Aker prestegjeld - Sideversjonshistorikk

Rool på 31. mar. 2025 kl. 21:00

2025-03-31T21:00:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2025 kl. 21:00
Linje 75:		Linje 75:
	{{thumb\|Bykart Kristiana Vor Frelser-1911.jpg\|Kart over Vår Frelsers menighet i 1911.}}		{{thumb\|Bykart Kristiana Vor Frelser-1911.jpg\|Kart over Vår Frelsers menighet i 1911.}}
	== Oslo Domkirkes menighet (Vår Frelsers menighet) ==		== Oslo Domkirkes menighet (Vår Frelsers menighet) ==
	Vår Frelsers menighet var den egentlige bymenighet fra 1624. Den omfattet i Bymarka, som i geistlig henseende hørte til Aker. Menigheten ble ved kongelig resolusjon 22. mars 1858 delt i to: Vår Frelsers menighet og Trefoldighets menighet. Vår Frelsers menighet skulle etter det omfatte den del av byen som lå mellom Akerselva og en grenselinje Kongens gate, Møllergata og Møllerveien til Grünerbrua. Ved kongelig resolusjon 10. juli 1874 ble [[#Jacobs menighet\|Jacobs menighet]] skilt ut. Kongelig resolusjon 28. september 1897 fastsatte grensene for menigheten slik: Fra Akerselvas utløp til Vaterlands bru, Brugata, Storgata, Youngs gate, Hospitalsgata, Akersgata, Apotekergata, Rosenkrantz gate, Kristian 4.s gate, Universitetsgata, Karl Johans gate, Nedre Slottsgate, Festningsterritoriets grense og ned til sjøen. Ved kongelig resolusjon 18. november 1899 ble strøket mellom Stenersgata og Østbanestasjonen (~~Sentralbanestasjonen~~) lagt til [[#Vaterland småkirkemenighet\|Vaterland småkirkemenighet]]. Ved kongelig resolusjon 17. november 1916 ble et område som begrenses av Universitetsgata, Kristian 4.s gate, Wergelandsveien, Parkveien, Hegdehaugsveien, Oscars gate, Frognerveien, Observatoriegata, Parkveien, Drammensveien og Karl Johans gate skilt ut fra Trefoldighets menighet og lagt til Vår Frelsers menighet. Ifølge kongelig resolusjon 6. desember 1929 ble [[#Johannes menighet\|Johannes menighet]] nedlagt og lagt inn under Vår Frelsers menighet. [[#Garnisonsmenigheten\|Garnisonsmenigheten]] ble nedlagt ved kongelig resolusjon 11. februar 1938, og festningsområdet ble lagt inn under Vår Frelsers menighet. Fra 1950 er menighetens navn Oslo Domkirkes menighet. kongelig resolusjon 16. juli 1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 1. september 1959 og regulerte, som en følge av nedleggelsen, grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter.		Vår Frelsers menighet var den egentlige bymenighet fra 1624. Den omfattet i Bymarka, som i geistlig henseende hørte til Aker. Menigheten ble ved kongelig resolusjon 22. mars 1858 delt i to: Vår Frelsers menighet og Trefoldighets menighet. Vår Frelsers menighet skulle etter det omfatte den del av byen som lå mellom Akerselva og en grenselinje Kongens gate, Møllergata og Møllerveien til Grünerbrua. Ved kongelig resolusjon 10. juli 1874 ble [[#Jacobs menighet\|Jacobs menighet]] skilt ut. Kongelig resolusjon 28. september 1897 fastsatte grensene for menigheten slik: Fra Akerselvas utløp til Vaterlands bru, Brugata, Storgata, Youngs gate, Hospitalsgata, Akersgata, Apotekergata, Rosenkrantz gate, Kristian 4.s gate, Universitetsgata, Karl Johans gate, Nedre Slottsgate, Festningsterritoriets grense og ned til sjøen. Ved kongelig resolusjon 18. november 1899 ble strøket mellom Stenersgata og [[Østbanestasjonen]] ([[Oslo Sentralstasjon]]) lagt til [[#Vaterland småkirkemenighet\|Vaterland småkirkemenighet]]. Ved kongelig resolusjon 17. november 1916 ble et område som begrenses av Universitetsgata, Kristian 4.s gate, Wergelandsveien, Parkveien, Hegdehaugsveien, Oscars gate, Frognerveien, Observatoriegata, Parkveien, Drammensveien og Karl Johans gate skilt ut fra Trefoldighets menighet og lagt til Vår Frelsers menighet. Ifølge kongelig resolusjon 6. desember 1929 ble [[#Johannes menighet\|Johannes menighet]] nedlagt og lagt inn under Vår Frelsers menighet. [[#Garnisonsmenigheten\|Garnisonsmenigheten]] ble nedlagt ved kongelig resolusjon 11. februar 1938, og festningsområdet ble lagt inn under Vår Frelsers menighet. Fra 1950 er menighetens navn Oslo Domkirkes menighet. kongelig resolusjon 16. juli 1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 1. september 1959 og regulerte, som en følge av nedleggelsen, grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter.

