Aleksander Leopold Olsen Welde - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Styremedlemmer» til «»

2025-07-28T10:34:51Z

Teksterstatting – «Kategori:Styremedlemmer» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2025 kl. 10:34
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Lensmenn]]		[[Kategori:Lensmenn]]
	~~[[Kategori:Styremedlemmer]]~~
	[[Kategori:Skyttere]]		[[Kategori:Skyttere]]
	[[Kategori:Samvirkelagsfolk]]		[[Kategori:Samvirkelagsfolk]]

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Kooperatører» til «Kategori:Samvirkelagsfolk»

2021-01-22T10:25:11Z

Teksterstatting – «Kategori:Kooperatører» til «Kategori:Samvirkelagsfolk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2021 kl. 10:25
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Styremedlemmer]]		[[Kategori:Styremedlemmer]]
	[[Kategori:Skyttere]]		[[Kategori:Skyttere]]
	[[Kategori:~~Kooperatører~~]]		[[Kategori:Samvirkelagsfolk]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1850]]		[[Kategori:Fødsler i 1850]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Familiemannen */ lenke

2021-01-10T09:06:16Z

Familiemannen: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2021 kl. 09:06
Linje 13:		Linje 13:

	== Familiemannen ==		== Familiemannen ==
	10. juli [[1884]] sto det bryllup på Øver-Veill; Aleksander hadde gjort turen til Meråker hvorfra han henta heim Marit Eriksdatter Brenne. Hun var søster av folkehøgskoleslærer [[Nils Brenne]] som seinere ble lærer og klokker i [[Overhalla]].		10. juli [[1884]] sto det bryllup på Øver-Veill; Aleksander hadde gjort turen til Meråker hvorfra han henta heim Marit Eriksdatter Brenne. Hun var søster av folkehøgskoleslærer [[Nils Brenne]] som seinere ble lærer og klokker i [[Overhalla kommune\|Overhalla]].
	Så kom barna; Signe (1885), Magnhild (1886), Frida (1887-1899), Solveig (1888), Ole (1891), Anton (1893), Astrid (1897) og Fridthjof (1899).		Så kom barna; Signe (1885), Magnhild (1886), Frida (1887-1899), Solveig (1888), Ole (1891), Anton (1893), Astrid (1897) og Fridthjof (1899).

Linje 19:		Linje 19:
	[[Bilde:Husmenn, tjenere og bondefolk på Øver-Veill.jpg\|thumb\|Gårdens eiere sammen med husmenn og tjenere (Fra boka ''Det gamle Beitstaden'')Klikk på bildet og få fram navna.]]		[[Bilde:Husmenn, tjenere og bondefolk på Øver-Veill.jpg\|thumb\|Gårdens eiere sammen med husmenn og tjenere (Fra boka ''Det gamle Beitstaden'')Klikk på bildet og få fram navna.]]
	[[Fil:Annonse fra lensmann A. L. Welde i Indtrøndelagen 18.4.1900.jpg\|thumb\|Fra [[Indtrøndelagen]] 18. april 1900]]		[[Fil:Annonse fra lensmann A. L. Welde i Indtrøndelagen 18.4.1900.jpg\|thumb\|Fra [[Indtrøndelagen]] 18. april 1900]]

	== Politikeren ==		== Politikeren ==
	Det er ingen grunn til å betvile mannens tillit hos bygdas stemmeberettige. Helt fra [[1885]] og til ordninga ble endret i [[1906]], ble han valgt og gjenvalgt som [[valgmann]]. Lokale saker sto ham også nære, især ser det ut til at det var skolesaker som opptok ham i alle de år han var innvalgt i herredsstyret – fra [[1884]] til [[1913]] og en «avslutnignsperiode» fra [[1917]] til [[1919]]. Også her fikk han utløp for sin rettferdssans, som at han reagerte kraftig på at landsmålet ble innført i skolen – med god bistand av [[Hans Konrad Foosnæs]] – uten at folket var spurt på en skikkelig måte på forhånd. Nå var Welde slett ingen retoriker, men hans fåmælte, tilbakeholdne og myndige vesen som så å si lyste av en rolig lunhet, førte til at han på alle vis hadde bygdas tillit. Ikke lik den Foosnæs nøt, men kan hende vi kan si på grunn av sin velgjørenhet, relatert både til dem som hadde stemmerett og dem som sto nederst ved bordenden. Welde ble blant politiske kolleger sett på som brobyggeren, i sær når meninger tørnet sammen.		Det er ingen grunn til å betvile mannens tillit hos bygdas stemmeberettige. Helt fra [[1885]] og til ordninga ble endret i [[1906]], ble han valgt og gjenvalgt som [[valgmann]]. Lokale saker sto ham også nære, især ser det ut til at det var skolesaker som opptok ham i alle de år han var innvalgt i herredsstyret – fra [[1884]] til [[1913]] og en «avslutnignsperiode» fra [[1917]] til [[1919]]. Også her fikk han utløp for sin rettferdssans, som at han reagerte kraftig på at landsmålet ble innført i skolen – med god bistand av [[Hans Konrad Foosnæs]] – uten at folket var spurt på en skikkelig måte på forhånd. Nå var Welde slett ingen retoriker, men hans fåmælte, tilbakeholdne og myndige vesen som så å si lyste av en rolig lunhet, førte til at han på alle vis hadde bygdas tillit. Ikke lik den Foosnæs nøt, men kan hende vi kan si på grunn av sin velgjørenhet, relatert både til dem som hadde stemmerett og dem som sto nederst ved bordenden. Welde ble blant politiske kolleger sett på som brobyggeren, i sær når meninger tørnet sammen.

