Akershus slott og festning - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Peter Andreas Blix» til «Peter Andreas Blix»

2026-06-10T08:36:46Z

Teksterstatting – «Peter Andreas Blix» til «Peter Andreas Blix»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 08:36
Linje 96:		Linje 96:

	=== Restaureringsarbeider ===		=== Restaureringsarbeider ===
	Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fram til [[1960]], og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. [[Peter Andreas Blix]] la i [[1896]] fram det første utkastet, og [[Stortinget]] bevilget penger i [[1897]]. Det ble også samlet inn penger i privat regi. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvilke prinsipper som skulle legges til grunn. [[Harry Fett]] fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene.		Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fram til [[1960]], og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. [[Peter Andreas Blix (1831–1901)\|Peter Andreas Blix]] la i [[1896]] fram det første utkastet, og [[Stortinget]] bevilget penger i [[1897]]. Det ble også samlet inn penger i privat regi. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvilke prinsipper som skulle legges til grunn. [[Harry Fett]] fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene.

	Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen.		Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen.

Aslak Kittelsen på 27. mai 2026 kl. 14:46

2026-05-27T14:46:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 14:46
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Akershus slott og festning]]''', i dagligtale oftest kalt bare ''Akershus festning'', er en festning og et kongelig slott fra [[middelalderen]]. Det ligger på [[Akersneset]] i [[Oslo sentrum]], og har gitt navnet til fylket [[Akershus]]. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1836, en operativ militær festning fram til 1856. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter, og denne funksjonen ble opprettholdt også etter at den opphørte å være en aktiv festning. I 1820 ble det etablert fengsel der, senere kjent som [[Akershus landsfengsel]].		'''[[Akershus slott og festning]]''', i dagligtale oftest kalt bare ''Akershus festning'', er en festning og et kongelig slott fra [[middelalderen]]. Det ligger på [[Akersneset]] i [[Oslo sentrum]], og har gitt navnet til fylket [[Akershus]]. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1836, en operativ militær festning fram til 1856. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter, og denne funksjonen ble opprettholdt også etter at den opphørte å være en aktiv festning. I 1820 ble det etablert fengsel der, senere kjent som [[Akershus landsfengsel]].

	Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer ~~–~~ [[Forsvarsmuseet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]] ~~– har tilhold der~~. </onlyinclude>		Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer har tilhold der, nemlig [[Forsvarsmuseet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]]. </onlyinclude>

	==Navn==		==Navn==
Linje 19:		Linje 19:
	====Akershus slott====		====Akershus slott====

	~~<onlyinclude>~~Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av [[Nordfløyen (Akershus festning)\|Nordfløyen]], [[Romeriksfløyen]], [[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]], [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]], [[Fruerstuehuset (Akershus festning)\|Fruerstuehuset]], restene av [[Vågehals]] og [[Fadebursfløyen (Akershus festning)\|Fadebursfløyen]]. Her finner vi også trappetårnene [[Romerikstårnet]] og [[Blåtårnet]]. Mot syd ender borgen ved [[Munks tårn]], og mot nordvest ved [[Knutstårnet]]. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt. ~~</onlyinclude>~~		Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av [[Nordfløyen (Akershus festning)\|Nordfløyen]], [[Romeriksfløyen]], [[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]], [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]], [[Fruerstuehuset (Akershus festning)\|Fruerstuehuset]], restene av [[Vågehals]] og [[Fadebursfløyen (Akershus festning)\|Fadebursfløyen]]. Her finner vi også trappetårnene [[Romerikstårnet]] og [[Blåtårnet]]. Mot syd ender borgen ved [[Munks tårn]], og mot nordvest ved [[Knutstårnet]]. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt.

	====Indre bastionsfestning====		====Indre bastionsfestning====

Aslak Kittelsen på 27. mai 2026 kl. 14:38

2026-05-27T14:38:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 14:38
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Akershus slott og festning]]''', i dagligtale oftest kalt bare ''Akershus festning'', er en festning og et kongelig slott fra [[middelalderen]]. Det ligger på [[Akersneset]] i [[Oslo sentrum]], og har gitt navnet til fylket [[Akershus]]. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1836, en operativ militær festning fram til 1856. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter, og denne funksjonen ble opprettholdt også etter at den opphørte å være en aktiv festning. I 1820 ble det etablert fengsel der, senere kjent som [[Akershus landsfengsel]].		'''[[Akershus slott og festning]]''', i dagligtale oftest kalt bare ''Akershus festning'', er en festning og et kongelig slott fra [[middelalderen]]. Det ligger på [[Akersneset]] i [[Oslo sentrum]], og har gitt navnet til fylket [[Akershus]]. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1836, en operativ militær festning fram til 1856. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter, og denne funksjonen ble opprettholdt også etter at den opphørte å være en aktiv festning. I 1820 ble det etablert fengsel der, senere kjent som [[Akershus landsfengsel]].

	Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – [[Forsvarsmuseet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]] – har tilhold der.</onlyinclude>		Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – [[Forsvarsmuseet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]] – har tilhold der. </onlyinclude>

	==Navn==		==Navn==

Rool: Teksterstatting – «Kommiteen» til «Komiteen»

2026-04-21T19:58:09Z

Teksterstatting – «Kommiteen» til «Komiteen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 19:58
Linje 100:		Linje 100:
	Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen.		Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen.
	{{Utdypende artikkel\|Akershuskomiteen av 1922}}		{{Utdypende artikkel\|Akershuskomiteen av 1922}}
	I 1922 overtok [[Forsvarsdepartementet]] ansvaret for vedlikeholdet av anlegget og satte da ned et utredningsutvalg med fagpersoner, kalt [[Akershuskomiteen av 1922]]. Dette var også som et svar på den omfattende debatten om hva som skulle ligge til grunn restaureringen og hva denne skulle lede fram til. Komiteen utredet hvordan særlig slottet skulle anvendes, og i så tilfelle «hva det der i store trekk burde foretas» med slottet. Innstillingen skulle leveres Stortinget, og det skulle eventuelt utlyses arkitektkonkurranse om de arkitektoniske løsningene. Komiteen leverte sin sluttrapport sommeren 1926 og gikk inn for at anlegget skulle være åpent for publikum og det skulle foretas det de kalte en «en historisk istandsættelse». ~~Kommiteen~~ gikk inn for at slottet skulle bli innredet til et festlokale som kunne brukes ved større arrangementer og representere det offisielle Norge med rikshistoriske minner.		I 1922 overtok [[Forsvarsdepartementet]] ansvaret for vedlikeholdet av anlegget og satte da ned et utredningsutvalg med fagpersoner, kalt [[Akershuskomiteen av 1922]]. Dette var også som et svar på den omfattende debatten om hva som skulle ligge til grunn restaureringen og hva denne skulle lede fram til. Komiteen utredet hvordan særlig slottet skulle anvendes, og i så tilfelle «hva det der i store trekk burde foretas» med slottet. Innstillingen skulle leveres Stortinget, og det skulle eventuelt utlyses arkitektkonkurranse om de arkitektoniske løsningene. Komiteen leverte sin sluttrapport sommeren 1926 og gikk inn for at anlegget skulle være åpent for publikum og det skulle foretas det de kalte en «en historisk istandsættelse». Komiteen gikk inn for at slottet skulle bli innredet til et festlokale som kunne brukes ved større arrangementer og representere det offisielle Norge med rikshistoriske minner.

	Stortinget vedtok i 1928 å slutte seg til komiteens innstilling med hensyn til bruk og utstyrt med rikshistoriske minner. Til hjelp med gjennomføringen oppnevnte departementet et sakkyndig utvalg, men byggearbeidene ble ikke satt ut i en arkiitektkonkurranse, men burde heller overlates til en kompetant arkitekt. [[Arnstein Arneberg]] leverte i 1932 forslag til hhvordan dette skulle løses og Stortinget sluttet seg til disse planene i 1934.		Stortinget vedtok i 1928 å slutte seg til komiteens innstilling med hensyn til bruk og utstyrt med rikshistoriske minner. Til hjelp med gjennomføringen oppnevnte departementet et sakkyndig utvalg, men byggearbeidene ble ikke satt ut i en arkiitektkonkurranse, men burde heller overlates til en kompetant arkitekt. [[Arnstein Arneberg]] leverte i 1932 forslag til hhvordan dette skulle løses og Stortinget sluttet seg til disse planene i 1934.

