Alexander Lange Kielland - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Galleri */ satt inn bilde

2026-05-21T08:56:39Z

Galleri: satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2026 kl. 08:56
Linje 74:		Linje 74:
	Fil:7345 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:7345 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:7102cr Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroejer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:7102cr Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroejer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:Portrett av Alexander Kielland og den danske forfatteren, Jens Peter Jacobsen, 1882-1883 - no-nb digifoto 20160211 00001 blds 01600.jpg\|Portrett av Alexander Kielland og den danske forfatteren, Jens Peter Jacobsen, 1882-1883. Foto: J. Petersen & søn, København.		Fil:Portrett av Alexander Kielland og den danske forfatteren, Jens Peter Jacobsen, 1882-1883 - no-nb digifoto 20160211 00001 blds 01600.jpg\|Portrett av Alexander Kielland og den danske forfatteren, Jens Peter Jacobsen, 1882-1883. Foto: J. Petersen & søn, København.
			Fil:Stavanger - no-nb digifoto 20150102 00068 NB MIT FNR 21023.jpg\|Skulptur av Alexander L. Kielland på torg i Stavanger, 1963: Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Liv */

2025-10-06T16:26:38Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2025 kl. 16:26
Linje 39:		Linje 39:
	Sommeren 1883 kom Kielland tilbake til Stavanger. Byen var da i økonomisk krise, og Kiellands egne finanser sto det heller ikke så bra til med. Bokinntektene ble mindre, og han måtte ta opp lån for å opprettholde en livsstil han egentlig ikke hadde råd til. Ekteskapet var også blitt enda vanskeligere, og i lange perioder bodde de to fra hverandre. Kielland fikk alkoholproblemer, og la kraftig på seg. Han fikk noe han omtaler som «snorkesyke». Dette er det vi nå kjenner som søvnapné, det vil si at man får pustestand på grunn av snorking. Overvekt er ofte en faktor i dette, og høyt alkoholforbruk forverrer situasjonen. I januar 1885 hadde han fått nok, og meldte seg inn i en avholdslosje. Bjørnson og [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] søkte samme år om diktergasje for Kielland, men [[Stortinget]] forfasta forslaget med 60 mot 49 stemmer. Stavangerpresten og [[venstre]]mannen [[Lars Oftedal (1838–1900)\|Lars Oftedal]] var en av de som talte sterkest mot Kielland under debatten. De to neste årene ble forslaget tatt opp igjen, men begge ganger ble det forkasta. Debatten om Kiellands diktergasje var en av faktorene som bidro til at Venstre ble splitta mellom «bondevenstre» og «byvenstre».		Sommeren 1883 kom Kielland tilbake til Stavanger. Byen var da i økonomisk krise, og Kiellands egne finanser sto det heller ikke så bra til med. Bokinntektene ble mindre, og han måtte ta opp lån for å opprettholde en livsstil han egentlig ikke hadde råd til. Ekteskapet var også blitt enda vanskeligere, og i lange perioder bodde de to fra hverandre. Kielland fikk alkoholproblemer, og la kraftig på seg. Han fikk noe han omtaler som «snorkesyke». Dette er det vi nå kjenner som søvnapné, det vil si at man får pustestand på grunn av snorking. Overvekt er ofte en faktor i dette, og høyt alkoholforbruk forverrer situasjonen. I januar 1885 hadde han fått nok, og meldte seg inn i en avholdslosje. Bjørnson og [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] søkte samme år om diktergasje for Kielland, men [[Stortinget]] forfasta forslaget med 60 mot 49 stemmer. Stavangerpresten og [[venstre]]mannen [[Lars Oftedal (1838–1900)\|Lars Oftedal]] var en av de som talte sterkest mot Kielland under debatten. De to neste årene ble forslaget tatt opp igjen, men begge ganger ble det forkasta. Debatten om Kiellands diktergasje var en av faktorene som bidro til at Venstre ble splitta mellom «bondevenstre» og «byvenstre».

