Akerselva - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Utnyttelse */

2025-06-25T13:05:30Z

Utnyttelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 13:05
Linje 11:		Linje 11:
	Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)\|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien.		Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)\|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien.

	I 1863 ble det bygget en innsnevring av utløpet, kalt [[avviserverket]], i form av to nærmest parallelle spuntvegger på den østre bredd for å gjøre elven smalere, slik at vannet fikk større fart og elvemunningen ble ikke så lett oppmudret og grunn av særlig sagflisen fra [[Bordtomtene (Oslo)\|bordtomtene]] som da ble ført lenger ut i havnebassenget. Dette ga Akerselvas utløp sin endelige, nåværende utforming.		I 1863 ble det bygget en innsnevring av utløpet, kalt [[avviserverket]], i form av to nærmest parallelle spuntvegger på den østre bredd for å gjøre elven smalere, slik at vannet fikk større fart og elvemunningen ble ikke så lett oppmudret og grunn av særlig sagflisen fra [[Bordtomtene (Oslo)\|bordtomtene]] som da ble ført lenger ut i havnebassenget. Dette ga Akerselvas utløp sin endelige, nåværende utforming og bidro til utviklingen av [[Nyland (Bjørvika)\|Nyland]] på vestbredden og [[Paulsenkaia]] på østbredden.

	Fram til [[1860-åra]] var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om [[Bjølsen Valsemølle]] og [[Lilleborg fabrikker]] holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger, kontorer og restauranter.		Fram til [[1860-åra]] var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om [[Bjølsen Valsemølle]] og [[Lilleborg fabrikker]] holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger, kontorer og restauranter.

PaulVIF: /* Utnyttelse */

2025-06-25T13:03:23Z

Utnyttelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 13:03
Linje 11:		Linje 11:
	Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)\|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien.		Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)\|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien.

	I 1863 ble det bygget en innsnevring av utløpet, kalt [[avviserverket]]~~. Hensikten var~~ å gjøre elven smalere slik at vannet fikk ~~dermed~~ større fart ~~og kraft~~ og elvemunningen ble ikke så lett oppmudret og grunn av særlig sagflisen fra [[Bordtomtene (Oslo)\|bordtomtene]] som da ble ført lenger ut i havnebassenget.		I 1863 ble det bygget en innsnevring av utløpet, kalt [[avviserverket]], i form av to nærmest parallelle spuntvegger på den østre bredd for å gjøre elven smalere, slik at vannet fikk større fart og elvemunningen ble ikke så lett oppmudret og grunn av særlig sagflisen fra [[Bordtomtene (Oslo)\|bordtomtene]] som da ble ført lenger ut i havnebassenget. Dette ga Akerselvas utløp sin endelige, nåværende utforming.

	Fram til [[1860-åra]] var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om [[Bjølsen Valsemølle]] og [[Lilleborg fabrikker]] holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger, kontorer og restauranter.		Fram til [[1860-åra]] var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om [[Bjølsen Valsemølle]] og [[Lilleborg fabrikker]] holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger, kontorer og restauranter.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

2024-10-17T08:03:37Z

Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:03
Linje 66:		Linje 66:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Oslo byleksikon 2000}}		*Knut Are Tvedt (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}

	== Ekstern ressurs ==		== Ekstern ressurs ==

Siri Iversen: /* Galleri */ satt inn bilde

2024-03-21T14:24:01Z

Galleri: satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 14:24
Linje 35:		Linje 35:
	Fil:Bagaas Brug.jpg\|[[Bagaas Brug]] med Bagaas Badehus. På den høyre bredden ligger [[Nedre Foss mølle]]. Her sett fra [[Grünerbrua]].{{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|ant. 1866}}		Fil:Bagaas Brug.jpg\|[[Bagaas Brug]] med Bagaas Badehus. På den høyre bredden ligger [[Nedre Foss mølle]]. Her sett fra [[Grünerbrua]].{{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|ant. 1866}}
	Fil:Tobiassens teglverk.jpg\|Flom i elva 15. november 1877 som satte [[Tobiassens teglverk]] under vann		Fil:Tobiassens teglverk.jpg\|Flom i elva 15. november 1877 som satte [[Tobiassens teglverk]] under vann
			Fil:No-nb digibok 2012101007000 0462 1.jpg\| "Akerselven", malt av [[Thomas Fearnley (1802–1842)\|Thomas Fearnley]] i 1839. Fra boka "Akers historie" av Edvard Bull, utgitt 1918.
	83. Akerselven - no-nb digifoto 20140613 00021 bldsa PK01757.jpg\|«Akerselven»{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1925–1930}}		83. Akerselven - no-nb digifoto 20140613 00021 bldsa PK01757.jpg\|«Akerselven»{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1925–1930}}
	Bilde:Grønlands torg 1934.jpg\|Nederste del av elva i 1934. Hentet fra Fürst: ''Det nye Oslo''.		Bilde:Grønlands torg 1934.jpg\|Nederste del av elva i 1934. Hentet fra Fürst: ''Det nye Oslo''.