	{{thumb\|Bykart Kristiana Oslo-1911.jpg\|Kart over Oslo/Oslo Hospitals menighet i 1911.}}		{{thumb\|Bykart Kristiana Oslo-1911.jpg\|Kart over Oslo/Oslo Hospitals menighet i 1911.}}

PaulVIF: /* Sagene menighet */

2024-10-23T08:52:27Z

Sagene menighet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2024 kl. 08:52
Linje 117:		Linje 117:
	== Sagene menighet ==		== Sagene menighet ==
	{{Utdypende artikkel\|Sagene menighet}}		{{Utdypende artikkel\|Sagene menighet}}
	Sagene menighet ble opprettet i 1880 som følge av byutvidelsen i ~~1877~~, og besto dels av den nordre delen av Gamle Aker menighet og dels av det nye området som var lagt under byen i nord. Ifølge kongelig resolusjon 28. september 1897 skulle grensene for menigheten gå fra bygrensen ved vestre ende av Kierschows gate til Kingos gate, Sannergata, Fagerheimgata, Rosenhoffgata, derpå i nord-nordøstlig retning til bygrensen og så langs denne til Kierschows gate. Den delen av menigheten som lå øst for Akerselva og sør for Torshovgata ble skilt ut som egen menighet, [[#Lilleborg menighet\|Lilleborg menighet]] ved kongelig resolusjon 17. november 1916. Resten av området øst for elva ble ved kongelig resolusjon 6. desember 1929 skilt ut som Torshov menighet.		Sagene menighet ble opprettet i 1880 som følge av byutvidelsen i 1878, og besto dels av den nordre delen av Gamle Aker menighet og dels av det nye området som var lagt under byen i nord. Ifølge kongelig resolusjon 28. september 1897 skulle grensene for menigheten gå fra bygrensen ved vestre ende av Kierschows gate til Kingos gate, Sannergata, Fagerheimgata, Rosenhoffgata, derpå i nord-nordøstlig retning til bygrensen og så langs denne til Kierschows gate. Den delen av menigheten som lå øst for Akerselva og sør for Torshovgata ble skilt ut som egen menighet, [[#Lilleborg menighet\|Lilleborg menighet]] ved kongelig resolusjon 17. november 1916. Resten av området øst for elva ble ved kongelig resolusjon 6. desember 1929 skilt ut som Torshov menighet.