	I 1886 ga Kielland ut romanen ''Sne'', der det igjen var statskirken som var målet for kritikk. Han tok for seg motsetningen mellom liv og lære, og sammenblandingene av religion og politikk. Kort tid etter at denne boka kom ut reiste familien til Frankrike, der de bosatte seg i Cernay-la-Ville utafor Paris, der Kitty Kielland bodde. Det var her han skrev ''Sankt Hans Fest'', den siste bok i trilogien som starta med ''Gift''. I 1888 kom ''Professoren'', og i denne tida kom det også noen lystspill. Kielland var solid etablert som en radikal forfatter, men han var skuffa over at han ikke kunne se noen resultater. De nye radikalerne som kom inn i kunstnermiljøet hadde han stort sett ingen sans for. [[Hans Jæger]] og [[~~Christianiabohemen~~]] viste han en viss forståelse for, men han satte liten pris på deres fokus på seksualitet. Da den nyromantiske diktninga slo gjennom i 1890-åra følte Kielland seg helt fremmed overfor den.		I 1886 ga Kielland ut romanen ''Sne'', der det igjen var statskirken som var målet for kritikk. Han tok for seg motsetningen mellom liv og lære, og sammenblandingene av religion og politikk. Kort tid etter at denne boka kom ut reiste familien til Frankrike, der de bosatte seg i Cernay-la-Ville utafor Paris, der Kitty Kielland bodde. Det var her han skrev ''Sankt Hans Fest'', den siste bok i trilogien som starta med ''Gift''. I 1888 kom ''Professoren'', og i denne tida kom det også noen lystspill. Kielland var solid etablert som en radikal forfatter, men han var skuffa over at han ikke kunne se noen resultater. De nye radikalerne som kom inn i kunstnermiljøet hadde han stort sett ingen sans for. [[Hans Jæger]] og [[Kristianiabohemen]] viste han en viss forståelse for, men han satte liten pris på deres fokus på seksualitet. Da den nyromantiske diktninga slo gjennom i 1890-åra følte Kielland seg helt fremmed overfor den.

	Da han sommeren 1888 vendte hjem til Stavanger satte han i gang med å legge planer om en ny avis, der han skulle være redaktør. Han begynte vinteren 1889 å gi ut ''[[Stavanger Avis]]'', og ville gjøre den til organ for det rene Venstre. Pengemangelen var en viktig årsak til at han gjorde dette, men han ønska også å få et organ for sine politiske tanker. Han skrev ofte selv i avisa, og i 1891 ga han ut samlinga ''Mennesker og Dyr''. Samme år ga han ut sin siste skjønnlitterære bok, ''Jakob'', et satirisk portrett av oppkomlingene han så så mange av i denne tida.		Da han sommeren 1888 vendte hjem til Stavanger satte han i gang med å legge planer om en ny avis, der han skulle være redaktør. Han begynte vinteren 1889 å gi ut ''[[Stavanger Avis]]'', og ville gjøre den til organ for det rene Venstre. Pengemangelen var en viktig årsak til at han gjorde dette, men han ønska også å få et organ for sine politiske tanker. Han skrev ofte selv i avisa, og i 1891 ga han ut samlinga ''Mennesker og Dyr''. Samme år ga han ut sin siste skjønnlitterære bok, ''Jakob'', et satirisk portrett av oppkomlingene han så så mange av i denne tida.

Siri Iversen: /* Galleri */ satt inn bilde

2025-09-15T12:39:30Z

Galleri: satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2025 kl. 12:39
Linje 70:		Linje 70:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:7100 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroejer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:7100 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroejer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:7345 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:7345 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:7102cr Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroejer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:7102cr Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroejer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
			Fil:Portrett av Alexander Kielland og den danske forfatteren, Jens Peter Jacobsen, 1882-1883 - no-nb digifoto 20160211 00001 blds 01600.jpg\|Portrett av Alexander Kielland og den danske forfatteren, Jens Peter Jacobsen, 1882-1883. Foto: J. Petersen & søn, København.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

2023-11-21T12:19:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 12:19
Linje 88:		Linje 88:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:~~Industriledere~~]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
	[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
	[[Kategori:Borgermestere]]		[[Kategori:Borgermestere]]

