Agrarfascisme - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Ordet */

2026-04-23T14:36:44Z

Ordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2026 kl. 14:36
Linje 4:		Linje 4:
	== Ordet ==		== Ordet ==
	Prefikset ''agrar'' brukes om noe som angår jordbruk eller jordbrukere, mens begrepet ''fascisme'' er en samlebetegnelse på flere, beslektede politiske ideologier og bevegelser som har høyreekstremisme, autoritarianisme og ytterliggående nasjonalisme til felles.		Prefikset ''agrar'' brukes om noe som angår jordbruk eller jordbrukere, mens begrepet ''fascisme'' er en samlebetegnelse på flere, beslektede politiske ideologier og bevegelser som har høyreekstremisme, autoritarianisme og ytterliggående nasjonalisme til felles.

			== Slektskap ==
			Agrarfascismen hadde et slektskap med den tyske nasjonalkonservative og bonderomantiske ''völkisch''-bevegelsen og ''Blut og Boden''-ideologien.

			Denne stammer fra en jordbruksideologisk overbevisning om sammenhengen mellom bonden og hans jord, og en mærmest mytisk sammenheng mellom folket, dets bosettingsområder og nasjonen. Dette var et tankesett som var utbredt i flere europeiske land, hvor bonden ble romantisert, idealisert og sett på som en livsbejaende kraft, i motsetning til det moderne og fordervete livet i byene.

	== I Norge ==		== I Norge ==

PaulVIF: /* I Norge */

2026-04-22T19:48:13Z

I Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 19:48
Linje 8:		Linje 8:
	I de politisk urolige økonomiske nedgangstidene i 1920- og 1930-åra oppsto det flere ytterliggåendee politiske retninger, også på den politiske høyresiden. Den økonomiske depresjonen på landsbygda medførte et stort antall tvangsauksjoner, og etablering av støtteorganisasjonen [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Det var en uenighet om hva som kunne bringe bondestanden ut av dette uføret.		I de politisk urolige økonomiske nedgangstidene i 1920- og 1930-åra oppsto det flere ytterliggåendee politiske retninger, også på den politiske høyresiden. Den økonomiske depresjonen på landsbygda medførte et stort antall tvangsauksjoner, og etablering av støtteorganisasjonen [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Det var en uenighet om hva som kunne bringe bondestanden ut av dette uføret.

	Også [[Julussakonflikten]] i 1927 synliggjorde den politiske spittelsen og poarisering blant skogsarbeiderne mellom streikende organisert i [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund]] og streikebrytere i såkalte «frie arbeiderlag», støttet av [[Den Nasjonale Legion]] som også var ved [[Austmarkakonflikten]] samme år. Mange av arbeiderne i begge leire hadde også små gårdbruk, ofte i store økonomiske problemer.		Også [[Julussakonflikten]] i 1927 synliggjorde den politiske spittelsen og poarisering blant skogsarbeiderne mellom streikende organisert i [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund]] og streikebrytere i såkalte «frie arbeiderlag», støttet av [[Den Nasjonale Legion]] som også var ved [[Austmarkakonflikten]] på den samme tiden. Mange av arbeiderne i begge leire hadde også små gårdbruk, ofte i store økonomiske problemer.

	På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.		På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.

PaulVIF: /* I Norge */

2026-04-22T19:45:57Z

I Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 19:45
Linje 8:		Linje 8:
	I de politisk urolige økonomiske nedgangstidene i 1920- og 1930-åra oppsto det flere ytterliggåendee politiske retninger, også på den politiske høyresiden. Den økonomiske depresjonen på landsbygda medførte et stort antall tvangsauksjoner, og etablering av støtteorganisasjonen [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Det var en uenighet om hva som kunne bringe bondestanden ut av dette uføret.		I de politisk urolige økonomiske nedgangstidene i 1920- og 1930-åra oppsto det flere ytterliggåendee politiske retninger, også på den politiske høyresiden. Den økonomiske depresjonen på landsbygda medførte et stort antall tvangsauksjoner, og etablering av støtteorganisasjonen [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Det var en uenighet om hva som kunne bringe bondestanden ut av dette uføret.

