Alf Frydenberg - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T08:42:54Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 08:42
Linje 47:		Linje 47:
	* {{hbr1-1\|pf01037046000474\|Alf Birger Frydenberg}}.		* {{hbr1-1\|pf01037046000474\|Alf Birger Frydenberg}}.

	{{DEFAULTSORT:~~FRYDENBERG~~, ~~ALF~~}}		{{DEFAULTSORT:Frydenberg, Alf}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:56:23Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Alf Frydenberg.jpg\|Alf Frydenberg som ung mann, trulig fra tida i Østlandsk reisning (ukjent fotograf).}}'''[[Alf Frydenberg\|Alf (Birger) Frydenberg]]''' (født 2. mai 1896 i [[Furnes]], død 14. mai 1989) var jurist og embetsmann. Han var blant annet fylkesmann i [[Vest-Agder]] (1948-1954) og [[Hedmark]] (1954-66). På 1920-tallet sto Frydenberg sentralt i språkbevegelsen [[Østlandsk reisning]] og etterfølgeren [[Østlandsk Ungdomsfylking]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Alf Frydenberg.jpg\|Alf Frydenberg som ung mann, trulig fra tida i Østlandsk reisning (ukjent fotograf).}}'''[[Alf Frydenberg\|Alf (Birger) Frydenberg]]''' (født 2. mai 1896 i [[Furnes]], død 14. mai 1989) var jurist og embetsmann. Han var blant annet fylkesmann i [[Vest-Agder]] (1948-1954) og [[Hedmark]] (1954-66). På 1920-tallet sto Frydenberg sentralt i språkbevegelsen [[Østlandsk reisning]] og etterfølgeren [[Østlandsk Ungdomsfylking]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn og utdanning ==		== Bakgrunn og utdanning ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Vest-Agder fylke» til «[[Kategori:Agder fylke [[Kategori:Vest-Agder»

2020-01-02T09:49:47Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Vest-Agder fylke» til «Kategori:Agder fylke [[Kategori:Vest-Agder»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:49
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Dødsfall i 1989]]		[[Kategori:Dødsfall i 1989]]
	[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
	[[Kategori:Vest-Agder ~~fylke~~]]		[[Kategori:Agder fylke]]
			[[Kategori:Vest-Agder]]
	[[Kategori:Språkorganisasjoner]]		[[Kategori:Språkorganisasjoner]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Siri J: {{bm}}

2018-01-25T18:35:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 18:35
Linje 2:		Linje 2:

	== Bakgrunn og utdanning ==		== Bakgrunn og utdanning ==

	<onlyinclude>Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker [[Bernt Frydenberg]] (1868-1925) og [[Benedicte Charlotte Kristiansen]] (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i [[Hamar]]-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01037046000474\|Alf Birger Frydenberg\|1900\|Hamar kjøpstad}}</ref><onlyinclude> Familien flytta rundt 1907 til garden [[Hornkvern]] i [[Romedal]], der det også var et møllebruk.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01036400000657\|Alf Birger Frydenberg\|1910\|Romedal herred}}</ref>		<onlyinclude>Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker [[Bernt Frydenberg]] (1868-1925) og [[Benedicte Charlotte Kristiansen]] (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i [[Hamar]]-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01037046000474\|Alf Birger Frydenberg\|1900\|Hamar kjøpstad}}</ref><onlyinclude> Familien flytta rundt 1907 til garden [[Hornkvern]] i [[Romedal]], der det også var et møllebruk.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01036400000657\|Alf Birger Frydenberg\|1910\|Romedal herred}}</ref>

Linje 8:		Linje 7:

	== Språkradikaleren ==		== Språkradikaleren ==

	I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der.		I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der.