	== Torshov menighet ==		== Torshov menighet ==

PaulVIF: /* Sagene menighet */

2024-10-23T08:38:54Z

Sagene menighet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2024 kl. 08:38
Linje 116:		Linje 116:
	{{thumb\|Bykart_Kristiana_Sagene-1911.jpg\|Kart over Sagene menighet i 1911.}}		{{thumb\|Bykart_Kristiana_Sagene-1911.jpg\|Kart over Sagene menighet i 1911.}}
	== Sagene menighet ==		== Sagene menighet ==
			{{Utdypende artikkel\|Sagene menighet}}
	Sagene menighet ble opprettet i 1880 som følge av byutvidelsen i 1877, og besto dels av den nordre delen av Gamle Aker menighet og dels av det nye området som var lagt under byen i nord. Ifølge kongelig resolusjon 28. september 1897 skulle grensene for menigheten gå fra bygrensen ved vestre ende av Kierschows gate til Kingos gate, Sannergata, Fagerheimgata, Rosenhoffgata, derpå i nord-nordøstlig retning til bygrensen og så langs denne til Kierschows gate. Den delen av menigheten som lå øst for Akerselva og sør for Torshovgata ble skilt ut som egen menighet, [[#Lilleborg menighet\|Lilleborg menighet]] ved kongelig resolusjon 17. november 1916. Resten av området øst for elva ble ved kongelig resolusjon 6. desember 1929 skilt ut som Torshov menighet.		Sagene menighet ble opprettet i 1880 som følge av byutvidelsen i 1877, og besto dels av den nordre delen av Gamle Aker menighet og dels av det nye området som var lagt under byen i nord. Ifølge kongelig resolusjon 28. september 1897 skulle grensene for menigheten gå fra bygrensen ved vestre ende av Kierschows gate til Kingos gate, Sannergata, Fagerheimgata, Rosenhoffgata, derpå i nord-nordøstlig retning til bygrensen og så langs denne til Kierschows gate. Den delen av menigheten som lå øst for Akerselva og sør for Torshovgata ble skilt ut som egen menighet, [[#Lilleborg menighet\|Lilleborg menighet]] ved kongelig resolusjon 17. november 1916. Resten av området øst for elva ble ved kongelig resolusjon 6. desember 1929 skilt ut som Torshov menighet.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:55Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 155:		Linje 155:

	{{f2}}		{{f2}}
			{{artikkelkoord\|59.92368\|N\|10.74698\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo bispedømme]]		[[Kategori:Oslo bispedømme]]
	~~{{artikkelkoord\|59.92368\|N\|10.74698\|Ø}}~~

PaulVIF: /* Aker prestegjeld */

2019-06-14T05:16:47Z

Aker prestegjeld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2019 kl. 05:16
Linje 3:		Linje 3:

	== Aker prestegjeld ==		== Aker prestegjeld ==
	<onlyinclude>Foruten hele Aker og Bymarka hørte også Akershus slottsmenighet med til dette prestegjeldet inntil 1823. Bymarka omfattet området nord og vest for byen mellom Akerselva i øst og Frognerelva i vest. Slottsmenigheten ble skilt ut fra Aker ved [[kongelig resolusjon]] 6. mai 1823. Fra samme tid ble Oslo (Gamlebyen) og Oslo Hospitals Menighet slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for Strømsveien, øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til Oslo Hospitalskirke som soknekirke. Grønland, Leret, Lakkegt. og Enerhaugen skulle høre til Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket. Byutvidelsen i ~~1857~~ medførte flere forandringer i den geistlige inndelingen. </onlyinclude> Ved kongelig resolusjon 22. februar 1858 ble det bestemt at den vestre delen av Bymarka skulle skilles ut fra Aker og innlemmes i den nyopprettede Trefoldighets menighet. Ved kongelig resolusjon 16. februar 1861 ble det fastsatt at Aker prestegjeld skulle deles. Den østre delen av bymarka og den delen av det nye byområdeet som lå vest for Trondheimsveien skulle skilles ut fra Aker som Gamle Aker menighet, med Gamle Aker kirke som soknekirke. Resten av det nye byområdet skulle utgjøre den nye Grønland menighet. Resten av Aker prestegjeld ble samtidig delt i [[#Vestre Aker menighet\|Vestre Aker menighet]] og [[#Østre Aker menighet\|Østre Aker menighet]].		<onlyinclude>Foruten hele Aker og [[Bymarka (Oslo)\|Bymarka]] hørte også Akershus slottsmenighet med til dette prestegjeldet inntil 1823. Bymarka omfattet området nord og vest for byen mellom [[Akerselva]] i øst og [[Frognerelva]] i vest. Slottsmenigheten ble skilt ut fra Aker ved [[kongelig resolusjon]] 6. mai 1823. Fra samme tid ble Oslo (Gamlebyen) og Oslo Hospitals Menighet slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for Strømsveien, øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til Oslo Hospitalskirke som soknekirke. Grønland, Leret, Lakkegt. og Enerhaugen skulle høre til Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket. [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1859\|Byutvidelsen i 1859]] medførte flere forandringer i den geistlige inndelingen. </onlyinclude> Ved kongelig resolusjon 22. februar 1858 ble det bestemt at den vestre delen av Bymarka skulle skilles ut fra Aker og innlemmes i den nyopprettede Trefoldighets menighet. Ved kongelig resolusjon 16. februar 1861 ble det fastsatt at Aker prestegjeld skulle deles. Den østre delen av bymarka og den delen av det nye byområdeet som lå vest for Trondheimsveien skulle skilles ut fra Aker som Gamle Aker menighet, med Gamle Aker kirke som soknekirke. Resten av det nye byområdet skulle utgjøre den nye Grønland menighet. Resten av Aker prestegjeld ble samtidig delt i [[#Vestre Aker menighet\|Vestre Aker menighet]] og [[#Østre Aker menighet\|Østre Aker menighet]].