Siri Iversen: bilde

2023-07-07T09:01:39Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2023 kl. 09:01
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland, mai 1896 - no-nb digifoto 20160609 00061 bldsa BB1462.jpg\|Kielland sammen med Bjørnstjerne Bjørnson i 1896.\|Jacob Deichmann Frederik Hegel}}		{{thumb\|Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland, mai 1896 - no-nb digifoto 20160609 00061 bldsa BB1462.jpg\|Kielland sammen med Bjørnstjerne Bjørnson i 1896.\|Jacob Deichmann Frederik Hegel}}
	{{thumb\|7106 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg\|Byste av Kielland i Molde, der han var amtmann. Den ble laget av P.S. Krøyer, og både gitt og avduka av Bjørnstjerne Bjørnson i 1907.\|Olve Utne\|2008}}		{{thumb\|7106 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg\|Byste av Kielland i Molde, der han var amtmann. Den ble laget av P.S. Krøyer, og både gitt og avduka av Bjørnstjerne Bjørnson i 1907.\|Olve Utne\|2008}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2009020203048 0094 1.jpg\|Alexander Lange Kielland\|Fra boken "Familien Kielland" av Axel Kielland, 1897}}
	Kielland kom fra en patrisierslekt fra [[Sokndal kommune\|Sokndal]]. Hans tippoldefar [[Jacob Jansen Kielland (1726–1788)\|Jacob Jansen Kielland]] (1726–1788) etablerte seg som handelsborger i Stavanger, og gifta seg med en prestedatter. De bodde standsmessig i et hus med 18 rom, og handelshuset gjorde ham til byens rikeste mann. Hans litterære interesser såvel som forretningene gikk i arv til sønnen [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]] (1760–1821). Han lot blant annet oppføre landeiendommen [[Ledaal]], som mange kjenner i form av Sandsgaard i Alexander Kiellands romaner. Gabriel Kiellands eldste sønn [[Jacob Kielland (1788–1863)\|Jacob Kielland]] (1788–1863) tok i sin tur over, og ble modellen til Gammelkonsulen i romanene. Hans sønn var Alexander Kiellands far, Jens Zetlitz Kielland, som levde som rentier og som var en betrodd mann i byen og som ble gift med prestedattera Christiane Lange.		Kielland kom fra en patrisierslekt fra [[Sokndal kommune\|Sokndal]]. Hans tippoldefar [[Jacob Jansen Kielland (1726–1788)\|Jacob Jansen Kielland]] (1726–1788) etablerte seg som handelsborger i Stavanger, og gifta seg med en prestedatter. De bodde standsmessig i et hus med 18 rom, og handelshuset gjorde ham til byens rikeste mann. Hans litterære interesser såvel som forretningene gikk i arv til sønnen [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]] (1760–1821). Han lot blant annet oppføre landeiendommen [[Ledaal]], som mange kjenner i form av Sandsgaard i Alexander Kiellands romaner. Gabriel Kiellands eldste sønn [[Jacob Kielland (1788–1863)\|Jacob Kielland]] (1788–1863) tok i sin tur over, og ble modellen til Gammelkonsulen i romanene. Hans sønn var Alexander Kiellands far, Jens Zetlitz Kielland, som levde som rentier og som var en betrodd mann i byen og som ble gift med prestedattera Christiane Lange.

Kallrustad: korr.