Linje 16:		Linje 14:

	== «Den nye byråchef» ==		== «Den nye byråchef» ==

	Som nyutdanna jurist ble Frydenberg i 1921 ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til rundt 1948. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref> Klatringa i departementets hierarki tyder på at han hadde stor tillit hos ledelsen. Da han i 1936 ble utnevnt til byråsjef for en nyoppretta avdeling, skreiv Aftenposten at han «nyder stor anseelse i centraladministrasjonen, og har ofte været norsk delegert ved konferanser i Genf, bl.a. til arbeidsbyråets konferanse.» Den avdelingen som Frydenberg ble sjef for, skulle blant annet ha ansvar for blinde og vanføre, arbeidstvistlovgivningen og barnesaker.<ref>Aftenposten, 6. august 1936.</ref>		Som nyutdanna jurist ble Frydenberg i 1921 ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til rundt 1948. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref> Klatringa i departementets hierarki tyder på at han hadde stor tillit hos ledelsen. Da han i 1936 ble utnevnt til byråsjef for en nyoppretta avdeling, skreiv Aftenposten at han «nyder stor anseelse i centraladministrasjonen, og har ofte været norsk delegert ved konferanser i Genf, bl.a. til arbeidsbyråets konferanse.» Den avdelingen som Frydenberg ble sjef for, skulle blant annet ha ansvar for blinde og vanføre, arbeidstvistlovgivningen og barnesaker.<ref>Aftenposten, 6. august 1936.</ref>

Linje 22:		Linje 19:

	== Hematt som fylkesmann ==		== Hematt som fylkesmann ==

	Frydenberg var fylkesmann i Vest-Agder fra 1948, men i 1954 fikk han tilbud om samme stilling i Hedmark.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1995/fylkesmannboka/Bilag-2-Stiftamtmenn-amtmenn-og-fylkesme.html?id=465163 Regjeringa.no Liste over amt- og fylkesmenn]		Frydenberg var fylkesmann i Vest-Agder fra 1948, men i 1954 fikk han tilbud om samme stilling i Hedmark.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1995/fylkesmannboka/Bilag-2-Stiftamtmenn-amtmenn-og-fylkesme.html?id=465163 Regjeringa.no Liste over amt- og fylkesmenn]
	</ref> I likhet med andre fylkesmenn i Hedmark, som [[Knud Øyen]], [[Odvar Nordli]], [[Kjell Borgen]] og [[Sigbjørn Johnsen]], kom han ''hematt'', til det som skulle bli ei (langvarig) retrettstilling. I 13 år var Frydenberg statens øverste representant i fylket han vokste opp i. På denne tida hadde han også ei mengde styreverv, blant annet som styreformann for [[Hedmarksmuseet]], [[Hedmarkskraft]], [[Opplandskraft]] og fellesstyret for sjukehusa i Hedmark.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref>		</ref> I likhet med andre fylkesmenn i Hedmark, som [[Knud Øyen]], [[Odvar Nordli]], [[Kjell Borgen]] og [[Sigbjørn Johnsen]], kom han ''hematt'', til det som skulle bli ei (langvarig) retrettstilling. I 13 år var Frydenberg statens øverste representant i fylket han vokste opp i. På denne tida hadde han også ei mengde styreverv, blant annet som styreformann for [[Hedmarksmuseet]], [[Hedmarkskraft]], [[Opplandskraft]] og fellesstyret for sjukehusa i Hedmark.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref>

	== Kontroll over ettermælet? ==		== Kontroll over ettermælet? ==

	På sine eldre dager bidrog han til å kaste lys over den nokså bortglømte historia til Østlandsk reisning, ikke minst gjennom en artikkel i årboka for Romerike historielag (1970). Dette skriftstykket ble nytta av språkviteren [[Ernst Håkon Jahr]] i hans hovedoppgave og seinere bok om Østlandsk reisning.<ref>Jahr 1978, s. 11-12.</ref>		På sine eldre dager bidrog han til å kaste lys over den nokså bortglømte historia til Østlandsk reisning, ikke minst gjennom en artikkel i årboka for Romerike historielag (1970). Dette skriftstykket ble nytta av språkviteren [[Ernst Håkon Jahr]] i hans hovedoppgave og seinere bok om Østlandsk reisning.<ref>Jahr 1978, s. 11-12.</ref>

Linje 33:		Linje 28:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[[Aftenposten]], 6. august 1936: «Den nye byråchef.»		*[[Aftenposten]], 6. august 1936: «Den nye byråchef.»
	*{{folketelling\|pf01037046000474\|Alf Birger Frydenberg\|1900\|Hamar kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01037046000474\|Alf Birger Frydenberg\|1900\|Hamar kjøpstad}}.
Linje 51:		Linje 45:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01037046000474\|Alf Birger Frydenberg}}.		* {{hbr1-1\|pf01037046000474\|Alf Birger Frydenberg}}.