	== Akershus Festnings slaveri ==		== Akershus Festnings slaveri ==

PaulVIF på 2. sep. 2017 kl. 14:11

2017-09-02T14:11:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2017 kl. 14:11
Linje 99:		Linje 99:
	Ved høyeste resolusjon av 21. mars og 17. juni 1817 ble det vedtatt å opprette en midlertidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre.		Ved høyeste resolusjon av 21. mars og 17. juni 1817 ble det vedtatt å opprette en midlertidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre.

	Fødselsstiftelsen ble åpnet 16. august 1818, og fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16. april 1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen. Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen. I 1827 sto en ny bygning ferdig for Fødselsstiftelsen, men bygningen ble tatt i bruk av Rikshospitalet. Direksjonen ved hospitalet bemyndiget til å overdra den geistlige betjeningen av de syke til en av byens prester. Presten skulle også ha ansvaret for de geistlige handlinger i Fødselsstiftelsen.		[[Fødselsstiftelsen i Christiania\|Fødselsstiftelsen]] ble åpnet 16. august 1818, og fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16. april 1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen. Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen. I 1827 sto en ny bygning ferdig for Fødselsstiftelsen, men bygningen ble tatt i bruk av Rikshospitalet. Direksjonen ved hospitalet bemyndiget til å overdra den geistlige betjeningen av de syke til en av byens prester. Presten skulle også ha ansvaret for de geistlige handlinger i Fødselsstiftelsen.
	<!-----		<!-----
	Allerede fra åpningen i 1818 hadde Fødselsstiftelsen et visst belegg av betalende, og dersom en ser perioden fram til 1828 under ett, var noe i underkant av 30% av barna født innenfor ekteskap. Fra 1828 økte antall fødende betraktelig, samtidig som det nå ble døpt omtrent like mange barn født innenfor som utenfor ekteskap. I 1832 viser dåpsprotokollen at forholdet var 70 barn født innenfor ekteskap mot 42 barn født av ugifte mødre. Mange betalende foreldre lot sine barn døpe i stiftelsen, men dette betydde at prest og klokker i foreldrenes menighet gikk glipp av betalingen for barnedåpen.		Allerede fra åpningen i 1818 hadde Fødselsstiftelsen et visst belegg av betalende, og dersom en ser perioden fram til 1828 under ett, var noe i underkant av 30% av barna født innenfor ekteskap. Fra 1828 økte antall fødende betraktelig, samtidig som det nå ble døpt omtrent like mange barn født innenfor som utenfor ekteskap. I 1832 viser dåpsprotokollen at forholdet var 70 barn født innenfor ekteskap mot 42 barn født av ugifte mødre. Mange betalende foreldre lot sine barn døpe i stiftelsen, men dette betydde at prest og klokker i foreldrenes menighet gikk glipp av betalingen for barnedåpen.

PaulVIF: /* Oslo og Oslo Hospitals menighet (Gamlebyen menighet) */

2017-04-17T14:09:17Z

Oslo og Oslo Hospitals menighet (Gamlebyen menighet)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2017 kl. 14:09
Linje 82:		Linje 82:
	{{utdypende artikkel\|Gamlebyen menighet}}		{{utdypende artikkel\|Gamlebyen menighet}}

	Oslo og Oslo Hospital var egen menighet i tida 1663-1801. I tida 1801-1823 var den slått sammen med Kristiania Tukthus til en menighet, og i tida 1823-1861 hørte den til Aker prestegjeld. Deretter gikk menigheten inn i den nyopprettede [[Grønland menighet]] som Oslo anneks. Ved kongelig resolusjon 29. mai 1880 ble Oslo anneks skilt ut som egen menighet. Grensene for menigheten fulgte Schweigaards gate, Munkebekken og Strømsveien i nord og bygrensen i sør. I vest nådde den ned til sjøen og Akerselva. Ved kongelig resolusjon 19. april 1899 ble den nordøstre delen av Oslo menighet skilt ut som egen menighet; [[#Vålerenga menighet\|Vålerenga menighet]], og nordgrensen for Oslo menighet fulgte etter det Schweigaards gate til Harald Hardrådes plass, så en rett linje mot sør til Loelva, og deretter Loelva opp til bygrensen. kongelig resolusjon 28. november 1924 fastsatte at Oslo menighet skulle hete Gamlebyens menighet. Ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 ble et område som var begrenset av Klostergata, Gjøvikbanelinjen til brua over elva ved Kværner Brug og av Loelvdalen til Klostergatas forlengelse skilt ut fra Vålerenga menighet og lagt til Gamlebyen menighet. I den utstrekning det er ført egne kirkebøker for Oslo og Oslo Hospital i den tida da menigheten var forent med andre menigheter, er disse ført opp her. Menigheten ble i 2013 slått sammen med Grønland til [[Gamlebyen og Grønland menighet]].		Oslo og Oslo Hospital var egen menighet i tida 1663-1801. I tida 1801-1823 var den slått sammen med Kristiania Tukthus til en menighet, og i tida 1823-1861 hørte den til Aker prestegjeld. Deretter gikk menigheten inn i den nyopprettede [[Grønland menighet]] som Oslo anneks. Ved kongelig resolusjon 29. mai 1880 ble Oslo anneks skilt ut som egen menighet. Grensene for menigheten fulgte Schweigaards gate, Munkebekken og Strømsveien i nord og bygrensen i sør. I vest nådde den ned til sjøen og Akerselva. Ved kongelig resolusjon 19. april 1899 ble den nordøstre delen av Oslo menighet skilt ut som egen menighet; [[#Vålerenga menighet\|Vålerenga menighet]], og nordgrensen for Oslo menighet fulgte etter det Schweigaards gate til Harald Hardrådes plass, så en rett linje mot sør til Loelva, og deretter Loelva opp til bygrensen. kongelig resolusjon 28. november 1924 fastsatte at Oslo menighet skulle hete Gamlebyens menighet. Ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 ble et område som var begrenset av [[Klostergata (Oslo)\|Klostergata]], [[Gjøvikbanen\|Gjøvikbanelinjen]] til brua over elva ved [[Kværner Brug]] og av Loelvdalen til Klostergatas forlengelse skilt ut fra Vålerenga menighet og lagt til Gamlebyen menighet. I den utstrekning det er ført egne kirkebøker for Oslo og Oslo Hospital i den tida da menigheten var forent med andre menigheter, er disse ført opp her. Menigheten ble i 2013 slått sammen med Grønland til [[Gamlebyen og Grønland menighet]].

