Akershuskomiteen av 1922 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:34:23Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:34
Linje 56:		Linje 56:
	* Lillian Baltzrud: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927''], ss. 90– 93, 98–100, 103, 105–110, 115, masteroppgave i historie, Universitet i Oslo, våren 2007		* Lillian Baltzrud: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927''], ss. 90– 93, 98–100, 103, 105–110, 115, masteroppgave i historie, Universitet i Oslo, våren 2007

	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
	[[Kategori:Akershus slott og festning]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]
	[[Kategori:Kulturminnevern]]		[[Kategori:Kulturminnevern]]

PaulVIF: /* Medlemmer */

2020-04-21T11:19:19Z

Medlemmer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2020 kl. 11:19
Linje 28:		Linje 28:
	*[[Magnus Poulsson]], arkitekt, fra Kristiania arkitektforening		*[[Magnus Poulsson]], arkitekt, fra Kristiania arkitektforening
	*[[Edvard Bull d.e.\|Edvard Bull]], professor, historisk sakskyndig		*[[Edvard Bull d.e.\|Edvard Bull]], professor, historisk sakskyndig
	*[[Hans Aall]], museumsdirektør [[Norsk Folkemuseum\|Folkemuseet]] fra [[Fortidsminneforeningen]]		*[[Hans Aall]], museumsdirektør [[Norsk Folkemuseum\|Folkemuseet]], fra [[Fortidsminneforeningen]]

	== Innstilling ==		== Innstilling ==

PaulVIF: /* Kilder */ korr

2020-04-21T11:16:49Z

Kilder: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2020 kl. 11:16
Linje 54:		Linje 54:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Lillian Baltzrud: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927''], ss. 90– 93, 98–100, 103, 105–110, 115,masteroppgave i historie, ~~Universiteet~~ i Oslo, våren 2007		* Lillian Baltzrud: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927''], ss. 90– 93, 98–100, 103, 105–110, 115, masteroppgave i historie, Universitet i Oslo, våren 2007

	[[Kategori:Offentlig forvaltning]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning]]

PaulVIF: /* Vedtak */

2020-04-21T10:13:27Z

Vedtak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2020 kl. 10:13
Linje 49:		Linje 49:

	== Vedtak ==		== Vedtak ==
	Stortinget vedtok i 1928 å slutte seg til komiteens innstilling med hensyn til ~~bryuk~~ og ~~utstyring~~ med rikshistoriske minner. Til hjelp med gjennomføringen oppnevnte departementet et sakkyndig utvalg, men byggearbeidene ble ikke satt ut i en arkiitektkonkurranse, men burde heller overlates til en kompetant arkitekt. [[Arnstein Arneberg]] leverte i 1932 forslag til hhvordan dette skulle løses og Stortinget sluttet seg til disse planene i 1934.		Stortinget vedtok i 1928 å slutte seg til komiteens innstilling med hensyn til bruk og utstyrt med rikshistoriske minner. Til hjelp med gjennomføringen oppnevnte departementet et sakkyndig utvalg, men byggearbeidene ble ikke satt ut i en arkiitektkonkurranse, men burde heller overlates til en kompetant arkitekt. [[Arnstein Arneberg]] leverte i 1932 forslag til hhvordan dette skulle løses og Stortinget sluttet seg til disse planene i 1934.

	Ved å slutte seg til å gjøre Akershus til et representasjonslokale som skulle vise Norges historie gjennom 700 år, sluttet Stortinget seg til en mer moderne forståelse av nasjonal identitet, hvor Akershus skulle bli en del av «den felles historiske hukommelsen» og fikk en betydning som tjente integrasjon og modernisering i Norge som en moderne stat.		Ved å slutte seg til å gjøre Akershus til et representasjonslokale som skulle vise Norges historie gjennom 700 år, sluttet Stortinget seg til en mer moderne forståelse av nasjonal identitet, hvor Akershus skulle bli en del av «den felles historiske hukommelsen» og fikk en betydning som tjente integrasjon og modernisering i Norge som en moderne stat.