	{{DEFAULTSORT:FRYDENBERG, ALF}}		{{DEFAULTSORT:FRYDENBERG, ALF}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
Linje 65:		Linje 57:
	[[Kategori:Språkorganisasjoner]]		[[Kategori:Språkorganisasjoner]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad: /* «Den nye byråchef» */

2017-09-19T12:27:04Z

«Den nye byråchef»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 12:27
Linje 17:		Linje 17:
	== «Den nye byråchef» ==		== «Den nye byråchef» ==

	Som nyutdanna jurist ble Frydenberg i 1921 ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til rundt 1948. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref> Klatringa i ~~deparetmentets~~ hierarki tyder på at han hadde stor tillit hos ledelsen. Da han i 1936 ble utnevnt til byråsjef for en nyoppretta avdeling, skreiv Aftenposten at han «nyder stor anseelse i centraladministrasjonen, og har ofte været norsk delegert ved konferanser i Genf, bl.a. til arbeidsbyråets konferanse.» Den avdelingen som Frydenberg ble sjef for, skulle blant annet ha ansvar for blinde og vanføre, arbeidstvistlovgivningen og barnesaker.<ref>Aftenposten, 6. august 1936.</ref>		Som nyutdanna jurist ble Frydenberg i 1921 ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til rundt 1948. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref> Klatringa i departementets hierarki tyder på at han hadde stor tillit hos ledelsen. Da han i 1936 ble utnevnt til byråsjef for en nyoppretta avdeling, skreiv Aftenposten at han «nyder stor anseelse i centraladministrasjonen, og har ofte været norsk delegert ved konferanser i Genf, bl.a. til arbeidsbyråets konferanse.» Den avdelingen som Frydenberg ble sjef for, skulle blant annet ha ansvar for blinde og vanføre, arbeidstvistlovgivningen og barnesaker.<ref>Aftenposten, 6. august 1936.</ref>

	En barnesak som ble svært aktuell etter andre verdenskrig, var hva som skulle gjøres med «tyskerungene», barn med norsk mor og tysk far. Det ble blant annet oppretta et eget krigsbarnutvalg. I november 1945 hadde utvalgslederen, bydommer Inge Dommes, og ekspedisjonssjef Alf Frydenberg i møter med den australske immigrasjonskomiteen og tilbød Australia å få overført 8000 norske krigsbarn. En slik «deportasjon» ble imidlertid aldri gjennomført. Det er uvisst hva Frydenberg sjøl mente om saken, men som ekspedisjonssjef må en gå ut fra at han handla på vegne av den politiske ledelsen i Sosialdepartementet. I motsetning til Utenriksdepartementet og Arbeidsdepartementet, som mente Norge ikke tålte å miste verdifull arbeidskraft til gjenoppbygginga etter krigen, var sosialminister Sven Oftedal villig innstilt til australierne, som reiste rundt i Europa på jakt etter arbeidskraft. Historikeren Kåre Olsen mener at hatet mot tyskerungene var spesielt sterkt i Norge, og at dette ble gjenspeilt i Sosialdepartementets interesse for å sende ut tyskerbarn.<ref>[http://www.nkbf.no/Litteraturliste/Krigens%20barn.htm Olsen 2000.]</ref>		En barnesak som ble svært aktuell etter andre verdenskrig, var hva som skulle gjøres med «tyskerungene», barn med norsk mor og tysk far. Det ble blant annet oppretta et eget krigsbarnutvalg. I november 1945 hadde utvalgslederen, bydommer Inge Dommes, og ekspedisjonssjef Alf Frydenberg i møter med den australske immigrasjonskomiteen og tilbød Australia å få overført 8000 norske krigsbarn. En slik «deportasjon» ble imidlertid aldri gjennomført. Det er uvisst hva Frydenberg sjøl mente om saken, men som ekspedisjonssjef må en gå ut fra at han handla på vegne av den politiske ledelsen i Sosialdepartementet. I motsetning til Utenriksdepartementet og Arbeidsdepartementet, som mente Norge ikke tålte å miste verdifull arbeidskraft til gjenoppbygginga etter krigen, var sosialminister Sven Oftedal villig innstilt til australierne, som reiste rundt i Europa på jakt etter arbeidskraft. Historikeren Kåre Olsen mener at hatet mot tyskerungene var spesielt sterkt i Norge, og at dette ble gjenspeilt i Sosialdepartementets interesse for å sende ut tyskerbarn.<ref>[http://www.nkbf.no/Litteraturliste/Krigens%20barn.htm Olsen 2000.]</ref>

Kallrustad: /* Språkradikaleren */

2017-09-19T12:26:09Z

Språkradikaleren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 12:26
Linje 11:		Linje 11:
	I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der.		I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der.