	Også [[Julussakonflikten]] i 1927 synliggjorde den politiske spittelsen og poarisering blant skogsarbeiderne mellom streikende organisert i [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund]] og streikebrytere i såkalte «frie arbeiderlag». Mange av arbeiderne i begge leire hadde også små gårdbruk, ofte i store økonomiske problemer.		Også [[Julussakonflikten]] i 1927 synliggjorde den politiske spittelsen og poarisering blant skogsarbeiderne mellom streikende organisert i [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund]] og streikebrytere i såkalte «frie arbeiderlag», støttet av [[Den Nasjonale Legion]] som også var ved [[Austmarkakonflikten]] samme år. Mange av arbeiderne i begge leire hadde også små gårdbruk, ofte i store økonomiske problemer.

	På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.		På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.

PaulVIF: /* I Norge */

2026-04-22T19:41:50Z

I Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 19:41
Linje 12:		Linje 12:
	På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.		På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.

	I agrarfascistisk tenkning ble odelsbondestanden sett som det sunne og rotekte befolkningselement i den norske nasjonen. Den utgjør landets naturlige aristokrati med en slags herrerett til landet. I forlengelsen av dette sto retningen for en autoritær og rasistisk og rasehygiensk politisk linje.		I agrarfascistisk tenkning ble odelsbondestanden sett som det sunne og rotekte befolkningselement i den norske nasjonen. Den utgjør landets naturlige aristokrati med en slags herrerett til landet. I forlengelsen av dette sto retningen for en autoritær, rasistisk og rasehygiensk politisk linje.

	Særlige eksponenter for denne retningen var [[Ivar Sæter]] (1864–1945) og [[Olga Bjoner (1887–1969)\|Olga Bjoner]] (1887–1969).		Særlige eksponenter for denne retningen var [[Ivar Sæter]] (1864–1945) og [[Olga Bjoner (1887–1969)\|Olga Bjoner]] (1887–1969).

PaulVIF på 22. apr. 2026 kl. 19:41

2026-04-22T19:41:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 19:41
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG\|[[Ivar Sæter]] var en markant eksponent for den norske agrarfascismen.\|Ukjent\|ant. 1900–1910}}		{{thumb\|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG\|[[Ivar Sæter]] var en markant eksponent for den norske agrarfascismen.\|Ukjent\|ant. 1900–1910}}
	'''[[Agrarfascisme]]''', også kalt '''bondefascisme''' var i Norge en egen og mindre retning innen [[Nasjonal Samling]] som vektla bondens og landbrukets betydning for den nasjonale identiteten, og at denne sektoren måtte være styrende for landets politikk. Agrarfascismen kjennetegnes av en autoritær antiparlamentarisme, odelsbonderomantikken og rasetenkning.		'''[[Agrarfascisme]]''', også kalt '''bondefascisme''' var i Norge en egen og mindre retning innen [[Nasjonal Samling]] som vektla bondens og landbrukets betydning for den nasjonale identiteten, og at denne sektoren måtte være styrende for landets politikk. Agrarfascismen kjennetegnes av en autoritær antiparlamentarisme, odelsbonderomantikken og rasetenkning.