PaulVIF på 21. apr. 2020 kl. 10:12

2020-04-21T10:12:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2020 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Akershuskomiteen av 1922 - no-nb digifoto 20160311 00046 bldsa fFA00184.jpg\|Komiteen på Akershus festning i forbindelse med at innstillingen ble levert. Fra venstre: arkitekt Magnus Poulsson, general Sigwald Bull, professor Edvard Bull, general August Spørck, direktør Hans Aall, redaktør Einar Skavlan, professor Anton Wilhelm Brøgger, arkitekt Gerhard Fischer.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|Juni 1926}}		{{thumb\|Akershuskomiteen av 1922 - no-nb digifoto 20160311 00046 bldsa fFA00184.jpg\|Komiteen på Akershus festning i forbindelse med at innstillingen ble levert. Fra venstre: arkitekt Magnus Poulsson, general Sigwald Bull, professor Edvard Bull, general August Spørck, direktør Hans Aall, redaktør [[Einar Skavlan]], professor Anton Wilhelm Brøgger, arkitekt [[Gerhard Fischer]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|Juni 1926}}
	[[Akershuskomiteen av 1922]] ble opprettet av [[Forsvarsdepartementet]] i forbindelse med at departementet overtok ansvaret for vedlikeholdet av [[Akershus slott og festning]] dette året.		[[Akershuskomiteen av 1922]] ble opprettet av [[Forsvarsdepartementet]] i forbindelse med at departementet overtok ansvaret for vedlikeholdet av [[Akershus slott og festning]] dette året.

Linje 29:		Linje 29:
	*[[Edvard Bull d.e.\|Edvard Bull]], professor, historisk sakskyndig		*[[Edvard Bull d.e.\|Edvard Bull]], professor, historisk sakskyndig
	*[[Hans Aall]], museumsdirektør [[Norsk Folkemuseum\|Folkemuseet]] fra [[Fortidsminneforeningen]]		*[[Hans Aall]], museumsdirektør [[Norsk Folkemuseum\|Folkemuseet]] fra [[Fortidsminneforeningen]]

	~~<!--*[[Einar Skavlan]] (utvalgssekretær)~~
	*[[Gerhard Fischer]], arkitekturhistoriker, (utvalgssekretær)-->

	== Innstilling ==		== Innstilling ==
Linje 50:		Linje 47:

	Komiteen foreslo at utearealene, både parken og omgivelsene rundt slottsbygningene skulle bli mest mulig tilgjengelig for publikum, og slik gjøre hele anlegget til et levende, historisk monument som en folkepark.		Komiteen foreslo at utearealene, både parken og omgivelsene rundt slottsbygningene skulle bli mest mulig tilgjengelig for publikum, og slik gjøre hele anlegget til et levende, historisk monument som en folkepark.

			== Vedtak ==
			Stortinget vedtok i 1928 å slutte seg til komiteens innstilling med hensyn til bryuk og utstyring med rikshistoriske minner. Til hjelp med gjennomføringen oppnevnte departementet et sakkyndig utvalg, men byggearbeidene ble ikke satt ut i en arkiitektkonkurranse, men burde heller overlates til en kompetant arkitekt. [[Arnstein Arneberg]] leverte i 1932 forslag til hhvordan dette skulle løses og Stortinget sluttet seg til disse planene i 1934.