	Frydenberg var 1923-1925 redaktør i Østlandsk reisnings medlemsblad [[Østaglett]]. En god del av aktviteten i organisasjonen var konsentrert i bladet. I et tilbakeblikk i 1970 skreiv Frydenberg sjøl at «Det var itte minst gjennom Østaglett at Østlandsk reisning levde sitt liv og øvde si innvirkning.»<ref>Frydenberg 1970, sitert i Jahr 1978, s. 179.</ref>. De fleste stykkene i bladet ble skrevet på en slags østlandsnormal, ei ytterligere radikalisering i østlandsk lei sammenlikna med den alt radikale 1917-rettskrivinga. At Frydenberg skreiv ''itte'', er et eksempel på rettskrivinga rørsla gikk inn for.		Frydenberg var 1923-1925 redaktør i Østlandsk reisnings medlemsblad ''[[Østaglett]]''. En god del av aktviteten i organisasjonen var konsentrert i bladet. I et tilbakeblikk i 1970 skreiv Frydenberg sjøl at «Det var itte minst gjennom Østaglett at Østlandsk reisning levde sitt liv og øvde si innvirkning.»<ref>Frydenberg 1970, sitert i Jahr 1978, s. 179.</ref>. De fleste stykkene i bladet ble skrevet på en slags østlandsnormal, ei ytterligere radikalisering i østlandsk lei sammenlikna med den alt radikale 1917-rettskrivinga. At Frydenberg skreiv ''itte'', er et eksempel på rettskrivinga rørsla gikk inn for.

	I tillegg til redaktørarbeidet var Frydenberg Østlandsk reisnings sekretær, og administrerte blant annet mye av foredragsvirksomheten. Han var også sjøl en aktiv foredragsholder. I 1922 sendte Østlandsk reisning Frydenberg for å møte kirkeministeren, i et forsøk på å overbevise departementet om at deres mann, [[Torgeir Krogsrud]], skulle bli ny rektor for [[Eidsvoll landsgymnas]]. Dette forsøket mislyktes imidlertid, og den konservative målmannen [[Johan Fredrik Voss]] ble ny skolestyrer på Eidsvoll.<ref>Jahr 1978, s. 174-180.</ref>		I tillegg til redaktørarbeidet var Frydenberg Østlandsk reisnings sekretær, og administrerte blant annet mye av foredragsvirksomheten. Han var også sjøl en aktiv foredragsholder. I 1922 sendte Østlandsk reisning Frydenberg for å møte kirkeministeren, i et forsøk på å overbevise departementet om at deres mann, [[Torgeir Krogsrud]], skulle bli ny rektor for [[Eidsvoll landsgymnas]]. Dette forsøket mislyktes imidlertid, og den konservative målmannen [[Johan Fredrik Voss]] ble ny skolestyrer på Eidsvoll.<ref>Jahr 1978, s. 174-180.</ref>

Cnyborg: hbr

2015-12-15T12:08:29Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2015 kl. 12:08
Linje 49:		Linje 49:
	*[http://www.nkbf.no/Litteraturliste/Krigens%20barn.htm Olsen, Kåre: Om behandlingen av krigsbarna (foredrag), 2000.]		*[http://www.nkbf.no/Litteraturliste/Krigens%20barn.htm Olsen, Kåre: Om behandlingen av krigsbarna (foredrag), 2000.]
	*[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1995/fylkesmannboka/Bilag-2-Stiftamtmenn-amtmenn-og-fylkesme.html?id=465163 Regjeringa.no: Liste over amt- og fylkesmenn]		*[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1995/fylkesmannboka/Bilag-2-Stiftamtmenn-amtmenn-og-fylkesme.html?id=465163 Regjeringa.no: Liste over amt- og fylkesmenn]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037046000474\|Alf Birger Frydenberg}}.