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-06T01:24:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 01:24
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-01-11T15:00:36Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 15:00
Linje 40:		Linje 40:
	*Bartnes, Henrik: ''Det gamle Beitstaden'', Steinkjer 1969		*Bartnes, Henrik: ''Det gamle Beitstaden'', Steinkjer 1969
	*Riksarkivet - Beitstadens Forbrugsforening Fa-L0008 - Privatarkiv 1394 Coop.		*Riksarkivet - Beitstadens Forbrugsforening Fa-L0008 - Privatarkiv 1394 Coop.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01038341002287\|Aleksander Leopold Olsen Welde}}.

	{{DEFAULTSORT:Welde, Aleksander Leopold}}		{{DEFAULTSORT:Welde, Aleksander Leopold}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-12T12:15:49Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 12:15
Linje 42:		Linje 42:

	{{DEFAULTSORT:Welde, Aleksander Leopold}}		{{DEFAULTSORT:Welde, Aleksander Leopold}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Beitstad]]		[[Kategori:Beitstad]]
	[[Kategori:Jådåren]]		[[Kategori:Jådåren]]
	~~[[Kategori:Samvirkelag i Nord-Trøndelag]]~~
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Lensmenn]]		[[Kategori:Lensmenn]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2013-02-21T15:48:45Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2013 kl. 15:48
Linje 18:		Linje 18:
	Marit ble en høgt respektert gårdkone som tok sin oppgave som vertinne og bondekone på aller største alvor. Hun skal også ha hatt et særdeles godt hjertelag og vennlig vesen. De mange som gjennom åra var i hennes og gårdens tjeneste og brød, lærte henne å kjenne som alltid tilstedeværende.		Marit ble en høgt respektert gårdkone som tok sin oppgave som vertinne og bondekone på aller største alvor. Hun skal også ha hatt et særdeles godt hjertelag og vennlig vesen. De mange som gjennom åra var i hennes og gårdens tjeneste og brød, lærte henne å kjenne som alltid tilstedeværende.
	[[Bilde:Husmenn, tjenere og bondefolk på Øver-Veill.jpg\|thumb\|Gårdens eiere sammen med husmenn og tjenere (Fra boka ''Det gamle Beitstaden'')Klikk på bildet og få fram navna.]]		[[Bilde:Husmenn, tjenere og bondefolk på Øver-Veill.jpg\|thumb\|Gårdens eiere sammen med husmenn og tjenere (Fra boka ''Det gamle Beitstaden'')Klikk på bildet og få fram navna.]]
			[[Fil:Annonse fra lensmann A. L. Welde i Indtrøndelagen 18.4.1900.jpg\|thumb\|Fra [[Indtrøndelagen]] 18. april 1900]]
	== Politikeren ==		== Politikeren ==
	Det er ingen grunn til å betvile mannens tillit hos bygdas stemmeberettige. Helt fra [[1885]] og til ordninga ble endret i [[1906]], ble han valgt og gjenvalgt som [[valgmann]]. Lokale saker sto ham også nære, især ser det ut til at det var skolesaker som opptok ham i alle de år han var innvalgt i herredsstyret – fra [[1884]] til [[1913]] og en «avslutnignsperiode» fra [[1917]] til [[1919]]. Også her fikk han utløp for sin rettferdssans, som at han reagerte kraftig på at landsmålet ble innført i skolen – med god bistand av [[Hans Konrad Foosnæs]] – uten at folket var spurt på en skikkelig måte på forhånd. Nå var Welde slett ingen retoriker, men hans fåmælte, tilbakeholdne og myndige vesen som så å si lyste av en rolig lunhet, førte til at han på alle vis hadde bygdas tillit. Ikke lik den Foosnæs nøt, men kan hende vi kan si på grunn av sin velgjørenhet, relatert både til dem som hadde stemmerett og dem som sto nederst ved bordenden. Welde ble blant politiske kolleger sett på som brobyggeren, i sær når meninger tørnet sammen.		Det er ingen grunn til å betvile mannens tillit hos bygdas stemmeberettige. Helt fra [[1885]] og til ordninga ble endret i [[1906]], ble han valgt og gjenvalgt som [[valgmann]]. Lokale saker sto ham også nære, især ser det ut til at det var skolesaker som opptok ham i alle de år han var innvalgt i herredsstyret – fra [[1884]] til [[1913]] og en «avslutnignsperiode» fra [[1917]] til [[1919]]. Også her fikk han utløp for sin rettferdssans, som at han reagerte kraftig på at landsmålet ble innført i skolen – med god bistand av [[Hans Konrad Foosnæs]] – uten at folket var spurt på en skikkelig måte på forhånd. Nå var Welde slett ingen retoriker, men hans fåmælte, tilbakeholdne og myndige vesen som så å si lyste av en rolig lunhet, førte til at han på alle vis hadde bygdas tillit. Ikke lik den Foosnæs nøt, men kan hende vi kan si på grunn av sin velgjørenhet, relatert både til dem som hadde stemmerett og dem som sto nederst ved bordenden. Welde ble blant politiske kolleger sett på som brobyggeren, i sær når meninger tørnet sammen.