Eoestlyn: endret lengden til 9,8 kilometer iht til NVEs utregning. Se forklaring https://www.akerselvasvenner.no/lengde-nedborfelt-vannuttak-og-vannforing/

2024-03-14T08:22:23Z

endret lengden til 9,8 kilometer iht til NVEs utregning. Se forklaring https://www.akerselvasvenner.no/lengde-nedborfelt-vannuttak-og-vannforing/

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 08:22
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Akerselva-Sandaker-Sagene-1857-1.jpg\|Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch\|C. H. Grosch]] i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.}}		{{thumb\|Akerselva-Sandaker-Sagene-1857-1.jpg\|Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch\|C. H. Grosch]] i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.}}
	{{thumb\|Akerskart 1938 Nydalen.jpg\|Kart med industrien i [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] langs elva.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}		{{thumb\|Akerskart 1938 Nydalen.jpg\|Kart med industrien i [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] langs elva.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	<onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei ~~cirka~~ 8 kilometer lang elv i [[Oslo]] som renner fra [[Maridalsvannet]] til [[Bjørvika]]. Elva har en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene '''Frysja''' og '''O'''. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles [[Oset (Oslo)\|Oset]]. Deretter følger noen små fosser og [[Brekkedammen (Oslo)\|Brekkedammen]]. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som [[Stilla (Akerselva)\|Stilla]] før man kommer ned til [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]]. Elva renner deretter forbi [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]] og over [[Kuba (Oslo)\|Kuba]] før den passerer [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], og renner ut i [[Bjørvika]] - det siste stykket i rør. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei 9,8 kilometer lang elv i [[Oslo]] som renner fra [[Maridalsvannet]] til [[Bjørvika]]. Elva har en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene '''Frysja''' og '''O'''. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles [[Oset (Oslo)\|Oset]]. Deretter følger noen små fosser og [[Brekkedammen (Oslo)\|Brekkedammen]]. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som [[Stilla (Akerselva)\|Stilla]] før man kommer ned til [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]]. Elva renner deretter forbi [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]] og over [[Kuba (Oslo)\|Kuba]] før den passerer [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], og renner ut i [[Bjørvika]] - det siste stykket i rør. </onlyinclude>