	{{DEFAULTSORT:FRYDENBERG, ALF}}		{{DEFAULTSORT:FRYDENBERG, ALF}}

Cnyborg: folketellingslenke

2014-02-25T12:38:27Z

folketellingslenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2014 kl. 12:38
Linje 3:		Linje 3:
	== Bakgrunn og utdanning ==		== Bakgrunn og utdanning ==

	<onlyinclude>Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker [[Bernt Frydenberg]] (1868-1925) og [[Benedicte Charlotte Kristiansen]] (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i [[Hamar]]-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen.</onlyinclude><ref>~~[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00401&gardpostnr=88&personpostnr=474&merk=474#ovre Folketellinga i~~ 1900 ~~for~~ Hamar]</ref><onlyinclude> Familien flytta rundt 1907 til garden [[Hornkvern]] i [[Romedal]], der det også var et møllebruk.</onlyinclude><ref>~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036400000654/ Folketellinga i~~ 1910 ~~for~~ Romedal]</ref>		<onlyinclude>Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker [[Bernt Frydenberg]] (1868-1925) og [[Benedicte Charlotte Kristiansen]] (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i [[Hamar]]-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01037046000474\|Alf Birger Frydenberg\|1900\|Hamar kjøpstad}}</ref><onlyinclude> Familien flytta rundt 1907 til garden [[Hornkvern]] i [[Romedal]], der det også var et møllebruk.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01036400000657\|Alf Birger Frydenberg\|1910\|Romedal herred}}</ref>

	I 1917 begynte Alf Frydenberg på jusstudier ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han ble uteksaminert i 1921.		I 1917 begynte Alf Frydenberg på jusstudier ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han ble uteksaminert i 1921.
Linje 38:		Linje 38:

	*[[Aftenposten]], 6. august 1936: «Den nye byråchef.»		*[[Aftenposten]], 6. august 1936: «Den nye byråchef.»
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037046000474\|Alf Birger Frydenberg\|1900\|Hamar kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01037046000474\|Alf Birger Frydenberg\|1900\|Hamar kjøpstad}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036400000657\|Alf Birger Frydenberg\|1910\|Romedal herred}}.		*{{folketelling\|pf01036400000657\|Alf Birger Frydenberg\|1910\|Romedal herred}}.
	*Frydenberg, Alf: «Østlandsk reisning», i ''Romerikstun, Årbok for Romerike historielag VII'', 1970.		*Frydenberg, Alf: «Østlandsk reisning», i ''Romerikstun, Årbok for Romerike historielag VII'', 1970.
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]

Aslak Kittelsen: /* Kilder og litteratur */ oppdaterer folketellingslenker

2014-01-28T09:54:01Z

Kilder og litteratur: oppdaterer folketellingslenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2014 kl. 09:54
Linje 38:		Linje 38:

	*[[Aftenposten]], 6. august 1936: «Den nye byråchef.»		*[[Aftenposten]], 6. august 1936: «Den nye byråchef.»
	*~~[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00401&gardpostnr=88&personpostnr=474&merk=474#ovre Folketellinga i~~ 1900 ~~for~~ Hamar]		*{{folketelling person\|pf01037046000474\|Alf Birger Frydenberg\|1900\|Hamar kjøpstad}}.
	*~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/~~person~~/pf01036400000654/ Folketellinga i~~ 1910 ~~for~~ Romedal]		*{{folketelling person\|pf01036400000657\|Alf Birger Frydenberg\|1910\|Romedal herred}}.
	*Frydenberg, Alf: «Østlandsk reisning», i ''Romerikstun, Årbok for Romerike historielag VII'', 1970.		*Frydenberg, Alf: «Østlandsk reisning», i ''Romerikstun, Årbok for Romerike historielag VII'', 1970.
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-03-26T09:02:24Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2013 kl. 09:02
Linje 52:		Linje 52:
	{{DEFAULTSORT:FRYDENBERG, ALF}}		{{DEFAULTSORT:FRYDENBERG, ALF}}

	[[Kategori:Personer ~~fra Hamar~~ kommune]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Personer fra Stange~~ kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
			[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1896]]		[[Kategori:Fødsler i 1896]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1989]]		[[Kategori:Dødsfall i 1989]]