Gunnar E. Kristiansen: /* Bonden */ korrektur

2012-06-14T12:01:06Z

Bonden: korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2012 kl. 12:01
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>Allerede 1874, 24 år gammel kjøpte han en part av [[Nedre Ulstad\|Ner-Ulstad]]. </onlyinclude> I [[1882]] ble han eier av hele gården, i det han kjøpte den resterende parten av sin søster Augusta, som var blitt enke etter lærer [[Henrik Hjelde]] tre år tidligere. Da han også overtok farsgården det året, ble han samtidig den største eiendomsbesitteren i bygda. [[Ulstad]] ble avhendet igjen i [[1895]].		<onlyinclude>Allerede 1874, 24 år gammel kjøpte han en part av [[Nedre Ulstad\|Ner-Ulstad]]. </onlyinclude> I [[1882]] ble han eier av hele gården, i det han kjøpte den resterende parten av sin søster Augusta, som var blitt enke etter lærer [[Henrik Hjelde]] tre år tidligere. Da han også overtok farsgården det året, ble han samtidig den største eiendomsbesitteren i bygda. [[Ulstad]] ble avhendet igjen i [[1895]].

	De nye driftsmåtene, en vesentlig del av det store hamskiftet, fikk gode kår på Øvre Velle. A.L. Welde ble en av de som tok plass i førersetet på dyrskuer der okser og kyr fra «Øver-Veill» fikk høge rangeringer fram gjennom tida. Nå var han selvsagt ikke alene om å hanke inn de mange prestisjetunge æresbevisninger. Både [[Birgitte Folden]] (født ~~1938~~) som også var budeie på garden da Ole Sivert satt i bordenden og kona Marit fra [[Meråker]] (født ~~1957~~) må tilskrives store andeler av den ære som i henhold til tidsånden i stor grad falt på husbonden.		De nye driftsmåtene, en vesentlig del av det store hamskiftet, fikk gode kår på Øvre Velle. A.L. Welde ble en av de som tok plass i førersetet på dyrskuer der okser og kyr fra «Øver-Veill» fikk høge rangeringer fram gjennom tida. Nå var han selvsagt ikke alene om å hanke inn de mange prestisjetunge æresbevisninger. Både [[Birgitte Folden]] (født 1838) som også var budeie på garden da Ole Sivert satt i bordenden og kona Marit fra [[Meråker]] (født 1857) må tilskrives store andeler av den ære som i henhold til tidsånden i stor grad falt på husbonden.

