Alf Martin Jæger - Sideversjonshistorikk

Vidariv: /* "Odd Lyng" – Den første norske homoromanen */ illus

2024-04-04T06:54:55Z

"Odd Lyng" – Den første norske homoromanen: illus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2024 kl. 06:54
Linje 15:		Linje 15:

	=="Odd Lyng" – Den første norske homoromanen==		=="Odd Lyng" – Den første norske homoromanen==
			{{thumb\|Odd Lyng omslag.jpeg\|Omslaget til Jægers roman ''Odd Lyng'', tegnet av [[Birger Jensen]].}}
	I ''Odd Lyng'' skriver Jæger om et homoseksuelt tema i tydelige ordelag. Hovedpersonen i boken, Odd Lyng, kommer fra en bygd i Nord-Norge. Han er i begynnelsen av 20-årene og arbeider som journalist i [[Tromsø]]. Her treffer han Carsten Ulve, en ung mann rundt 20 år. De innleder et vennskap, og boken følger Odds utvikling av varme følelser for Carsten. Odd Lyng er en fortvilet, men relativt sympatisk ung mann med et følelsesliv som støter mot normene i samfunnet. Boken har en tragisk utgang hvor Odd Lyng tar sitt liv. Jæger uttrykker den frykten mange homofile menn hadde på begynnelsen av 1900-tallet – frykten for avsløring, skandale og i siste konsekvens, rettsvesenet.		I ''Odd Lyng'' skriver Jæger om et homoseksuelt tema i tydelige ordelag. Hovedpersonen i boken, Odd Lyng, kommer fra en bygd i Nord-Norge. Han er i begynnelsen av 20-årene og arbeider som journalist i [[Tromsø]]. Her treffer han Carsten Ulve, en ung mann rundt 20 år. De innleder et vennskap, og boken følger Odds utvikling av varme følelser for Carsten. Odd Lyng er en fortvilet, men relativt sympatisk ung mann med et følelsesliv som støter mot normene i samfunnet. Boken har en tragisk utgang hvor Odd Lyng tar sitt liv. Jæger uttrykker den frykten mange homofile menn hadde på begynnelsen av 1900-tallet – frykten for avsløring, skandale og i siste konsekvens, rettsvesenet.

	Odd Lyng er trolig den første tydelige homofile hovedpersonen i norsk litteratur. Det er også det første norske skjønnlitterære verket som bruker ordet [[Homofili\|homoseksuell]]. Jæger lar Odd Lyng forstå at homoseksualiteten er noe iboende, og han reflekterer over om det kan være en følge av dårlig innflytelse i oppveksten eller genetisk.<ref>Jæger, Alf Martin: ''Odd Lyng''. Utg. Norske forfatteres forlag. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}.</ref>		Odd Lyng er trolig den første tydelige homofile hovedpersonen i norsk litteratur. Det er også det første norske skjønnlitterære verket som bruker ordet [[Homofili\|homoseksuell]]. Jæger lar Odd Lyng forstå at homoseksualiteten er noe iboende, og han reflekterer over om det kan være en følge av dårlig innflytelse i oppveksten eller genetisk.<ref>Jæger, Alf Martin: ''Odd Lyng''. Utg. Norske forfatteres forlag. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}.</ref>

	==Bibliografi ==		==Bibliografi ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:36:17Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:36
Linje 5:		Linje 5:

	==Barndom, bakgrunn og oppvekst==		==Barndom, bakgrunn og oppvekst==
	Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn. De fleste kilder omtaler bestefaren, Mikkel Pedersen, som norsk. I folketellinga fra 1875, står det at familien snakker norsk. I folketellinga fra 1900 er begge oppført som kvener, og det står at de snakka kvensk hjemme. Selv om Alf Martin selv valgte å føre seg opp som norsk i senere folketellinger, kunne han også som voksen forstå litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn. De fleste kilder omtaler bestefaren, Mikkel Pedersen, som norsk. I folketellinga fra 1875, står det at familien snakker norsk. I folketellinga fra 1900 er begge oppført som kvener, og det står at de snakka kvensk hjemme. Selv om Alf Martin selv valgte å føre seg opp som norsk i senere folketellinger, kunne han også som voksen forstå litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>

	Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>		Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Troms» til «Kategori:Troms fylke»

2024-01-01T09:26:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Troms» til «Kategori:Troms fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:26
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms fylke]]
	[[Kategori:Finnmark fylke]]		[[Kategori:Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Fødsler i 1895]]		[[Kategori:Fødsler i 1895]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

2024-01-01T09:23:15Z

Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:23
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Fødsler i 1895]]		[[Kategori:Fødsler i 1895]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1967]]		[[Kategori:Dødsfall i 1967]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T08:13:10Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:13
Linje 5:		Linje 5:

	==Barndom, bakgrunn og oppvekst==		==Barndom, bakgrunn og oppvekst==
	Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn. De fleste kilder omtaler bestefaren, Mikkel Pedersen, som norsk. I folketellinga fra 1875, står det at familien snakker norsk. I folketellinga fra 1900 er begge oppført som kvener, og det står at de snakka kvensk hjemme. Selv om Alf Martin selv valgte å føre seg opp som norsk i senere folketellinger, kunne han også som voksen forstå litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn. De fleste kilder omtaler bestefaren, Mikkel Pedersen, som norsk. I folketellinga fra 1875, står det at familien snakker norsk. I folketellinga fra 1900 er begge oppført som kvener, og det står at de snakka kvensk hjemme. Selv om Alf Martin selv valgte å føre seg opp som norsk i senere folketellinger, kunne han også som voksen forstå litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>

	Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>		Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>

	==Ungdomstid og studietid==		==Ungdomstid og studietid==
Linje 21:		Linje 21:
	==Bibliografi ==		==Bibliografi ==
	*''Strengen brast''. 1923.		*''Strengen brast''. 1923.
	*''Odd Lyng''. 1924. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}		*''Odd Lyng''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}
	*''Ser du en stjerne''. 1950.		*''Ser du en stjerne''. 1950.

