Alexis Pappas - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. real.» til «cand.real.»

2026-04-03T13:34:39Z

Teksterstatting – «cand. real.» til «cand.real.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:34
Linje 8:		Linje 8:
	Etter første verdenskrig ble Alexis Pappas far ansatt som ingeniør ved Atlas Remfabrikk i Norge, og familien flyttet hit. Han tok examen artium ved Frogner gymnas i Oslo i 1934 og begynte deretter å studere realfag ved universitetet på Blindern. Her ble han elev av kjernekjemikeren [[Ellen Gleditsch]], som hadde vært elev av Marie Curie i Paris.		Etter første verdenskrig ble Alexis Pappas far ansatt som ingeniør ved Atlas Remfabrikk i Norge, og familien flyttet hit. Han tok examen artium ved Frogner gymnas i Oslo i 1934 og begynte deretter å studere realfag ved universitetet på Blindern. Her ble han elev av kjernekjemikeren [[Ellen Gleditsch]], som hadde vært elev av Marie Curie i Paris.

	Pappas ble cand. real. i 1940. Han fortsatte etterpå som vitenskapelig assistent for Gleditsch, samtidig som han ble ansatt som analytiker og senere forskningsleder ved Unitor A.S. og N.A. Gasaccumulator. Som universitetsstipendiat 1947-52 var han blant annet i Paris ved ''Institut du Radium og Collège de France'' under forskere som M. Haissinsky, Frédéric Joliot og hans kone Irène Joliot-Curie, Marie Curies datter. Han arbeidet også med kjernekjemi ved professor Charles D. Coryells forskningsgruppe ved ''Laboratory for Nuclear Science'' ved ''Massachusetts Institute of Technology'' (M.I.T.) i USA.		Pappas ble cand.real. i 1940. Han fortsatte etterpå som vitenskapelig assistent for Gleditsch, samtidig som han ble ansatt som analytiker og senere forskningsleder ved Unitor A.S. og N.A. Gasaccumulator. Som universitetsstipendiat 1947-52 var han blant annet i Paris ved ''Institut du Radium og Collège de France'' under forskere som M. Haissinsky, Frédéric Joliot og hans kone Irène Joliot-Curie, Marie Curies datter. Han arbeidet også med kjernekjemi ved professor Charles D. Coryells forskningsgruppe ved ''Laboratory for Nuclear Science'' ved ''Massachusetts Institute of Technology'' (M.I.T.) i USA.

	Ved hjemkomsten til Norge i 1952 ble Pappas leder for den nystartede kjernekjemiske gruppe under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Han ble dr. philos. på avhandlingen ''A Radiochemical Study of Fission Yields'' i 1954. I 1957 ble han professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo.		Ved hjemkomsten til Norge i 1952 ble Pappas leder for den nystartede kjernekjemiske gruppe under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Han ble dr. philos. på avhandlingen ''A Radiochemical Study of Fission Yields'' i 1954. I 1957 ble han professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo.

Stigrp: /* Familie */

2024-10-21T12:53:22Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:53
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Pappas var sønn av ingeniør Miltiades C. Pappas (1881–1962) og Philomèle Acatos (1885–1952), og ble gift i 1942 med Ela Pauline Johanne Mjøset (~~1917-2000~~). Foreldrene var greske, og familien oppholdt seg under første verdenskrig i London, der sønnen ble født. Han hadde kallenavnet ''Aleco''.		Pappas var sønn av ingeniør Miltiades C. Pappas (1881–1962) og Philomèle Acatos (1885–1952), og ble gift i 1942 med Ela Pauline Johanne Mjøset (1917–2000). Foreldrene var greske, og familien oppholdt seg under første verdenskrig i London, der sønnen ble født. Han hadde kallenavnet ''Aleco''.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Kilder og referanser */

2024-10-21T12:46:59Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:46
Linje 33:		Linje 33:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
			*''«80 år.» Arbeiderbladet 1995.10.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladet_null_null_19951016_111_239_1}}.
	* Aftenposten 27. februar 2010, nekrolog.		* Aftenposten 27. februar 2010, nekrolog.
	*[http://www.dnva.no/c56634/artikkel/vis.html?tid=56617 Det Norske Vitenskaps-Akademi, Brit Salbus minnetale over Pappas].		*[http://www.dnva.no/c56634/artikkel/vis.html?tid=56617 Det Norske Vitenskaps-Akademi, Brit Salbus minnetale over Pappas].