	{{thumb\|Bykart Kristiana Paulus-1911.jpg\|Kart over Paulus menighet i 1911.}}		{{thumb\|Bykart Kristiana Paulus-1911.jpg\|Kart over Paulus menighet i 1911.}}

Cnyborg: koord

2015-05-12T13:24:40Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 13:24
Linje 155:		Linje 155:

	{{f2}}		{{f2}}
	[[Kategori:Oslo kommune~~\|sokn~~]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo bispedømme]]		[[Kategori:Oslo bispedømme]]
			{{artikkelkoord\|59.92368\|N\|10.74698\|Ø}}

Stigrp: /* Tøyen småkirkemenighet */

2013-09-12T07:23:17Z

Tøyen småkirkemenighet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2013 kl. 07:23
Linje 126:		Linje 126:

	== Tøyen småkirkemenighet ==		== Tøyen småkirkemenighet ==
	Tøyen småkirkemenighet ble opprettet ved kongelig resolusjon 19. februar 1907, og omfattet den delen av Grønland og Petrus menigheter som ble begrenset av Heimdalsgata, Lakkegata, Blytts gate, Sars gate, Jens Bjelkes gate og Tøyengata. Da Matteus menighet ble nedlagt ved kongelig resolusjon 11. februar 1938, ble det fastsatt at befolkningen i strøket mellom Trondheimsveien, Lakkegata og Herslebs gate skulle høre til Tøyen småkirkemenighet. Formelt skulle strøket ligge under Grønland menighet. Den første ~~leder~~ for Tøyen småkirkemenighet (1907-19) var [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874-1927).		Tøyen småkirkemenighet ble opprettet ved kongelig resolusjon 19. februar 1907, og omfattet den delen av Grønland og Petrus menigheter som ble begrenset av Heimdalsgata, Lakkegata, Blytts gate, Sars gate, Jens Bjelkes gate og Tøyengata. Da Matteus menighet ble nedlagt ved kongelig resolusjon 11. februar 1938, ble det fastsatt at befolkningen i strøket mellom Trondheimsveien, Lakkegata og Herslebs gate skulle høre til Tøyen småkirkemenighet. Formelt skulle strøket ligge under Grønland menighet. Den første presten for Tøyen småkirkemenighet (1907-19) var [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874-1927).

	== Ullern menighet ==		== Ullern menighet ==

Stigrp: /* Tøyen småkirkemenighet */ Mikael Skjelderup Hertzberg

2013-09-12T07:22:22Z

Tøyen småkirkemenighet: Mikael Skjelderup Hertzberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2013 kl. 07:22
Linje 126:		Linje 126:

	== Tøyen småkirkemenighet ==		== Tøyen småkirkemenighet ==
	Tøyen småkirkemenighet ble opprettet ved kongelig resolusjon 19. februar 1907, og omfattet den delen av Grønland og Petrus menigheter som ble begrenset av Heimdalsgata, Lakkegata, Blytts gate, Sars gate, Jens Bjelkes gate og Tøyengata. Da Matteus menighet ble nedlagt ved kongelig resolusjon 11. februar 1938, ble det fastsatt at befolkningen i strøket mellom Trondheimsveien, Lakkegata og Herslebs gate skulle høre til Tøyen småkirkemenighet. Formelt skulle strøket ligge under Grønland menighet.		Tøyen småkirkemenighet ble opprettet ved kongelig resolusjon 19. februar 1907, og omfattet den delen av Grønland og Petrus menigheter som ble begrenset av Heimdalsgata, Lakkegata, Blytts gate, Sars gate, Jens Bjelkes gate og Tøyengata. Da Matteus menighet ble nedlagt ved kongelig resolusjon 11. februar 1938, ble det fastsatt at befolkningen i strøket mellom Trondheimsveien, Lakkegata og Herslebs gate skulle høre til Tøyen småkirkemenighet. Formelt skulle strøket ligge under Grønland menighet. Den første leder for Tøyen småkirkemenighet (1907-19) var [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874-1927).