2023-06-27T08:51:58Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2023 kl. 08:51
Linje 26:		Linje 26:
	Debutstykket ''Paa Hjemveien'' er skrevet i Kierkegaards ånd. Kielland angriper løgnaktighet og dobbeltmoral, i tråd med Kierkegaards krav om å «være i sannhet». Han introduserte en sterk kvinneskikkelse, og han kom med en krass utlevering av presteskapet. Dette førte selvsagt til diskusjoner rundt stykket, og Kielland ble mye omtalt. I den første tida etter dette ble det noen noveller og noen reisebrev i ''[[Dagbladet]]'', men så kom ''Novelletter'' i 1879, og det ble hans virkelig gjennombrudd. Kielland hadde truffet [[Bjørnstjerne Bjørnson]] på et ball i Versailles, og Bjørnson var tydelig begeistra over hans framtoning. Men da Kielland leste opp fra noen av sine tekster under et middagsselskap mente han at Bjørnson var noe tilbakeholden i sin ros. På vei hjem fra Paris oppsøkte han forleggeren Frederik Hegel i Gyldendal i [[København]], og la fram novellene for ham. Det viste seg da at om Bjørnson hadde holdt igjen i Paris, hadde han vært tydelig overfor Hegel om at Kielland var en mann med et stort talent. Hegel ville anta boka, og den 1. mai 1879 ble den utgitt. Novellettene var en nyvinning i norsk litteratur. Disse korte novellene tar gjerne utgangspunkt i én hendelse, og bruker det til å belyse et sosialt problem, politiske motsetninger eller andre temater.		Debutstykket ''Paa Hjemveien'' er skrevet i Kierkegaards ånd. Kielland angriper løgnaktighet og dobbeltmoral, i tråd med Kierkegaards krav om å «være i sannhet». Han introduserte en sterk kvinneskikkelse, og han kom med en krass utlevering av presteskapet. Dette førte selvsagt til diskusjoner rundt stykket, og Kielland ble mye omtalt. I den første tida etter dette ble det noen noveller og noen reisebrev i ''[[Dagbladet]]'', men så kom ''Novelletter'' i 1879, og det ble hans virkelig gjennombrudd. Kielland hadde truffet [[Bjørnstjerne Bjørnson]] på et ball i Versailles, og Bjørnson var tydelig begeistra over hans framtoning. Men da Kielland leste opp fra noen av sine tekster under et middagsselskap mente han at Bjørnson var noe tilbakeholden i sin ros. På vei hjem fra Paris oppsøkte han forleggeren Frederik Hegel i Gyldendal i [[København]], og la fram novellene for ham. Det viste seg da at om Bjørnson hadde holdt igjen i Paris, hadde han vært tydelig overfor Hegel om at Kielland var en mann med et stort talent. Hegel ville anta boka, og den 1. mai 1879 ble den utgitt. Novellettene var en nyvinning i norsk litteratur. Disse korte novellene tar gjerne utgangspunkt i én hendelse, og bruker det til å belyse et sosialt problem, politiske motsetninger eller andre temater.

	Bjørnson og brødrene Brandes la press på Kielland for å få ham til å skrive mer, og til å skrive noe med ~~med~~ substans enn novelletter. Sommeren 1879 var Kielland gjenforent med sin familie på Madla, og han begynte da med ''Garman & Worse''. Det tok fem måneder, og da Hegel fikk manuskriptet ble han svært imponert. Allerede i april 1880 ble den utgitt, og Kielland var straks etablert som en av våre fremste forfattere. Det er en samtidsroman, der handelshuset Garman – som nevnt basert på det kiellandske handelshus – er i nedgangstider. Kielland beskriver konflikten mellom de som vil holde på det gamle og de som vil skape noe nytt. Han stiller seg på parti med kvinnebevegelsen, som var i sin spede barndom. To av hans kvinnefigurer markerer seg spesielt her, ei som blir offer for gamle fordommer, og ei som setter seg opp mot patriarkatet og selv fri til mannen hun vil ha. Samtidig har ikke Kielland en trang til å fornye alt. Hans omtale av de som bygde opp handelshuset kjennetegnes av respekt; han foretrekker de gamle som tok ansvar for sine ansatte framfor den nye tids kyniske kapitalister. Embetsstanden får sitt pass påskrevet, og spesielt prestestanden går det igjen hardt ut over.		Bjørnson og brødrene Brandes la press på Kielland for å få ham til å skrive mer, og til å skrive noe med mer substans enn novelletter. Sommeren 1879 var Kielland gjenforent med sin familie på Madla, og han begynte da med ''Garman & Worse''. Det tok fem måneder, og da Hegel fikk manuskriptet ble han svært imponert. Allerede i april 1880 ble den utgitt, og Kielland var straks etablert som en av våre fremste forfattere. Det er en samtidsroman, der handelshuset Garman – som nevnt basert på det kiellandske handelshus – er i nedgangstider. Kielland beskriver konflikten mellom de som vil holde på det gamle og de som vil skape noe nytt. Han stiller seg på parti med kvinnebevegelsen, som var i sin spede barndom. To av hans kvinnefigurer markerer seg spesielt her, ei som blir offer for gamle fordommer, og ei som setter seg opp mot patriarkatet og selv fri til mannen hun vil ha. Samtidig har ikke Kielland en trang til å fornye alt. Hans omtale av de som bygde opp handelshuset kjennetegnes av respekt; han foretrekker de gamle som tok ansvar for sine ansatte framfor den nye tids kyniske kapitalister. Embetsstanden får sitt pass påskrevet, og spesielt prestestanden går det igjen hardt ut over.