	== Utnyttelse ==		== Utnyttelse ==

Rool på 23. des. 2023 kl. 12:19

2023-12-23T12:19:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2023 kl. 12:19
Linje 24:		Linje 24:
	{{thumb\|Frits Thaulow - Fra Akerselven.jpg\|[[Bentse Brug]] til venstre for Akerselva på maleriet «Fra Akerselven» (1897-1901) av [[Frits Thaulow]]\|Sotheby's/privat eie}}		{{thumb\|Frits Thaulow - Fra Akerselven.jpg\|[[Bentse Brug]] til venstre for Akerselva på maleriet «Fra Akerselven» (1897-1901) av [[Frits Thaulow]]\|Sotheby's/privat eie}}
	Fra 1840-åra begynte det å komme ny industri langs elva. Det hadde hittil være industri knytta til primærnæringene, men med [[den industrielle revolusjon]] kom det nye kraftkrevende bransjer. [[Akers mek. Verksted]] ble grunnlagt i 1842. Den opprinnelige verkstedsbygningen står fortsatt mellom bygningene til [[Christiania Seildugsfabrik]]. Andre bedrifter fulgte. [[Brødrene Jensens mek. Verksted]] ble grunnlagt ved [[Øvre Foss (gård i Oslo)\|Øvre Foss]] i 1848. Denne bedriften flytta etter hvert		Fra 1840-åra begynte det å komme ny industri langs elva. Det hadde hittil være industri knytta til primærnæringene, men med [[den industrielle revolusjon]] kom det nye kraftkrevende bransjer. [[Akers mek. Verksted]] ble grunnlagt i 1842. Den opprinnelige verkstedsbygningen står fortsatt mellom bygningene til [[Christiania Seildugsfabrik]]. Andre bedrifter fulgte. [[Brødrene Jensens mek. Verksted]] ble grunnlagt ved [[Øvre Foss (gård i Oslo)\|Øvre Foss]] i 1848. Denne bedriften flytta etter hvert
	oppover langs elva og ble til [[Myrens Verksted]]. [[Christiania Spigerverk]] ble grunnlagt i Nydalen i 1853. Mekaniske verksteder og metallindustrien var ikke alene om å hente kraft fra fossene. I 1845 kom [[Vøiens Bomuldsspinderie]], også kjent som Graahs spinneri etter grunnleggeren [[Knud Graah]]. [[Hjula Væveri]] ble grunnlagt rett ved Graahs fabrikk i 1855. Hjulas grunnlegger [[Halvor Schou]] hadde tidligere drevet et mindre veveri i [[Brenneriveien (Oslo)\|Brenneribakken]]. Grunnleggelsen av nye bedrifter fortsatte gjennom 1800-tallet, med blant annet [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]] fra 1873, [[Akerselvens mek. Verksted]] fra 1891 og [[Foss Bryggeri]] fra 1897/1898.		oppover langs elva og ble til [[Myrens Verksted]]. [[Christiania Spigerverk]] ble grunnlagt i Nydalen i 1853. Mekaniske verksteder og metallindustrien var ikke alene om å hente kraft fra fossene. I 1845 kom [[Vøiens Bomuldsspinderie]], også kjent som Graahs spinneri etter grunnleggeren [[Knud Graah]]. [[Hjula Væveri]] ble grunnlagt rett ved Graahs fabrikk i 1855. Hjulas grunnlegger [[Halvor Schou]] hadde tidligere drevet et mindre veveri i [[Brenneriveien (Oslo)\|Brenneribakken]]. Grunnleggelsen av nye bedrifter fortsatte gjennom 1800-tallet, med blant annet [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]] fra 1873, [[Akerselvens mek. Verksted]] fra 1891 og [[Foss Bryggeri]] fra 1897/1898.

	==Den nye tid==		==Den nye tid==

	En konsekvens av industrialiseringa var at sagene fra 1850-åra ble revet, den ene etter den andre. Det var 24 sager ved Akerselva i 1820-åra, og etter [[andre verdenskrig]] var bare [[Brekke Bruk]] helt øverst ved Maridalsvannet igjen. Den ble nedlagt først i 1965. Men industrien møtte også nye tider. Transport av energi over større avstander ble etter hvert muliggjort, og bedriftene trengte ikke lenger ligge rett ved elva, de trengte bare nett fra et kraftverk. I 2010-åra hadde dermed nesten all den gamle industrivirksomheten langs Akerselva forsvunnet. Bare Bjølsen Valsemølle var i full drift, men også denne bedriften hadde lagt om mye. På Spigerverket er det også småindustri i noen av bygningene. Man kan også finne mindre bedrifter andre steder, men det er bare Spigerverket og Valsemølla som kan vise til kontinuitet. De fleste bygningene har fått andre bruksområder, som spisesteder, gallerier, atelierer, forretninger og kontorer. Rundt Spigerverkets anlegg i Nydalen har det vokst fram en ny bydel, med boligkomplekser, forretninger og kontorbygninger. Vulkan har blitt til et flerbruksområde, og på Graahs spinneri er det kabaretscene, serveringssted og kontorer for flere firmaer.		En konsekvens av industrialiseringa var at sagene fra 1850-åra ble revet, den ene etter den andre. Det var 24 sager ved Akerselva i 1820-åra, og etter [[andre verdenskrig]] var bare [[Brekke Bruk]] helt øverst ved Maridalsvannet igjen. Den ble nedlagt først i 1965. Men industrien møtte også nye tider. Transport av energi over større avstander ble etter hvert muliggjort, og bedriftene trengte ikke lenger ligge rett ved elva, de trengte bare nett fra et kraftverk. I 2010-åra hadde dermed nesten all den gamle industrivirksomheten langs Akerselva forsvunnet. Bare Bjølsen Valsemølle var i full drift, men også denne bedriften hadde lagt om mye. På Spigerverket er det også småindustri i noen av bygningene. Man kan også finne mindre bedrifter andre steder, men det er bare Spigerverket og Valsemølla som kan vise til kontinuitet. De fleste bygningene har fått andre bruksområder, som spisesteder, gallerier, atelierer, forretninger og kontorer. Rundt Spigerverkets anlegg i Nydalen har det vokst fram en ny bydel, med boligkomplekser, forretninger og kontorbygninger. Vulkan har blitt til et flerbruksområde, og på Graahs spinneri er det kabaretscene, serveringssted og kontorer for flere firmaer.