	== Ullern menighet ==		== Ullern menighet ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2017 kl. 14:09
Linje 82:		Linje 82:
	{{utdypende artikkel\|Gamlebyen menighet}}		{{utdypende artikkel\|Gamlebyen menighet}}

	Oslo og Oslo Hospital var egen menighet i tida 1663-1801. I tida 1801-1823 var den slått sammen med Kristiania Tukthus til en menighet, og i tida 1823-1861 hørte den til Aker prestegjeld. Deretter gikk menigheten inn i den nyopprettede [[Grønland menighet]] som Oslo anneks. Ved kongelig resolusjon 29. mai 1880 ble Oslo anneks skilt ut som egen menighet. Grensene for menigheten fulgte Schweigaards gate, Munkebekken og Strømsveien i nord og bygrensen i sør. I vest nådde den ned til sjøen og Akerselva. Ved kongelig resolusjon 19. april 1899 ble den nordøstre delen av Oslo menighet skilt ut som egen menighet; [[#Vålerenga menighet\|Vålerenga menighet]], og nordgrensen for Oslo menighet fulgte etter det Schweigaards gate til Harald Hardrådes plass, så en rett linje mot sør til Loelva, og deretter Loelva opp til bygrensen. kongelig resolusjon 28. november 1924 fastsatte at Oslo menighet skulle hete Gamlebyens menighet. Ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 ble et område som var begrenset av Klostergata, Gjøvikbanelinjen til brua over elva ved Kværner Brug og av Loelvdalen til Klostergatas forlengelse skilt ut fra Vålerenga menighet og lagt til Gamlebyen menighet. I den utstrekning det er ført egne kirkebøker for Oslo og Oslo Hospital i den tida da menigheten var forent med andre menigheter, er disse ført opp her. Menigheten ble i 2013 slått sammen med Grønland til [[Gamlebyen og Grønland menighet]].		Oslo og Oslo Hospital var egen menighet i tida 1663-1801. I tida 1801-1823 var den slått sammen med Kristiania Tukthus til en menighet, og i tida 1823-1861 hørte den til Aker prestegjeld. Deretter gikk menigheten inn i den nyopprettede [[Grønland menighet]] som Oslo anneks. Ved kongelig resolusjon 29. mai 1880 ble Oslo anneks skilt ut som egen menighet. Grensene for menigheten fulgte Schweigaards gate, Munkebekken og Strømsveien i nord og bygrensen i sør. I vest nådde den ned til sjøen og Akerselva. Ved kongelig resolusjon 19. april 1899 ble den nordøstre delen av Oslo menighet skilt ut som egen menighet; [[#Vålerenga menighet\|Vålerenga menighet]], og nordgrensen for Oslo menighet fulgte etter det Schweigaards gate til Harald Hardrådes plass, så en rett linje mot sør til Loelva, og deretter Loelva opp til bygrensen. kongelig resolusjon 28. november 1924 fastsatte at Oslo menighet skulle hete Gamlebyens menighet. Ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 ble et område som var begrenset av [[Klostergata (Oslo)\|Klostergata]], [[Gjøvikbanen\|Gjøvikbanelinjen]] til brua over elva ved [[Kværner Brug]] og av Loelvdalen til Klostergatas forlengelse skilt ut fra Vålerenga menighet og lagt til Gamlebyen menighet. I den utstrekning det er ført egne kirkebøker for Oslo og Oslo Hospital i den tida da menigheten var forent med andre menigheter, er disse ført opp her. Menigheten ble i 2013 slått sammen med Grønland til [[Gamlebyen og Grønland menighet]].

	{{thumb\|Bykart Kristiana Paulus-1911.jpg\|Kart over Paulus menighet i 1911.}}		{{thumb\|Bykart Kristiana Paulus-1911.jpg\|Kart over Paulus menighet i 1911.}}