	''For Scenen'', en samling med tre skuespill, kom ut bare et par måneder etter ''Garman & Worse''. Deretter begynte han på arbeidet med romanen ''Arbeidsfolk'', som ble utgitt i april 1881. Her er angrepene på byråkratiet svært krasse, og selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mente at han gikk for langt i sin agitasjon, og at dette gikk ut over forfatterkunsten.		''For Scenen'', en samling med tre skuespill, kom ut bare et par måneder etter ''Garman & Worse''. Deretter begynte han på arbeidet med romanen ''Arbeidsfolk'', som ble utgitt i april 1881. Her er angrepene på byråkratiet svært krasse, og selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mente at han gikk for langt i sin agitasjon, og at dette gikk ut over forfatterkunsten.

PaulVIF: /* Liv */

2022-11-25T15:09:20Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2022 kl. 15:09
Linje 32:		Linje 32:
	Da Kiellands far døde i 1881 solgte Kielland teglverket. I mars det året reiste han til København, og vurderte å bosette seg der. Slik ble det; familien fikk seg en villa i København, Hjortevang. Kielland kasta seg ut i selskapslivet, men hadde også en sterk selvdisiplin og jobba hardt med sitt forfatterskap. Fra juni til august, på bare rundt halvannen måned, skrev han romanen ''Else'' om den fattige piken som ble forført av en konsul. Som skildring av fattigdom og som oppgjør med Kielland egen klasse var det et svært sterkt verk.		Da Kiellands far døde i 1881 solgte Kielland teglverket. I mars det året reiste han til København, og vurderte å bosette seg der. Slik ble det; familien fikk seg en villa i København, Hjortevang. Kielland kasta seg ut i selskapslivet, men hadde også en sterk selvdisiplin og jobba hardt med sitt forfatterskap. Fra juni til august, på bare rundt halvannen måned, skrev han romanen ''Else'' om den fattige piken som ble forført av en konsul. Som skildring av fattigdom og som oppgjør med Kielland egen klasse var det et svært sterkt verk.

	''Skipper Worse'' ble skrevet på tre måneder, og kom ut i juni 1882. Den ble hans mest populære verk. Selv [[Høyre\|høyrefolk]] tok den godt imot, selv om Kiellands rykte som radikaler gjorde dem spektiske til forfatteren. Her er handlingen lagt en generasjon tilbake fra ''Garman & Worse'', til andre halvdel av 1840-åra. Angrepene på [[Den norske kirke\|statskirken]] fortsatte i denne romanen, mens lekmannskristendommen som han kjente gjennom sin kones familie blir presentert som noe langt mer sympatisk. Et kritisk blikk beholdt han også overfor dem, for han kvier seg ikke for å kritisere lederskapet til en del pengeorienterte medlemmer. Særlig i skikkelsen Madam Torvestad, med hennes ~~pengebegjør~~ og religiøse hykleri, blir dette tydelig.		''Skipper Worse'' ble skrevet på tre måneder, og kom ut i juni 1882. Den ble hans mest populære verk. Selv [[Høyre\|høyrefolk]] tok den godt imot, selv om Kiellands rykte som radikaler gjorde dem spektiske til forfatteren. Her er handlingen lagt en generasjon tilbake fra ''Garman & Worse'', til andre halvdel av 1840-åra. Angrepene på [[Den norske kirke\|statskirken]] fortsatte i denne romanen, mens lekmannskristendommen som han kjente gjennom sin kones familie blir presentert som noe langt mer sympatisk. Et kritisk blikk beholdt han også overfor dem, for han kvier seg ikke for å kritisere lederskapet til en del pengeorienterte medlemmer. Særlig i skikkelsen Madam Torvestad, med hennes pengebegjær og religiøse hykleri, blir dette tydelig.

