Bjørnson-parodi»'' i ''Edda''. Oslo. 1918 Vol 3–4 nr 10, ss. 319–328. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2011030155011_001}}.
	* {{Hbr1-1\|pf01073701034081\|Agnes Marie Otterbech}}		* {{Hbr1-1\|pf01073701034081\|Agnes Marie Otterbech}}

Finnrind: Mellomlagring, under opprettelse

2025-08-21T16:06:49Z

Mellomlagring, under opprettelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 16:06
Linje 14:		Linje 14:
	Agnes og søsteren Sofie skrev i 1868, «en sommerdag oppe på Hurdalens prestegård»<ref name=":0">Løken (1918) s. 319</ref>, en parodi på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]<nowiki/>s novelle ''Fiskerjenten'' som de kalte ''Sæterjenten.'' Den ble ikke trykket, men sirkulerte i avskrift. Håkon Løken skriver om den: «Den gjorde stor lykke dengang [1868], og det er også den beste Bjørnson-parodi jeg kjenner. Den er ikke alene orginal og morsom, men også særlig verdifull fordi den gir et treffende uttrykk for den tids innvendinger mot stilen og sprogtonen ja delvis også innholdet i Bjørnsons dikting».<ref name=":0" />		Agnes og søsteren Sofie skrev i 1868, «en sommerdag oppe på Hurdalens prestegård»<ref name=":0">Løken (1918) s. 319</ref>, en parodi på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]<nowiki/>s novelle ''Fiskerjenten'' som de kalte ''Sæterjenten.'' Den ble ikke trykket, men sirkulerte i avskrift. Håkon Løken skriver om den: «Den gjorde stor lykke dengang [1868], og det er også den beste Bjørnson-parodi jeg kjenner. Den er ikke alene orginal og morsom, men også særlig verdifull fordi den gir et treffende uttrykk for den tids innvendinger mot stilen og sprogtonen ja delvis også innholdet i Bjørnsons dikting».<ref name=":0" />

	[[Peter Christen Asbjørnsen]] hadde hatt med en avskrift til Løkens foreldre på Inderøya, og «der ble den ofte lest høit under stor munterhet».<ref name=":0" />		[[Peter Christen Asbjørnsen]] hadde hatt med en avskrift til Løkens foreldre på Inderøya, og «der ble den ofte lest høit under stor munterhet».<ref name=":0" /> Løken beskrev en slik kveld, hvor blant annet amtmann Carsten Smith og den senere statsminister Ole Richter hadde vært blant farens gjester, i boken ''Landsens liv'' fra 1911.<ref>Løken (1911) s. 216f</ref> Her gjengir han deler av novellen, men lar romanskillesen Anne Kathrine beskrive forfatteren som «to præstedøtre, som vil være anonyme».<ref>Løken (1911) s. 217</ref> Etter at dette ble publisert klarte Løken å spore opp Agnes og søsteren. «De blev nu meget overrasket over at denne gamle «Sæterjenten» ennu var ilive, – selv hadde de bare noen bruddstykker av den. De gav gjerne sit samtykke til å la min avskrift trykke».<ref name=":0" />

	== Referanser ==		== Referanser ==