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 09:10

2023-05-08T09:10:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:10
Linje 7:		Linje 7:

	== Utnyttelse ==		== Utnyttelse ==
	<onlyinclude>Vannkraften i Akerselva har vært utnyttet i lange tider. Den første kornmøllen man kjenner til lå på [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]], seinere kom det flere til, og etter hvert		<onlyinclude>Vannkraften i Akerselva har vært utnyttet i lange tider. Den første kornmøllen man kjenner til lå på [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]], seinere kom det flere til, og etter hvert også tømmersager - noe for eksempel navnet [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] vitner om. Elva var en forutsetning for industrialiseringa i Oslo på [[1800-tallet]]. </onlyinclude> Blant bedriftene kan nevnes [[Akers mekaniske verksted]] som ble etablert i [[1842]], [[Vøien bomuldspinderier]] kom i [[1845]] og [[Foss bryggeri]] i [[1891]].
	også tømmersager - noe for eksempel navnet [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] vitner om. Elva var en forutsetning for industrialiseringa i Oslo på [[1800-tallet]]. </onlyinclude> Blant bedriftene kan nevnes [[Akers mekaniske verksted]] som ble etablert i [[1842]], [[Vøien bomuldspinderier]] kom i [[1845]] og [[Foss bryggeri]] i [[1891]].

	Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)\|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien.		Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)\|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien.
Linje 29:		Linje 28:
	==Den nye tid==		==Den nye tid==

	En konsekvens av industrialiseringa var at sagene fra 1850-åra ble revet, den ene etter den andre. Det var 24 sager ved Akerselva i 1820-åra, og etter [[andre verdenskrig]] var bare [[Brekke Bruk]] helt øverst ved Maridalsvannet igjen. Den ble nedlagt først i 1965. Men industrien møtte også nye tider. Transport av energi over større avstander ble etter hvert		En konsekvens av industrialiseringa var at sagene fra 1850-åra ble revet, den ene etter den andre. Det var 24 sager ved Akerselva i 1820-åra, og etter [[andre verdenskrig]] var bare [[Brekke Bruk]] helt øverst ved Maridalsvannet igjen. Den ble nedlagt først i 1965. Men industrien møtte også nye tider. Transport av energi over større avstander ble etter hvert muliggjort, og bedriftene trengte ikke lenger ligge rett ved elva, de trengte bare nett fra et kraftverk. I 2010-åra hadde dermed nesten all den gamle industrivirksomheten langs Akerselva forsvunnet. Bare Bjølsen Valsemølle var i full drift, men også denne bedriften hadde lagt om mye. På Spigerverket er det også småindustri i noen av bygningene. Man kan også finne mindre bedrifter andre steder, men det er bare Spigerverket og Valsemølla som kan vise til kontinuitet. De fleste bygningene har fått andre bruksområder, som spisesteder, gallerier, atelierer, forretninger og kontorer. Rundt Spigerverkets anlegg i Nydalen har det vokst fram en ny bydel, med boligkomplekser, forretninger og kontorbygninger. Vulkan har blitt til et flerbruksområde, og på Graahs spinneri er det kabaretscene, serveringssted og kontorer for flere firmaer.
	muliggjort, og bedriftene trengte ikke lenger ligge rett ved elva, de trengte bare nett fra et kraftverk. I 2010-åra hadde dermed nesten all den gamle industrivirksomheten langs Akerselva forsvunnet. Bare Bjølsen Valsemølle var i full drift, men også denne bedriften hadde lagt om mye. På Spigerverket er det også småindustri i noen av bygningene. Man kan også finne mindre bedrifter andre steder, men det er bare Spigerverket og Valsemølla som kan vise til kontinuitet. De fleste bygningene har fått andre bruksområder, som spisesteder, gallerier, atelierer, forretninger og kontorer. Rundt Spigerverkets anlegg i Nydalen har det vokst fram en ny bydel, med boligkomplekser, forretninger og kontorbygninger. Vulkan har blitt til et flerbruksområde, og på Graahs spinneri er det kabaretscene, serveringssted og kontorer for flere firmaer.