	Kielland ~~fulte~~ opp med ''To Novelletter fra Danmark'', og i 1883 kom romanen ''Gift''. Det ble hans siste bok under oppholdet i København, også den skrevet på kort tid. Oppgjøret med latinskolen er hardt og nådeløst. Igjen tar han opp Kierkegaards tema, å «være i sannhet», når hovedpersonene ender med å sette til side sin idealisme og opprørstrang og i stedet la den ytre tvangen styre dem. I Stavanger nekta bokhandlerne å føre en så ugudelig bok som ''Gift''. Boka ble fulgt opp med ''Fortuna'' i 1884 og ''Sankt Hans Fest'' fra 1887, der Abraham følges videre gjennom livet. Kielland beskrev Abraham som et negativt selvportrett, som den han kunne blitt om han ikke ved en blanding av anstrengelser og flaks hadde gått klar.		Kielland fulgte opp med ''To Novelletter fra Danmark'', og i 1883 kom romanen ''Gift''. Det ble hans siste bok under oppholdet i København, også den skrevet på kort tid. Oppgjøret med latinskolen er hardt og nådeløst. Igjen tar han opp Kierkegaards tema, å «være i sannhet», når hovedpersonene ender med å sette til side sin idealisme og opprørstrang og i stedet la den ytre tvangen styre dem. I Stavanger nekta bokhandlerne å føre en så ugudelig bok som ''Gift''. Boka ble fulgt opp med ''Fortuna'' i 1884 og ''Sankt Hans Fest'' fra 1887, der Abraham følges videre gjennom livet. Kielland beskrev Abraham som et negativt selvportrett, som den han kunne blitt om han ikke ved en blanding av anstrengelser og flaks hadde gått klar.

	Sommeren 1883 kom Kielland tilbake til Stavanger. Byen var da i økonomisk krise, og Kiellands egne finanser sto det heller ikke så bra til med. Bokinntektene ble mindre, og han måtte ta opp lån for å opprettholde en livsstil han egentlig ikke hadde råd til. Ekteskapet var også blitt enda vanskeligere, og i lange perioder bodde de to fra hverandre. Kielland fikk alkoholproblemer, og la kraftig på seg. Han fikk noe han omtaler som «snorkesyke». Dette er det vi nå kjenner som søvnapné, det vil si at man får pustestand på grunn av snorking. Overvekt er ofte en faktor i dette, og høyt alkoholforbruk forverrer situasjonen. I januar 1885 hadde han fått nok, og meldte seg inn i en avholdslosje. Bjørnson og [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] søkte samme år om diktergasje for Kielland, men [[Stortinget]] forfasta forslaget med 60 mot 49 stemmer. Stavangerpresten og [[venstre]]mannen [[Lars Oftedal (1838–1900)\|Lars Oftedal]] var en av de som talte sterkest mot Kielland under debatten. De to neste årene ble forslaget tatt opp igjen, men begge ganger ble det forkasta. Debatten om Kiellands diktergasje var en av faktorene som bidro til at Venstre ble splitta mellom «bondevenstre» og «byvenstre».		Sommeren 1883 kom Kielland tilbake til Stavanger. Byen var da i økonomisk krise, og Kiellands egne finanser sto det heller ikke så bra til med. Bokinntektene ble mindre, og han måtte ta opp lån for å opprettholde en livsstil han egentlig ikke hadde råd til. Ekteskapet var også blitt enda vanskeligere, og i lange perioder bodde de to fra hverandre. Kielland fikk alkoholproblemer, og la kraftig på seg. Han fikk noe han omtaler som «snorkesyke». Dette er det vi nå kjenner som søvnapné, det vil si at man får pustestand på grunn av snorking. Overvekt er ofte en faktor i dette, og høyt alkoholforbruk forverrer situasjonen. I januar 1885 hadde han fått nok, og meldte seg inn i en avholdslosje. Bjørnson og [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] søkte samme år om diktergasje for Kielland, men [[Stortinget]] forfasta forslaget med 60 mot 49 stemmer. Stavangerpresten og [[venstre]]mannen [[Lars Oftedal (1838–1900)\|Lars Oftedal]] var en av de som talte sterkest mot Kielland under debatten. De to neste årene ble forslaget tatt opp igjen, men begge ganger ble det forkasta. Debatten om Kiellands diktergasje var en av faktorene som bidro til at Venstre ble splitta mellom «bondevenstre» og «byvenstre».