Marthe Glad: la inn et bilde til

2022-06-23T10:42:26Z

la inn et bilde til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2022 kl. 10:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:Alf Martin Jæger 2.jpg\|alt=\|miniatyr\|Alf Martin Jæger som ung. Kilde: ''Balsfjorden og Malangens historie, 1830-1920: Fram mot økt sjølstyre''. Ukjent fotograf]]		<onlyinclude>[[Fil:Alf Martin Jæger 2.jpg\|alt=\|miniatyr\|Alf Martin Jæger som ung. Kilde: ''Balsfjorden og Malangens historie, 1830-1920: Fram mot økt sjølstyre''. Ukjent fotograf]] [[Fil:Alf Martin Jæger.jpg\|alt=\|miniatyr\|Alf Martin Jæger som gammel. Kilde: ''Norske skolefolk (1966), 3. utg., s. 836. Stavanger: Dreyer''. Ukjent fotograf]]
	'''[[Alf Martin Jæger]]''' (født 1. september 1895, død 1. februar 1967) var lærer, forfatter og journalist. Han vokste opp i [[Alta]], og bodde først hos besteforeldrene, deretter med mor og stefar. Ved siden av arbeidet som lærer var han også journalist og forfatter. I ettertid er han særlig kjent for å ha skrevet Norges første roman med homofil hovedperson.		'''[[Alf Martin Jæger]]''' (født 1. september 1895, død 1. februar 1967) var lærer, forfatter og journalist. Han vokste opp i [[Alta]], og bodde først hos besteforeldrene, deretter med mor og stefar. Ved siden av arbeidet som lærer var han også journalist og forfatter. I ettertid er han særlig kjent for å ha skrevet Norges første roman med homofil hovedperson.

Marthe Glad: der, nå er det riktig

2022-06-02T10:54:40Z

der, nå er det riktig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 10:54
Linje 5:		Linje 5:

	==Barndom, bakgrunn og oppvekst==		==Barndom, bakgrunn og oppvekst==
	Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn. De fleste kilder omtaler bestefaren, Mikkel ~~Peersen~~, som norsk, ~~men i~~ folketellinga fra 1900 er begge oppført som kvener, og det står at de snakka kvensk hjemme. Selv om Alf Martin selv valgte å føre seg opp som norsk i senere folketellinger, kunne han også som voksen forstå litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn. De fleste kilder omtaler bestefaren, Mikkel Pedersen, som norsk. I folketellinga fra 1875, står det at familien snakker norsk. I folketellinga fra 1900 er begge oppført som kvener, og det står at de snakka kvensk hjemme. Selv om Alf Martin selv valgte å føre seg opp som norsk i senere folketellinger, kunne han også som voksen forstå litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>

	Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>		Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>

Marthe Glad: fiksa litt med det kvenske

2022-06-02T10:51:20Z

fiksa litt med det kvenske

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 10:51
Linje 5:		Linje 5:

	==Barndom, bakgrunn og oppvekst==		==Barndom, bakgrunn og oppvekst==
	Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn, og må i ~~noen grad ha brukt det kvenske språket~~, ~~for~~ også ~~Alf Martin forsto~~ litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn. De fleste kilder omtaler bestefaren, Mikkel Peersen, som norsk, men i folketellinga fra 1900 er begge oppført som kvener, og det står at de snakka kvensk hjemme. Selv om Alf Martin selv valgte å føre seg opp som norsk i senere folketellinger, kunne han også som voksen forstå litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>

	Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>		Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>

Marthe Glad: lenke til mammaen, + litt fiks

2022-06-02T08:00:14Z

lenke til mammaen, + litt fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 08:00
Linje 5:		Linje 5:

	==Barndom, bakgrunn og oppvekst==		==Barndom, bakgrunn og oppvekst==
	Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[~~Anne Katrine~~ Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han ~~de første åra av~~ barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn, og også Alf Martin forsto litt ~~av det kvenske språket~~.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn, og må i noen grad ha brukt det kvenske språket, for også Alf Martin forsto litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>

	Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en ~~lesesirken~~ i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra Hagens bokhandel i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>		Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>

	==Ungdomstid og studietid==		==Ungdomstid og studietid==

Cnyborg på 2. jun. 2022 kl. 07:34

2022-06-02T07:34:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 07:34
Linje 7:		Linje 7:
	Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anne Katrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han de første åra av barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn, og også Alf Martin forsto litt av det kvenske språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anne Katrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han de første åra av barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn, og også Alf Martin forsto litt av det kvenske språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref>

	Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirken i ~~Bosekopp~~.<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra Hagens bokhandel i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>		Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirken i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra Hagens bokhandel i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>

	==Ungdomstid og studietid==		==Ungdomstid og studietid==