	Til tross for nedleggelsene har mange av bygningene fått stå. Området langs Akerselva, hvor man har oppretta [[Akerselva miljøpark]] som består av flere mindre parker forbundet med en turvei som går helt fra Nybrua til Maridalsvannet, er derfor svært rikt på industrielle kulturminner.		Til tross for nedleggelsene har mange av bygningene fått stå. Området langs Akerselva, hvor man har oppretta [[Akerselva miljøpark]] som består av flere mindre parker forbundet med en turvei som går helt fra Nybrua til Maridalsvannet, er derfor svært rikt på industrielle kulturminner.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:40:17Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:40
Linje 7:		Linje 7:

	== Utnyttelse ==		== Utnyttelse ==
	<onlyinclude>Vannkraften i Akerselva har vært utnyttet i lange tider. Den første kornmøllen man kjenner til lå på [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]], seinere kom det flere til, og ~~etterhvert~~ også tømmersager - noe for eksempel navnet [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] vitner om. Elva var en forutsetning for industrialiseringa i Oslo på [[1800-tallet]]. </onlyinclude> Blant bedriftene kan nevnes [[Akers mekaniske verksted]] som ble etablert i [[1842]], [[Vøien bomuldspinderier]] kom i [[1845]] og [[Foss bryggeri]] i [[1891]].		<onlyinclude>Vannkraften i Akerselva har vært utnyttet i lange tider. Den første kornmøllen man kjenner til lå på [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]], seinere kom det flere til, og etter hvert
			også tømmersager - noe for eksempel navnet [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] vitner om. Elva var en forutsetning for industrialiseringa i Oslo på [[1800-tallet]]. </onlyinclude> Blant bedriftene kan nevnes [[Akers mekaniske verksted]] som ble etablert i [[1842]], [[Vøien bomuldspinderier]] kom i [[1845]] og [[Foss bryggeri]] i [[1891]].

	Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)\|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien.		Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)\|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien.
Linje 23:		Linje 24:
	Sager hadde man også langs elva i [[middelalderen]]. På 1600-tallet ble drifta av disse kommersialisert, da tømmereksport og spekulasjoner i salg av [[krongods]] ga muligheter til å bli rik. Man begynte også å foreldre treet på andre måter. I 1696 kom Norges første papirfabrikk, [[Bentse Brug]]. I løpet av 1700-tallet kom det til flere, en ved [[Beierbrua]] og en ved [[Jerusalem under Åsen\|Jerusalem]]. Bentse Brug ble både den første og den siste papirmølla ved Akerselva; de andre la ned i løpet av 1800-tallet og Bentse Brug ble nedlagt omkring 1900.		Sager hadde man også langs elva i [[middelalderen]]. På 1600-tallet ble drifta av disse kommersialisert, da tømmereksport og spekulasjoner i salg av [[krongods]] ga muligheter til å bli rik. Man begynte også å foreldre treet på andre måter. I 1696 kom Norges første papirfabrikk, [[Bentse Brug]]. I løpet av 1700-tallet kom det til flere, en ved [[Beierbrua]] og en ved [[Jerusalem under Åsen\|Jerusalem]]. Bentse Brug ble både den første og den siste papirmølla ved Akerselva; de andre la ned i løpet av 1800-tallet og Bentse Brug ble nedlagt omkring 1900.
	{{thumb\|Frits Thaulow - Fra Akerselven.jpg\|[[Bentse Brug]] til venstre for Akerselva på maleriet «Fra Akerselven» (1897-1901) av [[Frits Thaulow]]\|Sotheby's/privat eie}}		{{thumb\|Frits Thaulow - Fra Akerselven.jpg\|[[Bentse Brug]] til venstre for Akerselva på maleriet «Fra Akerselven» (1897-1901) av [[Frits Thaulow]]\|Sotheby's/privat eie}}
	Fra 1840-åra begynte det å komme ny industri langs elva. Det hadde hittil være industri knytta til primærnæringene, men med [[den industrielle revolusjon]] kom det nye kraftkrevende bransjer. [[Akers mek. Verksted]] ble grunnlagt i 1842. Den opprinnelige verkstedsbygningen står fortsatt mellom bygningene til [[Christiania Seildugsfabrik]]. Andre bedrifter fulgte. [[Brødrene Jensens mek. Verksted]] ble grunnlagt ved [[Øvre Foss (gård i Oslo)\|Øvre Foss]] i 1848. Denne bedriften flytta ~~etterhvert~~ oppover langs elva og ble til [[Myrens Verksted]]. [[Christiania Spigerverk]] ble grunnlagt i Nydalen i 1853. Mekaniske verksteder og metallindustrien var ikke alene om å hente kraft fra fossene. I 1845 kom [[Vøiens Bomuldsspinderie]], også kjent som Graahs spinneri etter grunnleggeren [[Knud Graah]]. [[Hjula Væveri]] ble grunnlagt rett ved Graahs fabrikk i 1855. Hjulas grunnlegger [[Halvor Schou]] hadde tidligere drevet et mindre veveri i [[Brenneriveien (Oslo)\|Brenneribakken]]. Grunnleggelsen av nye bedrifter fortsatte gjennom 1800-tallet, med blant annet [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]] fra 1873, [[Akerselvens mek. Verksted]] fra 1891 og [[Foss Bryggeri]] fra 1897/1898.		Fra 1840-åra begynte det å komme ny industri langs elva. Det hadde hittil være industri knytta til primærnæringene, men med [[den industrielle revolusjon]] kom det nye kraftkrevende bransjer. [[Akers mek. Verksted]] ble grunnlagt i 1842. Den opprinnelige verkstedsbygningen står fortsatt mellom bygningene til [[Christiania Seildugsfabrik]]. Andre bedrifter fulgte. [[Brødrene Jensens mek. Verksted]] ble grunnlagt ved [[Øvre Foss (gård i Oslo)\|Øvre Foss]] i 1848. Denne bedriften flytta etter hvert
			oppover langs elva og ble til [[Myrens Verksted]]. [[Christiania Spigerverk]] ble grunnlagt i Nydalen i 1853. Mekaniske verksteder og metallindustrien var ikke alene om å hente kraft fra fossene. I 1845 kom [[Vøiens Bomuldsspinderie]], også kjent som Graahs spinneri etter grunnleggeren [[Knud Graah]]. [[Hjula Væveri]] ble grunnlagt rett ved Graahs fabrikk i 1855. Hjulas grunnlegger [[Halvor Schou]] hadde tidligere drevet et mindre veveri i [[Brenneriveien (Oslo)\|Brenneribakken]]. Grunnleggelsen av nye bedrifter fortsatte gjennom 1800-tallet, med blant annet [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]] fra 1873, [[Akerselvens mek. Verksted]] fra 1891 og [[Foss Bryggeri]] fra 1897/1898.

	==Den nye tid==		==Den nye tid==

	En konsekvens av industrialiseringa var at sagene fra 1850-åra ble revet, den ene etter den andre. Det var 24 sager ved Akerselva i 1820-åra, og etter [[andre verdenskrig]] var bare [[Brekke Bruk]] helt øverst ved Maridalsvannet igjen. Den ble nedlagt først i 1965. Men industrien møtte også nye tider. Transport av energi over større avstander ble ~~etterhvert~~ muliggjort, og bedriftene trengte ikke lenger ligge rett ved elva, de trengte bare nett fra et kraftverk. I 2010-åra hadde dermed nesten all den gamle industrivirksomheten langs Akerselva forsvunnet. Bare Bjølsen Valsemølle var i full drift, men også denne bedriften hadde lagt om mye. På Spigerverket er det også småindustri i noen av bygningene. Man kan også finne mindre bedrifter andre steder, men det er bare Spigerverket og Valsemølla som kan vise til kontinuitet. De fleste bygningene har fått andre bruksområder, som spisesteder, gallerier, atelierer, forretninger og kontorer. Rundt Spigerverkets anlegg i Nydalen har det vokst fram en ny bydel, med boligkomplekser, forretninger og kontorbygninger. Vulkan har blitt til et flerbruksområde, og på Graahs spinneri er det kabaretscene, serveringssted og kontorer for flere firmaer.		En konsekvens av industrialiseringa var at sagene fra 1850-åra ble revet, den ene etter den andre. Det var 24 sager ved Akerselva i 1820-åra, og etter [[andre verdenskrig]] var bare [[Brekke Bruk]] helt øverst ved Maridalsvannet igjen. Den ble nedlagt først i 1965. Men industrien møtte også nye tider. Transport av energi over større avstander ble etter hvert
			muliggjort, og bedriftene trengte ikke lenger ligge rett ved elva, de trengte bare nett fra et kraftverk. I 2010-åra hadde dermed nesten all den gamle industrivirksomheten langs Akerselva forsvunnet. Bare Bjølsen Valsemølle var i full drift, men også denne bedriften hadde lagt om mye. På Spigerverket er det også småindustri i noen av bygningene. Man kan også finne mindre bedrifter andre steder, men det er bare Spigerverket og Valsemølla som kan vise til kontinuitet. De fleste bygningene har fått andre bruksområder, som spisesteder, gallerier, atelierer, forretninger og kontorer. Rundt Spigerverkets anlegg i Nydalen har det vokst fram en ny bydel, med boligkomplekser, forretninger og kontorbygninger. Vulkan har blitt til et flerbruksområde, og på Graahs spinneri er det kabaretscene, serveringssted og kontorer for flere firmaer.