Leharu på 7. nov. 2022 kl. 23:34

2022-11-07T23:34:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2022 kl. 23:34
Linje 61:		Linje 61:
	* [[Oslo kommune\|Oslo]]: [[Alexander Kiellands plass (Oslo)\|Alexander Kiellands plass]].		* [[Oslo kommune\|Oslo]]: [[Alexander Kiellands plass (Oslo)\|Alexander Kiellands plass]].
	* [[Sandnes kommune\|Sandnes]]: [[Alexander Kiellands gate (Sandnes)\|Alexander Kiellands gate]].		* [[Sandnes kommune\|Sandnes]]: [[Alexander Kiellands gate (Sandnes)\|Alexander Kiellands gate]].
	* [[~~Skedsmo~~ kommune\|~~Skedsmo~~]]: [[Alexander Kiellands gate (~~Skedsmo~~)\|Alexander Kiellands gate]].		* [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]: [[Alexander Kiellands gate (Lillestrøm)\|Alexander Kiellands gate]].
	* [[Skien kommune\|Skien]]: [[Alexander Kiellands gate (Skien)\|Alexander Kiellands gate]].		* [[Skien kommune\|Skien]]: [[Alexander Kiellands gate (Skien)\|Alexander Kiellands gate]].
	* [[Stavanger kommune\|Stavanger]]: [[Alexander Kiellands gate (Stavanger)\|Alexander Kiellands gate]].		* [[Stavanger kommune\|Stavanger]]: [[Alexander Kiellands gate (Stavanger)\|Alexander Kiellands gate]].

Cnyborg: /* Minnesmerker, veier og plasser */

2022-03-07T12:15:13Z

Minnesmerker, veier og plasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2022 kl. 12:15
Linje 65:		Linje 65:
	* [[Stavanger kommune\|Stavanger]]: [[Alexander Kiellands gate (Stavanger)\|Alexander Kiellands gate]].		* [[Stavanger kommune\|Stavanger]]: [[Alexander Kiellands gate (Stavanger)\|Alexander Kiellands gate]].
	* [[Trondheim kommune\|Trondheim]]: [[Alexander Kiellands gate (Trondheim)\|Alexander Kiellands gate]].		* [[Trondheim kommune\|Trondheim]]: [[Alexander Kiellands gate (Trondheim)\|Alexander Kiellands gate]].
			Boligplattformen [[Alexander Kielland-ulykka\|''Alexander L. Kielland'']], som kantra i 1980 med tap av 123 menneskeliv, var oppkalt etter forfatteren.

	==Galleri==		==Galleri==

Cnyborg på 16. sep. 2016 kl. 07:35

2016-09-16T07:35:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2016 kl. 07:35
Linje 82:		Linje 82:
	* {{hbr1-1\|pf01037252027332\|Alexander Lange Kielland}}.		* {{hbr1-1\|pf01037252027332\|Alexander Lange Kielland}}.
	* Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Alexander_L_Kielland Alexander L Kielland] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Alexander_L_Kielland Alexander L Kielland] i ''Norsk biografisk leksikon''.