			Ved å slutte seg til å gjøre Akershus til et representasjonslokale som skulle vise Norges historie gjennom 700 år, sluttet Stortinget seg til en mer moderne forståelse av nasjonal identitet, hvor Akershus skulle bli en del av «den felles historiske hukommelsen» og fikk en betydning som tjente integrasjon og modernisering i Norge som en moderne stat.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Lillian Baltzrud: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927''], ss. 90– 93, 98–100, 103, ~~105–~~, masteroppgave i historie, Universiteet i Oslo, våren 2007		* Lillian Baltzrud: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927''], ss. 90– 93, 98–100, 103, 105–110, 115,masteroppgave i historie, Universiteet i Oslo, våren 2007

	[[Kategori:Offentlig forvaltning]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning]]

PaulVIF: /* Innstilling */

2020-04-21T10:00:02Z

Innstilling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2020 kl. 10:00
Linje 45:		Linje 45:
	fjernhet». Møbleringen skulle heller ikke tilstrebe noen illusjonsvirkning, men anvendes sparsomt og skulle ut i fra «rent dekorative hensyn [...] understreke det virkelighetsfjærne».		fjernhet». Møbleringen skulle heller ikke tilstrebe noen illusjonsvirkning, men anvendes sparsomt og skulle ut i fra «rent dekorative hensyn [...] understreke det virkelighetsfjærne».

	Man gikk inn for at slottet skulle bli innredet til et festlokale som kunne brukes ved større arrangementer og representere det offisielle Norge med rikshistoriske minner. Dette skulle gjøres gjennom vektleggelse av en opplevelse av historien og en kommunikasjon med fortiden. Videre skulle en beholde den historiske verdien ved å beholde bygningene mest mulig slik de var blitt overlevert samtiden gjennom historien.		Man gikk inn for at slottet skulle bli innredet til et festlokale som kunne brukes ved større arrangementer og representere det offisielle Norge med rikshistoriske minner. Dette skulle gjøres gjennom vektleggelse av en opplevelse av historien og en kommunikasjon med fortiden. Videre skulle en beholde den historiske verdien ved å beholde bygningene mest mulig slik de var blitt overlevert samtiden gjennom historien. Dette var et forslag som fikk stor tilslutning og var i samsvar med den tids syn på bruk av historiske minnesmerker.

			Det var imidlertid noe uenighet rundt hvordan historien og festningens symbolske og historiske verdi skulle formidles og gradene av åpenhet og publikums bruk. Blant annet ble det foreslått et sjøfartsmuseum. Særlig ønsket man å unngår en bruk som ville medføre behov for omfattende ombygginger, særlig med hensyn til adkomst, inngang, bevegelse rundt i slottet, garderober og toaletter.

			Komiteen foreslo at utearealene, både parken og omgivelsene rundt slottsbygningene skulle bli mest mulig tilgjengelig for publikum, og slik gjøre hele anlegget til et levende, historisk monument som en folkepark.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Medlemmer */

2020-04-20T13:13:15Z

Medlemmer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 13:13
Linje 23:		Linje 23:

	Medlemmene var:		Medlemmene var:
	*[[August Geelmuyden Spørck]] (komiteformann), generalmajor, fra [[Forsvaret]]		*[[August Geelmuyden Spørck]] (komiteformann), generalmajor og tidligere statsråd, fra [[Forsvaret]]
	*[[Karl Sigwald Johannes Bull\|Sigwald Bull]], generalmajor og tidligere statsråd, fra [[Forsvaret]]		*[[Karl Sigwald Johannes Bull\|Sigwald Bull]], generalmajor og tidligere statsråd, fra [[Forsvaret]]
	*[[Anton Wilhelm Brøgger]], professor, fra [[Norges museumsforbund\|Norske museers landsforbund]]		*[[Anton Wilhelm Brøgger]], professor, fra [[Norges museumsforbund\|Norske museers landsforbund]]

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2020-04-20T12:12:56Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 12:12
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Mye av restaureringsarbeidet og vedlikeholdet av festningen hadde vært finansiert av private, innsamlede midler, og arbeidet var forankret hos kulturinteresserte privatpersoner i to, til dels selvrekrutterende komiteer, forankret i [[Fortidsminneforeningen]]. I 1918 var disse midlene brukt opp, og det ble stilt spørsml om det skulle iverksettes en ny innsamling, eller om ivaretakelse av slike ~~asjonale~~ klenodier skulle være et statlig ansvar.		Mye av restaureringsarbeidet og vedlikeholdet av festningen hadde vært finansiert av private, innsamlede midler, og arbeidet var forankret hos kulturinteresserte privatpersoner i to, til dels selvrekrutterende komiteer, forankret i [[Fortidsminneforeningen]]. I 1918 var disse midlene brukt opp, og det ble stilt spørsml om det skulle iverksettes en ny innsamling, eller om ivaretakelse av slike nasjonale klenodier skulle være et statlig ansvar.

