Alexander Bugge (1870–1929) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. philol.» til «cand.philol.»

2026-04-03T13:36:36Z

Teksterstatting – «cand. philol.» til «cand.philol.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:36
Linje 11:		Linje 11:
	== Utdanning, yrkeskarriere og vitskapleg verksemd ==		== Utdanning, yrkeskarriere og vitskapleg verksemd ==

	Alexander Bugge byrja på universitetsstudiane i 1890 og vart cand. philol. i 1894. Frå 1895 var han universitetsstipendiat. Det same året hadde han eit studieopphald i London, som gav grunnlag mellom anna for avhandlingar om handelen mellom Noreg og England til byrjinga av 1400-talet, og om gotlenderane sin handel på Noreg og England på 1300-talet. Han var i det heile internasjonalt orientert med mange studieopphald i England, [[Irland]] (han lærde seg irsk), Nederland, Tyskland og Italia.		Alexander Bugge byrja på universitetsstudiane i 1890 og vart cand.philol. i 1894. Frå 1895 var han universitetsstipendiat. Det same året hadde han eit studieopphald i London, som gav grunnlag mellom anna for avhandlingar om handelen mellom Noreg og England til byrjinga av 1400-talet, og om gotlenderane sin handel på Noreg og England på 1300-talet. Han var i det heile internasjonalt orientert med mange studieopphald i England, [[Irland]] (han lærde seg irsk), Nederland, Tyskland og Italia.

	Bugge tok doktorgraden i 1899 på avhandlinga ''Studier over de norske byers selvstyre og handel før Hanseaternes tid.'' Han vart innvald i [[Videnskabsselskabet i Kristiania]] året før.		Bugge tok doktorgraden i 1899 på avhandlinga ''Studier over de norske byers selvstyre og handel før Hanseaternes tid.'' Han vart innvald i [[Videnskabsselskabet i Kristiania]] året før.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:53:44Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Alexander Bugge nekrolog Aftenposten 1929.JPG\|Faksimile fra [[Aftenposten]] 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge.}}'''[[Alexander Bugge (1870–1929)\|Alexander Bugge]]''' (fødd i [[Kristiania]] [[30. desember]] [[1870]], død i [[København]] [[24. desember]] [[1929]]) var historikar. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]] 1903-1912, deretter statsstipendiat. Dei faglege spesialfelta hans var vikingtidssamfunnet og mellomalderen, med vekt på handels-, skipsfarts-, og byhistorie, og dessutan eldre busetjingshistorie. Ved sida av fleire betydningsfulle vitskaplege avhandlingar skreiv han populærvitskaplege historiske framstillingar, og han var ein etterspurd foredragshaldar. Bugge var blant dei akademikarane som engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske rørsla tidleg på 1900-talet. Mellom anna skreiv han gards- og ættesoge for [[Våler i Solør]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Alexander Bugge nekrolog Aftenposten 1929.JPG\|Faksimile fra [[Aftenposten]] 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge.}}'''[[Alexander Bugge (1870–1929)\|Alexander Bugge]]''' (fødd i [[Kristiania]] [[30. desember]] [[1870]], død i [[København]] [[24. desember]] [[1929]]) var historikar. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]] 1903-1912, deretter statsstipendiat. Dei faglege spesialfelta hans var vikingtidssamfunnet og mellomalderen, med vekt på handels-, skipsfarts-, og byhistorie, og dessutan eldre busetjingshistorie. Ved sida av fleire betydningsfulle vitskaplege avhandlingar skreiv han populærvitskaplege historiske framstillingar, og han var ein etterspurd foredragshaldar. Bugge var blant dei akademikarane som engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske rørsla tidleg på 1900-talet. Mellom anna skreiv han gards- og ættesoge for [[Våler i Solør]].</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 22:		Linje 22:

	== Lokalhistorisk engasjement ==		== Lokalhistorisk engasjement ==
	{{~~thumb høyre~~\| Alexander Bugge (1870-1929) gravminne.jpg\| Alexander Bugge er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{Thumb\| Alexander Bugge (1870-1929) gravminne.jpg\| Alexander Bugge er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	Det var eit gjensidig stimulerande tilhøve mellom Alexander Bugges busetjingshistoriske studiar og hans interesse for lokalhistorie. Han var med i krinsen i [[Den norske historiske forening]] som heilt på byrjinga av 1900-talet arbeidde for å fremje lokalhistoria. Han bidrog med tre artiklar til ei spesialutgåve av [[Historisk tidsskrift]] som var vigd lokalhistorisk gransking (Rekke 4, band 5, utgitt 1909). Hans emne her var [[Munkeby kloster]] i [[Levanger]], Nordlands historie og [[Vestfold]] og [[ynglingeætta]]. Bugge vart vald inn i styret i den historiske foreininga i 1912, eit styre som har vore karakterisert som «mesta eit reint "lokalhistorisk" styre» ([[Lars Reinton]] i Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid).		Det var eit gjensidig stimulerande tilhøve mellom Alexander Bugges busetjingshistoriske studiar og hans interesse for lokalhistorie. Han var med i krinsen i [[Den norske historiske forening]] som heilt på byrjinga av 1900-talet arbeidde for å fremje lokalhistoria. Han bidrog med tre artiklar til ei spesialutgåve av [[Historisk tidsskrift]] som var vigd lokalhistorisk gransking (Rekke 4, band 5, utgitt 1909). Hans emne her var [[Munkeby kloster]] i [[Levanger]], Nordlands historie og [[Vestfold]] og [[ynglingeætta]]. Bugge vart vald inn i styret i den historiske foreininga i 1912, eit styre som har vore karakterisert som «mesta eit reint "lokalhistorisk" styre» ([[Lars Reinton]] i Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid).