	Øver-Veill ble drevet av A.L. Welde fram til [[1919]], da sønnen Ole overtok drifta.		Øver-Veill ble drevet av A.L. Welde fram til [[1919]], da sønnen Ole overtok drifta.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn nye bilder

2012-06-13T18:40:46Z

Satt inn nye bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2012 kl. 18:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|~~Aleksander Leopold~~ Welde.jpg\|A.L. Welde ~~- fra boka ''Det gamle Beitstaden''~~}}		<onlyinclude>{{thumb\|A. L. Welde 0001.jpg\|Den unge A.L. Welde}}
	'''[[Aleksander Leopold Olsen Welde]]''' (1850-1940) ble født på [[Øvre Velle]] i Beitstaden herred i [[Nordre Trondhjems amt]] den 13. januar 1850 som sønn av seinere stortingsmann [[Ole Sivert Welde\|Ole Sivert Mortensen Welde]] og Serina Anfindsdatter fra [[Bartnes øvre]]. Da Ole Sivert i 1881 valgte å gå av som lensmann, var det en selvfølge at [[A. L. Welde]], som han gjerne skrev seg, så å si arvet vervet etter faren. Welde skapte seg stor tillit blant bygdefolket, og tjente også som formann i forstanderskapet i herredets sparebank. </onlyinclude>		'''[[Aleksander Leopold Olsen Welde]]''' (1850-1940) ble født på [[Øvre Velle]] i Beitstaden herred i [[Nordre Trondhjems amt]] den 13. januar 1850 som sønn av seinere stortingsmann [[Ole Sivert Welde\|Ole Sivert Mortensen Welde]] og Serina Anfindsdatter fra [[Bartnes øvre]]. Da Ole Sivert i 1881 valgte å gå av som lensmann, var det en selvfølge at [[A. L. Welde]], som han gjerne skrev seg, så å si arvet vervet etter faren. Welde skapte seg stor tillit blant bygdefolket, og tjente også som formann i forstanderskapet i herredets sparebank. </onlyinclude>

Linje 30:		Linje 30:
	== Lensmannen ==		== Lensmannen ==
	Han var knapt fylt 21 år da han første gang ble konstituert som lensmann i anledning at Ole Sivert var på [[Stortinget]]. Ansvarsfølelsen var vel det som kjennetegnet hans måte å takle hverdagslige oppgaver på. Derfor hadde han heller ingen vansker med å skaffe seg den autoritet som ombudet var avhengig av, om han skulle fungere. Dertil kom at mannen hadde en sterkt utviklet ordenssans, som ikke minst gjorde ham skikket til lensmannsposten. Hans skriftlige formspråk gjorde at [[amtmannen]] aldri hadde grunn til å frykte at valgoppgjørene fra [[Beitstad]]en ikke var i orden.		Han var knapt fylt 21 år da han første gang ble konstituert som lensmann i anledning at Ole Sivert var på [[Stortinget]]. Ansvarsfølelsen var vel det som kjennetegnet hans måte å takle hverdagslige oppgaver på. Derfor hadde han heller ingen vansker med å skaffe seg den autoritet som ombudet var avhengig av, om han skulle fungere. Dertil kom at mannen hadde en sterkt utviklet ordenssans, som ikke minst gjorde ham skikket til lensmannsposten. Hans skriftlige formspråk gjorde at [[amtmannen]] aldri hadde grunn til å frykte at valgoppgjørene fra [[Beitstad]]en ikke var i orden.
			[[Bilde:A. L. Welde 0002.jpg\|thumb\|Lensmann Aleksander Leopold Welde ( Ukjent fotograf)]]
	Tvangsauksjoner forekom ikke reint sjelden i den tida A. L. Welde var lensmann, folk sleit med trang økonomi. Men i svært mange tilfelle rådet lensmannen heller til at folk fikk litt bedre tid på seg, han hadde den tro at folk kunne arbeide seg ut av vanskene. Men det gikk ikke alltid som han håpet, og der han da sjøl hadde stilt seg som skyldner måtte han ofte se at han gikk på tap, noe som ikke skremte han fra å påta seg nye risikoer.		Tvangsauksjoner forekom ikke reint sjelden i den tida A. L. Welde var lensmann, folk sleit med trang økonomi. Men i svært mange tilfelle rådet lensmannen heller til at folk fikk litt bedre tid på seg, han hadde den tro at folk kunne arbeide seg ut av vanskene. Men det gikk ikke alltid som han håpet, og der han da sjøl hadde stilt seg som skyldner måtte han ofte se at han gikk på tap, noe som ikke skremte han fra å påta seg nye risikoer.