Cnyborg: Teksterstatting – «Olaf Nordhagen» til «Olaf Nordhagen»

2025-01-20T08:01:31Z

Teksterstatting – «Olaf Nordhagen» til «Olaf Nordhagen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 08:01
Linje 339:		Linje 339:
	\|[[1908]]		\|[[1908]]
	\|0064		\|0064
	\|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]]		\|Tegnet av [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]]
	\|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003 og brukt av Forsvarets ledelse fram til det nye ledelsesbygget sto ferdig i 2007 . Siden brukt bl.a. av Forsvarets militærgeografiske tjeneste.		\|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003 og brukt av Forsvarets ledelse fram til det nye ledelsesbygget sto ferdig i 2007 . Siden brukt bl.a. av Forsvarets militærgeografiske tjeneste.
	\|[[Fil:Artillerikasernen Akershus.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Artillerikasernen Akershus.jpg\|100px]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

2024-10-18T07:44:22Z

Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:44
Linje 736:		Linje 736:
	* {{Verneplan Akershus}}		* {{Verneplan Akershus}}
	* [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/akershusforskriftomfredning2014.pdf Fredningsforskriften], [[Riksantikvaren]], 17. desember 2014		* [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/akershusforskriftomfredning2014.pdf Fredningsforskriften], [[Riksantikvaren]], 17. desember 2014
	* {{Norsk krigsleksikon\|~~http://www~~.~~norgeslexi~~.~~com/krigslex/a/a1~~.~~html#akershus~~-~~festning\|Akershus festning~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning «Akershus slott og festning»], Wikipedia		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning «Akershus slott og festning»], Wikipedia
	* [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.		* [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.

Janes: /* Restaureringsarbeider */

2024-05-29T19:30:31Z

Restaureringsarbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2024 kl. 19:30
Linje 96:		Linje 96:

	=== Restaureringsarbeider ===		=== Restaureringsarbeider ===
	Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fram til [[1960]], og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. [[Peter Andreas Blix]] la i [[1896]] fram det første utkastet, og [[Stortinget]] bevilget penger i [[1897]]. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvilke prinsipper som skulle legges til grunn. [[Harry Fett]] fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene.		Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fram til [[1960]], og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. [[Peter Andreas Blix]] la i [[1896]] fram det første utkastet, og [[Stortinget]] bevilget penger i [[1897]]. Det ble også samlet inn penger i privat regi. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvilke prinsipper som skulle legges til grunn. [[Harry Fett]] fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene.

	Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen.		Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

2024-04-26T11:07:13Z

Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:07
Linje 737:		Linje 737:
	* [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/akershusforskriftomfredning2014.pdf Fredningsforskriften], [[Riksantikvaren]], 17. desember 2014		* [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/akershusforskriftomfredning2014.pdf Fredningsforskriften], [[Riksantikvaren]], 17. desember 2014
	* {{Norsk krigsleksikon\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning\|Akershus festning}}		* {{Norsk krigsleksikon\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning\|Akershus festning}}
	* ~~{{WP-artikkel\|~~http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning~~\|Akershus~~ slott og ~~festning\|nb}}~~		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning «Akershus slott og festning»], Wikipedia
	* [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.		* [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.
	* Guhnfeldt, Cato, [https://www.aftenposten.no/norge/i/vQ6Vm/akershus-festning-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?»], artikkel i Aftenposten, besøkt 7. oktober 2023.		* Guhnfeldt, Cato, [https://www.aftenposten.no/norge/i/vQ6Vm/akershus-festning-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?»], artikkel i Aftenposten, besøkt 7. oktober 2023.

PaulVIF: /* Middelalderborgen */

2024-04-16T13:25:13Z

Middelalderborgen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 13:25
Linje 147:		Linje 147:
	!Bygning		!Bygning
	!Oppført		!Oppført
	!~~Nummr~~		!Nummer
	!Beskrivelse		!Beskrivelse
	!Tilstand		!Tilstand

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: NK-artikkel

2024-03-08T08:49:35Z

Robot: Endrer mal: NK-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:49
Linje 736:		Linje 736:
	* {{Verneplan Akershus}}		* {{Verneplan Akershus}}
	* [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/akershusforskriftomfredning2014.pdf Fredningsforskriften], [[Riksantikvaren]], 17. desember 2014		* [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/akershusforskriftomfredning2014.pdf Fredningsforskriften], [[Riksantikvaren]], 17. desember 2014
	* {{~~NK-artikkel~~\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning\|Akershus festning}}		* {{Norsk krigsleksikon\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning\|Akershus festning}}
	* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning\|Akershus slott og festning\|nb}}		* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning\|Akershus slott og festning\|nb}}
	* [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.		* [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.