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:32:28Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:32
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)]]		[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)]]
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
	[[~~kategori~~:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1870]]		[[Kategori:Fødsler i 1870]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1929]]		[[Kategori:Dødsfall i 1929]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]]

PaulVIF på 6. des. 2017 kl. 12:22

2017-12-06T12:22:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2017 kl. 12:22
Linje 31:		Linje 31:
	På denne tida gav Bugge også tilskot til lokalhistoria andre stader frå. Mellom anna kom i 1923 ''[[Arendal]] fra fortid til nutid'', redigert av [[Fredrik Scheel (1886–1932)\|Fredrik Scheel]], der Alexander Bugge skreiv om framveksten av byen på ein breiare bakgrunn av handel og skipsfart på [[Aust-Agder]].		På denne tida gav Bugge også tilskot til lokalhistoria andre stader frå. Mellom anna kom i 1923 ''[[Arendal]] fra fortid til nutid'', redigert av [[Fredrik Scheel (1886–1932)\|Fredrik Scheel]], der Alexander Bugge skreiv om framveksten av byen på ein breiare bakgrunn av handel og skipsfart på [[Aust-Agder]].


	== Populærvitskapleg produksjon ==		== Populærvitskapleg produksjon ==

Linje 37:		Linje 36:

	Grensene mellom den vitskaplege og populærvitskaplege utgjevinga er naturlegvis ikkje så skarp. Hans band om tida før 1600 av ''Den norske sjøfarts historie'' (1923) og hans ''Den norske trælasthandels historie'' (1925-1928) kan godt plassserast i båe kategoriane.		Grensene mellom den vitskaplege og populærvitskaplege utgjevinga er naturlegvis ikkje så skarp. Hans band om tida før 1600 av ''Den norske sjøfarts historie'' (1923) og hans ''Den norske trælasthandels historie'' (1925-1928) kan godt plassserast i båe kategoriane.


	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

PaulVIF på 14. jul. 2017 kl. 06:46

2017-07-14T06:46:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2017 kl. 06:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Alexander Bugge nekrolog Aftenposten 1929.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge.}}'''[[Alexander Bugge (1870–1929)\|Alexander Bugge]]''' (fødd i [[Kristiania]] [[30. desember]] [[1870]], død i [[København]] [[24. desember]] [[1929]]) var historikar. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]] 1903-1912, deretter statsstipendiat. Dei faglege spesialfelta hans var vikingtidssamfunnet og mellomalderen, med vekt på handels-, skipsfarts-, og byhistorie, og dessutan eldre busetjingshistorie. Ved sida av fleire betydningsfulle vitskaplege avhandlingar skreiv han populærvitskaplege historiske framstillingar, og han var ein etterspurd foredragshaldar. Bugge var blant dei akademikarane som engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske rørsla tidleg på 1900-talet. Mellom anna skreiv han gards- og ættesoge for [[Våler i Solør]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Alexander Bugge nekrolog Aftenposten 1929.JPG\|Faksimile fra [[Aftenposten]] 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge.}}'''[[Alexander Bugge (1870–1929)\|Alexander Bugge]]''' (fødd i [[Kristiania]] [[30. desember]] [[1870]], død i [[København]] [[24. desember]] [[1929]]) var historikar. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]] 1903-1912, deretter statsstipendiat. Dei faglege spesialfelta hans var vikingtidssamfunnet og mellomalderen, med vekt på handels-, skipsfarts-, og byhistorie, og dessutan eldre busetjingshistorie. Ved sida av fleire betydningsfulle vitskaplege avhandlingar skreiv han populærvitskaplege historiske framstillingar, og han var ein etterspurd foredragshaldar. Bugge var blant dei akademikarane som engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske rørsla tidleg på 1900-talet. Mellom anna skreiv han gards- og ættesoge for [[Våler i Solør]].</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Alexander Bugge (1870-1929) til Alexander Bugge (1870–1929)

2016-02-10T13:19:30Z

Cnyborg flyttet siden Alexander Bugge (1870-1929) til Alexander Bugge (1870–1929)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. feb. 2016 kl. 13:19
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 10. feb. 2016 kl. 13:19