PaulVIF på 22. apr. 2026 kl. 19:36

2026-04-22T19:36:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 19:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	{{thumb\|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG\|[[Ivar Sæter]] var en markant eksponent for den norske agrarfascismen.\|Ukjent\|ant. 1900–1910}}		{{thumb\|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG\|[[Ivar Sæter]] var en markant eksponent for den norske agrarfascismen.\|Ukjent\|ant. 1900–1910}}
	'''[[Agrarfascisme]]''', også kalt '''bondefascisme''' var i Norge en egen og mindre retning innen [[Nasjonal Samling]] som vektla bondens og landbrukets betydning for den nasjonale identiteten, og at denne sektoren måtte være styrende for landets politikk. ~~I forlengelsen~~ av ~~dette sto retningen for~~ en autoritær og ~~rasistisk og rasehygiensk politisk linje~~.		'''[[Agrarfascisme]]''', også kalt '''bondefascisme''' var i Norge en egen og mindre retning innen [[Nasjonal Samling]] som vektla bondens og landbrukets betydning for den nasjonale identiteten, og at denne sektoren måtte være styrende for landets politikk. Agrarfascismen kjennetegnes av en autoritær antiparlamentarisme, odelsbonderomantikken og rasetenkning.

	== Ordet ==		== Ordet ==
Linje 13:		Linje 13:
	På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.		På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.

	I agrarfascistisk tenkning ble odelsbondestanden sett som det sunne og rotekte befolkningselement i den norske nasjonen. Den utgjør landets naturlige aristokrati med en slags herrerett til landet. ~~Agrarfascismen kjennetegnes~~ av ~~antiparlamentarisme, odelsbonderomantikken~~ og ~~rasetenkning~~.		I agrarfascistisk tenkning ble odelsbondestanden sett som det sunne og rotekte befolkningselement i den norske nasjonen. Den utgjør landets naturlige aristokrati med en slags herrerett til landet. I forlengelsen av dette sto retningen for en autoritær og rasistisk og rasehygiensk politisk linje.

	Særlige eksponenter for denne retningen var [[Ivar Sæter]] (1864–1945) og [[Olga Bjoner (1887–1969)\|Olga Bjoner]] (1887–1969).		Særlige eksponenter for denne retningen var [[Ivar Sæter]] (1864–1945) og [[Olga Bjoner (1887–1969)\|Olga Bjoner]] (1887–1969).

PaulVIF: /* I Norge */

2026-04-22T19:35:06Z

I Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 19:35
Linje 13:		Linje 13:
	På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.		På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.

	I agrarfascistisk tenkning ble odelsbondestanden sett som det sunne og rotekte befolkningselement i den norske nasjonen. Den utgjør landets naturlige aristokrati med en slags herrerett til landet.		I agrarfascistisk tenkning ble odelsbondestanden sett som det sunne og rotekte befolkningselement i den norske nasjonen. Den utgjør landets naturlige aristokrati med en slags herrerett til landet. Agrarfascismen kjennetegnes av antiparlamentarisme, odelsbonderomantikken og rasetenkning.

	Særlige eksponenter for denne retningen var [[Ivar Sæter]] (1864–1945) og [[Olga Bjoner (1887–1969)\|Olga Bjoner]] (1887–1969).		Særlige eksponenter for denne retningen var [[Ivar Sæter]] (1864–1945) og [[Olga Bjoner (1887–1969)\|Olga Bjoner]] (1887–1969).

PaulVIF: /* I Norge */

2026-04-22T19:28:50Z

I Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 19:28
Linje 9:		Linje 9:
	I de politisk urolige økonomiske nedgangstidene i 1920- og 1930-åra oppsto det flere ytterliggåendee politiske retninger, også på den politiske høyresiden. Den økonomiske depresjonen på landsbygda medførte et stort antall tvangsauksjoner, og etablering av støtteorganisasjonen [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Det var en uenighet om hva som kunne bringe bondestanden ut av dette uføret.		I de politisk urolige økonomiske nedgangstidene i 1920- og 1930-åra oppsto det flere ytterliggåendee politiske retninger, også på den politiske høyresiden. Den økonomiske depresjonen på landsbygda medførte et stort antall tvangsauksjoner, og etablering av støtteorganisasjonen [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Det var en uenighet om hva som kunne bringe bondestanden ut av dette uføret.