	Til tross for nedleggelsene har mange av bygningene fått stå. Området langs Akerselva, hvor man har oppretta [[Akerselva miljøpark]] som består av flere mindre parker forbundet med en turvei som går helt fra Nybrua til Maridalsvannet, er derfor svært rikt på industrielle kulturminner.		Til tross for nedleggelsene har mange av bygningene fått stå. Området langs Akerselva, hvor man har oppretta [[Akerselva miljøpark]] som består av flere mindre parker forbundet med en turvei som går helt fra Nybrua til Maridalsvannet, er derfor svært rikt på industrielle kulturminner.

PaulVIF: /* Galleri */

2023-03-14T11:25:31Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:25
Linje 33:		Linje 33:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
			Fil:Bagaas Brug.jpg\|[[Bagaas Brug]] med Bagaas Badehus. På den høyre bredden ligger [[Nedre Foss mølle]]. Her sett fra [[Grünerbrua]].{{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|ant. 1866}}
	Fil:Tobiassens teglverk.jpg\|Flom i elva 15. november 1877 som satte [[Tobiassens teglverk]] under vann		Fil:Tobiassens teglverk.jpg\|Flom i elva 15. november 1877 som satte [[Tobiassens teglverk]] under vann
	83. Akerselven - no-nb digifoto 20140613 00021 bldsa PK01757.jpg\|«Akerselven»{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1925–1930}}		83. Akerselven - no-nb digifoto 20140613 00021 bldsa PK01757.jpg\|«Akerselven»{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1925–1930}}