2016-02-10T13:19:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2016 kl. 13:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Alexander Bugge nekrolog Aftenposten 1929.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge.}}'''[[Alexander Bugge (~~1870-1929~~)\|Alexander Bugge]]''' (fødd i [[Kristiania]] [[30. desember]] [[1870]], død i [[København]] [[24. desember]] [[1929]]) var historikar. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]] 1903-1912, deretter statsstipendiat. Dei faglege spesialfelta hans var vikingtidssamfunnet og mellomalderen, med vekt på handels-, skipsfarts-, og byhistorie, og dessutan eldre busetjingshistorie. Ved sida av fleire betydningsfulle vitskaplege avhandlingar skreiv han populærvitskaplege historiske framstillingar, og han var ein etterspurd foredragshaldar. Bugge var blant dei akademikarane som engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske rørsla tidleg på 1900-talet. Mellom anna skreiv han gards- og ættesoge for [[Våler i Solør]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Alexander Bugge nekrolog Aftenposten 1929.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge.}}'''[[Alexander Bugge (1870–1929)\|Alexander Bugge]]''' (fødd i [[Kristiania]] [[30. desember]] [[1870]], død i [[København]] [[24. desember]] [[1929]]) var historikar. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]] 1903-1912, deretter statsstipendiat. Dei faglege spesialfelta hans var vikingtidssamfunnet og mellomalderen, med vekt på handels-, skipsfarts-, og byhistorie, og dessutan eldre busetjingshistorie. Ved sida av fleire betydningsfulle vitskaplege avhandlingar skreiv han populærvitskaplege historiske framstillingar, og han var ein etterspurd foredragshaldar. Bugge var blant dei akademikarane som engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske rørsla tidleg på 1900-talet. Mellom anna skreiv han gards- og ættesoge for [[Våler i Solør]].</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T11:49:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 11:49
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Nederland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Nederland]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{nn}}

Cnyborg på 15. jan. 2016 kl. 12:49

2016-01-15T12:49:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 12:49
Linje 29:		Linje 29:
	Frå 1920 engasjerte Bugge seg i sterkt i [[Solør-Odals historielag]], som vart skipa det året etter initiativ av [[Oluf Kolsrud]]. Bugge vart leiar for bygdebokarbeidet der. Planen var å utgje eit stort regionalhistorisk bokverk med eigne band for kvart herad i [[Solør]] og [[Odal]]. Bugge byrja med gardshistoria for [[Våler]], i nært samarbeid med skogeigar [[Ole Aslakrud]], som hadde samla mykje stoff. Det kom tre hefte av boka i 1923, og Bugge hadde mest ferdig manuskriptet til 1927. Boka kom fyrst i 1936, ferdigstilt av ein komite, der mellom anna [[Håvard Skirbekk]], som «korrekturlesar», hadde redigert og komplettert Bugge sitt manuskript. Bugge fortel sjølv i eit forord frå 1922 om korleis arbeidet med Våler hadde vore drive, og kva planar som var lagde for det regionalhistoriske arbeidet. Han budde i denne perioden i månadsvis om gongen på [[Aslakrud]] og andre stader i Våler.		Frå 1920 engasjerte Bugge seg i sterkt i [[Solør-Odals historielag]], som vart skipa det året etter initiativ av [[Oluf Kolsrud]]. Bugge vart leiar for bygdebokarbeidet der. Planen var å utgje eit stort regionalhistorisk bokverk med eigne band for kvart herad i [[Solør]] og [[Odal]]. Bugge byrja med gardshistoria for [[Våler]], i nært samarbeid med skogeigar [[Ole Aslakrud]], som hadde samla mykje stoff. Det kom tre hefte av boka i 1923, og Bugge hadde mest ferdig manuskriptet til 1927. Boka kom fyrst i 1936, ferdigstilt av ein komite, der mellom anna [[Håvard Skirbekk]], som «korrekturlesar», hadde redigert og komplettert Bugge sitt manuskript. Bugge fortel sjølv i eit forord frå 1922 om korleis arbeidet med Våler hadde vore drive, og kva planar som var lagde for det regionalhistoriske arbeidet. Han budde i denne perioden i månadsvis om gongen på [[Aslakrud]] og andre stader i Våler.

	På denne tida gav Bugge også tilskot til lokalhistoria andre stader frå. Mellom anna kom i 1923 ''[[Arendal]] fra fortid til nutid'', redigert av [[Fredrik Scheel]], der Alexander Bugge skreiv om framveksten av byen på ein breiare bakgrunn av handel og skipsfart på [[Aust-Agder]].		På denne tida gav Bugge også tilskot til lokalhistoria andre stader frå. Mellom anna kom i 1923 ''[[Arendal]] fra fortid til nutid'', redigert av [[Fredrik Scheel (1886–1932)\|Fredrik Scheel]], der Alexander Bugge skreiv om framveksten av byen på ein breiare bakgrunn av handel og skipsfart på [[Aust-Agder]].

Cnyborg: hbr

2016-01-11T14:55:17Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 14:55
Linje 62:		Linje 62:
	*''Våler bygdebok'', (posthumt) 1936		*''Våler bygdebok'', (posthumt) 1936

			==Eksterne lenkjer==

			* {{hbr1-1\|pf01037130003128\|Alexander Bugge}}.

	{{DEFAULTSORT:Bugge, Alexander}}		{{DEFAULTSORT:Bugge, Alexander}}