Olve Utne: utvalg og f2

2012-03-21T10:08:37Z

utvalg og f2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2012 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Aleksander Leopold Welde.jpg~~\|thumb~~\|A. L. Welde - ~~Fra~~ boka ''Det gamle Beitstaden'']]		<onlyinclude>{{thumb\|Aleksander Leopold Welde.jpg\|A.L. Welde - fra boka ''Det gamle Beitstaden''}}
	'''[[Aleksander Leopold Olsen Welde]]''' (1850-1940) ble født på [[Øvre Velle]] i Beitstaden herred i [[Nordre Trondhjems amt]] den 13. januar 1850 som sønn av seinere stortingsmann [[Ole Sivert Welde\|Ole Sivert Mortensen Welde]] og Serina Anfindsdatter fra [[Bartnes øvre]]. Da Ole Sivert i 1881 valgte å gå av som lensmann, var det en selvfølge at [[A. L. Welde]], som han gjerne skrev seg, så å si arvet vervet etter faren. Welde skapte seg stor tillit blant bygdefolket, og tjente også som formann i forstanderskapet i herredets sparebank.		'''[[Aleksander Leopold Olsen Welde]]''' (1850-1940) ble født på [[Øvre Velle]] i Beitstaden herred i [[Nordre Trondhjems amt]] den 13. januar 1850 som sønn av seinere stortingsmann [[Ole Sivert Welde\|Ole Sivert Mortensen Welde]] og Serina Anfindsdatter fra [[Bartnes øvre]]. Da Ole Sivert i 1881 valgte å gå av som lensmann, var det en selvfølge at [[A. L. Welde]], som han gjerne skrev seg, så å si arvet vervet etter faren. Welde skapte seg stor tillit blant bygdefolket, og tjente også som formann i forstanderskapet i herredets sparebank. </onlyinclude>

	== Skytteren ==		== Skytteren ==
	I ungdommen ble Aleksander en flittig premiesanker på skytterstevner, både i og utenfor bygda. Han var mangeårig formann i [[Beitstaden skytterlag]] og ble et respektert medlem av styret i [[Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag]] etter at [[Ola Five]] fikk det i gang og det ble formelt stiftet i januar [[1881]].		<onlyinclude>I ungdommen ble Aleksander en flittig premiesanker på skytterstevner, både i og utenfor bygda. Han var mangeårig formann i [[Beitstaden skytterlag]] og ble et respektert medlem av styret i [[Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag]] etter at [[Ola Five]] fikk det i gang og det ble formelt stiftet i januar [[1881]]. </onlyinclude>

	== Bonden ==		== Bonden ==
	Allerede 1874, 24 år gammel kjøpte han en part av [[Nedre Ulstad\|Ner-Ulstad]]. I [[1882]] ble han eier av hele gården, i det han kjøpte den resterende parten av sin søster Augusta, som var blitt enke etter lærer [[Henrik Hjelde]] tre år tidligere. Da han også overtok farsgården det året, ble han samtidig den største eiendomsbesitteren i bygda. [[Ulstad]] ble avhendet igjen i [[1895]].		<onlyinclude>Allerede 1874, 24 år gammel kjøpte han en part av [[Nedre Ulstad\|Ner-Ulstad]]. </onlyinclude> I [[1882]] ble han eier av hele gården, i det han kjøpte den resterende parten av sin søster Augusta, som var blitt enke etter lærer [[Henrik Hjelde]] tre år tidligere. Da han også overtok farsgården det året, ble han samtidig den største eiendomsbesitteren i bygda. [[Ulstad]] ble avhendet igjen i [[1895]].

	De nye driftsmåtene, en vesentlig del av det store hamskiftet, fikk gode kår på Øvre Velle. A. L. Welde ble en av de som tok plass i førersetet på dyrskuer der okser og kyr fra «Øver-Veill» fikk høge rangeringer fram gjennom tida. Nå var han selvsagt ikke alene om å hanke inn de mange prestisjetunge æresbevisninger. Både [[Birgitte Folden]] (født 1938) som også var budeie på garden da Ole Sivert satt i bordenden og kona Marit fra [[Meråker]] (født 1957) må tilskrives store andeler av den ære som i henhold til tidsånden i stor grad falt på husbonden.		De nye driftsmåtene, en vesentlig del av det store hamskiftet, fikk gode kår på Øvre Velle. A.L. Welde ble en av de som tok plass i førersetet på dyrskuer der okser og kyr fra «Øver-Veill» fikk høge rangeringer fram gjennom tida. Nå var han selvsagt ikke alene om å hanke inn de mange prestisjetunge æresbevisninger. Både [[Birgitte Folden]] (født 1938) som også var budeie på garden da Ole Sivert satt i bordenden og kona Marit fra [[Meråker]] (født 1957) må tilskrives store andeler av den ære som i henhold til tidsånden i stor grad falt på husbonden.

	Øver-Veill ble drevet av A. L. Welde fram til [[1919]], da sønnen Ole overtok drifta.		Øver-Veill ble drevet av A.L. Welde fram til [[1919]], da sønnen Ole overtok drifta.

	== Familiemannen ==		== Familiemannen ==
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Fødsler i 1850]]		[[Kategori:Fødsler i 1850]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F2}}