	Også [[Julussakonflikten]] i 1927 synliggjorde den politiske spittelsen og poarisering blant skogsarbeiderne mellom streikende organisert i [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund]] og streikebrytere i såkalte «frie arbeiderlag». Mange av ~~disse~~ i begge leire hadde også små gårdbruk, ofte i store økonomiske problemer.		Også [[Julussakonflikten]] i 1927 synliggjorde den politiske spittelsen og poarisering blant skogsarbeiderne mellom streikende organisert i [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund]] og streikebrytere i såkalte «frie arbeiderlag». Mange av arbeiderne i begge leire hadde også små gårdbruk, ofte i store økonomiske problemer.

	På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.		På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.

PaulVIF: /* I Norge */

2026-04-22T19:23:30Z

I Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 19:23
Linje 9:		Linje 9:
	I de politisk urolige økonomiske nedgangstidene i 1920- og 1930-åra oppsto det flere ytterliggåendee politiske retninger, også på den politiske høyresiden. Den økonomiske depresjonen på landsbygda medførte et stort antall tvangsauksjoner, og etablering av støtteorganisasjonen [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Det var en uenighet om hva som kunne bringe bondestanden ut av dette uføret.		I de politisk urolige økonomiske nedgangstidene i 1920- og 1930-åra oppsto det flere ytterliggåendee politiske retninger, også på den politiske høyresiden. Den økonomiske depresjonen på landsbygda medførte et stort antall tvangsauksjoner, og etablering av støtteorganisasjonen [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Det var en uenighet om hva som kunne bringe bondestanden ut av dette uføret.

	Også [[Julussakonflikten]] i 1927 synliggjorde den politiske spittelsen og poarisering blant ~~fløtningsarbeiderne~~ mellom streikende organisert i [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund]] og streikebrytere i såkalte «frie arbeiderlag».		Også [[Julussakonflikten]] i 1927 synliggjorde den politiske spittelsen og poarisering blant skogsarbeiderne mellom streikende organisert i [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund]] og streikebrytere i såkalte «frie arbeiderlag». Mange av disse i begge leire hadde også små gårdbruk, ofte i store økonomiske problemer.

	På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.		På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.

PaulVIF: /* I Norge */

2026-04-22T19:21:23Z

I Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 19:21
Linje 7:		Linje 7:

	== I Norge ==		== I Norge ==
	I de politisk urolige økonomiske nedgangstidene i 1920- og 1930-åra oppsto det flere ytterliggåendee politiske retninger, også på den politiske høyresiden. Den økonomiske depresjonen på landsbygda medførte et stort antall tvangsauksjoner, og etablering av støtteorganisasjonen [[Bygdefolkets krisehjelp]].		I de politisk urolige økonomiske nedgangstidene i 1920- og 1930-åra oppsto det flere ytterliggåendee politiske retninger, også på den politiske høyresiden. Den økonomiske depresjonen på landsbygda medførte et stort antall tvangsauksjoner, og etablering av støtteorganisasjonen [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Det var en uenighet om hva som kunne bringe bondestanden ut av dette uføret.

	På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.		Også [[Julussakonflikten]] i 1927 synliggjorde den politiske spittelsen og poarisering blant fløtningsarbeiderne mellom streikende organisert i [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund]] og streikebrytere i såkalte «frie arbeiderlag».

			På den ytterste politiske høyrefløyen oppsto også en agrarfascistisk tenkning i deler av den norske bondestanden i åra før krgen, og denne politiske retningen splittet bøndene.

			I agrarfascistisk tenkning ble odelsbondestanden sett som det sunne og rotekte befolkningselement i den norske nasjonen. Den utgjør landets naturlige aristokrati med en slags herrerett til landet.

	Særlige eksponenter for denne retningen var [[Ivar Sæter]] (1864–1945) og [[Olga Bjoner (1887–1969)\|Olga Bjoner]] (1887–1969).		Særlige eksponenter for denne retningen var [[Ivar Sæter]] (1864–1945) og [[Olga Bjoner (1887–1969)\|Olga Bjoner]] (1887–1969).