Stigrp: skifter illustrasjon

2024-10-21T12:46:13Z

skifter illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\| Alexis Pappas faksimile ~~Aftenposten 1957~~.~~JPG~~\|Faksimile fra ~~Aftenposten 29~~. ~~juni 1957~~: Utsnitt av omtale ~~av utnevnelsen~~ av Alexis Pappas ~~til professor i radioisotopkjemi~~ ved ~~Universitetet i Oslo~~.}}		{{Thumb\|Alexis Pappas faksimile 1995.jpg\|Faksimile fra ''Arbeiderbladet'' 16. oktober 1995: Utsnitt av omtale av Alexis Pappas ved hans 80-årsdag.}}
	'''[[Alexis Pappas\|Alexis Constantin Georg Pappas ]]''' (født i [[London]] 16. oktober 1915, død 12. februar 2010 i [[Oslo]]) var kjernekjemiker, mellom 1957 og 1985 professor ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var elev og etterfølger av Marie Curies norske elev [[Ellen Gleditsch]].		'''[[Alexis Pappas\|Alexis Constantin Georg Pappas ]]''' (født i [[London]] 16. oktober 1915, død 12. februar 2010 i [[Oslo]]) var kjernekjemiker, mellom 1957 og 1985 professor ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var elev og etterfølger av Marie Curies norske elev [[Ellen Gleditsch]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:10:34Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\| Alexis Pappas faksimile Aftenposten 1957.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 29. juni 1957: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Alexis Pappas til professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo. }}		{{Thumb\| Alexis Pappas faksimile Aftenposten 1957.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 29. juni 1957: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Alexis Pappas til professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo.}}
	'''[[Alexis Pappas\|Alexis Constantin Georg Pappas ]]''' (født i [[London]] 16. oktober 1915, død 12. februar 2010 i [[Oslo]]) var kjernekjemiker, mellom 1957 og 1985 professor ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var elev og etterfølger av Marie Curies norske elev [[Ellen Gleditsch]].		'''[[Alexis Pappas\|Alexis Constantin Georg Pappas ]]''' (født i [[London]] 16. oktober 1915, død 12. februar 2010 i [[Oslo]]) var kjernekjemiker, mellom 1957 og 1985 professor ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var elev og etterfølger av Marie Curies norske elev [[Ellen Gleditsch]].

Linje 17:		Linje 17:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~\| Alexis Pappas gravminne.jpg\| Alexis Pappas er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{Thumb\| Alexis Pappas gravminne.jpg\| Alexis Pappas er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}

	I en nekrolog over Alexis Pappas i Aftenposten 27. februar 2010 skrev Arne Kjelberg og Jorolf Alstad blant annet:		I en nekrolog over Alexis Pappas i Aftenposten 27. februar 2010 skrev Arne Kjelberg og Jorolf Alstad blant annet:

Kallrustad: HBR-lenke etc.

2021-08-26T12:47:17Z

HBR-lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 12:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Alexis Pappas faksimile Aftenposten 1957.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 29. juni 1957: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Alexis Pappas til professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo. }}		{{thumb høyre\| Alexis Pappas faksimile Aftenposten 1957.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 29. juni 1957: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Alexis Pappas til professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo. }}
	'''[[Alexis Pappas\|Alexis Constantin Georg Pappas ]]''' (født i [[London]] 16. oktober 1915, død 12. februar 2010) var kjernekjemiker, mellom 1957 og 1985 professor ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var elev og etterfølger av Marie Curies norske elev [[Ellen Gleditsch]].		'''[[Alexis Pappas\|Alexis Constantin Georg Pappas ]]''' (født i [[London]] 16. oktober 1915, død 12. februar 2010 i [[Oslo]]) var kjernekjemiker, mellom 1957 og 1985 professor ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var elev og etterfølger av Marie Curies norske elev [[Ellen Gleditsch]].