	Departementet konstaterte at disse komiteene ikke lenger hadde noen funksjon og kunne oppløses, da midlene de var satt til å forvalte hadde opphørt. Det videre arbeidet skulle basere sin virksomhet på den eksisterende fagkompetanse, hos Fortidsminneforeningen, [[Riksantikvaren]] og den stor innsikt hos arkutekt [[Holger Sinding-Larsen]].		Departementet konstaterte at disse komiteene ikke lenger hadde noen funksjon og kunne oppløses, da midlene de var satt til å forvalte hadde opphørt. Det videre arbeidet skulle basere sin virksomhet på den eksisterende fagkompetanse, hos Fortidsminneforeningen, [[Riksantikvaren]] og den stor innsikt hos arkutekt [[Holger Sinding-Larsen]].

PaulVIF: /* Medlemmer */ foreløpig usikker rolle

2020-04-20T07:16:26Z

Medlemmer: foreløpig usikker rolle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 07:16
Linje 30:		Linje 30:
	*[[Hans Aall]], museumsdirektør [[Norsk Folkemuseum\|Folkemuseet]] fra [[Fortidsminneforeningen]]		*[[Hans Aall]], museumsdirektør [[Norsk Folkemuseum\|Folkemuseet]] fra [[Fortidsminneforeningen]]

	*[[Einar Skavlan]] (utvalgssekretær)		<!--*[[Einar Skavlan]] (utvalgssekretær)
	*[[Gerhard Fischer]], arkitekturhistoriker, (utvalgssekretær)		*[[Gerhard Fischer]], arkitekturhistoriker, (utvalgssekretær)-->

	== Innstilling ==		== Innstilling ==

PaulVIF på 19. apr. 2020 kl. 17:48

2020-04-19T17:48:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2020 kl. 17:48
Linje 44:		Linje 44:
	Komiteen uttalte at ikke skulle føres «tilbage til en bestemt tid ved hjælp av imitationer», men ved bruk av enkle midler skulle det «føres ind i rummene en ikke tidfæstet, men for tanken neutral		Komiteen uttalte at ikke skulle føres «tilbage til en bestemt tid ved hjælp av imitationer», men ved bruk av enkle midler skulle det «føres ind i rummene en ikke tidfæstet, men for tanken neutral
	fjernhet». Møbleringen skulle heller ikke tilstrebe noen illusjonsvirkning, men anvendes sparsomt og skulle ut i fra «rent dekorative hensyn [...] understreke det virkelighetsfjærne».		fjernhet». Møbleringen skulle heller ikke tilstrebe noen illusjonsvirkning, men anvendes sparsomt og skulle ut i fra «rent dekorative hensyn [...] understreke det virkelighetsfjærne».

			Man gikk inn for at slottet skulle bli innredet til et festlokale som kunne brukes ved større arrangementer og representere det offisielle Norge med rikshistoriske minner. Dette skulle gjøres gjennom vektleggelse av en opplevelse av historien og en kommunikasjon med fortiden. Videre skulle en beholde den historiske verdien ved å beholde bygningene mest mulig slik de var blitt overlevert samtiden gjennom historien.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Lillian Baltzrud: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927''], ss. 90– 93, 98–100, 103, masteroppgave i historie, Universiteet i Oslo, våren 2007		* Lillian Baltzrud: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927''], ss. 90– 93, 98–100, 103, 105–, masteroppgave i historie, Universiteet i Oslo, våren 2007

	[[Kategori:Offentlig forvaltning]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning]]