PaulVIF på 14. mar. 2023 kl. 09:17

2023-03-14T09:17:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 09:17
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Croqui over Vejen fra Sandager til Torvet - no-nb krt 00866.jpg\|Kroki over strekningen fra Sandaker til Vaterland. Tegna av W.F. Ramm, 1806.}}		{{thumb\|Croqui over Vejen fra Sandager til Torvet - no-nb krt 00866.jpg\|Kroki over strekningen fra Sandaker til Vaterland. Tegna av W.F. Ramm, 1806.}}
	{{thumb\|Akerselva-Sandaker-Sagene-1857-1.jpg\|Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch\|C. H. Grosch]] i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.}}		{{thumb\|Akerselva-Sandaker-Sagene-1857-1.jpg\|Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch\|C. H. Grosch]] i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.}}
			{{thumb\|Akerskart 1938 Nydalen.jpg\|Kart med industrien i [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] langs elva.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	<onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei cirka 8 kilometer lang elv i [[Oslo]] som renner fra [[Maridalsvannet]] til [[Bjørvika]]. Elva har en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene '''Frysja''' og '''O'''. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles [[Oset (Oslo)\|Oset]]. Deretter følger noen små fosser og [[Brekkedammen (Oslo)\|Brekkedammen]]. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som [[Stilla (Akerselva)\|Stilla]] før man kommer ned til [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]]. Elva renner deretter forbi [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]] og over [[Kuba (Oslo)\|Kuba]] før den passerer [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], og renner ut i [[Bjørvika]] - det siste stykket i rør. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei cirka 8 kilometer lang elv i [[Oslo]] som renner fra [[Maridalsvannet]] til [[Bjørvika]]. Elva har en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene '''Frysja''' og '''O'''. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles [[Oset (Oslo)\|Oset]]. Deretter følger noen små fosser og [[Brekkedammen (Oslo)\|Brekkedammen]]. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som [[Stilla (Akerselva)\|Stilla]] før man kommer ned til [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]]. Elva renner deretter forbi [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]] og over [[Kuba (Oslo)\|Kuba]] før den passerer [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], og renner ut i [[Bjørvika]] - det siste stykket i rør. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 14:24
Linje 35:		Linje 35:
	Fil:Bagaas Brug.jpg\|[[Bagaas Brug]] med Bagaas Badehus. På den høyre bredden ligger [[Nedre Foss mølle]]. Her sett fra [[Grünerbrua]].{{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|ant. 1866}}		Fil:Bagaas Brug.jpg\|[[Bagaas Brug]] med Bagaas Badehus. På den høyre bredden ligger [[Nedre Foss mølle]]. Her sett fra [[Grünerbrua]].{{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|ant. 1866}}
	Fil:Tobiassens teglverk.jpg\|Flom i elva 15. november 1877 som satte [[Tobiassens teglverk]] under vann		Fil:Tobiassens teglverk.jpg\|Flom i elva 15. november 1877 som satte [[Tobiassens teglverk]] under vann
			Fil:No-nb digibok 2012101007000 0462 1.jpg\| "Akerselven", malt av [[Thomas Fearnley (1802–1842)\|Thomas Fearnley]] i 1839. Fra boka "Akers historie" av Edvard Bull, utgitt 1918.
	83. Akerselven - no-nb digifoto 20140613 00021 bldsa PK01757.jpg\|«Akerselven»{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1925–1930}}		83. Akerselven - no-nb digifoto 20140613 00021 bldsa PK01757.jpg\|«Akerselven»{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1925–1930}}
	Bilde:Grønlands torg 1934.jpg\|Nederste del av elva i 1934. Hentet fra Fürst: ''Det nye Oslo''.		Bilde:Grønlands torg 1934.jpg\|Nederste del av elva i 1934. Hentet fra Fürst: ''Det nye Oslo''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 09:17
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Croqui over Vejen fra Sandager til Torvet - no-nb krt 00866.jpg\|Kroki over strekningen fra Sandaker til Vaterland. Tegna av W.F. Ramm, 1806.}}		{{thumb\|Croqui over Vejen fra Sandager til Torvet - no-nb krt 00866.jpg\|Kroki over strekningen fra Sandaker til Vaterland. Tegna av W.F. Ramm, 1806.}}
	{{thumb\|Akerselva-Sandaker-Sagene-1857-1.jpg\|Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch\|C. H. Grosch]] i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.}}		{{thumb\|Akerselva-Sandaker-Sagene-1857-1.jpg\|Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch\|C. H. Grosch]] i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.}}
			{{thumb\|Akerskart 1938 Nydalen.jpg\|Kart med industrien i [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] langs elva.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	<onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei cirka 8 kilometer lang elv i [[Oslo]] som renner fra [[Maridalsvannet]] til [[Bjørvika]]. Elva har en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene '''Frysja''' og '''O'''. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles [[Oset (Oslo)\|Oset]]. Deretter følger noen små fosser og [[Brekkedammen (Oslo)\|Brekkedammen]]. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som [[Stilla (Akerselva)\|Stilla]] før man kommer ned til [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]]. Elva renner deretter forbi [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]] og over [[Kuba (Oslo)\|Kuba]] før den passerer [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], og renner ut i [[Bjørvika]] - det siste stykket i rør. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei cirka 8 kilometer lang elv i [[Oslo]] som renner fra [[Maridalsvannet]] til [[Bjørvika]]. Elva har en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene '''Frysja''' og '''O'''. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles [[Oset (Oslo)\|Oset]]. Deretter følger noen små fosser og [[Brekkedammen (Oslo)\|Brekkedammen]]. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som [[Stilla (Akerselva)\|Stilla]] før man kommer ned til [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]]. Elva renner deretter forbi [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]] og over [[Kuba (Oslo)\|Kuba]] før den passerer [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], og renner ut i [[Bjørvika]] - det siste stykket i rør. </onlyinclude>