			{{DEFAULTSORT:Kielland, Alexander Lange}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Forfattere]]
			[[Kategori:Industriledere]]
			[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
			[[Kategori:Borgermestere]]
			[[Kategori:Stavanger kommune]]
			[[Kategori:Molde kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1849]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1906]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2026 kl. 08:56
Linje 74:		Linje 74:
	Fil:7345 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:7345 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:7102cr Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroejer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:7102cr Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroejer).jpg\|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:Portrett av Alexander Kielland og den danske forfatteren, Jens Peter Jacobsen, 1882-1883 - no-nb digifoto 20160211 00001 blds 01600.jpg\|Portrett av Alexander Kielland og den danske forfatteren, Jens Peter Jacobsen, 1882-1883. Foto: J. Petersen & søn, København.		Fil:Portrett av Alexander Kielland og den danske forfatteren, Jens Peter Jacobsen, 1882-1883 - no-nb digifoto 20160211 00001 blds 01600.jpg\|Portrett av Alexander Kielland og den danske forfatteren, Jens Peter Jacobsen, 1882-1883. Foto: J. Petersen & søn, København.
			Fil:Stavanger - no-nb digifoto 20150102 00068 NB MIT FNR 21023.jpg\|Skulptur av Alexander L. Kielland på torg i Stavanger, 1963: Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2023 kl. 09:01
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland, mai 1896 - no-nb digifoto 20160609 00061 bldsa BB1462.jpg\|Kielland sammen med Bjørnstjerne Bjørnson i 1896.\|Jacob Deichmann Frederik Hegel}}		{{thumb\|Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland, mai 1896 - no-nb digifoto 20160609 00061 bldsa BB1462.jpg\|Kielland sammen med Bjørnstjerne Bjørnson i 1896.\|Jacob Deichmann Frederik Hegel}}
	{{thumb\|7106 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg\|Byste av Kielland i Molde, der han var amtmann. Den ble laget av P.S. Krøyer, og både gitt og avduka av Bjørnstjerne Bjørnson i 1907.\|Olve Utne\|2008}}		{{thumb\|7106 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg\|Byste av Kielland i Molde, der han var amtmann. Den ble laget av P.S. Krøyer, og både gitt og avduka av Bjørnstjerne Bjørnson i 1907.\|Olve Utne\|2008}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2009020203048 0094 1.jpg\|Alexander Lange Kielland\|Fra boken "Familien Kielland" av Axel Kielland, 1897}}
	Kielland kom fra en patrisierslekt fra [[Sokndal kommune\|Sokndal]]. Hans tippoldefar [[Jacob Jansen Kielland (1726–1788)\|Jacob Jansen Kielland]] (1726–1788) etablerte seg som handelsborger i Stavanger, og gifta seg med en prestedatter. De bodde standsmessig i et hus med 18 rom, og handelshuset gjorde ham til byens rikeste mann. Hans litterære interesser såvel som forretningene gikk i arv til sønnen [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]] (1760–1821). Han lot blant annet oppføre landeiendommen [[Ledaal]], som mange kjenner i form av Sandsgaard i Alexander Kiellands romaner. Gabriel Kiellands eldste sønn [[Jacob Kielland (1788–1863)\|Jacob Kielland]] (1788–1863) tok i sin tur over, og ble modellen til Gammelkonsulen i romanene. Hans sønn var Alexander Kiellands far, Jens Zetlitz Kielland, som levde som rentier og som var en betrodd mann i byen og som ble gift med prestedattera Christiane Lange.		Kielland kom fra en patrisierslekt fra [[Sokndal kommune\|Sokndal]]. Hans tippoldefar [[Jacob Jansen Kielland (1726–1788)\|Jacob Jansen Kielland]] (1726–1788) etablerte seg som handelsborger i Stavanger, og gifta seg med en prestedatter. De bodde standsmessig i et hus med 18 rom, og handelshuset gjorde ham til byens rikeste mann. Hans litterære interesser såvel som forretningene gikk i arv til sønnen [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]] (1760–1821). Han lot blant annet oppføre landeiendommen [[Ledaal]], som mange kjenner i form av Sandsgaard i Alexander Kiellands romaner. Gabriel Kiellands eldste sønn [[Jacob Kielland (1788–1863)\|Jacob Kielland]] (1788–1863) tok i sin tur over, og ble modellen til Gammelkonsulen i romanene. Hans sønn var Alexander Kiellands far, Jens Zetlitz Kielland, som levde som rentier og som var en betrodd mann i byen og som ble gift med prestedattera Christiane Lange.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2022 kl. 23:34
Linje 61:		Linje 61:
	* [[Oslo kommune\|Oslo]]: [[Alexander Kiellands plass (Oslo)\|Alexander Kiellands plass]].		* [[Oslo kommune\|Oslo]]: [[Alexander Kiellands plass (Oslo)\|Alexander Kiellands plass]].
	* [[Sandnes kommune\|Sandnes]]: [[Alexander Kiellands gate (Sandnes)\|Alexander Kiellands gate]].		* [[Sandnes kommune\|Sandnes]]: [[Alexander Kiellands gate (Sandnes)\|Alexander Kiellands gate]].
	* [[~~Skedsmo~~ kommune\|~~Skedsmo~~]]: [[Alexander Kiellands gate (~~Skedsmo~~)\|Alexander Kiellands gate]].		* [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]: [[Alexander Kiellands gate (Lillestrøm)\|Alexander Kiellands gate]].
	* [[Skien kommune\|Skien]]: [[Alexander Kiellands gate (Skien)\|Alexander Kiellands gate]].		* [[Skien kommune\|Skien]]: [[Alexander Kiellands gate (Skien)\|Alexander Kiellands gate]].
	* [[Stavanger kommune\|Stavanger]]: [[Alexander Kiellands gate (Stavanger)\|Alexander Kiellands gate]].		* [[Stavanger kommune\|Stavanger]]: [[Alexander Kiellands gate (Stavanger)\|Alexander Kiellands gate]].