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 37:		Linje 37:
	*[http://www.dnva.no/c56634/artikkel/vis.html?tid=56617 Det Norske Vitenskaps-Akademi, Brit Salbus minnetale over Pappas].		*[http://www.dnva.no/c56634/artikkel/vis.html?tid=56617 Det Norske Vitenskaps-Akademi, Brit Salbus minnetale over Pappas].
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Alexis_Pappas/utdypning Norsk biografisk leksikon om Pappas].		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Alexis_Pappas/utdypning Norsk biografisk leksikon om Pappas].
			*{{hbr1-1\|pc00000002663923\|Alexis Alexander Constantin Georg Pappas}}

	{{DEFAULTSORT:Pappas,Alexis}}		{{DEFAULTSORT:Pappas,Alexis}}

Stigrp: retter dato

2021-06-21T13:20:44Z

retter dato

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Alexis Pappas faksimile Aftenposten 1957.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 9. ~~juili~~ 1957: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Alexis Pappas til professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo. }}		{{thumb høyre\| Alexis Pappas faksimile Aftenposten 1957.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 29. juni 1957: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Alexis Pappas til professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo. }}
	'''[[Alexis Pappas\|Alexis Constantin Georg Pappas ]]''' (født i [[London]] 16. oktober 1915, død 12. februar 2010) var kjernekjemiker, mellom 1957 og 1985 professor ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var elev og etterfølger av Marie Curies norske elev [[Ellen Gleditsch]].		'''[[Alexis Pappas\|Alexis Constantin Georg Pappas ]]''' (født i [[London]] 16. oktober 1915, død 12. februar 2010) var kjernekjemiker, mellom 1957 og 1985 professor ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var elev og etterfølger av Marie Curies norske elev [[Ellen Gleditsch]].

Cnyborg på 6. mar. 2018 kl. 09:24

2018-03-06T09:24:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2018 kl. 09:24
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Kjemikere]]		[[Kategori:Kjemikere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:~~Riddere av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Fødsler i 1915]]		[[Kategori:Fødsler i 1915]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2010]]		[[Kategori:Dødsfall i 2010]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	~~[[Kategori:St. Olavs Orden]]~~		{{bm}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2015-02-12T16:26:23Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2015 kl. 16:26
Linje 19:		Linje 19:
	{{thumb høyre\| Alexis Pappas gravminne.jpg\| Alexis Pappas er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Alexis Pappas gravminne.jpg\| Alexis Pappas er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}

	I en nekrolog i Aftenposten 27. februar 2010 skrev Arne Kjelberg og Jorolf Alstad blant annet:		I en nekrolog over Alexis Pappas i Aftenposten 27. februar 2010 skrev Arne Kjelberg og Jorolf Alstad blant annet:

	{{sitat\|Etter en usedvanlig innsats i norsk og internasjonal forskning er dermed en lavmælt, men virkelig stor norsk vitenskapsmann gått bort. Godt over 100 studenter tok universiteteseksamen i kjernekjemi der ”Aleco” var veilederen – dette elskelige og vinnende mennesket. … Aleco hadde som student selv en veileder, [[Ellen Gleditsch]], som påvirket ham fra sin internasjonale posisjon (elev og venninne av Marie Curie) innen studiet av radioaktivitet, et fagfelt som faktisk eksploderte i etterkrigstiden. … Han var en inspirerende og fengslende underviser og veileder for studenter, som etter hvert befant seg i offentlig og privar virksomhet. Han tiltrakk seg utenlandske studenter som fikk studieopphold her, men samtidig ble han pålagt stadig flere internasjonale oppgaver. Under planleggingsfasen for CERN, laboratoriene i Genève, var han en sterkt medvirkende rådgiver.}}		{{sitat\|Etter en usedvanlig innsats i norsk og internasjonal forskning er dermed en lavmælt, men virkelig stor norsk vitenskapsmann gått bort. Godt over 100 studenter tok universiteteseksamen i kjernekjemi der ”Aleco” var veilederen – dette elskelige og vinnende mennesket. … Aleco hadde som student selv en veileder, [[Ellen Gleditsch]], som påvirket ham fra sin internasjonale posisjon (elev og venninne av Marie Curie) innen studiet av radioaktivitet, et fagfelt som faktisk eksploderte i etterkrigstiden. … Han var en inspirerende og fengslende underviser og veileder for studenter, som etter hvert befant seg i offentlig og privar virksomhet. Han tiltrakk seg utenlandske studenter som fikk studieopphold her, men samtidig ble han pålagt stadig flere internasjonale oppgaver. Under planleggingsfasen for CERN, laboratoriene i Genève, var han en sterkt medvirkende rådgiver.}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-02-12T16:25:34Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2015 kl. 16:25
Linje 8:		Linje 8:
	Etter første verdenskrig ble Alexis Pappas far ansatt som ingeniør ved Atlas Remfabrikk i Norge, og familien flyttet hit. Han tok examen artium ved Frogner gymnas i Oslo i 1934 og begynte deretter å studere realfag ved universitetet på Blindern. Her ble han elev av kjernekjemikeren [[Ellen Gleditsch]], som hadde vært elev av Marie Curie i Paris.		Etter første verdenskrig ble Alexis Pappas far ansatt som ingeniør ved Atlas Remfabrikk i Norge, og familien flyttet hit. Han tok examen artium ved Frogner gymnas i Oslo i 1934 og begynte deretter å studere realfag ved universitetet på Blindern. Her ble han elev av kjernekjemikeren [[Ellen Gleditsch]], som hadde vært elev av Marie Curie i Paris.

	Pappas ble cand. real. i 1940. Han fortsatte etterpå som vitenskapelig assistent for Gleditsch, samtidig som han ble ansatt som analytiker og senere forskningsleder ved Unitor A.S. og N.A. Gasaccumulator. Som universitetsstipendiat 1947-52 var han blant annet i Paris ved ''Institut du Radium og Collège de France'' under forskere som M. Haissinsky, Frédéric Joliot og hans kone Irène Joliot-Curie, ~~madame~~ Curies datter. Han arbeidet også med kjernekjemi ved professor Charles D. Coryells forskningsgruppe ved ''Laboratory for Nuclear Science'' ved ''Massachusetts Institute of Technology'' (M.I.T.) i USA.		Pappas ble cand. real. i 1940. Han fortsatte etterpå som vitenskapelig assistent for Gleditsch, samtidig som han ble ansatt som analytiker og senere forskningsleder ved Unitor A.S. og N.A. Gasaccumulator. Som universitetsstipendiat 1947-52 var han blant annet i Paris ved ''Institut du Radium og Collège de France'' under forskere som M. Haissinsky, Frédéric Joliot og hans kone Irène Joliot-Curie, Marie Curies datter. Han arbeidet også med kjernekjemi ved professor Charles D. Coryells forskningsgruppe ved ''Laboratory for Nuclear Science'' ved ''Massachusetts Institute of Technology'' (M.I.T.) i USA.

	Ved hjemkomsten til Norge i 1952 ble Pappas leder for den nystartede kjernekjemiske gruppe under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Han ble dr. philos. på avhandlingen ''A Radiochemical Study of Fission Yields'' i 1954. I 1957 ble han professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo.		Ved hjemkomsten til Norge i 1952 ble Pappas leder for den nystartede kjernekjemiske gruppe under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Han ble dr. philos. på avhandlingen ''A Radiochemical Study of Fission Yields'' i 1954. I 1957 ble han professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo.